Marianne Solli

Alder:
  RSS

Om Marianne

Jeg er pensjonist, er født i Finnmark og er oppvokst med læstadianismen rundt meg, men avskrev den allerede da jeg var rundt 8 år. Jeg har puslet endel med slektsforskning og har utgitt blant annet bøker om min utvidede slekt.

Følgere

Hjernens plass i Bibelen

Publisert 1 dag siden

I Bibelens mange bøker er hjertet nevnt utallige ganger, men jeg har hittil ikke kommet over skriftsteder der hjernen blir nevnt.

Når jeg leser om menneskelige tanker, ønsker og behov, er alltid hjertet nevnt som stedet der alt slikt oppstår, noe som for meg skaper forvirring og undring. Hjertet kan vel ikke tenke tanker, være uforstandig, forherdet osv.

Når jeg derimot bytter ut ordet hjerte med hjerne i forskjellige skriftsteder, blir innholdet litt oftere forståelig for meg.

Gå til innlegget

Min veslevoksne lillesøster

Publisert over 2 år siden

Om å ta hensyn

For mange år siden skulle min lillesøster begynne på skolen, og jeg hadde nettopp fått arbeid og hadde lovt henne at jeg skulle kjøpe ny skolesekk til henne. Det var ikke det helt store vareutvalget den gang, men de hadde i allefall både røde og blå sekker, så vi strente bort til sekkene, sammen med ekspeditøren, som plukket frem en nydelig rød sekk, som han fortalte var tilpasset hennes høyde.

Min søster satte på seg sekken og virket veldig stolt, beundret den i speilet m.m. Jeg tenkte at alt var klart, men min lillesøster ba om å få prøve en blå sekk også, og etter noe om og men bestemte hun seg for den blå. Jeg husker at jeg var litt skuffet, men hun  gav seg ikke, så det endte opp med en blå sekk.

Vi var 8 søsken, og etter min lillesøster kom der to gutter, så vi var vante med å arve klær og utstyr etter hverandre. 

Først 4 år etter, da broren vår begynte i 1. klasse, fikk vi forklaring på hvorfor hun valgte en blå sekk. Hun sa da at det ville ha vært mye verre for broren å måtte komme på skolen med en rød sekk, enn det var for henne å ha en blå. Hun visste jo at broren skulle arve sekken etter henne.

Gå til innlegget

Omskåret

Publisert over 3 år siden

En sannferdig beretning fra en god venn av meg gjengitt med hans egne ord. Vedkommende vil være anonym.

Jeg bestemte meg i begynnelsen av tredveårene for å bli omskåret, etter mange år med plager og irritasjon over en forhud som var ubehagelig trang, men som jeg likevel hadde så mye av at det også var veldig vanskelig å bruke kondom.

Operasjonen og de påfølgende dagene var det mest smertefulle jeg har opplevd i hele mitt liv, og jeg hadde tidligere opplevd isjassmerter så sterke at jeg måtte urinere på gulvet foran toalettet fordi jeg, etter å ha brukt en halvtime på å komme meg de fem metrene fra kjøkkenet til badet, ikke klarte hverken å holde meg lengre eller å gå de siste to metrene fram til toalettet. Jeg har også fått en finger med åpen nerveskade, etter en kuttskade, sydd uten fungerende lokalbedøvelse. Det jeg vil fram til er at jeg vet hva smerter er. Jeg har opplevd sterkere smerte enn de jeg opplevde med omskjæring, men da støtvis og forbigående. Av smerter vedvarende i mer enn 5-10 sekunder, er omskjæringen min den klart verste.

Når man omskjæres, blir først penis vasket grundig med et vått stoffmateriale som gjør glanslegemet veldig ømt og sårt. Så får man to lokalbedøvelser i den allerede vonde glansen. Såvidt jeg vet er det vanlig å omskjære babyer uten bedøvelse. Kanskje det går fortere å gjøre på en baby enn en voksen mann, men jeg klarer ikke engang å tenke på å gjennomgå den operasjonen uten bedøvelse. Å utsette et nyfødt barn for et slikt traume er noe jeg ikke kan skjønne at en moderne, opplyst forelder kan få seg til å gjøre mot noe barn, langt mindre sitt eget, men det føyer seg inn i en lang rekke eksempler på mitt fremste ankepunkt mot religion: Det får ellers moralske og empatiske mennesker til å gjøre forferdelige ting uten hverken anger eller blygsel.

Etter operasjonen min fulgte flere uker med sterke smerter mer eller mindre kontinuerlig. For det første får menn, akkurat som små guttebabyer, ereksjon flere ganger i løpet av søvnsyklusen, noe kirurgen kompenserer for ved å sy stingene løst nok til at pasienten kan få sine nattlige ereksjoner uten at stingene ryker. Men om det ikke var noen reell fare for at stingene skulle ryke, føltes det i hvert fall som at hele underlivet kunne revne hvert sekund. Sterke smerter og oppvåking flere ganger hver natt varte i over ei uke. Etter omskjæring er penis øm og hoven i mange dager, noe som førte til tildels sterke smerter ved urinering.

Enhver bevegelse kunne gjøre forferdelig vondt hvis en opphovnet del av penis eller det nå nakne glanslegemet mitt skulle komme til å gni borti noe. Jeg lærte raskt at det rådet jeg hadde lest meg fram til på nettet før operasjonen--å gå i vid, løs boxer og løse, glatte klær--var bare tull. Selv nå, ti år etter operasjonen, kan jeg ikke gå i løstsittende boxer. Enhver repeterende bevegelse, som f.eks å gå, vil etter et par, tre skritt gi en ubehagelig friksjon mot glanslegemet, og kommer man borti en søm i boxeren, eller en grov søm i jeansen, kan det gjøre riktig vondt hvis man må gå noen meter uten å kunne justere utstyret. I den grad det er mulig: På de fleste boxere og bukser går det en vertikal søm tvers over midten, foran. Jeg så en gang en tv-sketsj der menn ble spurt om de lot lemmet sitt henge rett fram/ned, eller til siden. Kanskje en morsom sketsj, men den gjenspeiler ikke virkeligheten. Uansett hvor mye man danderer, vil penis etter ganske få meters gange vende seg nord og ned og gnis ubehagelig mot enhver søm som måtte befinne seg i dens vei. Det eneste undertøyet jeg kan bruke er trange briefs eller trange boxer briefs, alltid uten vertikal søm langs midten. Er det ettersittende og trangt nok blir undertøyet på en måte den nye forhuden min, og beskytter glanslegemet mot friksjonssmerter. Men når jeg går i f.eks badeshorts, må jeg regne med at det kommer til å gjøre vondt noen ganger før jeg tar den av igjen.
Å skulle leve gjennom en hel oppvekst med et blottet glanslegeme fortoner seg helt skrekkelig for meg, med tanke på hvordan barn herjer, løper, klatrer og leker.

Den eneste positive effekten omskjæring har hatt for meg er et bedre sexliv. Mindre klønethet med kondombruk, at jeg aldri lenger opplever ubehagelige smerter ved samleie og det at sexpartnere, etter min erfaring, finner en omskåret penis mer attraktiv gjør jeg jeg fortsatt ikke angrer på at jeg tok denne operasjonen. Men det tok minst et år fra jeg ble operert til hevelsen under stingene forsvant helt, så det med attraktivitet for sexpartnere gjelder i høyeste grad kun i erigert tilstand. Uerigert så den bare merkelig ut, lenge.

Det gikk bra for meg, men noen menn opplever at det blir vanskeligere å oppnå orgasme. Onani er også mindre givende og mindre praktisk pga. at man må bruke oljer eller glidemidler for å stimulere penishodet direkte. Men tross alt var omskjæring for meg bedre enn alternativet. Men om jeg hadde hatt en forhud som var velfungerende ville det aldri i livet ha vært verd det, og det er nettopp dét de fleste forhudene som skjæres bort av religiøse årsaker er----velfungerende. Det burde anses som vederstyggelig mot vår menneskelige verdighet og integritet å amputere en funksjonell og nyttig kroppsdel bort uten noen medisinsk beveggrunn, men i stedet anses det av mange heller som vederstyggelig å ikke gjøre det.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 1473 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
28 dager siden / 1286 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
9 dager siden / 1050 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
5 dager siden / 938 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
27 dager siden / 597 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere