Alf Gjøsund

Alder: 0
  RSS

Om Alf

Religions- og debattredaktør i Vårt Land

Følgere

Noen flere svar

Publisert rundt 24 timer siden - 60 visninger

Innimellom har jeg tid til å skrive ett og annet innlegg. Jeg har ambisjon om å svare på alle relevante kommentarer i denne tråden, men det blir litt om gangen: 

Til Johan Velten:

Du skriver: «Det er mulig du ikke har fått med deg helheten i dette Alf. Uttalelsen "ta rotta på hele skiten" stammer fra en privat messenger-dialog...»

Svar: Jeg har fått med meg dette. Min oppfatning bygger på mye mer enn denne enkeltuttalelsen. Det er etter min oppfatning svært forståelig at BCC opplever at utsagnet om å «ta rotta på hele skiten» er representativ for hele ditt engasjement. Hvis ikke hadde du vært mer opptatt av nyanseringer og presisjon. De har blant annet rett når de sier at du kritiserer forhold som ligger langt tilbake i tid.

Du skriver. «Når Bernt Aksel Larsen går til storstilet offentliggjøring av slike private dialoger og henger ut enkeltstående utsagn, revet fullstendig ut av sin sammenheng, så mener jeg det dokumenterer at mannen mangler etisk kompass.. Jeg oppfatter ham som uredelig og gjør hva han kan for å sverte meningsmotstandere.»

Jeg tror mange synes teksten på Larsens blogg er skrevet i en vel offensiv tone, men jeg tror også mange forstår også at han – i lys av at dette materialet faktisk var lekket ut – ønsket å komme anklagene i forkjøpet. Overgrepsanklager er forferdelig alvorlig, jeg har som journalist og redaktør sett mange eksempler på at slike rykter lever sitt eget liv og er nesten umulig å renvaske seg fra. Jeg synes det er vel så oppsiktsvekkende at noen ikke har forståelse for at Larsen tar grep i en slik situasjon.

Du skriver: «Dersom Bernt Aksel Larsen og øvrige ledere er villig til å ta en ærlig debatt på sak, tror jeg det ville være både opplysende og interessant for mange, og nyttig for BCCs renommé i det offentlige rom.»

Jeg er enig i at en ærlig debatt på sak ville fungert veldig godt, også for BCCs renomme. Men etter å ha fulgt flere ulike avhoppermiljøer fra mange menigheter, tror jeg ikke at debatten mellom BCC-medlemmer og de mest innbitte og minst nyanserte avhopperne kan bidra i den retningen. Man befinner seg på to forskjellige kloder, ikke en gang definisjonene er man enige om, debatten blir utelukkende påstand mot påstand, og det er liten sjanse til å komme videre. Når avhopperne har som utgangspremiss at ledelsen i BCC er dårlige mennesker, da finnes det rett og ingen plattform for debatt.

Selv om jeg ikke deltar på noens side i denne diskusjonen, vil jeg understreke sterkt at da jeg var aktiv, var jeg alltid tydelig på at dette handlet om uenighet, ikke om at noen var dårligere enn andre.

Torstein Veierland skriver:

«Det er nok ikke så lett for meg å gi noe godt svar på det. Jeg tror kanskje desverre noe av årsaken er at den oppriktige konstruktive kritikken "drukner litt" eller "blander seg litt sammen med" det som er respektløst og usaklig. Vi kan sikkert bli flinkere til å skille mellom disse.»

Dette ønsker jeg å kommentere fordi det er et svært typisk eksempel på det jeg opplever som tonen i BCC nå. Man ser at det er forskjell på dem som forlot dem. Man ser at det er forskjell på saklig og uforsonlig uenighet, men erkjenner at det er vanskelig, for stemmene blandes sammen. Det forstår jeg godt.

Til Sigmund Voll Ådnøy

«Noe jeg syns er ugreit, er (- og jeg skal ikke si noen navn ...) :

Når/hvis noen bedriver "brutto" brobygging og ikke netto brobygging - ved at de for eksempel "pynteskildrer" kontroversielle lederes framferd. Og videre formaner en del mennesker til å ikke forenkle årsakssammenhenger. Og videre selv forenkler ved å skylde visse ting på at noen andre hadde en viss type retorikk.»

Du må bare bruke navn, Ådnøy, det er ikke farlig. Kan du gi et eksempel på det du kaller «pynteskildring»? 

Det du kaller «forenkling ved å skylde visse ting på at noen andre hadde en viss type retorikk ...» er etter min oppfatning noe av det viktigste når BCC skal vurderes. 

For det første må man forstå kulturen BCC ble til i. For det andre må man forstå hvorfor tonen pågikk så lenge. Jeg har ikke sagt at dette ikke er kritikkverdig, men at det har sine forklaringer. For det tredje må ikke forklare dette med at noen mennesker er dårligere eller lettere manipulerbare enn andre. BCCs medlemmer er vanlige mennesker. Min erfaring er at mange av dem som hoppet av på 90-tallet hadde de samme holdningene, også etter bruddet. Men det interessante var at når det gikk noen år med andre impulser enn dem man hadde fått i menigheten, da så man at denne tonen ikke var så god. 

Dette har BCC også kommet fram til. Jeg tror dette handler om en modning av hele trossamfunnet, men det handler også om at den nåværende ledelsen har et sunnere syn på mange ting enn den tidligere ledelsen, som var med helt fra den første tiden og bygget opp BCC under helt andre forhold.

Og ja, Vårt Land vil bygge bro. Ikke ved diplomati, det er ikke vår oppgave, men ved å bidra med kunnskap som gir mulighet til å forstå.

Gå til kommentaren

Svar på noen av kommentarene

Publisert 7 dager siden - 41 visninger

Takk for tilbakemeldingene til alle, mange av dem interessante. La meg først understreke at min jobb som Vårt Land-redaktør er å ha leserne som befinner seg på utsiden av denne problematikken i bakhodet. Jeg skriver altså ikke for BCC-medlemmer eller avhoppere spesielt. Samtidig har jeg en erfaring og kompetanse på akkurat dette, som tidligere medlem av BCC – og senere som aktør i debatten om BCCs teologi, som utenforstående ikke har. Det forsøker jeg å bruke. Men jeg kan godt forstå at noen er skuffet over at jeg – som tidligere medlem – ikke kan støtte alle avhopperes oppfatning av BCC.

Et hovedspørsmål er: Hvordan skal vi som samfunn vurdere striden mellom BCC og avhoppere, hva er riktig, hva er galt, hva blir ubalansert på grunn av sterke følelser (som kommer til uttrykk, også i denne tråden) og hvordan skal enkelte svært synlige utbryteres engasjement vurderes. Johan Velten ble nevnt konkret av meg, men også Oscar Floor er aktiv, Enok Riksfjord og Paul Omar Lervåg, for å nevne noen.

Et hovedspørsmål er også hvordan BCC blir behandlet i mediene, sammenlignet med andre minoritetssamfunn? I dagens religionsmangfold trenger vi økt kunnskap om hverandre. Det finnes avhoppere fra de fleste trossamfunn, de er legitime stemmer som skal ha sin plass i debatten, men dersom vi bare lyttet til dem ville vi få et svært galt bilde. Dersom vi bare lyttet til trossamfunnenes offisielle ledelse ville vi også få et skeivt bilde.

I Vårt Land ønsker vi mange stemmer og perspektiver. Hva BCC angår, har debatten i stor grad vært preget av avhopperes ståsted. Men dette bildet er svært unyansert, fordi det bare er enkelte av avhopperne som står fram, og fordi det bare er enkelte av deres perspektiver som er interessante for mediene. Da jeg var aktiv som debattant rundt temaet BCCs teologi, ble jeg flere ganger forsøkt intervjuet av aviser som åpenbart forsøkte å framstille meg som offer og BCC som skurk. Personlig ønsket jeg ikke å fremme et slikt bilde, derfor forsøkte jeg alltid å balansere, men oppdaget i mange tilfeller at det positive ikke kom med. Andre ganger oppdaget jeg agendaen før intervjuet kom særlig langt og greide å annullere intervjuet. Samtidig var jeg på et annet sted i livet enn jeg er nå, jeg brukte noen ganger et språk preget av absolutter slik jeg også gjorde da jeg var et ivrig medlem. Derfor hendte det også at jeg sa og gjorde ting som jeg måtte beklage i ettertid.

Tilbake til Vårt Land: Vi er landets viktigste avis med religion som spesialfelt, og vi ønsker ikke å delta i den tabloide fremstillingen av trossamfunn som vi ser i noen sammenhenger. Vi legger stor vekt på forståelse, derav en reportasje i lørdagens avis som vi fikk veldig mange gode tilbakemeldinger på fra både avhoppere, BCC-medlemmer – og fra mennesker som har arbeidet med slike problemstillinger fra et faglig ståsted. Av samme årsak ønsker vi å trekke trossamfunnene inn i samtalen om tro i avisen. Vi har fått spaltister både fra islam, jødedommen og mormonkirken, og leter etter buddhister, hinduer, sikher, såvel som læstadianere. Den dagen vi finner et medlem i Jehovas vitner, som vil og kan skrive fra sitt eget personlige ståsted, er vi også åpne for å innlemme vedkommende i vår spaltistrekke.

 Jeg vil her svare kort på noen av spørsmålene og kommentarene som er rettet mot meg og Vårt Land:

Til Oscar Floor:

«Mener du Smiths Venner / BCC åpner seg opp og ønsker å bli del av den store kristne familien?»

Jeg har sett tegn på det siden begynnelsen av 90-tallet. Da brukte de faktisk nettopp definisjonen «en del av den kristne familie» om seg selv. Jeg registrerte også at man tonet ned formuleringer som ikke fungerte tillitsvekkende. Den gangen satte jeg pris på det, fordi jeg mente at slike uttalelser faktisk kunne bli forpliktende. I dag ser jeg en god del flere tegn på at man omtaler andre troende med respekt, og også tegn på at man ønsker en mindre grad av isolasjon.

«Ser du tegn til at Smiths Venner aksepterer andre trossamfunn som likeverdige?»

Ikke i den forstand at man ikke fortsatt mener at man selv forvalter en viktig sannhet som andre ikke har oppdaget. Men det er et ståsted BCC deler med mange andre kristne trossamfunn. Personlig mener jeg BCC kan være en del av den kristne familien og fortsatt legge vekt på sine særtrekk, som «et seirende liv» og «Kristi etterfølgelse», slik man gjør i dag.

Til Magne Kristiansen:

«Men når du heller retter en pekefinger mot dem som har brutt ut av forsamlingen, så blir det ganske uforståelig.»

Jeg retter ikke en pekefinger mot dem som har brutt ut av forsamlingen. Jeg har heller ikke rettet noen pekefinger mot FB-gruppen vi har omtalt. Jeg har forståelse for at man trenger å bearbeide ting, og vet at ikke alt i denne gruppen er negativt. Jeg har også forståelse for at man lar gruppen være hemmelig, men det virker noe naivt å tro at ikke ting i gruppen lekker ut, og dermed skaper et engasjement som fører til motreaksjoner av typen offentliggjøring av hemmelig stoff (noe jeg selvsagt ikke støtter. Når stoffet derimot er lekket ut, og har skapt en engasjert debatt, kan vi ikke som avis ignorere det, men vi har vært svært forsiktige med hvordan vi omtaler det). Et typisk eksempel på diskusjoner som skaper et slikt engasjement er påstandene om BCC-lederens utenomekteskapelige forhold. Selv ville jeg for øvrig betakket meg for å være med i en gruppe som lar diskusjonene foregå på et slikt nivå, slikt bør man luke bort i saklighetens navn. Jeg sikter uansett i min kommentar til avhoppere som beskriver BCC på en ensidig negativ måte, uten å vektlegge de mange positive endringene.

«Mener du at noen hindrer dem (BCC i å få en sjanse, min presisering)? Skulle det i så fall være oss EX medlemmer?»

Jeg tror den uforsonlige tonen og de svært lite nyanserte påstandene som enkelte fremmer, skaper mistenksomhet og fronter som gjør det vanskelig for enkeltmedlemmer i BCC ønske normalisering og forsoning. Dette er velkjent konfliktpsykologi. Derimot tror jeg saklig og nyansert kritikk kan ha en motsatt funksjon.

Til Inger Aralt:

«Her syns jeg du bommer grovt Alf Gjøsund. Sitat: Samfunnet trenger mer av de verdier BCC står for. Hvilke verdier står BCC for?»

Selv er jeg ikke medlem av BCC, og har heller ikke tenkt å bli det, blant annet fordi jeg ikke er enig i alt J.O. Smith sto for. Andre ting kan jeg identifisere meg mer med – ting som også BCC identifiserer seg med. Personlig kan jeg for eksempel si at den selvrefleksjonen som J.O. Smith la vekt på har fulgt meg gjennom livet og vært viktig for min personlige utvikling. Jeg synes også at hans refleksjoner rundt andre predikanters praksis er treffende, selv om jeg ikke identifiserer meg med tonen og retorikken. Nå har jeg jo studert kirkehistorie, og kjenner godt til at tonen ikke var unik, tvert imot var det slik frikirkelige ledere ofte omtalte hverandre for 100 år siden. For meg var det nyttig å forstå dette i lys av konteksten disse trossamfunnene ble til i, noe jeg også kommer inn på i kommentaren ovenfor. 

Jeg kunne for øvrig nevnt mange flere av BCCs verdier som er gode, og som vi som samfunn kan lære av. Hvis man ikke ser det, mener jeg man er for negativt innstilt. 

Til Terje Fuglset:

«Du lovpriser et system (...) Hva med retningslinjene iBCC som i høyeste grad er diskriminerende i forhold til tro, livssyn, seksuell legning og levemåte? (...) Lar du deg virkelig besnære av klesdrakt og ytre endringer?»

Jeg lovpriser ingen systemer, jeg påpeker en hel del viktige endringer i trossamfunnet BCC. Det du kaller diskriminerende retningslinjer er ting som mange konservative kristne (og forsåvidt også ikke-kristne) trossamfunn deler, de debattene tar vi hver dag i Vårt Land, men de foregår på saksnivå, ikke på stigmatiseringsnivå. 

Det du kaller «klesdrakt og ytre endringer» er i virkeligheten svært viktige ting for mange. Jeg har hatt kontakt med hundrevis av avhoppere gjennom tidene, og vet hvor vanskelig mange har hatt det på grunn av følelsen av utenforskap, usaklig begrunnet kjønnsdiskriminering, autoritær oppdragelse/vold og (i noen tilfeller) overgrep. At BCC har gjort en seriøs jobb med dette, fått retningslinjer mot seksuelle overgrep, gir svært tydelige signaler mot oppdragelsesvold, og har lagt på hyllen mange «ytre» påbud som førte til mobbing og utenforskap, er svært, svært viktig. Dette applauderer jeg virkelig.

Til Kari Korneliussen:

«Er det rett at gruppen blir omtalt i avisen, uten at jeg blir kontaktet for tilsvar?»

Da vi satte vår reportasje på trykk lørdag ga vi i tråd med våre presseetiske retningslinjer mulighet for samtidig imøtegåelse til dem som var utsatt for konkrete beskyldninger av etterprøvbar art. Det gjaldt Johan Velten, Bernt Aksel Larsen og Kåre Smith. Du var ikke nevnt i saken, påstanden om «løgnfabrikk» var i vår artikkel konkret rettet mot førstnevntes bidrag i denne gruppen.

Til Ingrid Frivold-Stoli:

«Så Alf Gjøsund. Ved kommentarene kan du kanskje se at det er flere som savner balanse i det du skriver. Du omtaler en gruppe i harde lag uten å be om tilsvar. Hvor er redeligheten i dette?»

Jeg kan ikke se at jeg har omtalt den nevnte FB-gruppen i harde ordelag.

Til Arne Andersen Bäckström:

«Forsøket ditt på å bortforklare dette med et slags konkurranseinstinkt og overlevelsesstrategi er mildt sagt tull.»

Det står du fritt til å mene. Mange av de trekkene som har preget BCC har også preget andre frikirkeforsamlinger (for ikke å nevne at en del retorikk også preget statskirkens utfall mot frikirker på begynnelsen av 1900-tallet). Dessuten må man også ta det generelle utdannings- og kunnskapsnivået med i betraktningen. Jeg mener din avvisning er preget av liten historisk kunnskap.

«Engasjementet går i første rekke på manglende viljen til beklagelse og forsoning fra ledelsen i BCC.»

Dette kunne vært sagt mye om. Kanskje kan det bli et mer forsonende klima etter hvert, men det må gå begge veier.  Jeg ser foreløpig betydelige hindringer på begge sider. Men jeg ønsker ikke å forklare dette med at noen er dårlige mennesker.

Det var det jeg rakk i kveld. Mulig jeg svarer på mer etter hvert, hvis tiden tillater det.

Gå til kommentaren

Publisert 22 dager siden - 26 visninger

Jeg har ikke anledning til å kommentere dette, men det var veldig rart å lese. Jeg kan vel ikke annet enn å respektere dette som et subjektivt uttrykk for de assosiasjonene artikkelen skapte hos Jon Kvalbein.

Gå til kommentaren

Meningsinnhold

Publisert 24 dager siden - 38 visninger

I presseetikken forholder man seg til et skille mellom etterprøvbare, faktuelle påstander, på den ene siden, og vurderinger, analyser og synspunkter på den andre. Det første må dokumenteres, det andre kan ikke dokumenteres, og sorterer under meningsinnhold. Uttalelsen Kvalbein viser til, hører under den siste kategorien.

Kvalbein skriver: «Gjøsund synes å fremstille det som et ideal at kristne som deltar i samfunnsdebatten avholder seg fra å vise til Bibelen og bruke religiøse argumenter.» Og: «En kristen dagsavis bør ikke akseptere en slik innsnevring av offentligheten.»

Der vil jeg svare med å sitere en kommentar jeg skrev i sommer om dette temaet: 

«Filosofer som John Rawls og Jürgen Habermas argumenterer for at det er unaturlig å sette religionen til side i samfunns­debatten, men at argumentene bør oversettes til et språk som kan aksepteres og forstås av alle. I vår europeiske kontekst vil det fort bety debatt på tilsynelatende sekulære premisser.

Dette er absolutt et råd for ­religiøse som ønsker større ­toleranse for sine synspunkter. Espen Ottosen i Misjonssambandet er et eksempel på en kristen­konservativ som gjør dette nesten konsekvent når han debatterer i offentligheten. Samtidig kan det være problematisk å sette grensen her.

Saken er nemlig at også tilsynelatende sekulær argumentasjon kan være religiøst fundert. Etter 1.000 år med kristen kultur, har religionen preget vårt ståsted i så stor grad at den integrert i vårt forståelsesgrunnlag. Vi er rett og slett ikke så sekulære som vi liker å tro. Å filtrere bort argumenter som er forankret i ikke-rasjonelle verdier er en urealistisk ambisjon for enhver debatt­redaktør.

I et samfunn der religionen ­synes å få større, ikke mindre, betydning, kan det få svært uheldige konsekvenser å utelukke den tilsynelatende rent reli­giøse argumentasjonen. Religions­vitenskapen bør ha lært oss at selv om religiøse standpunkter påberoper seg guddommelig legitimitet, så blir religion aldri dannet i et vakuum. Den gjensidige påvirkningen mellom ­religion, kultur og samfunn har vært viktig både for religionen og samfunnet, og må fortsette. Derfor må også religiøse utsettes for motargumenter, både av religiøs og mer allmenn art.»

Gå til kommentaren

Svar til Kvalbein

Publisert 24 dager siden - 40 visninger

La meg først kvittere ut Jon Kvalbeins påstander om sensur: I Vårt Lands debattspalter har vi stor romslighet for meningsinnhold, men det som presenteres som fakta må kunne dokumenteres, hvis ikke får vi ingen saklig debatt og Vårt Land tar ikke sitt redaktøransvar på alvor. Alle som deltar i Vårt Lands debatt – både Jon Kvalbein selv, avisens egne skribenter, men først og fremst leserne – nyter godt av denne linjen. 

I dette tilfellet ble ikke Jon Kvalbein sensurert, han ble – i likhet med våre øvrige debattanter – bedt om å vise til konkrete sitater for påstandene sine. Dette handler om kvalitetskravet i papiravisen. På nettet har vi et lavere kvalitetskrav, og jeg minner om at Kvalbein har publisert innleggene ovenfor i Vårt Lands nettutgave. 

På sekulære premisser

Debatten Kvalbein for øvrig forsøker å reise, blir litt på siden av hva jeg ønsker å bruke mye tid på. «Så lett skal ikke Vårt Lands religionsredaktør slippe unna...» skriver han, og aksepterer ikke at jeg mener det jeg faktisk sier jeg mener. Det kan jeg ikke gjøre så mye med.

Jeg synes imidlertid at punkt 1 i denne diskusjonen, om at jeg kaller tre partiledere for «profilerte kristne», er interessant. Jeg forstår på en måte at Kvalbein synes det er rart at jeg kaller dem det. Min hensikt er først og fremst å nappe litt de litt usynlige, men høyst tilstedeværende, skillelinjene mellom det som kalles «Kristen-Norge» og resten av dem som bekjenner seg som kristne i Norge. 

Med uttrykket «profilert» sikter jeg til at de fleste her i landet har fått med seg at de bekjenner seg som kristne. Jeg vil gjerne legge til at når de argumenterer for sitt ståsted i ulike samfunnsspørsmål, ofte med etiske implikasjoner, er deres oppfatninger også preget av dette ståstedet. 

Jeg tror at verdidebatten ble mer interessant for flere dersom det kom tydeligere fram at det finnes flere som har utgangspunkt i et kristent ståsted når de deltar i samfunnsdebatten. Gunnar Breivik, for eksempel, som vi portretterer i dagens avis. Han befinner seg et sted mellom Misjonssambandet og Den katolske kirke ideologisk, hans etiske synspunkter har utvilsomt vært påvirket av det på ulike måter, likevel har han neppe vært oppfattet som en representant for Kristen-Norge i samfunnsdebatten. 

Innsnevring

Hvorfor ikke? Fordi han ikke bruker teologiske eller bibelske argumenter? Hvis vi hører etter når Selbekk diskuterer Israel og islam, så henviser heller ikke han til  Bibelen. Og når Ottosen debatterer utflytende kjønnsbegreper, viser han ikke  til religiøse argumenter, han begrunner meningene sine allment. 

Verken Ottosen eller Selbekk driver med andre ord med kristen forkynnelse i etermediene, de er samfunnsdebattanter på det sekulære samfunnets premisser. Og hva er det DA som gjør at disse to regnes som mer «kristne» enn andre? Det er verdt en refleksjon. 

Jeg tror noen har snevret bildet av hvem som er slike representanter kraftig inn. (Det er dette jeg mener med «snever», jeg har derimot aldri karakterisert miljøene som «innsnevrede» på andre måter.) De som kanskje taper mest på det, er alle dem som får et inntrykk av at kristne er en liten marginal gruppe som de kanskje oppfatter som ekstra ensporet, og som de derfor aldri kan tenke seg å identifisere seg med, mens gruppen i virkeligheten er mye større.

På alvor

Resten av Kvalbeins dokumentasjonskrav og påstander om hva jeg har sagt og skrevet kan jo leserne bare undersøke selv. Og apropos dokumentasjonskravet til en bestemt vurdering av holdninger i miljøet rundt Visjon Norge: Når jeg skriver som kommentator bruker jeg den erfaringen og kunnskapen om religionsnorge som jeg har – og fortsatt tilegner meg – det er mine vurderinger, intet annet, og det er fullt tillatt å være uenig med dem. Sånn er det med all kommentarjournalistikk.

Jeg vil imidlertid avvise at Vårt Land assosierer bedehuskristendom og frikirkelighet i avisens fremstillinger med «de mest snevre miljøer». Vi forsvarer  stadig disse miljøene både i kommentarer og på lederplass, og vi legger stor vekt på å ta deres ståsted like mye på alvor i journalistikken vår som alle andre kirkelige miljøers ståsted. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Johan Veltens kritikk
av
Bernt Aksel Larsen
8 minutter siden / 21 visninger
0 kommentarer
Frivillig fornyelse
av
Vårt Land
20 minutter siden / 20 visninger
1 kommentarer
Augo sviv som snarast
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 261 visninger
0 kommentarer
Tese III: Nåden er alltid større
av
Joel Halldorf
rundt 20 timer siden / 151 visninger
1 kommentarer
Gud gav dem over
av
Kjetil Mæhle
rundt 21 timer siden / 263 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Isak BK Aasvestad kommenterte på
Frivillig fornyelse
9 minutter siden / 20 visninger
Cecilie Bedsvaag kommenterte på
Medias framstilling av mennesker
11 minutter siden / 599 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
13 minutter siden / 4268 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
14 minutter siden / 2185 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Gud gav dem over
25 minutter siden / 263 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
25 minutter siden / 4268 visninger
John-Olav Hoddevik kommenterte på
Revival - fra Gud?
26 minutter siden / 1973 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
42 minutter siden / 4268 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hva uenigheten handler om
rundt 1 time siden / 1608 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Feil løsning på feil spørsmål
rundt 1 time siden / 193 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Om en verbal duell, trusler, krav og knefall for islam  
rundt 1 time siden / 387 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Overgrep frem i lyset
rundt 1 time siden / 174 visninger
Les flere