Alexandra Irene Larsen

Alder: 4
  RSS

Om Alexandra Irene

Religionshistoriker

Følgere

Feigt, Vårt Land

Publisert over 3 år siden - 5318 visninger

Vårt Land proklamerte med sørgelig selvhøytidelig pondus at de som kristen avis velger å bruke ytringsfriheten til å ikke trykke muhammedkarikaturer etter massakren på Charlie Hebdos tegnere i Paris.

kunne nemlig såre muslimer. Hvilken fatalt feig feilvurdering. Hvor har redaksjonen vært de siste ti årene? Hadde ikke disse og mange tidligere drap og drapsforsøk av tegnere skjedd, så kunne man tatt debatten om hva som krenker og ikke. Nå er det for sent.

Når mennesker drepes for å publisere karikaturer, er det et poeng i seg selv å publisere karikaturene. Å forsøke å få det til at de som nå publiserer slike gjør det for å håne og krenke unødig, er intet annet enn dypt umoralsk.

Fordele risiko. Samtlige aviser i Europa burde jevnlig trykke karikaturene for å fordele risiko og vise at alle tar ansvar for våre grunnleggende sivilisatoriske rettigheter. Hvorfor har Charlie Hebdo stått alene, mens tegnere i årevis har levd med politibeskyttelse? Hebdo utforsket ikke «ytringsfrihetens grenser», slik noen vil ha det til. Vårt Land forstår ikke at religionskritikk er en selvfølgelig ytringsretrett.

Og hvorfor stoppe med tegninger, Vårt Land? Det er da mye annet som krenker muslimer i vår kultur. Korte skjørt, gutter og jenter som omgås for mye, liberaliteten generelt. Det er kanskje krenkende for muslimer at Vårt Land kaller avisen sin kristen?

Hva om konservative kristne drepte dem som støtter vielse av homofile - ville Vårt Land vært like forståelsesfull og ikke skrevet mer om likekjønnet ekteskap for ikke å krenke? Det siste man burde gjøre var å etterkomme krav om selvsensur fra muslimer som truer med vold. Man burde om mulig stå fast i sin tro på framskrittet og lære dem den tradisjon av ufarlig selvkritikk og maktkritikk som Vesten har. Media må være sitt samfunnsansvar bevisst, og vokte det frie ord med omhu.

Skam. Aviser som Vårt Land som aktivt går ut like etter et massedrap av tegnere og sier de ikke vil trykke de samme karikaturene fordi det krenker muslimer, gjør skam ikke bare på de døde og deres innsats for den friheten vi tar for gitt, men også på hele vår kultur.

Vårt Land bidro på sin lille måte til å undergrave grunnsteinene i vår vestlige sivilisasjon. Takk for følget.

Gå til innlegget

Den vanskelige liberalismen

Publisert nesten 4 år siden - 342 visninger

Pelsdyrbøndene er visst ikke vanlige nok til å få være i fred.

Det er ikke lett å være konsekvent liberal. Venstre vil si ja til proffboksing fordi det er liberalt. De vil ha fri flyt av mennesker fordi det er liberalt. De vil tillate eggdonasjon og ha kjønnsnøytral ekteskapslov fordi det er liberalt. 

Og de vil ha forbud mot pelsdyroppdrett fordi ... ? 

Selvsagt skal vi slå ned på dyremishandling og useriøse aktører. Men den generaliserende slakten av pelsdyrnæringen de siste ukene er betenkelig. Rotevatn skriver i sin bok «Liberalisme på norsk» at det er den som vil innskrenke personlig frihet, som må føre bevis. Det er rundt 300 pelsdyrfarmer i Norge. Aktivisten i programmet Brennpunkt hadde filmet i en håndfull. Det er ikke bevis nok til ta livsgrunnlaget fra alle disse familiene.

På Venstres hjemmeside står det at Rotevatn vil «la vanlege folk vere litt meir i fred» slik at vi får «fridom til å finne vår eigen veg til det gode liv». Pelsbønder er visst ikke vanlige nok. Det er nytt, som Bjørgulv Braanen påpekte, at dyrehold skal forbys basert på bruken etter dyrets død, og ikke basert på dyrets velferd mens det lever.

Liberalisme er in. Som Asle Toje skriver i sin nye bok «Jernburet» er det få, om noen, partier i norsk politikk som ikke ønsker å være liberale. Toje beskriver også hvordan det over tid er blitt skapt nye demokratiske spilleregler i Europa: Partier og aktører som har, etter elitenes definisjon, feile meninger, stenges rett og slett ute fra den politiske arena. Spesielt har dette i Europa vært synlig knyttet til spørsmål omkring innvandring og EU. 

Denne mangelen på både prinsipiell tenkning og konsekvensetikk er gjennomgående i mange politiske felt. En symbolsak får fotfeste, som når akademikere ønsker akademisk boikott av Israel, men ikke av Nord-Korea, Russland eller Pakistan. Det handler ofte om en følelse av moralsk overlegenhet. 

Den sterke liberalistiske trenden er ikke nødvendigvis et gode. De mange politiske dilemmaene vi står overfor krever prinsipiell tenkning og større fokus på konsekvenser.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 22.12.2014 I SPALTEN KLARTEKST

Gå til innlegget

Den skjøre friheten

Publisert nesten 4 år siden - 516 visninger

Mange vi aldri har hørt om, har ofret livet for demokratiet.

Det sjette Oslo Freedom Forum gikk av stabelen i oktober. Temaet var hvordan bekjempe diktatorer. Som tilhører ble jeg både opprørt, provosert, motivert og beveget av å høre personlige beretninger til opposisjonelle fra hele verden. Mange har ofret livet i kampen for friheten, helter som vi aldri har hørt om.

Forumet omfatter også akademikere, ledere, journalister og tegnere. Bassem Youssef, som selv har fått erfare at humor ikke er ufarlig i Egypt, forsvarer pressefriheten. Suleiman Bakhit tegner superhelter som kan være gode forbilder for arabiske barn. Bakhit så behovet da barn han spurte oppga «Bin Laden» som deres helt. Psykologiprofessor Steven Pinker deltok også med et interessant foredrag om nedgangen i vold på verdensbasis de siste tiårene. 

Oslo Freedom Forum minner oss om at hver og en kan gjøre en forskjell. Det krever mot. Om flere stod sammen i kampen for endringer, og flere turde å stå opp for sine meninger, kunne mer vært gjort. 

Bjørn Stærk har fortalt i Aftenposten om en svenske han traff i pausen på konferansen. Han snakker med ham om forholdene i Sverige. Svensken kan mye om temaet og legger ut, men han tør ikke si sånt i Sverige, forteller han. Det er tankevekkende at han virket mer redd for å si sin mening i Sverige enn mange av deltakerne ved konferansen er i sine hjemland. En politisk korrekthet og selvsensur står sterkt i Sverige, selv om landet opplever gjennomgripende endringer. 

Friheten er skjør over hele verden. Også i Skandinavia. Den må forsvares og gjenvinnes konstant. Oslo Freedom Forum er unikt i verdenssammenheng med sitt ønske om å skape endring, skape nettverk og belyse ufrie og lukkede samfunn. Jeg oppfordrer alle til å gå inn på nettsiden oslofreedomforum.com og se videoene fra årets talere. 

Informasjon og korrekt kunnskap er nødvendig for å forme nye helter.

Først publisert i spalten Klartekst i Vårt Land 17.11.2015

Gå til innlegget

Problemet Tyrkia

Publisert nesten 4 år siden - 716 visninger

Hvorfor gjør ikke Tyrkia mer for å stoppe IS?

Selv om Tyrkia lenge har vært lunken i sin støtte til NATO-operasjoner, er det påtakelig hvordan landet ikke har villet bidra i kampen mot IS, hverken som mellomlandingsplass eller med soldater. I skrivende stund pågår kampen om Kobani på grensen mellom Syria og Tyrkia. Kurderne lider. Hvorfor gjør ikke Tyrkia mer? Til og med Iran oppfordrer nå Tyrkia til å bidra.

Kurdiske separatister (PKK) prioriteres som et større problem enn IS for Tyrkia, viser forrige ukes regjeringsresolusjon. Manglende intervensjon kan være basert på redsel for å styrke PKK. Når det tyrkiske parlamentet nå likevel har åpnet for å gå inn med styrker i Syria, og for å la utenlandske tropper operere fra tyrkiske baser kan det vel så mye springe ut fra en tanke om å få til et flyforbud i Syria. Ønsket kan vel så mye være å undertrykke de kurdiske separatistene og få fjernet Assad-styret, som å bekjempe IS.

Det hevdes nå at Tyrkia har bidratt med våpen og penger til IS. De skal også ha lagt til rette for at IS får selge olje, og ha snudd ryggen til smuglerruter mellom Syria og Tyrkia. Sårede IS-jihadister og tanks skal ha bli byttet mot de 49 tyrkiske gislene IS holdt. Kanskje for å unngå angrep mot Tyrkia, kanskje som et ledd i kampen mot Assad.

President Erdogan har sammenlignet terroren til IS med PKK. Førstnevnte skaper trøbbel i Midtøsten nå, mens PKK har terrorisert Tyrkia i 32 år uten at verden har brydd seg, mener han. Erdogan klaget samtidig på at Vesten blir mer anti-islamsk. Presidenten har nære bånd til islamistene i Det muslimske brorskap og Hamas, og Tyrkia har lenge drømt om å gjenopprette den storslagne imperialistiske fortid. Stoltenberg har på sin side forsikret at Tyrkia, som NATO-medlem, skal få støtte dersom Tyrkia angripes, men kritikere har påpekt at dette ikke bør gi Tyrkia carte blanche for militæroperasjoner i Syria.

I 2009 uttalte Obama at Tyrkia burde bli EU-medlem. Det er nok lite lurt. Burde heller Tyrkias NATO-medlemskap revurderes?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.10.2013

Gå til innlegget

Mer villedende om islam

Publisert nesten 4 år siden - 1273 visninger

Harald Olsen kommer med nye villedende påstander om islams historie.

Harald Olsen begrunner heller ikke denne gang sine tidligere villedende påstander, men fremsetter stadig nye. Jeg kan godt fortsette å tilbakevise diverse historiske myter som Olsen ekspederer, som jeg også skal gjøre kortfattet under, men jeg tar det ikke særlig tungt at Olsen anklager meg for "tendensiøs historieskrivning" når han selv ikke er i stand til å kildebelegge ett eneste av sine argumenter.

Jeg er ikke ute etter å sette islam i et negativt lys i mine innlegg, slik Olsen gjentatte ganger påstår, men jeg har funnet det nødvendig å rette opp den historieforvridning Olsen bedriver. Å være etterrettelig har ingenting med negativitet å gjøre.

Debatten startet med hvorvidt islam var en imperialistisk religion eller ikke - og om krig og vold har vært rettferdiggjort i islams navn, på grunnlag av Koranen og Muhammeds eksempel. Det er mangt som taler for det.

Nå bedyrer Olsen at han ikke har benektet at islam "representerte en ekspansiv erobringskultur", hva enn det skal bety når han samtidig benekter at det finnes islamsk imperialisme. Han forteller dessuten at muslimske erobringer var «humane» (sic).

Halvor Tjønns artikkel i sist ukes Dag og Tid er verdt å lese i denne sammenheng. Her spør han om det er tilfeldig at de fleste væpnede konfliktene i dag er i eller omkring islamske land. Muhammed, i motsetning til feks Jesus og Buddha, var en krigerprofet som erobret og la under seg et stort område.

Som Tjønn påpeker holder det ikke vann å påstå at den moderne islamismen ikke har noe med islam å gjøre. Koranens sverdvers legitimerer hellig krig og vold. Det muslimske brorskap, som av mange norske forskere anses som "moderate", har aldri lagt skjul på at deres mål er et nytt stort kalifat. Den dansk-iranske forskeren Mehdi Mozaffari definerer islamismen nettopp som en bevegelse som, ved hjelp av alle midler, sikter mot muslimsk verdensherredømme. Den er totalitær i sin natur, men skiller seg fra andre totalitære retninger ved å være en religiøst basert ideologi, sier Mozaffari.

Man trenger heller ikke være islamist for å støtte dødsstraff for frafall fra islam: hele 64 % av muslimer i Egypt og Pakistan gjør så. viste en undersøkelse fra det tverrpolitisk respekterte amerikanske meningsmålingsinstituttet Pew, og et flertall muslimer i mange land ønsker shariastyrte samfunn.

Olsen svarer for øvrig endelig på hvorfor han mener orientalske kirkesamfunn er mer eller mindre borte fra den muslimske verden, og svaret viser en såpass manglende forståelse av de faktiske forhold at det er vanskelig å tro at det kan være skrevet av en professor: Historisk peker han på splittelse mellom ulike kirkesamfunn som årsak, uten å forklare hvorfor noen skulle konvertere til islam (som jo heller ikke er uten splittelser) av den grunn.

Sosialt press, diskriminering og trakassering er mer plausible forklaringer, i tillegg til de tidvise forfølgelsene som nå også Olsen godtar at har funnet sted. For de senere års utvandring av kristne fra Midtøsten peker Olsen på "sosioøkonomske grunner" og "drømmen om et mer lukrativt liv i Vesten" som hovedårsak.

Dette er så vidt oppsiktsvekkende at man må spørre om han overhodet har fulgt med på nyhetene de siste ti år. I Irak er hundretusener av kristne flyktet fra forfølgelse av radikale muslimer siden 2003, og den kristne befolkningen er på få år mer enn halvert.

Siden revolusjonen i Egypt har langt over 100.000 kristne koptere flyktet, ikke av reisetrang, men fordi kristne har blitt torturert, voldtatt og drept; klostre og kirker er angrepet og brent ned i Egypt som i mange andre muslimske land i det som den danske journalisten Klaus Wivel i boken Den siste nadver beskriver som intet annet enn masseutdrivelser av kristne fra den muslimske verden. Og nå skjer det samme i Syria.

For dokumentasjon på den dramatisk økende kristenforfølgelsen i muslimske land, se rapporter fra Pew (som viser at kristne er verdens mest forfulgte gruppe, i hele 110 land, og fra Aid to the Church in Need, Amnesty International og Human Rights Watch.

La meg komme tilbake til noen av Olsens nye innspill. Jeg har ikke benektet "muligheten for dialog mellom kristne og muslimske lærde”, som Olsen påstår. Her forsøker han å vri temaet. Tidligere har han påstått at dialogen mellom kristne og muslimer dreide seg rundt "inngående kjennskap til hverandres hellige skrifter", og at kalifer dro til klostre for å "nyte kristen poesi og visdom".

Det er dette jeg har etterlyst kildegrunnlaget for. Han har ikke kunnet vise til noe. Oversettelser til arabisk ga i middelalderen grunnlag for en dialog på en rekke områder, som astronomi, alkymi, filosofi og matematikk. Men det er viktig å merke seg at oversettelsesarbeidet ble utført av kristne og jøder. Det begynte på midten av 700-tallet og gav arabisktalende muslimer del i den vitenskapelige kulturen som allerede fantes på gresk, syrisk og persisk (“arabiske tall” er beskrevet av den syriske biskopen Severus Sebokht hundre år før dette).

Arabisk ble det nye vitenskapelige fellesspråket for lærde av alle trosretninger. Derimot finner vi knapt spor av at muslimske lærde fylte sine biblioteker med oversettelser av “kristen og jødisk tenkning”, slik Olsen formoder, eller at de studerte slike oversettelser som grunnlag for en tilsvarende dialog på det religiøse området.

Oversettelser av slike tekster til arabisk kom først da de kristne og jødene selv fikk behov for dem, etter at arabisk hadde vunnet frem som dagligspråk.

Olsen har selvfølgelig rett i at kalifene (og andre) skaffet seg oversettelser fordi de var interessert i innholdet. Derfor er det viktig å se på hva som faktisk ble oversatt.

Det var ikke “vestlig litteratur” i sin alminnelighet som ble oversatt til arabisk: Den latinske litteraturen ble ignorert, og av den greske oversatte man bare den vitenskapelige og filosofiske litteraturen som interesserte tidens muslimske lærde. De hadde derimot, til forskjell fra de samtidige kristne bysantinerne, ingen interesse for gresk kultur i videre forstand: Den greske skjønnlitteraturen ble ikke oversatt, heller ikke de greske historikerne. Hvis Olsen vil hevde noe annet, må han komme med konkrete eksempler.

Olsens oversikt over spansk historie er forvirret: Almoravidene og almohadene hersket ikke bare i noen av småkongedømmene; de gjorde slutt på småkongedømmenes epoke og tok makten i hele det muslimske Spania, og de innførte sin egen intoleranse for ikke-muslimer i hele området.

Som Philip Jenkins påpeker var slike holdninger likevel ikke nye i det muslimske Spania, samme hvor mye man forsøker å romantisere samfunnet som et ideal for interreligiøs toleranse; et spesielt beryktet eksempel er pogromen på jødene i Granada i 1066. Her ble byens tallrike jødiske befolkning myrdet.

På 1100-tallet fikk Jødene i det muslimske Spania valget mellom omvendelse, døden eller eksil, og titusener flyktet til det kristne nord-Spania. Se f.eks. Jane S. Gerber: The Jews of Spain, eller Norman A. Stillman: The Jews of Arab Lands. De omtaler dette som slutten for jødisk kultur i det muslimske Spania.

Olsens påstand om at jødene hadde et “fristed” i kongedømmet Granada“under det siste muslimske dynastiet i perioden 1230-1492” er derfor uinformert og uten kildebelegg. Kan han f.eks nevne noen jødiske lærdesom var aktive her i denne perioden, arkeologiske funn av synagoger eller reisebeskrivelser som bekrefter eksistensen av jødiske samfunn?

Den samme påstanden om et jødisk fristed i Granada finnes i Aukrust og Skulstads særdeles uetterrettelige bok Spansk gullalder (se utførlig og opplysende anmeldelse av Gjert Vestrheim på prosa.no), og jeg antar at Olsen har hentet den herfra. Jeg har lett forgjeves etter bekreftelse av den hos seriøse historikere.

Også Olsens påstand om at biblioteket i Cordoba hadde 400 000 bind kan gjenfinnes hos Aukrust/Skulstad, som godtar dette tallet som et faktum. Biblioteket forsvant under berbernes plyndring i 1013, og det er først en senere, upålitelig kilde som oppgir dette tallet.

Det er fantastisk høyt, slik middelalderske tallangivelser ofte er. Det samme tallet verserer for antikkens bibliotek i Aleksandria (som, for å legge den ballen død, ikke ble brent av hverken kristne eller muslimer). Også der er det fantastisk høyt, blant annet fordi det ikke fantes en stor nok tekstmengde til å fylle alle disse bøkene. Vi har ingen pålitelige tall for hvor store disse bibliotekene egentlig var.

Jeg oppfordrer Olsen til omsider å komme med kilder for sin historieforståelse, og ta tak i påstandene fra tidligere innlegg.

For å oppsummere: Hvorfor er han forarget over at jeg kaller islam en imperialistisk religion, når han selv snakker om en "ekspansiv erobringskultur"?

Hvordan var muslimenes erobringer «humane»?; og hva er kildene til at de ble opplevd som en frigjøring?; hva er kildene til at jødene hadde et fristed i Granada?; til at kristnes flukt fra muslimske land i de senere år i hovedsak dreier seg om "sosioøkonomiske årsaker" og ikke forfølgelse?; til at kalifene trakk seg tilbake til klostre for å "nyte kristen poesi og visdom"?; til at lærde muslimer kunne kristne språk og leste Bibelen? ; til at kalifen Harun al-Rashid skal ha skrevet "sine vakreste dikt" i kosteret iar-Raqqah, dikt som skal vise kjennskap til Bibelen?; og sist men ikke minst: hva er kildene til at kristne og jøder ikke var undertrykket og periodevis forfulgt under muslimske herskere? Alle disse påstandene lar Olsen bare bli liggende uten ytterligere oppfølging, etter at jeg har tilbakevist mange av dem.

Et nytt innlegg fra Olsen med nye, ubegrunnede, kvasivitenskapelige historier har lite for seg.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Flytting mot mobbing
av
Vårt Land
13 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Komplisert søskenforhold
av
Erling Rimehaug
rundt 12 timer siden / 202 visninger
0 kommentarer
Nasjonal aksjon mot utseendepress
av
Ragnar Akre-Aas
rundt 18 timer siden / 126 visninger
1 kommentarer
Nåde og gjerninger
av
Dag Lieungh
rundt 18 timer siden / 138 visninger
3 kommentarer
Here we go again
av
Nils Andreas Masvie
rundt 23 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
KrFs veivalg
av
Tore Christiansen
rundt 23 timer siden / 379 visninger
1 kommentarer
Kvinner vet best
av
Tobias Drevland Lund
rundt 24 timer siden / 255 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Mette Solveig Müller kommenterte på
Skinne klart
8 minutter siden / 1040 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Jernbaneveto - verdispørsmål for KrF?
rundt 3 timer siden / 386 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 9 timer siden / 2104 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Jernbaneveto - verdispørsmål for KrF?
rundt 10 timer siden / 386 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nåde og gjerninger
rundt 10 timer siden / 138 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nåde og gjerninger
rundt 10 timer siden / 138 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2104 visninger
Roger Christensen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2104 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2104 visninger
Roger Christensen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2104 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2104 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Jernbaneveto - verdispørsmål for KrF?
rundt 11 timer siden / 386 visninger
Les flere