Atle Haugen

Alder: 58
  RSS

Om Atle

Følgere

Sri Lanka, Islam og vold

Publisert 27 dager siden

Hva gjør vold i Islams navn med troen til norske muslimer?

Vi sjokkeres og fortviler når meldingene om enda flere voldelige aksjoner i Islams navn fyller frontsidene i nyhetsmediene. Nå gjelder det Sri Lanka. Inntrykket vi har fått så langt, er at det igjen handler om en muslimsk ekstremistgruppe som står bak denne påskevolden. Det er tragisk uansett hvilke religion som blir angrepet når noen velger å utsette andre for så grusomme handlinger som i kirkene denne helgen. Vi føler derfor med alle som har blitt rammet.

Det har blitt mange slike nyhetssaker de siste årene. Hver gang kommer spørsmålene opp igjen om hva slik terror har med Islam å gjøre. Uansett hvor mange som forsøker å si at det IKKE har noe med Koranen eller Islam å gjøre, lyder denne påstanden hulere og hulere. Flere muslimske stemmer har også tatt oppgjør med denne litt lettvinte påstanden. For det ville være påfallende og underlig at det skulle finnes så mange ekstremistiske elementer på ulike steder i verden som alle hevder å gjøre sin ondskap i Islams navn, at det ikke finnes reelle forbindelser.

Sannsynligvis mer enn 99% av norske muslimer er fredelige og gode borgere og mennesker. De fortjener ikke å bli uthengt eller beskyldt for ugjerningene disse ekstremistiske bevegelsene står for. Men det jeg virkelig skulle satt pris på å høre mer om, er hva all denne terroren gjør med norske muslimers forhold til sin egen religion. Svekkes troen? Fører den til endringer i opplæringen og forkynnelsen i moskeene? Mister noen troen? Hvor sterkt advares det mot slike voldelige holdninger?

Det er skremmende å høre om IS-utvandrere som uttaler at de ikke angrer på at de dro til Syria. Våre politiske myndigheter har åpenbart lite lyst til å hente dem hjem igjen fra flyktningeleirene. Men det må vi i anstendighetens navn gjøre overfor norske borgere og barna deres!
Spørsmålet er imidlertid om vi klarer å få dem til å tenke nytt om hva de har vært med på. Eller om de i stedet for anger vil bidra til å rekruttere flere til terrorisme.

Vi forstår at utenforskap og lignende ting kan gi grobunn for vold og ekstremisme. Dermed hviler det et ansvar på oss alle. Like fullt kommer vi ikke utenom spørsmålet om religionens plass i det store bildet.

Jeg håper på flere offentlige stemmer fra norske muslimer om hvor veien videre bør gå. - Hva har all denne terroren gjort med troen din? 

Gå til innlegget

Uheldig at Hareide vil gå i PRIDE-paraden

Publisert nesten 3 år siden

Hva kristne enn måtte mene om homofile samliv, bør det være mulig på bibelsk grunn å være enige om at seksuallivet har grenser.

PRIDE-paraden har gjennom årene stått for en utagerende seksualitet og hyllest til promiskuitet som kristne konsekvent har vært enige om ikke er akseptabelt. "Du skal ikke drive hor" som det het før i de ti bud og øvrig bibelsk veiledning gjør det klart at promiskuitet er uforenlig med Gudsrikets prinsipper. Da hjelper det ikke at Hareide tillegger PRIDE et nytt budskap og vektlegger solidaritet mot vold, som i seg selv er lett å være med på i en annen sammenheng. Dette budskapet drukner i paradens øvrige uttrykk og Hareide bidrar da til å legitimere det Bibelen kaller synd fordi det er nedbrytende for oss. Tenk deg om en gang til, Hareide! 

Gå til innlegget

Reservasjonsrett mot samtale og samvittighet?

Publisert rundt 5 år siden

Har det blitt tabu å drøfte store etiske spørsmål om liv og død i Norge i dag? Og er samvittigheten blitt et begrep vi helst skulle sett hadde blitt igjen på historiens skraphaug?

Vi har nå i lengre tid kunnet observere at etiske spørsmål om forhold til liv og død som kan knyttes til abortloven og kvinners «rett til å bestemme over egen kropp», blir møtt med et fordømmende hylekor av ressurssterke politisk korrekte nordmenn og kvinner som ikke vil snakke om saken. Oppslutningen om hovedparolen «Nei til reservasjonsrett» i demonstrasjonene på kvinnedagen 8. mars, var en forstemmende demonstrasjon på dette.

På motsatt side av debatten stod politikere som uttalte at det var «trist og pinlig» at så mange mobiliserte til kamp mot en sak som angikk enkeltmenneskers rett til å følge sin samvittighet.

– Hvis det er slik vi skal takle etiske debatter i fremtiden, kan det bli tøft for noen hver, skrev Kristin Clemet, leder av tenketanken Civita, på sin blogg et par dager etter kvinnedagen.

Og tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla sa klart fra i et intervju i Stavanger Aftenblad om at hun mente debatten om reservasjonsretten var «ufin og ute av proporsjonar». At den har engasjert et stort antall nordmenn er det i alle fall ingen tvil om. Så hva handler dette egentlig om? 

Etisk uryddig

I utgangspunktet er selve dette ønsket om å kunne reservere seg mot å gi henvisning til abort, en litt spesiell problemstilling etisk sett. Mange av disse legene har sendt kvinner som ønsket henvisning videre til en annen lege som de visste ville gjøre jobben. Da vil det kunne argumenteres at dette etisk sett er en «Pilatus-vask». Man vasker sine hender ved å unngå å sette sitt navn på søknaden. Like fullt bidrar man til gjennomføringen av det inngrepet man er imot. Skal man derfor være etisk konsekvent, må man forhåndsannonsere sin reservasjon slik at kvinner velger en annen lege.

Det er noe av bakgrunnen for at politikere ønsker å registrere slike «reservasjonsleger» på forhånd. Da unngå man å bli avvist når man i en sårbar situasjon kommer for å få abort.

Det handler om perspektiv.

Isolert sett, er det altså gode grunner til å sette spørsmålstegn ved hele problematikken. Imidlertid ble denne saken underveis til noe helt annet enn spørsmålet om unntak for disse få legene.  Flere reflekterte kommentatorer utenfor hylekoret, har påpekt at begge fløyer i abortspørsmålet bidro til å gjøre saken til noe den ikke var:

-          Det var aldri spørsmål om å endre loven som gir kvinner rett til å velge abort.

-          Det var heller ikke spørsmål om å tvinge leger til å utføre abort. Der har helsepersonell i dag fortsatt rett til å reservere seg.

Saken handlet om et lite mindretall fastleger som ønsker å være konsekvente mot sin samvittighet. I seg selv burde dette heller ikke være noe problem da pasienten ikke engang trenger å få slik henvisning. Man kan selv ta kontakt med sykehuset for slike inngrep, kom det etter hvert fram. 90 % av de som i dag tar abort går allerede direkte til sykehuset.

Men av ulike grunner ønsket altså taleføre krefter på flere sider av abortdebatten å gjøre mer ut av dette enn det var grunn til. Noen har også forsøkt å gjøre dette til en politisk kampsak mellom høyre- og venstresiden i politikken.

Slik debatten utviklet seg, har den kommet til å handle om noe mye større enn det lille utgangspunktet la opp til. Nå handler det om individets samvittighetsfrihet i møte med samfunnsflertallets vedtatte lover. Da blir dette plutselig en stor og viktig debatt som burde engasjere langt flere enn en liten gruppe fastleger.

Reservasjonsrett mot samtale

Allerede i januar, før debatten nådde sitt høydepunkt på kvinnedagen, skrev journalist og lektor i journalistikk, Anki Gerhardsen, en artikkel i fagbladet «Journalisten» som berører en viktig side av denne debatten.

– Hva er det da som skaper en slik dirrende stemning på så vel Facebook som i debattprogrammene på TV? Nesten ingen bryr seg når psykisk syke må vente i et halvt år på lovbestemt helsehjelp, men nå reiser kommentatorene seg i samlet flokk. Fordi tjue outsidere ber om å få følge sin dypeste overbevisning og sette en «R» bak legenavnet sitt. Hva er det vi er så redde for?»

Hun konkluderer selv:

– Kanskje handler det heller om vår tids store tabu: Linken mellom abort og etiske spørsmål. Vi er blitt kollektivt enige om å late som om den linken ikke finnes.

Hun spør altså om vi vil ha reservasjonsrett mot samtale om de vanskelige etiske spørsmålene.

Samtalen om abort og etikk, hvis den finnes, blir enten en tom og meningsløs debatt eller en skyttergravskrig, mener hun. Noe vi er mange som har erfart.

– Saken handler om de grunnleggende holdningene vi har til livet i dets mest sårbare faser, skrev professor i idehistorie, Reidar Aasgaard i Dagsavisens nettdebattforum «Nye meninger».

Han trekker fram problematiske sider rundt hvilke nye grunner til abort vi skal godkjenne. Vi har f.eks. en pågående debatt om etikken i å velge bort et antall fostre i de tilfellene hvor man er gravid med trillinger, eller om det er akseptabelt med abort på bakgrunn av kjønn.

Videre trekker Aagaard frem den logiske konsekvensen av å ikke ta enkeltindividets samvittighet på alvor i det aktuelle spørsmålet: Hva vil skje dersom, eller når, folkeflertallet tvinger gjennom en lov som gir rett til legeassistert eutanasi, dødshjelp? Vil man da også nekte leger rett til å reservere seg mot å ta del i prosessen?

Det er blitt sagt at det ikke tar mange minutter i etiske debatter om liv og død før man trekker inn erfaringen fra Nazi-Tyskland. Det er det all grunn til i en debatt som denne. Leger utførte de uhyrligste eksperimenter under dekke av nasjonens interesser og de vedtatte lovene. Ønsker vi oss virkelig et samfunn uten etisk reflekterte leger med personlig integritet?

– Når det gjelder leger spesielt, er det generelt viktig at ikke profesjonene utøves i et moralsk vakuum, skriver Kristin Clemet på sin blogg, også hun med referanse til Nazi-Tyskland.

Toleranse for samvittigheten?

– Et støvete, merkelig ord er plutselig tilbake i offentligheten – samvittighet, skrev Ingunn Økland i en klok kommentarartikkel i Aftenposten på kvinnedagen.

Hva er samvittigheten og hvilken plass skal den ha i vårt moderne samfunn? I debatten om legers reservasjonsrett eller –mulighet, ble enkeltindividets samvittighet stilt opp mot samfunnets lover.

V.B. Vyller i Legeforeningens Tidsskrift belyser dette.

– Striden…kan forstås som en konflikt mellom to livssyn, et idealistisk og et pragmatisk. Idealisten – som tilhører et mindretall – bekjenner seg til visse overordnede moralprinsipper som i sin tur er forankret i samvittigheten, og han hevder at disse prinsippene enkelte ganger «lyser over loven». Idealisten vil ofte være kristen eller muslim, men ikke nødvendigvis – han kan også begrunne sitt ståsted sekulært (gjennom for eksempel naturrettstanken, som ligger til grunn for FNs menneskerettighetserklæring). I abortspørsmålet mener idealisten at et foster er et fullverdig menneske, og at en abortkonsultasjon alltid berører to personer – moren og det ufødte barnet.

– Pragmatikeren, som tilhører et flertall, er skeptisk til overordnede moralprinsipper. Han mener at moral hovedsakelig kommer til uttrykk gjennom samfunnets lover, som i sin tur er formet gjennom rasjonell tenkning og demokratiske prosesser. Helsearbeidere må underordne seg disse lovene, fordi de gjennom en kontrakt forvalter en oppgave på samfunnets vegne. I samfunnslivet er pragmatikeren tilhenger av liberale politiske ideer, som toleranse. Samvittigheten er derimot en privatsak og dessuten en usikker kilde til moralsk innsikt fordi den er koplet til følelseslivet.

Pragmatikeren ender fort opp i et etisk dilemma, argumenterer Wyller. På den ene siden er han motstander av at samvittigheten settes opp mot loven. På den annen side er toleranse en av hans liberale grunnverdier. Han vil derfor komme i konflikt med sine verdier hvis han ikke tolererer en annens rett til å følge sin samvittighet. Det er paradoksalt å legge merke til at mange av de mest høyrøstede i debatten vi nå har vært gjennom, nettopp er personer som vanligvis gjør krav på å anerkjenne toleranse som en av de viktigste verdiene i et moderne samfunn.

– Reservasjonsdebattenillustrerer det liberale dilemma. Samfunnet må verne samvittighetsfriheten og sikre reservasjonsadgang, i motsatt fall svikter det sine liberale grunnverdier, konkluderer Wyller.

Samvittighet og integritet

– Det er ofte mennesker med stor integritet som gjør etiske valg til samvittighetsspørsmål. Unge menn som ikke vil bruke våpen mot andre, og leger som vil verne om livet, skrev Økland.

Hun tok også en gjennomgang av samvittigheten i filosofihistorien. Det er en tynn historie, sier hun og henviser til at Nietzsche og Kierkegaard er de som har vært mest opptatt av den. Ellers er det særlig med reformasjonens oppgjør med den katolske kirkes autoritet og pietismens fokus på individets ansvar overfor Gud, at samvittigheten blir tillagt økende betydning. Samvittigheten har altså en lang tradisjon for å stå i opposisjon til autoriteter, påpeker Økland.

I dag er det de sekulære kreftene som dominerer det offentlige rom i Norge. Den etiske debatten rundt spørsmålene om liv og død er nesten forstummet. Da vekker religiøst begrunnede protester oppsikt og provoserer den dominerende politiske korrekthet.

– Konkret moralsk kritikk fremstår som ensbetydende med moralisme, forstått som besserwissen av utålelig sort, sier filosofen Arne Johan Vetlesen sitert av Ingunn Økland.

– Når stormløpet mot reservasjonslegene roer seg ned, vil det kanskje være tid for å erkjenne at denne ufarlige minoriteten speiler en uro som ligger og slumrer også i deler av den kompakte majoritet, det være seg helsearbeidere eller kvinner som selv har stått midt i valgsituasjonen, avslutter Økland.

Gud eller mennesker?

I Bibelen er samvittighetsspørsmål sentrale. Det er nettopp i en slik konflikt mot samtidens autoriteter som Økland er inne på, at et avgjørende prinsipp i kristen etikk presenteres.

Peter, Johannes og de andre disiplene blir kalt inn på teppet til de religiøse lederne i Israel etter å ha forkynt at Jesus har stått opp fra de døde. De har også gjort undre i hans navn. Dette faller lederne tungt for brystet og de pålegger disiplene å tie. Da svarer Peter og Johannes: «… Dere får selv avgjøre om det etter Guds vilje er rett å lyde dere mer enn ham» (Apostlenes gjerninger 4:19).

Allerede i neste kapittel er argumentet gjengitt i «lovs» form: «Men Peter og de andre apostlene svarte: ‘En skal lyde Gud mer enn mennesker’.» (Apostlenes gjerninger 5:29).

Dette er en nytestamentlig stadfestelse av et prinsipp vi får tydelig demonstrert også i Det gamle. Flere dramatisk eksempler på dette finner vi i Daniels bok. Også her er sammenhengen opposisjon mot samtidens autoriteter, denne gangen sekulære myndigheter i Babylon.

Mest dramatisk er kanskje historien i Daniel 3 om Daniels venner som trosser kongens ordre om å tilbe ham som gud. Konsekvensen er dødsdom. Imidlertid griper Gud inn og redder dem fra den brennende ovnen. Dette blir til et vitnesbyrd om integritet og tro på en høyere makt enn den lovgivende politiske makten kongen representerte. Vi har også den like kjente historien om Daniel som velger løvehulen fremfor å svikte sin Gud.

Det er ingen tvil om at historier som dette ligger til grunn for kristnes samvittighetskamp når man opplever verdikonflikter i møte med et sekulært samfunn.

Paulus uttrykker det samme på en litt annen måte: «… og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Korinter 10:5).

Igjen en tydelig prioritering av hvilke autoriteter en kristen velger å forholde seg til. Det er dette som har drevet mennesker til å velge martyriet heller enn å svikte sin samvittighet. Den troendes perspektiv på liv og død går langt utover de begrensede antall år vi får leve her og nå. Dette er argumenter den som ikke tror har vanskeligheter med å forholde seg til. Derfor blir det konflikt.

Norge var en gang et land som tydelig markerte sitt kristne verdigrunnlag. I år feirer vi 200 årsdagen for Grunnloven av 1814 som tydelig fremhevet vår kristne arv. Fremdeles har vi korset i flagget selv om det virker som det mest provoserende man kan gjøre i dagens samfunn er å stå opp for kristne verdier.

Selv om kanskje «den kompakte majoritet» i dag er mer sekulær enn kristen, bør vi ha toleranse og storsinn nok til å respektere menneskers samvittighet. Denne gangen gjaldt det noen få legers rett til å reservere seg mot å bli involvert i abortprosesser. Neste gang gjelder det våre nye landsmenn og deres muslimske, buddhistiske eller andre religioners samvittighetsbånd. Ønsker vi virkelig at retten til å ta liv skal overstyre alle etiske normer eller grunnleggende verdier? Det bør være et betimelig spørsmål i kjølvannet av denne saken.

PS! Artikkeloverskriften er som det fremgår nedenfor «nesten» stjålet fra Anki Gerhardsen.

Kilder:

«Reservasjonsrett mot samtale», Anki Gerhardsen i Journalisten, 29. januar 2014. http://www.journalisten.no/node/41539

«Samvittigheten er blitt et tabu», Ingunn Økland i Aftenposten 8. mars 2014. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Samvittigheten-er-blitt-et-tabu-7493721.html#.UyHafSTKy71

«Reservasjon og det liberale dilemma», Y. B. Wyller i Tidsskrift for Den norske legeforening, 11. mars 2014. http://tidsskriftet.no/article/3146872

«Kvinnedagen, legeforeningen og reservasjonsretten», Reidar Aagaard i Nye meninger, Dagsavisen 12. mars 2014. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread298844/#post_298844

«Reservasjonsrett på avveie», Kristin Clemet på Civita blogg, 10. mars 2014. http://clemet.blogg.no/1394457891_reservasjonsdebatt_p_.html

Gå til innlegget

Norges lover må aldri bli den endelige standarden for etikk og moral

Skal det være mulig å arbeide og leve i det norske samfunn med høyere moralske standarder enn det flertallet til enhver tid dikterer? Det er hva debatten om fastlegers reservasjonsrett egentlig dreier seg om. Den aktuelle problemstillingen er en parentes i forhold til prinsippet som er oppe til debatt.

Å høre politikere som Lysbakken og andre i disse dager som med kald stemme og hardt ansikt gjør abortspørsmålet til en menneskerett og de som vil reservere seg til forbrytere, er skremmende. Når Norges lover gjøres til den ultimate moralske standard man må rette seg etter, bør varsellampene blinke ikke bare hos kristne. Vi lever fremdeles i skyggen av nazismens overgrep hvor leger og myndigheter nok fulgte landets lover, men deres handlinger fremdeles vekker avsky. Oppgjørene vi har hatt i senere år med f.eks. lobotomering i psykiatrien og tvangssterilisering av ulike grupper folk flest og myndighetene i samtiden så ned på, burde også gjøre oss ydmyke med hensyn til å gjøre Norges lover og flertallstyranniet til moralsk norm. Et ikke utenkelig scenario, er f.eks. at eutanasi blir en lovhjemlet rett i en ikke for fjern fremtid. Skal ikke leger som har viet seg til å redde liv ha lov til å reservere seg da heller?

Jeg forundres over at den politiske høyresiden er så defensive i debatten når man vanligvis markerer individets rettigheter som en hovedforskjell i forhold til venstresiden. Kvinnens rett til abort har blitt en signalsak knapt noen tør å røre ved av frykt for å bli stemplet og overkjørt av den høyrøstede politiske korrekthet. Men vi har andre forhold i samfunnet som gjør det mulig å balansere rettigheter, plikter og personlig overbevisning. Retten til å nekte å bære våpen, er en slik rettighet tilpasset individets moralske overbevisning. I Forsvaret ellers skal man for øvrig lyde ordre. Samtidig blir man holdt personlig ansvarlig hvis man har fulgt en ordre som er i strid med folkeretten. Altså har man en reservasjonsrett. Hvorfor skal kvinnens rett til å velge abort ansees som moralsk overordnet en leges rett til å reservere seg fra innblanding i dette valget?

Selv synes jeg som nevnt at den konkrete saken i dette tilfellet er en liten sak som ikke burde ha hisset opp så mange. Men det prinsipielle i debatten, er livsviktig for alle som har høyere etiske prinsipper enn det et land kan nedfelle i sine lover. La oss få debatten på det rette sporet igjen!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4793 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4732 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2500 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1776 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
7 dager siden / 1710 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1499 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1331 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1288 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1118 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere