Alf Holmelid

Alder: 72
  RSS

Om Alf

Leiar for Vest-Agder SV

Følgere

Fellesskap eller segregering

Publisert over 5 år siden

Stadig fleire bryt med fellesskolen. På Sørlandet er det kistne miljø som frontar denne utviklinga, no sist med kristen ungdomsskole i Kristiansand. Kor langt kan utviklinga gå før vi undergrev fellesskolen og den egalitære norske samfunnsmodellen?

Vi har stor tillit til kvarandre og til styresmaktene her i landet. Noreg og dei andre nordiske landa skil seg ut i internasjonale undersøkingar om samfunnstillit. Her er det ein stor prosent av dei spurde som svarar at «Folk flest er til å stole på». Det er mange årsaker til at vi har så stor sosial kapital her i landet. Små økonomiske forskjellar skaper tillit mellom folk og mellom folk og styresmaktene. Men også fellesskolen er ein heilt sentral basis for å skape tillit på tvers av alle former for skiljeliner i samfunnet.

Det er mange gode grunnar til å ta vare på tilliten og fellesskapet. For eit par år sidan gav to forskarar ut ei bok med tittelen Ulikhetens pris. Her blir det dokumentert at samfunn med moderate forskjellar og stor tillit mellom folk har mange positive kvalitetar. I slike samfunn er folkehelsa betre, og folk lever lenger enn i samfunn med store forskjellar og sosiale skiljeliner. På den andre sida skaper mangel på tillit og fellesskap eit høgare konfliktnivå i samfunnet og meir kriminalitet.

Det breie fellesskapet vi har her i landet, er også viktig for arbeidslivet og næringslivet. Mange bedriftsleiarar peikar på at norske arbeidstakarar er sjølvstendige og pålitelege, og dei er flinke til å samarbeide på tvers av fagområde og organisasjonsgrenser. Det er all grunn til å tru at fellesskapet i den offentlege fellesskolen er ein viktig basis for denne sosiale kompetansen. Dette er eit av våre sterkaste konkurransefortrinn som det er vanskeleg for andre land å kopiere. Vi bør ikkje skusle det bort med ideologisk funderte privatiseringseksperiment.

Diverre ser vi no at det er stadig fleire som vil bryte ut av den offentlege fellesskolen og etablerer private alternativ. Dagens regjering legg til rette for ei slik utvikling i langt større grad enn tidlegare. Den raudgrøne regjeringa blei samde med Kristeleg folkeparti om ei privatskolelov som opnar for private skolar med eit religiøst grunnlag eller med alternativ pedagogikk. Nokre få prosent private alternativ kan det nok vere rom for utan å setje fellesskolen og det breie fellesskapet i fare. Men den blå regjeringa går mykje lenger og opnar for reine kommersielle skolar. Dei legg til rette for privatisering i eit omfang som trugar fellesskolen og fellestanken i det norske samfunnet.

Mange hevdar at den offentlege skolen må ha konkurranse for å bli betre, og at vi derfor treng mange private tilbod. Dei som hevdar det, bør setje seg inn i kva som har skjedd i Sverige. Der har den konservative regjeringa lagt til rette for storstilt privatisering, med store negative konsekvensar som resultat. Våre naboar i aust har hatt kraftig tilbakegang i resultata i skolen. Dei har også opplevd dramatiske konkursar som har kasta elevane på gata over natta. Jo fleire private skolar vi får, jo større blir desse problema, og jo vanskelegare blir det for den offentlege skolen å bygge eit breitt fellesskap og sikre eit godt og mangfaldig tilbod til alle.

Det blir også hevda at private skolar skaper meir mangfald. Det kan kanskje vere tilfelle med eit lite innslag av alternative skolar. Men etablering av privatskolar fører ofte til mindre mangfald og mindre valfridom. Private vidaregåande skolar tappar fellesskolen for elevgrunnlag og ressursar. Det fører gjerne til at det blir færre studieretningar å velje i mellom, spesielt i distrikta. Retten til å melde seg ut av fellesskapet for enkelte blir fagleg tvang for andre. Vi har alt sett konturane av ei slik utvikling i Vest-Agder.

Fellesskapet og den offentlege fellesskolen er av uvurderleg verdi for det norske samfunnet. Det er sjølve basisen for den norske samfunnsmodellen. Elevane får erfaring med mangfaldet i det norske samfunnet og kompetanse til å handtere det. Det legg grunnlaget for samfunnssolidariteten, livskvaliteten, og produktiviteten i landet vårt. Eg vil derfor be dei som vurderer å etablere privatskolar, og dei som har tenkt å tilrå at dei får starte opp, om å ta inn over seg dette ansvaret. Løft blikket og tenk på verdien av eit mangfaldig fellesskap og ein sterk samfunnstillit.

Gå til innlegget

Blått og iskaldt

Publisert over 5 år siden

Dei siste dagane har det blå fleirtalet på stortinget gjort Noreg til eit kaldt land. Rike Noreg har sagt klart i frå om at dei som har det vanskelegast, får klare seg sjølv - og i alle fall ikkje komme her og uroe oss i vår rikdom.

Då dei fire partia som støttar regjeringa, skreiv under på samarbeidsavtalen sist haust, hadde den ein passus som få la merke til. Regjeringa skulle "prioritere kvoteflyktningar med størst sjanse for vellykka integrering". Eg prøvde å reise ein debatt om denne menneskesorteringa, men det blei blankt avvist som krisemaksimering.

No ser vi resultatet. Syria utgjer den største flyktningkatastrofen på lenge. To millionar menneske har flykta, og dei fattige nabolanda gjer ein formidabel innsats for å ta i mot dei som strøymer over grensene. Jordan har for eksempel tatt i mot seks hundre tusen syriske flyktningar. Den blå regjeringa fant berre rom for fattige tusen her i landet. Men det er ikkje det verste. Dei få som vi tar i mot, skal sorterast for ikkje å bli ein for stor belastning for rike Noreg.

I følgje media vil regjeringa berre ta i mot tjue syriske flyktningar med skadar som treng langvarig medisinsk handsaming. Dei som er fysisk og psykisk skada i krigshandlingane, får andre ta seg av. Noreg kan sjølvsagt ikkje løyse alle verdas problem. Men denne smålege menneskesorteringa for å unngå å få den dramatiske verdssituasjonen inn på livet gjer Noreg til eit kaldare og meir egoistisk land. Kan KrF og Venstre vere med på dette?

På toppen av dette har fleirtalet på Stortinget vedteke forbod mot tigging. Fattige skal ikkje lenger få be om hjelp. Fattigdom og naud må ikkje få forstyrre oss i vår velstand. Dei blå partia snakkar stadig om at vi ikkje kan forby alt som vi ikkje likar. Men det gjeld tydeleg vis ikkje retten til å be om hjelp. Mange juristar meiner jamvel at forbodet mot tigging kan vere brot på menneskerettane.

Vi har i det siste sett at den konservative tenketanken Civita har begynt å argumentere for at vi må akseptere større forskjellar her i landet. Det er ikkje uventa at høgresida og ei blå regjering tonar ned arbeidet for solidaritet og fordeling . Men at vi skulle få eit så kaldt samfunn som desse to sakene vitnar om, hadde eg ikkje trudd.

Gå til innlegget

Sorteringssamfunnet

Publisert nesten 6 år siden

Det har storma kring asyl- og flyktningpolitikken i det siste. Avtalen mellom dei fire partia som har sett inn den blå regjeringa, har skapt strid. Men det er eitt punkt i avtalen som har vore lite framme i debatten.

I samarbeidsavtalen frå Nydalen står det at ein skal "proritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering". Dette er ei formulering som bør få varsellampane til å lyse. Kva skal ligge til grunn for denne sorteringa?

Mange har sett fram til at den nye avtalen som kom i dag, skulle avklare kva slag utveljing det er snakk om. Men nei, den nye avtalen gjentar den same formuleringa. Var spørsmålet for brennbart, eller var det ingen som såg kva som ligg i ei slik formulering?

Alle innser at det er grenser for kor mange asylsøkjarar og kvoteflyktningar eit lite land kan ta i mot.  Men det er ikkje uvesentleg korleis vi avgjer kven som får komme hit. Å ta i mot flyktningar er ein del av vårt internasjonale ansvar. Kven er vi til å seie at enkelte menneske er av eit slag som andre får ta seg av. Dei er for krevjande for oss og passar dårleg i rike Noreg.

Vi tar ein liten del av kvoteflyktningane i verda, så vår sortering betyr nok ikkje så mykje for flyktningsituasjonen. Men den betyr noko for oss sjølve - for kva slag menneskesyn vi bygger det norske samfunnet på. Å ikkje ha plass for så mange, er ein ting. Men å sortere mellom menneske i ein vanskeleg situasjon ut i frå våre egoistiske behov, er noko heilt anna. Vi ser fram til svar på kva slags menneske vi ikkje vil ha hit, og som må sorterast bort.

Alf Holmelid

Gå til innlegget

Verdival 2013

Publisert over 6 år siden

Stortingsvalet i år står om meir enn kor raskt vi kan bygge firefelts veg. Det står om kva retning vi skal stake ut i viktige verdispørsmål.

Skal vi ta vare på klima og miljø for framtidige generasjonar, eller skal vi spele hasard med ressursane og fornekte fakta om menneskeskapte klimaendringar? Skal vi satse på solidaritet nasjonalt og internasjonalt, eller skal vi prioritere skattelette for dei rike?

Dei aller fleste forskarar er samde om at vi står overfor store menneskeskapte klimaendringar. Mange utviklingsland vil bli spesielt hardt ramma. Dei er sårbare for tørke eller auke i havnivået, og dei har lite ressursar til å førebygge ekstremver. Skal vi redde klimaet, må to tredeler av dei kjente reservane av fossil energi bli liggande under bakken. Det er usolidarisk av eit rikt land som Noreg å ta ut all sin fossile energi og forvente at andre land skal la sine ressursar ligge. SV vil derfor redusere oljeutvinningstempoet. Det vil også gi rom for eit meir variert og berekraftig næringsliv.

Når vi må la ein del av oljen ligge, så bør vi prioritere å verne sårbare område. Kysten utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja er eit slikt område. Havforskingsinstituttet har nyleg lagt fram ein rapport som viser at over sytti prosent av fisken i Norskehavet og Barentshavet har gyteplass eller oppvekstområde her. Derfor seier SV nei til oljeboring i desse områda. Framstegspartiet og Høgre som er ute etter regjeringsmakt, seier derimot klart ja til oljeboring. Derfor er ei stemme til SV det sikraste alternativet dersom du vil hindre oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Semja. SV seier også klart nei til oljeboring i Skagerrak, i motsetning til dei to høgrepartia.

Med SV i regjering har løyvingane til bistand auke frå 0,95 til 1 prosent av brutto nasjonalinntekt. I tillegg har vi sletta all ulandsgjeld, noko som lenge har vore eit krav frå bistandsorganisasjonane. SV er opptatt av at hjelpa skal komme innbyggarane til gode, ikkje berre makteliten. Derfor gir vi støtte til å etablere skattesystem som sikrar at internasjonale konsern må gi noko tilbake til innbyggarane i land der dei hentar ut verdifulle ressursar. SV vil også bruke deler av oljefondet til å fremme utvikling og miljø.

Framstegspartiet går motsett veg og vil kutte dramatisk i utviklingshjelpa. I det siste statsbudsjettet ville dei kutte sju milliardar for å få rom til skattelette til dei rike. Høgre går ikkje så langt. Dei nøyer seg med å kutte om lag ein milliard. Men også dette er eit klart tilbakeskritt i forhold til det SV har fått til i denne regjeringsperioden. Eit sterkt SV er det tryggaste alternativet dersom du er opptatt av internasjonal solidaritet og styrking av bistand og økonomisk samarbeid med utviklingsland.

Noreg er eit av dei landa der det er størst tillit mellom folk og mellom folk og politikarar. Moderate økonomiske forskjellar er truleg ei av årsakene til dette tillitsforholdet. Dette er ein verdi som det er viktig å ta vare på, og som vi må sikre gjennom ein aktiv fordelingspolitikk. Forskjellane aukar kraftig i mange land, men med SV i regjering har vi snudd trenden her i landet. Dei økonomiske forskjellane har blitt litt mindre, og nyleg la Statistisk sentralbyrå fram tal som viser at "vi har eit meir omfordelande skattesystem i 2013 enn i 2005"

Denne positive utviklinga ønskjer tydeleg vis høgrepartia å reversere. Dei driv omvendt fordelingspolitikk og lovar titals milliardar i skattelette til dei rike. Men dei nektar plent å snakke om baksida av medaljen. Vi får ikkje vite noko om kvar dei vil kutte i offentlege tenester og ytingar for å få rom til skattelovnadane sine. SV ønskjer derimot å vidareutvikle fordelingspolitikken. Vi vil følgje rådet frå finanskriseutvalet og innføre ein finansskatt og bruke inntektene til å styrke tilbodet til barn og eldre.

Med SV i regjering har vi fått det største barnvernsløftet på tjue år. Omsynet til barn har også stått sentralt i vår kamp for ein rausare asylpolitikk. Vi har vunne fram på ein del område, men vi er ikkje nøgde. SV vil at omsynet til barns beste skal gå føre innvandringspolitiske omsyn, og at barn skal få opphald på humanitært grunnlag etter tre år. Høgrepartia vil også her gå i motsatt retning. Framstegspartiet ropar etter ein strengare asylpolitikk og har sagt at dei vil arbeide for å endre internasjonale konvensjonar for å kunne stramme inn asylpolitikken. Høgre er her som på mange andre område meir utydeleg.

Så langt har valkampen i stor grad handla om kor raskt og kor effektivt vi kan bygge mest mogeleg firefelts veg. Men valet står om langt meir. Det står om kva retning vi skal velje i viktige verdispørsmål. Det står om vi skal ta vare på klima og miljø og bygge eit solidarisk samfunn.

Alf

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5630 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3747 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1353 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1251 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1223 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1157 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1147 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1131 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere