Åste Dokka

Alder:
  RSS

Om Åste

Følgere

Den sårbare sangen

Publisert 1 dag siden - 258 visninger

Jeg feller gjerne en tåre over skakke barnekor som ropesynger utdaterte søndagsskolesanger. Men det er ungdomskorene som virkelig berører meg.

Det er hun med blått hår og han med skilte foreldre. Det er han med en gryende spiseforstyrrelse og hun som er redd for å stryke i matte.

Det er han som er lett av forelskelse og hun som er tung av kjærlighetssorg.

Og sammen kommer de, for å se mot dirigentens hender, for å gi sine bukhuler og sine struper og sin pust til sangen. De er et ungdomskor.

Fascinerende mennesker

Jeg feller gjerne en tåre over skakke barnekor som ropesynger utdaterte søndagsskole-sanger. Men det er ungdomskorene som virkelig berører meg.

Da jeg jobba som prest, var det konfirmantarbeidet jeg synes var morsomst. Eller, det var faktisk konfirmantene og ungdomslederne selv jeg ble glad i.

Tenåringer er fascinerende mennesker. De er lekende barn i ett øyeblikk, for så å være suverene og skjelmske i neste. De er ikke stivnet i sine meninger eller sin væremåte, de utforsker fortsatt verden og sin egen plass i den.

Kanskje de skal sparkle hele ansiktet med sminke? Eller kanskje de skal kle seg i sin bestemors avlagte bluser og kåper? Bli vegarianer? Det er bare å prøve det ut og se hva som skjer.

Lette å lese

Men det som virkelig gjør at hjertet mitt banker litt ekstra når jeg møter ungdommer, er at sårbarheten deres ligger helt oppe i dagen.

De har ikke lært seg mestringsstrate­giene enda. De vet ikke helt hvordan de skal dekke sjelen sin til. De er fortsatt lette å lese, og samtidig umulige å nå.

Det er derfor det er så vakkert når de synger. Med unntak av de tre forsagte ­reklene som mumler bak hårgardinen og han som brummer den samme tonen til alle sangene (de får fortsatt være med), er de i sangen.

De forstiller seg ikke. De har ingen ironi å skjule entusiasmen bak. De tror på det de synger idet de synger det, fordi det ­rimer og klinger så fint med tonene. Ingen grunn til å stille seg kritisk.

Intensivt

Forskning viser at det som berører oss mest i en gudstjeneste, er ­sangen. Salmesang er enormt endorfin-intensivt. Skal tro om det ikke er fordi kroppene får overstyre hjernene når vi synger. Eller, de får bestemme hva hjernen skal tenke.

Selv føler jeg meg aldri mer kristen enn når jeg synger salmer. Ordene får ny klang når de kommer fra dypt nede i magen og ikke via hjernen fra et papir.

Pietisme og barokk blir troverdige ­uttrykk for min egen samtidsorienterte­ tro. Jeg hengir meg til snirklete kristus­mystikk og dyrking av min syndeskyld.

Og det blir sant. Det gjør noe med meg. Jeg knyttes til historien og til Gud. Jeg ­bæres av stemmene rundt meg og hører min egen ta del.

Troverdighet

I nesten hele mitt ­arbeidsliv har jeg jobbet steder hvor det er et levende liturgisk liv. Jeg har fått ­muligheten til å starte hver dag med salme­sang. Det unner jeg flere.

Jeg ser for meg at det er slik for ungdommene i koret også. De er sikkert med i koret av ulike grunner, og de bærer helt ulike liv og helt ulike stemmer med seg.

Kanskje er de ikke englebarn, og kanskje er de ikke store sangere. Men til sammen, når de slipper tonen ut, lager de musikk med troverdighet. De legger ikke bare sjela si i det, men også kroppene.

Kor er kör på svensk. Det uttales likt som det franske ordet coeur. Det betyr hjerte.

Mine egne. Av og til tenker jeg på hva jeg ønsker meg for mine egne barn. Hva tenker jeg vil være et godt liv for dem? Hvilke erfaringer og hvilke milepæler ­håper jeg de får med?

Jeg vet ikke. Men jeg håper de blir forelska, og jeg håper de kommer til å synge i ungdomskor.

Gå til innlegget

Vi gir hverandre døden

Publisert 11 dager siden - 4949 visninger

Jeg har aldri tvilt på at synd er et realistisk begrep.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for at det ikke er plettfritt hjemme hos oss. Barna mine ser for mye på TV, og vi spiser lapskaus fra boks oftere enn de fleste. Jeg lever helt fint med det, selv om det ikke var slik jeg så for meg at det skulle være. Jeg vet at i det store perspektivet er barna mine enormt privilegerte.

Men jeg føler skyld. Jeg føler skyld for hva jeg påfører barna av vonde erfaringer.

Friksjon

Det ligger en interessemotsetning til grunn for all oppdragelse. Jeg vil at barna skal oppføre seg. De vil gjøre akkurat hva de vil. «Hvorfor kjefter du på oss?» spør de. «Hvorfor gjør dere ikke bare hva jeg sier?» spør jeg, «da hadde dere sluppet det». Sko må på føtter, det er ikke greit å slå, vi kan ikke spise nugatti hver dag, sånn er det å være menneske. Barn lever i en stadig pågående siviliseringsprosess. Å overvinne sin egen umiddelbare egoisme krever enormt mye friksjon. Å lære barn hvordan vi lever sammen, involverer at de må kjenne på skam, sinne og sorg.

Det kunne ha stoppet der, i en konstatering av at det gjør vondt for barna å lære og vondt for de voksne å påføre dem smerten. Men det er verre enn som så. Synd er ikke bare gnisningen mellom mennesker, det er også våre egne bidrag til å forsterke mekanismene.

Daglig smerte

Det å være forelder er en daglig lekse i syndsbevissthet. Jeg sårer barna mine, og jeg ser det selv. Jeg svarer bryskt. Jeg setter meg ikke ned og finner ut hva som egentlig er galt. Den som er mest kosete får flest klemmer. Jeg kan være brå, urimelig, uforutsigbar. Jeg sier nei når jeg kunne sagt ja. Fordi vi bare er helt alminnelige mennesker, klarer 
vi ikke leve uten å påføre hverandre smerte.

Jeg har aldri tvilt på at synd er et realistisk begrep. Mennesker lever ubønnhørlig under krefter som trekker mot død og destruksjon. Ikke bare er vi fanget av synden og utsatt for den, vi bidrar selv også. Alt liv lever på bekostning av annet liv. Det er relasjonalitetens skyggeside.

Sår

Alle relasjoner gjør oss sårbare. Men i en foreldre-barn-situasjon er i tillegg makten helt ute av balanse. Det som skjer i barndommen er irreversibelt. De sår jeg påfører dem vil de bære med seg resten av livet, de sår de påfører meg glemmer jeg i samme øyeblikk.

Vi skapes ikke bare av de gode tingene som skjer oss. Vi skapes også av de dårlige, uheldige og destruktive. Vi gir hverandre ikke bare livet, vi gir hverandre også døden.

Idealet

Det er ikke aktuelt å senke på krava. Idealene om kjærlige hjem må bli stående. Og hver dag må vi måle oss selv opp mot dem og erkjenne at vi har kommet til kort. Kirka gir oss et språk om synd og tilgivelse. Vi bekjenner vår synd. Vi har en liturgi som ikke forsøker å glatte over smerten vi selv skaper. Det er umistelig.

Jeg har aldri forstått dem som vil luke syndsbekjennelsen ut av gudstjenesten. Men vi har noe mer, tilsigelsen av syndenes forlatelse. Jeg tror, strevende, på en Gud som har makt til å forsone. Bekjennelsen og tilgivelsen i kirka gir oss også et mønster for det mellommenneskelige, et mønster om å si unnskyld og å tilgi.

Om du var vaken skulle jag ge dig
allt det där jag aldrig ger dig.
Men du, jag ger dig min morgon,
jag ger dig min dag.

Synger Fred Åkerstrøm. Hver kveld legger jeg meg og tenker at morgendagen skal gå bedre. Jeg skal prøve på nytt, hver eneste dag. Det er Guds gave til oss og vår gave til dem vi skal ta vare på. Mitt barn: I går gikk sånn passe. Men jeg gir deg min morgen, jeg gir deg min dag.

Publisert i Vårt Land 6. januar 2017.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Arvid Samuelsen kommenterte på
DET KOMMER TIL Å BLI VERRE
rundt 3 timer siden / 535 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er jødedommen monistisk og kristendommen dualistisk?
rundt 3 timer siden / 293 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 3 timer siden / 1267 visninger
Tore Olsen kommenterte på
DET KOMMER TIL Å BLI VERRE
rundt 4 timer siden / 535 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 4 timer siden / 1267 visninger
Olav Nisi kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1267 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1267 visninger
Magnus Husøy kommenterte på
Er jødedommen monistisk og kristendommen dualistisk?
rundt 5 timer siden / 293 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1267 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1267 visninger
Sverre Avnskog kommenterte på
Baklengsintegrering
rundt 5 timer siden / 1267 visninger
Les flere