Alexander Tymczuk

Alder:
  RSS

Om Alexander

Følgere

Allerede har 80 menigheter skiftet tilhørighet fra den Moskva-tro ortodokse kirken i Ukraina til den nyopprettede ortodokse nasjonalkirken. Nå har den ukrainske regjeringen tydeliggjort hvordan slike kirkeoverganger skal foregå.

Både russiske og norske kommentatorer har advart mot at blod vil flyte nå som flere ortodokse menigheter i Ukraina ønsker å bytte kirketilhørighet fra Den russisk-ortodokse kirke i Ukraina (tidligere Den ukrainske ortodokse kirke - Moskva-patriarkatet, eller UOK-MP) til den nyopprettede og selvstendige Den ortodokse kirke i Ukraina.

Det har siden 2014 vært enkelte tilfeller til bråk i enkelte prestegjeld der menigheten har vært splittet i synet på en overgang fra UOK-MP til den tidligere rivalkirken Den ukrainske ortodokse kirke - Kyiv-patriarkatet. Spesielt trekkes ofte kirkesplittelsen i landsbyen Ptytsja i det nordvestlige fylket Rivne frem. Den 17. januar stemte det ukrainske parlamentet gjennom en lovendring som tydeliggjør hvordan prosessen med overgang fra et kirkesamfunn til et annet skal foregå. Dette vil antakeligvis motvirke nye tilfeller av slike sammenstøt.

Lovendringen under navnet 4128-D vil endre ordlyden i Loven om trosfrihet og religiøse organisasjoner. I henhold til lovendringen går det frem at for at en menighet skal kunne skifte kirketilhørighet, må dette bestemmes gjennom en avstemming blant menighetens medlemmer, og der det er et 2/3-dels flertall for et skifte. Flertallet som er for et skifte må underskrive den endelige avgjørelsen. Endringene må også fremkomme i en endring av menighetens statutter, etter et allmøte blant menighetens medlemmer.

Hva angår å avgjøre hvem som er medlemmer av menigheten, og dermed har stemmerett ved avstemmingen, er dette opp til hver enkelt menighet.

Ved skifte av kirketilhørighet, følger eierskap og bruksrett over kirke og annen kirkeeiendom menigheten.

Dersom en del av menigheten ikke ønsker å skifte kirketilhørighet, kan det opprettes en ny menighet. Denne vil ha rett til å utarbeide en avtale om tilgang til og bruk av kirkebygget.

Gå til innlegget

Anspent julefeiring i Østkirken i år

Publisert 5 måneder siden

Når den ortodokse julen ringes inn i morgen kveld, har Ukraina fått sin etterlengtede nasjonalkirke. Reaksjonen i Moskva er preget av alt annet enn nestekjærlighet og julens glade budskap.

Denne teksten ble publisert på religioner.no


Ukraina er et komplisert land. Ikke engang tiden passer inn i én kalender der i østerled. Vil man ha oversikt over både jordiske sysler og himmelske sykluser i Ukraina, trenger man to kalendre; henholdsvis den nyere gregorianske og den eldre julianske. Av den grunn feires Jesu fødsel 6. januar, da ukrainere samles rundt festbordet dekket med 12 tradisjonelle matretter.

I det herrens år 2019 vil nok mange ukrainere heve glasset en ekstra gang denne julekvelden, for å feire den nye ortodokse nasjonalkirken som får sin selvstendighet akkurat denne dagen. I morgen overleverer nemlig patriark Bartholomeus i det historiske Konstantinopel (Istanbul) brevet der det går frem at han anerkjenner en ny ortodoks kirke i Ukraina. Uavhengig av den ortodokse kirke i Russland. Mange vil hevde at dette er det viktigste som har skjedd for den endelige løsrivelsen av landet fra sin sovjetiske fortid siden uavhengighetserklæring i 1991.

Veien til en egen nasjonalkirke har vært lang og brolagt med maktkamp mellom skjeggete menn. To av tre ortodokse kirker i Ukraina ble 15. desember enige om å opprette en ny nasjonalkirke. Ledelsen i den tredje kirken, som har tette bånd til den ortodokse kirke i Russland og inntil nå har vært den eneste anerkjente ortodokse kirken i Ukraina, nekter imidlertid å inngå i den nye kirken.

I en situasjon der Russland fører en dårlig skjult krig mot Ukraina, er ikke engang Guds disipler hellige. Patriarken i den russisk-ortodokse kirken har truet patriarken i Konstantinopel med at han vil få sin dom på vredens dag, dersom han ikke lar Moskva få beholde sin kontroll over ukrainske sjeler.

Selvsagt er dette kirkepolitikk, men det er også et spørsmål om å normalisere en situasjon der halve kirkeriket i Ukraina har stått utenfor det ortodokse verdensfellesskapet. Det ortodokse Ukraina går nå fra å være unntaket til å bli regelen, i en kirkeorden hovedsakelig organisert i nasjonalkirker.

Mens kirkelederne i den Moskva-tro kirken tviholder på sine bånd til Russland, stemmer ukrainske troende nå med føttene. Allerede har et tredvetalls menigheter skiftet tilhørighet fra den Moskva-tro kirken til den nye nasjonalkirken. Denne innskrumpingen av Russlands innflytelse over det ortodokse Ukraina vil tilta i månedene som kommer, godt hjulpet av ukrainske politikere som ved lov nå krever at kirken med bånd til Russland endrer navn til Den russisk-ortodokse kirke i Ukraina.

Den ortodokse kirke i Russland gjør selvsagt alt for å unngå å miste sin innflytelse over Ukraina. Dersom det å lyse patriarken i Konstantinopel i bann ikke skulle hjelpe, advarer russiske biskoper til stadighet om at blod vil flyte i kampen om kirkebygg i Ukraina. Muligheten for voldelig uenighet mellom troende er selvsagt til stede, særlig i landsbyer der menigheten er delt i synet på en overgang til den nye nasjonalkirken, og det kun er ett kirkebygg tilgjengelig. Fra 2014 til i dag har over 80 menigheter forlatt den Moskva-tro kirken til fordel for en av de inntil i dag ikke anerkjente ortodokse kirkene. Av disse har det vært uenighet og håndgemeng i en liten håndfull. Overgangene siden den nye nasjonalkirken ble opprettet 15. desember har foregått uten større problemer.

Nå er det også en lovendring på vei, som tydeliggjør prosedyrene for hvordan menigheter kan bytte kirketilhørighet. Siden det er menighetene selv som har eiendomsretten til kirken de ber i, vil overgangen til den nye kirken derfor stort sett skje uten de store konfliktene.

For Putin og hans allierte i Den russisk-ortodokse kirke bringer julen 2019 trolig alt annet enn fred i sinnet.

Gå til innlegget

Historisk kirkemøte i Ukraina

Publisert 5 måneder siden

For de fleste ortodokse ukrainere er forbindelsen til Moskva nå endelig brutt. Den ortodokse kirken i Ukraina, som om kort tid vil bli skjenket autokefal (uavhengig) status, hadde i går et historisk møte for å stake ut kursen for den nye nasjonale samlingskirken.

Denne teksten ble først publisert på religioner.no.

Den 15. desember 2018 vil bli en merkedag i det ortodokse Ukraina. Den lange veien mot dannelsen av en nasjonal ortodoks kirke i Ukraina har kommet til en ende. Den religiøse situasjonen i landet er nå et stort steg nærmere en normalisering.

Ukraina er et komplekst land. Kirkesituasjonen er intet unntak, og har vært preget av kirkesplittelser og religiøs maktkamp siden landet ble selvstendig i 1991. Nå er situasjonen endret og forutsetningene for en normalisering av kirkesituasjonen har aldri vært bedre.

Som en direkte følge av den dårlige skjulte krigføringen fra den aggressive naboen i øst de siste fem år, har ønsket om en selvstendig ortodoks nasjonalkirke fått bred tilslutning i det ukrainske samfunnet. Dermed kan millioner av ortodokse troende i Ukraina som ikke ønsker å gå i forbønn for patriarken i Moskva, bli innlemmet i det kanoniske ortodokse verdenssamfunnet. Med god hjelp av ‘den fremste blant likemenn’, patriark Bartholomeus i det historiske Konstantinopel, har det ortodokse Ukraina vendt ryggen til innflytelsen som patriarkatet i Moskva, og derigjennom president Putin, har utøvd over Ukraina.

De to ukrainske ortodokse kirkene som ikke har vært anerkjent av det ortodokse verdenssamfunnet, gikk sammen i et kirkemøte i Kyiv 15. desember for å opprette en ukrainsk ortodoks nasjonalkirke, som vil motta en tomos, eller erklæring om autokefali (selvstendighet), fra patriarken i Konstantinopel 6. januar. Den ukrainske ortodokse kirke med tette bånd til patriarkatet i Moskva (UOK-MP) deltok ikke på kirkemøtet, med unntak av to biskoper som trosset forbudet om deltakelse utstedt av ledelsen i UOK-MP.

Samtidig blir UOK-MP stående sterkt vingeklippet tilbake. Både patriarken i Konstantinopel og den ukrainske presidenten Petro Porosjenko har understreket at Ukraina ikke er en del av det kanoniske territoriet til den russisk-ortodokse kirke. Den øverste lederen av UOK-MP, metropolitt Onufrij, mottok også i brevs form beskjed fra patriarkatet i Konstantinopel om at han ikke lengre kan titulere seg som metropolitt av Kyiv, siden det strider mot ortodokse kanoniske lover. Når en selvstendig ukrainsk ortodoks kirke nå er opprettet, vil UOK-MPs posisjon i Ukraina mest sannsynlig bli innskrenket til å bli et eksarkat av den russisk-ortodokse kirke i Ukraina.

Da president Petro Porosjenko annonserte den vellykkede opprettelsen av nasjonalkirken fra en scene utenfor St. Sofia-katedralen i Kyiv der kirkemøtet fant sted, understreket han at den nye kirken ikke vil være en statskirke, og at tilslutning til nasjonalkirken vil være basert på frivillighet. Han påpekte også at den nye kirken vil være en kirke uten Putin og uten forbønn for patriark Kirill i Moskva. Det skal derfor ikke mye fantasi til for å se at de som velger å forbli i UOK-MP vil kunne bli anklaget for å ta side med den russiske aggressoren. Det er derfor viktig at retten til fri trosutøvelse blir sikret i tiden fremover, slik at også deres rettigheter ivaretas.

Den viktigste oppgaven for kirkemøtet 15. desember var å velge en leder for den nye ortodokse nasjonalkirke. Siden UOK-MP ikke deltok, var Den ukrainske ortodokse kirke med patriarkat i Kyiv (UOK-KP) representert med flest biskoper på møtet. Fra UOK-KP stilte 42 biskoper, og fra den mindre Ukrainske autokefale ortodokse kirke stilte 12 biskoper. Ikke uventet ble derfor en biskop fra UOK-KP valgt til metropolitt for den nyopprettede kirken. 39 år gamle metropolitt Epifanij (Dumenko) av Kyiv og hele Ukraina som tittelen hans nå er, skal lede den nye kirkedannelsen, og forsøke å glatte over tidligere uenigheter mellom de ulike kirkene. Han er nok ikke et dårlig valg. Tidligere patriark Filaret i UOK-KP ble bedt av patriarken i Konstantinopel om ikke å stille til valg, noe som var en klok avgjørelse. Hadde Filaret blitt valgt, ville det antakeligvis vært vanskelig å mobilisere bred støtte for den nye kirken utenfor UOK-KPs tilhengere, på grunn av hans kontroversielle figur.

Dagen da ukrainske kristne feirer Kristi fødsel, 6. januar, reiser metropolitt Epifanij til Istanbul for å motta en tomos for en uavhengig, ortodoks kirke i Ukraina. Etter det begynner jobben med å bygge den nye nasjonalkirken, på grunnmuren av kirker som til tider har hatt steile fronter.

Den ortodokse kirken i Ukraina, som ble til i dag, er en sammenslutning av de tre kirkene Den ukrainsk-ortodokse kirke - Kyiv-patriarkatet (UOK-KP),  Den ukrainske autokefale ortodokse kirke og elementer av Den ukrainsk-ortodokse kirke (UOK-MP).

Gå til innlegget

Ny kirkesplittelse i øst?

Publisert rundt 1 år siden

I den ortodokse verden har det å ha en selvstendig kirke vært betraktet som nødvendig for å være en ordentlig nasjon. Ukraina har flere rivaliserende kirker, men kun den som er underlagt Moskva er anerkjent av andre ortodokse kirker. Det kan nå endre seg, men flere peker på at det kan få alvorlige konsekvenser for hele Østkirken.

Dette er en kortere versjon av en artikkel publisert på religioner.no 8.mai.

Ukraina kjemper for sin uavhengighet på flere fronter. President Petro Porosjenko har nå henvendt seg til den ortodokse patriarken Bartholomeos I av Konstantinopel med et ønske om en selvstendig ukrainsk-ortodoks kirke, løsrevet fra Den russiske-ortodokse kirke. Patriark Bartholomeos’ avgjørelse kan få store konsekvenser for Ukraina og hele det ortodokse kirkesamfunnet.

President Porosjenkos henvendelse til patriark Bartholomeos er del av en flerårig dialog mellom ukrainske myndigheter og Konstantinopel, og i 2016 stemte det ukrainske parlamentet gjennom en resolusjon om å be patriark Bartholomeos om en tomos om autokefali, eller erklæring om selvstendighet, for en ukrainsk ortodoks kirke. Som følge av henvendelsen, nedsatte patriarkatet i Konstantinopel en kommisjon for å studere spørsmålet.

I forbindelse med president Porosjenkos offisielle visitt til Tyrkia i mars i år, møtte han igjen patriark Bartholomeos, og et nytt møte mellom de to fant så sted i april. En uke senere kunngjorde president Porosjenko at han ville sende en offisiell henvendelse til Konstantinopel, der patriarken igjen blir bedt om å utstede en tomos om autokefali for den ortodokse kirke i Ukraina.

Det vanskelige valget

Patriark Bartholomeos står nå ovenfor et svært vanskelig valg. I ytterste konsekvens kan hans avgjørelse føre til et skisma i det globale ortodokse felleskapet, siden Den russiske ortodokse kirke anser Ukraina for å være en del av sin kanoniske jurisdiksjon. Metropolitt i Den russiske ortodokse kirke, Hilarion (Alfejev), og ansvarlig for eksterne kirkeforbindelser, har nylig advart om at dersom patriark Bartholomeos gir autokefali til en ukrainsk ortodoks kirke, vil det kunne føre til en splittelse i verdens ortodoksi på linje med det store skisma i 1054.

Forholdet mellom patriarkene i Moskva og Konstantinopel er allerede kjølig, noe som ble spesielt synlig da patriark Kirill av Moskva uteble fra det fellesortodokse konsil på Kreta i 2016, og patriark Bartholomeos I var én av to ortodokse kirkeledere som ikke deltok på en markering i Moskva i desember 2017. Dersom dette er symptomer på en stadig mer tilspisset maktkamp mellom Moskva og Konstantinopel, der patriark Kirill forsøker å overta plassen til patriarken i Konstantinopel som den fremste blant likemenn av ortodokse kirkeledere, kan en autokefal ukrainsk ortodoks kirke med bånd til Konstantinopel være viktig for patriark Bartholomeos for å gjenopprette noe av maktbalansen. I så tilfelle er et skisma i den ortodokse verden ikke utenkelig.

I 1996 oppstod en tilsvarende situasjon, da patriark Bartholomeos gjenopprettet en autonom estisk-ortodoks kirke, mot Moskva-patriarkens vilje. Striden endte med tre måneders brudd i kommunionen mellom de to patriarkatene, som ble løst ved et kompromiss om to parallelle, kanoniske ortodokse kirker i Estland. Ukraina er imidlertid av mye større betydning for Moskva-patriarkatet enn Estland, og opprettelsen av en autokefal ukrainsk ortodoks kirke med bånd til Konstantinopel vil være et enormt tap for patriarken i Moskva, både symbolsk og i antall troende, menigheter og rubler.

En indikasjon som kan tale for at patriark Bartholomeos kan gi et positivt svar på president Porosjenkos henvendelse er deres gjensidige omtale av Konstantinopel som Moderkirken til den ukrainske-ortodokse kirke. I henhold til ortodokse retningslinjer er det Moderkirken som kan initiere en prosess mot autokefali for en underliggende kirke, men akkurat hvordan autokefali kan gis er det ikke enighet om i den ortodokse verden (for en interessant diskusjon om autokefali i den ortodokse kirke, se her). Som president Porosjenko skriver i sitt brev til patriarken:

Dette etterlengtede dokumentet [tomos] blir ikke bare en feiring av ortodoksien, men også en handling av dyp historisk rettferdighet, for det er nettopp fra Konstantinopel at lyset fra den kristne tro ble kastet over vårt velsignede land.

De, Deres Allhellighet, er det eneste mennesket i verden som har en kanonisk rett og legitim autoritet til å løse spørsmål av denne art.

 

Et nytt kirkekart i Ukraina?

President Porosjenko har uttalt at han håper patriark Bartholomeos utsteder en tomos om autokefali i forbindelse med feiringen av 1030-års jubileet for kristningen av Kyiv Rus’ 28. juli.  Dersom patriarken faktisk gjør det, er det på ingen måte avgjort hvordan en slik kirke vil se ut (for en analyse av interessekonfliktene i denne saken, se her).

I motsetning til tidligere forsøk på å samle kirkene i Ukraina, har president Porosjenko vært tydelig på at det ikke er snakk om å opprette en statskirke i Ukraina, og at en ny ukrainsk-ortodoks kirke vil være basert på frivillig tilslutning. Cyril Hovoryn, en svært erfaren teolog med bakgrunn fra både Den russiske-ortodokse kirke og en av de ukrainske ortodokse kirkene som har tette bånd til patriarken i Moskva, påpeker at dersom patriark Bartholomeos utsteder en tomos, vil Ukraina få en situasjon med to kanoniske ortodokse jurisdiksjoner, slik det er i Estland.

Ifølge Hovoryn vil konflikten mellom ortodokse kirker i Ukraina ikke være over med dette, og det kan oppstå tvistemål rundt viktige religiøse symboler, som for eksempel Petsjerksa Lavra. På den annen side påpeker Hovoryn at en tomos vil kunne normalisere den kirkepolitiske situasjonen i landet. Ukraina er et komplekst land, også religiøst, og i Hovoryns ord vil et pluralistisk ortodoks kirkesamfunn i Ukraina være mer levedyktig enn i en situasjon med kun én kanonisk ortodoks kirke.

 

 

Gå til innlegget

En ukrainsk juletragedie

Publisert over 1 år siden

Det er ikke Jesusbarnet som står i sentrum når de ortodokse kristne i Ukraina i dag feirer jul. Det er to år gamle Evhen som preger nyhetsbildet.

Når ukrainere i dag samles rundt julebordet dekket med 12 tradisjonelle retter, er det ikke julebudskapet som preger høytiden. I Donbass brytes stadig julefreden av skuddsalver, og en toårings tragiske død har blitt symbolet på splittelsen blant ortodokse kristne i landet. Lille Evhen fra Zaporizjzja øst i Ukraina fikk aldri oppleve 2018. Nyttårsaften ble han drept da en selvmordshopper traff ham og dro ham med seg ut av dette livet. Evhen var ute og lekte med sin far i bakgården der han bodde.

Denne uendelige tragedien stikker imidlertid dypere enn foreldrenes bunnløse sorg, da en prest i den ukrainske ortodokse kirke som har tette bånd til patriarken i Moskva (UOK-MP) avbrøt begravelsen og nektet å gi gutten en siste velsignelse. Evhen ble døpt i den ukrainske ortodokse kirke med egen patriark i Kyiv, som ikke anerkjennes av andre ortodokse kirker i verden. Presten mente derfor at lille Evhen ikke var døpt i henhold til UOK-MPs kanoniske lover, og dermed heller ikke kunne begraves der.

Skandalen har preget det ukrainske nyhetsbildet i flere dager, og har skjerpet det allerede skarpe ordskiftet mellom de to ortodokse kirkene. Innbyggere i Zaporizjzja viser nå sin avsky mot prestens handling ved å legge ned leker og bamser rundt UOK-MP-kirkenes vegger, mens lederskapet i UOK-MP i Zaporizjzja lover, i noe som minner om et desperat forsøk på å dempe reaksjonene, å gi lekene til vanskeligstilte barn for å hedre Evhens minne. UOK-MP virker også å være delt i denne saken. Metropolitt Luka av Zaporizjzja har støttet prestens beslutning, og ser en større åndelig mening i tragedien – han mener dette er djevelens verk for å splitte kristne i selve julehøytiden. Andre kirkeledere og prester i UOK-MP tar avstand fra prestens handling.

Denne skandalen kommer selvsagt svært ubeleilig for UOK-MP, som allerede sliter med å forsvare sine tette bånd til patriarken i Moskva i en tid med stor mistro til Russland som følge av krigen i Donbas. UOK-KP vet å utnytte slike saker i maktkampen med UOK-MP om de ukrainske ortodokse troende, en maktkamp som også er del av en større maktkamp mellom patriark Kirill i Moskva og patriark Bartholomeus I. Samtidig har en nylig lovendring i det ukrainske parlamentet gitt lokale menigheter større makt og frihet til å bytte kirketilhørighet. Det vil sannsynligvis medføre at enda flere prestegjeld skifter fra UOK-MP til UOK-KP (for et kart over prestegjeld som allerede har skiftet kirketilhørighet, se her). I denne situasjonen er skandaler med voldsomme folkelige reaksjoner det siste UOK-MP trenger. Hvor store konsekvensene av Evhens tragiske bortgang vil være, gjenstår derfor å se.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere