Svein Olav Nyberg

Alder: 52
  RSS

Om Svein Olav

Matematiker. Det sier det meste; jeg er mer opptatt av utforskningen enn av systemet.

Følgere

Ditt gode råd

Publisert over 8 år siden

Hva er ditt beste unike råd?

Hva er ditt beste unike råd om hvordan livet best kan leves?

Ta denne tenkte situasjonen: Et annet menneske har bestemt seg for å være mottagelig for gode råd, og vil plukke 15 gode råd han har mottatt i en anonym forslagskasse. Du har kun anledning til å komme med ett eneste godt råd, så du bør velge noe av det som er aller viktigst for deg. Men samtidig vet du mange andre også deltar, så du vil helst ikke komme med råd du tror mange andre også kommer med, så du burde trolig ikke komme med ditt "beste råd" dersom du tror mange andre også ville ha kommet dette. Du vil velge kanskje #2 eller #3 ... et unikt råd du tror de fleste andre nok har utelatt.

Hva ville ditt ene råd være?

Gå til innlegget

Religionene og vitenskapen

Publisert nesten 10 år siden

Jeg undrer meg egentlig over hvordan religionene klarer å overleve i noe i nærheten av deres tradisjonelle form i vitenskapens tidsalder. Jeg tenker da først og fremst på Abrahamsreligionene, som allerede med sine skapelseshistorier beviser at de bokstavelig talt – er feil!

Bibelens skapelseshistorie tar feil av hvordan ting ble til, tidsrammen for det, og til og med rekkefølgen. Joda, det kan tolkes metaforisk når man plukker bort alle de spesifikke feilene, og da står man til slutt igjen med utsagnet: En ble det til ting som ikke fantes før de ble til. Denne tautologien er ikke mye å skryte av.

Tilsvarende finner vi i Islam, som beskriver det vanlige bronsealdersynet på kosmos, hvor Jorden og Himmelen blir "revet fra hverandre" og skilt ad, den ene over den andre. Dette har like lite med Jordens tilblivelse å gjøre som det den bibelske historien hadde.

...

Men likevel, tross disse innlysende vitenskapelige feilene allerede i begynnelsen –for ikke å snakke om de som kommer i fortsettelsen– så lever fortsatt abrahamsreligionene videre – i sine bokstavtro varianter. Hvordan er dette mulig? Har vårt skolesystem sviktet?

Gå til innlegget

St. Hans og heksebrenning

Publisert nesten 10 år siden

Det er sesongen, og et gammelt barndomsminne fra St. Hans slo meg: Stråheksa på bålet. Det var morsomt dengang, og vi visste jo godt at hekser ikke fantes lenger, men om de gjorde det så var de veldig veldig slemme. I barnemytologien ble da heksa gjerne noen som fortjente å brennes på bål om de faktisk fantes. Og jeg husker jo hvor varme de store bålene var, og jeg var glad jeg ikke var heks.

Men nå, sett fra et voksent ståsted, og med problemet med at de brenner levende mennesker på denne måten den dag i dag i enkelte afrikanske land, så fremstår denne hyggelige St. Hans-tradisjonen som mindre hyggelig. Visse symbolhandlinger er rett og slett for groteske!

Gå til innlegget

Flagg og religion

Publisert nesten 10 år siden

En av reklameplakatene til den svenske ateistbuss-kampanjen hadde noen alternative versjoner av «flaggan», med henholdsvis israelsk og muslimsk symbolikk. Hvordan ville vi i Norge reagere på slike flagg? Vel, siden Human-Etisk Forbund her i Norge ikke har planer om noe slikt stunt, så kan vi jo bare spørre selv:

Hvordan reagerer vi? Og hvorfor?

For meg er disse to flaggene både litt befriende, og litt undertrykkende. Det jødiske kanskje aller mest, fordi det gir meg en følelse av forsoning mellom det norske og det jødiske, etter en stygg krigshistorie og etter ny-nazister som har brukt det norske flagget som symbol for jødehat. Det muslimske på samme måte, men siden vi mangler en grusom fortid av samme slag som 2. verdenskrig, så er ikke følelsen av at «dette var befriende å se» der på samme måte eller i samme grad. Men befriende okkesom.

Men jeg sa at de også virket undertrykkende. Hvorfor? Jo, fordi de på en måte binder norsk identitet opp mot religioner hvis forskrifter og moral jeg ikke deler. Følelsene kommer som arv fra følelsene jeg har for selve religionene: de er undertrykkende.

Men nå føler jeg slik også om kristendommen, og selv om jeg har lange assosiasjoner av flagg til pølser, iskrem og korsang, så står korset der over meg som symbol for en religion hvis forskrifter og moral jeg ikke deler. Det er da jeg tenker på Arnulf Øverland: Stryk kristenkorset fra ditt flagg, og reis det rent og rødt! Om det bare hadde vært så vel ... for rene røde flagg har sin egen undertrykkende symbolikk.

Hva gjenstår da? Jo, kanskje en vimpel, hvor korset er byttet ut med en stripe. Jo, det tror jeg! Neste 17. mai ...

Gå til innlegget

Hva er ateisme?

Publisert nesten 10 år siden

Jeg er ateist. Men akkurat hva betyr det? Hva kan dere slutte om meg ut fra at jeg kan titulere meg med merkelappen «ateist»?

Rett svar: Jeg tilber ingen guddom.

Så har vi alle de gale svarene ...

Ett av de vanligste gale svarene er at en ateist egentlig er en agnostiker, «fordi ingen vet helt sikkert». Nuvel, kanskje det. Men da er alle agnostikere, om de kaller seg ateister eller om de kaller seg troende av ettellerannet slag, eller om de faktisk selv kaller seg agnostikere. Da blir merkelappen «agnostiker» meningsløs, og ateisten og den kristne er plutselig i samme livssynskategori, bare fordi «ingen vet helt sikkert».

Et annet galt svar er at en ateist er en som ikke tror på åndelighet, på det overnaturlige ... Jo, i vårt moderne samfunn er det nok en statistisk sannhet, men det følger ikke at alle ateister avviser slikt.

  • I forfedretro og animisme, for eksempel, tilber man kanskje forfedre og dyr, men man tilskriver dem ikke nødvendigvis guddommelighet.
  • Innen de fleste grener av buddhismen tilber man ingen guddom, men troen på f.x. reinkarnasjon er likevel tilstede i de fleste grenene av denne 4. største verdensreligionen.
  • En rekke nyåndelige tror på reinkarnasjon, åndelighet, overnaturlighet ... men uten en gudstro.
  • I grenseland har vi taoister og en del deister som tror på en hierarkisk topp av universet, samtidig som de ikke tilber denne toppen. I de fleste tilfelle er dette da en ikke-personlig topp. Om man vi kalle dem ateister eller ikke kommer an på om man legge grensen for ateisme for om man tror på en guddom eller ved om man tilber den. Der kan vi jo minnes Bakunins ord: «Jeg vet ikke om Gud finnes eller ikke, men om han gjør det, må han bekjempes med alle tenkelige midler.»

Et videre galt svar er at en ateist er en som hater religion – enten alle eller en spesialutsett en. Problemet da er jo først og fremst at mange religiøse havner i denne kategorien i og med at de hater en annen religion enn den de selv tilber. Det andre problemet med dette svaret er at det er mange ateister som finner mye verdifullt i religionen og som rett og slett ikke tror på dem, og det er det. Og til og med blandt de som hater religionen, så som Dawkins, så er det ikke alt ved religionen de hater; Dawkins' favorittmusikk er Bachs Matteus-pasjon. Hvordan kunne dette skje om han hatet alt ved religionen?

Et fjerde galt svar igjen er at en ateist er en som avviser gudstro ut fra en materialistisk verdensoppfatning. Igjen er dette beslektet med påstanden om at ateister kke tror på åndelighet, men det er ikke helt samme påstand. Mange ateister har primært avvist gudstroen på andre filosofiske grunnlag, som for eksempel etiske grunnlag, og er først dernest materialister.

Et femte galt svar er at alle ateister er human-etikere ... eller i lys av det vi har diskutert over, at alle ateister med et materialistisk verdenssyn er human-etikere. Det er heller ikke riktig, for human-etikken forutsetter en viss type moral som ikke alle ateister deler.

.

Så ateister er ikke en ens forsamling man kan si mye om bare ved å si at de er ateister.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
12 dager siden / 5180 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
23 dager siden / 4772 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 2813 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 2333 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1889 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
26 dager siden / 1833 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1807 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
4 dager siden / 1607 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1554 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere