Bjarne Bjelland

Alder: 65
  RSS

Om Bjarne

Pensjonert politimann.

Følgere

Sylvi Listhaug og den politiske debatt.

Publisert over 3 år siden

Det viktigste politiske budskapet i dag er blitt «jeg tar avstand fra Sylvi Listhaug sine uttalelser»- Dette verset har blitt gjennomgangsmelodien hos flere ledende politikere den siste uken.

Det hele toppet seg under debatten mellom Knut Arild Hareide og Sylvi Listhaug i «politisk kvarter» i forrige uke hvor Listhaug sitt budskap fullstendig druknet i en setning om at Hareide og andre politikere «sleiket imaner oppetter ryggen».

Uttalelsen ble slått opp i media som det skulle vært et jordskjelv eller andre større katastrofer og media, politikere, og andre forståsegpåere kastet seg på bølgen og uttalte seg som de skulle være blitt voktere for det moralske vokabular som skal brukes i valgdebatter i Norge. Selv statsminister Erna Solberg måtte ut i norsk presse og si noen ord om hvilke ord og utrykk som burde brukes i debatter.» Det ble sagt ting som ikke hører hjemme i en norsk valgkamp», sa hun. Hva som hører hjemme i en norsk valgkamp, ja det er det mange som tror de vet definisjonen på. Det enkleste blir vel å peke på Sylvi Listhaug!

Det er blitt trange kår for vokabularet i den politiske debatten hvis ikke vi kan tolerere at politikere som ikke nødvendigvis følger opp det politiske innpakkede korrekte vokabular ikke kan få ytre seg uten at andre ledende politikere står med pekefingeren mot henne når de deltar i den politiske debatt. Debattene mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er blitt så forutsigbare og kjedelige at de omfattes nok av liten interesse fra det norske folk. Det er lenge siden Kåre og Gro opptrådte, men disse samlet virkelig publikum foran tv-skjermene. Det er derfor på sin plass at vi har Listhaug på den politiske arena hvor hun faktisk er et friskt norsk vindpust i en ellers grå og ofte kjedelig debatt.

Det norske politikerkollegiet er blitt mer og mer like på mange områder og det er blitt lengre mellom de fargerike politikerne. Sylvi Listhaug er et menneske som vekker sympati og opptrer ærlig og åpent i møte med andre mennesker. Hennes refleksjoner er ofte tilpasset et folkelig språk, selv om hun kan være tøff i retorikken. Men, det har ikke den norske velger vondt av, heller ikke norske rikspolitikere.

Mandag 14. august spurte NRK Listhaug om hun angret på sine uttalelser og ville beklage sin uttalelse. Presset mot hennes person fra andre politikere og media har vært formidabelt og speiler tydelig hvilken toleranse det politiske miljø i Norge har fått.

Gå til innlegget

Foreldre og alkoholbruk i ferien.

Publisert over 3 år siden

Et bilde av en liten jente som står alene på verandaen i et av de mer besøkte land i sydligere strøk og ser utover havet, er et bilde jeg aldri glemmer. Bildet illustrer mer enn ord kan beskrive den lille jentas brutte forventninger og den skuffelse hun må ha følt grunnet foreldes uvettige alkoholforbruk.

Bildet ble brukt i forbindelse med en reportasje om barnevernet i en by i Norge som for flere år siden som måtte reise til et populært ferieland på sommeren for å hente hjem barn som lider under foreldres uvettige omgang med alkoholen.  I disse dager sender mange bilder på Facebook hvor de poserer med glass fylt av edle varer i hånden inn i solnedgangen omgitt av smilende og tydeligvis lykkelige mennesker. Alkoholen er selvfølgelig noe som man har fortjent og takler bra, vinen er en del av kulturen i landet de besøker, hevder nok de fleste.

Folkehelseinstituttet viser at nordmenn drikker stadig mer. Forbruket har økt med 40 prosent de siste 20 årene.

Ferietid er den tiden som vi alle har sett fram til og hvor vi skal slippe hverdagens mas og faste plikter. Ferietiden skal fylles med andre aktiviteter både for barn og voksne, og vi ønsker også at dette skal være en tid som skal fylles med gode minner.

 Respons Analyse gjorde en undersøkelse i2017 blant 892 foreldre med barn under 18 år som ble spurt om sitt alkoholforbruk under forrige sommerferie i utlandet.18 prosent av de spurte svarte at de holdt seg helt edru under ferien, mens 16 prosent svarte at de drakk på én av sju dager per ferieuke. 10 prosent svarte at de drakk på sju av sju dager per ferieuke, mens fem prosent drakk på seks av sju feriedager.

6 av 10 foreldre oppgir at de drikker alkohol på sommerferie når barna er til stede, viste en  spørreundersøkelse MMI gjorde for alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL i 2015.

Alarmtelefonen for barn og unge får inn 10 000 samtaler hvert år fra mange barn som er redd fordi foreldrene er fulle.

Foreldres bruk av alkohol er et problem vi må ta på alvor i mye større grad. Norge er et land som ønsker å sitte i lederposisjon når det gjelder barn og unges oppvekst. Det mangler ikke på engasjement politisk og blant foreldre når det gjelder barns forhold i barnehager, skoler, fritidsklubber og forebyggende tiltak.  Foreldres bruk av alkohol i forhold til egne barn er ikke ofte på dagsorden selv om følgene av foreldres alkoholbruk i ferier er godt dokumentert.  

Mange foreldre har et problem med alkohol uten av de selv resonnerer nevneverdig over dette. Å legitimere sitt eget forbruk av alkohol er noe av det vanligste en hører når en tar tak i denne problematikken. Barn merker fort endringen i voksnes oppførsel når voksne drikker - og de merker det raskere enn det voksne tror. Den såkalte «lykkepromillen» ser ganske annerledes ut for de som er små enn hva de voksne selv ofte har egeninnsikt i.

Alkoholmisbruk i feriene er et tema som blir tatt lite opp på den offentlige arena selv om dokumentasjonen på at barn lider under foreldrenes alkoholmisbruk er omfattende. Det er viktig å lytte når våre barn opplever feriene som ubehagelige og vanskelige fordi far og mor ikke kan begrense sitt eget alkoholforbruk. Dette er ikke bare et problem som skal løses av politi, barnevern og politikere. Vi har alle ansvar for vår oppvoksende generasjon samme hvilken posisjon vi innehar.

Foreldre har et ansvar for egne barn. Det er de som påvirker barn mest og kjenner sine barn. Det er derfor viktig at vi som foreldre tenker gjennom hvordan vi opptrer overfor egne barn i ferietiden.  Det handler faktisk om trygghet og omsorg for vår oppvoksende generasjon.

 

 

Gå til innlegget

Virkelighetsoppfatningen i dag om hva som skjedde i 67 ser ut til å ha blitt en helt annen enn det norsk media ga Ola og Kari før, under og etter 67 krigen.

 

Tirsdag 7.juni er det femti år siden israelske soldater gikk inn i Gamlebyen i Jerusalem etter at landet hadde vært i harde trefninger mot jordanske soldater i Jerusalem. 36 israelske soldater og 71 jordanske soldater mistet livet i kampene.

Israel hadde på forhånd bedt Jordan om ikke å angripe Israel før dette skjedde, men kong Hussein satte i gang omfattende angrep mot israelske byer og flyplasser. Vest-Jerusalem var dagen før utsatt for kraftig beskytning med bombekastere fra jordanske styrker. 900 bygninger i Vest-Jerusalem ble truffet.20 israelere ble drept og 1000 personer såret.

Denne morgenen kom en historisk korrigering etter at byen hadde ligget under forskjellige herskere og nasjoner i lang tid. Disse hadde gjort sitt beste for at jødene sin arv og historiske tilknytning til Jerusalem skulle fjernes, selv om jødene har sine historiske røtter i denne byen helt siden David var konge i Israel. En tid som i dag bevitnes i sin helhet gjennom utgravingen av “Davidsbyen” i Jerusalem.

Egypts president Gamal Abdal Nasser sa til mediene at krigen handlet om Israels eksistens som ikke araberne lenger kunne godta. Utryddelsen av Israel som araberlandene forsøkte å fjerne i 48 skulle nå endelig skje. Nasser begynte sine forberedelser til krig mot Israel med utkastelse av FN sine styrkers lovlige tilstedeværelse med millitærmakt, noe som ble oppfattet som en klar krigshandling av de fleste land og ikke minst av Israel.

Israel vant krigen og vi kjenner alle historien om hvordan landet erobret store landområder i denne forsvarskrigen etter å ha slått tilbake alle angrep. Etter krigen har Israel gitt fra seg 93 prosent av erobrede landområder i bytte mot fred.(Jordan og Egypt)

Historikeren Michael B. Oren har skrevet en bok om krigen i 67. Han skriver i boken at tapene blant sivile var “bemerkelsesverdige lave under seksdagerskrigen fordi Israel passet på at det meste av kampene “foregikk langt fra større befolkningssentra”.
“De største tapene av sivile ble påført av arabiske mobber på uskyldige jødiske sivile i arabiske byer , ikke involvert i krigføringen.Oren oppsummerte situasjonen slik: “Med nyheter om Israels seier angrep mobber jødiske naboområder i Egypt,Yemen,Libanon,Tunis og Marokko, brente synagoger og angrep sivile. En progrom i Tripoli i Libyia etterlot 18 jøder døde og 25 skadet. De overlevende ble stuet inn i forvaringsentra. Av Egypts 4000 jøder ble 800 arrestert, inkludert de ledende rabbier både i Kairo og Alexandria, og deres eiendommer ble beslaglagt av regjeringen. De eldgamle jødiske samfunnene i Damaskus og Bagdad ble satt under husarrest, og ledere fengslet og bøtelagt.
Et totalt antall på 7000 jøder ble utvist ,mange bare med en bag.”

Virkelighetsoppfatningen i dag om hva som skjedde i 67 ser ut til å ha blitt en helt annen enn det norsk media ga Ola og Kari før, under og etter 67 krigen. Israel hadde også betydelig støtte den gang fra flertallet av politiske partier og Arbeiderpartiet så på krigen som en frihetskamp for Israel. Ap sin gruppesekretær Haakon Lie var også til stede i Jerusalem da israelske soldater erobret gamlebyen og ga sin ubetingede støtte til denne handlingen.

Støtten til Israel har stagnert kraftig både fra politisk hold og hos Ola og Kari de siste årene og det står nok neppe gratulanter i kø for markeringen av 50 års dagen for Jerusalems gjenforening verken i Norge eller andre europeiske land.
Det er også viktig å ta med seg historiske fakta da palestinerne har svart nei til to-statløsning - i 1917,1937,1948 og 2000. Samtidig har Israels ledelse akseptert en palestinsk stat alle gangene. Israel har også tidligere trukket seg tilbake fra flere landområder. Første gang etter krigen/Suez-krisen i 56. Andre gang etter Camp-David avtalen i 78 etter 11 års okkupasjon. I 6- dagerskrigen erobret Israel også Gaza, men i 2005 trakk de alle millitære styrker og 9000 jødiske beboere ut av området.

Israel blir hele tiden beskyldt for å være en okkupasjonsmakt. Det må være betimelig å spørre: Er det slik en okkupasjonmakt opererer?

Gå til innlegget

Tirsdag 7.juni er det femti år siden israelske soldater gikk inn i Gamlebyen i Jerusalem etter at landet hadde blitt angrepet to dager før av sine arabiske naboland, Egypt,Syria,Jordan og Irak.

Jordan hadde okkupert Øst-Jerusalem i 48 og i den anledning etnisk renset byen for jøder. 48 000 jøder ble jaget ut av Øst-Jerusalem da Jordan tok denne delen av byen. 58 synagoger ble rasert og de jødiske gravstedene på Oljeberget ble skjendet. Jødene ble nektet adgang til sine hellige steder i Øst-Jerusalem.

Denne morgenen kom en historisk korrigering etter at byen hadde ligget under forskjellige herskere og nasjoner i lang tid. Disse hadde gjort sitt beste for at jødene  sin arv og historiske tilknytning til Jerusalem skulle fjernes, selv om Jerusalem har vært en jødisk by helt siden David var konge i Israel. En tid som i dag bevitnes i sin helhet gjennom utgravingen av "Davidsbyen" i Jerusalem.

"Verken San Remo vedtaket,den fransk-britiske grensekonvensjonen eller Mandatet holdt Jerusalem eller dens gamleby utenfor da det jødiske folket ble tildelt rettighetene og skjøtet på hele Palestina. Av dette følger at retten til suverenitet over hele Jerusalem utledes av vedtakene til de allierte hovedmaktene i 1920 og ut fra vilkårene i Mandatet som Folkeforbundet og USA godkjente . For Israels krav på hele Jerusalem inkludert gamlebyen , er disse internasjonale bindende lovvedtakene helt sentrale." ( .Fra boken Israels land etter internasjonal lov. Side 54.Forfatter Bjørn Hildrum)

I dag virker det som media i Norge og forøvrig over store deler av Europa har glemt hva som egentlig skjedde før og under seks-dagers krigen i 67. Arabiske statsledere ga før krigen startet og de første dagene under krigen til kjenne i media at Israel snart ville gå over i historien som eget land. Fremst i rekken av arabiske ledere sto Egypts president Gamal Abdal Nasser som startet med utkastelse av FN sine styrker lovlige tilstedeværelse i Sinai, og deretter erstattet disse med egyptiske soldater . Nasser blokkerte også Tiranstredet, noe som han hadde fått beskjed om fra Israel ville bli sett på som en krigshandling.

Israel vant krigen og vi kjenner alle historien om hvordan landet erobret store landområder i denne forsvarskrigen etter å ha slått tilbake alle angrep.

Det ser ikke ut som mediene i Norge vil stille seg i rekken av gratulanter når Jerusalem nå skal markere femti års dagen for Jerusalem sin samling. Virkelighetsoppfatningen om hva som skjedde i 67 ser ut til å ha blitt en helt annen enn det norsk media ga Ola og Kari før, under og etter 67 krigen. Israel hadde også betydelig støtte den gang fra flertallet av politiske partier og Arbeiderpartiet så på krigen som en frihetskamp for Israel. Ap sin gruppesekretær Haakon Lie var også til stede i Jerusalem da israelske soldater erobret gamlebyen og ga sin ubetingede støtte til denne handlingen.

Av artikler som allerede er skrevet de siste dagene om femti-årsdagen ser det ut som Israel egentlig er en brutal okkupasjonsmakt som egentlig okkuperte landområder under krigen i 67 som de snarest må levere tilbake og rette seg etter FN sine resolusjoner, noe som igjen ville ført til Israels undergang.

Sannheten om forsvarskrigen til Israel i 67 er blitt snudd opp ned og løgnen om "okkupasjonen" er blitt gjentatt så mange ganger at mange nå tror at dette er sannheten.

Gå til innlegget

Den politiske "verdidebatten" tar lite opp den påvirkning og kraft kristendommen har vært i eget land. Norge har hatt en sterk og normativ innflytelse gjennom kristen tro som igjen har fått satt et stort stempel på det velferdssamfunnet vi har i dag.

Den politiske "verdidebatten" tar lite opp den påvirkning og kraft kristendommen har vært i eget land. Norge har hatt en sterk og normativ innflytelse gjennom kristen tro som igjen har fått satt et stort stempel på det velferdssamfunnet vi har i dag.

Ved kristendommens start med Olav den hellige (1015-1028) fikk vi forbud mot ofring av dyr og mennesker og å sette barn, gamle og vanføre ut i skogen. Menneskene fikk rettigheter de aldri før hadde hatt under hedenskapets forbannelse. Det var også her helsevesen sosialomsorg og utdanneDagens aktuelle politiske debatt  debatt før neste stlse startet.Gjennom middelalderen har krike og kloster vært institusjoner som hat tatt vare på sosial omsorg, utdannelse og hjelp. Selvfølgelig har det også blitt begått mye urett og feil gjennom middelalderens systemer  disse årene og det er nok neppe noen som ønsker seg et slikt system i kongeriket.

Gjennom Hans Nielsen Hauge kom pietismen inn som en samfunnsreform  i slutten av 1700 år hundre. Selve pietismen som samfunnsbygger i Norge g den jobben som er blitt gjort av haugianerne i landet vårt hr i dag fått anerkjennelse og ikke minst bidratt til bygging og modernisert utviklingen av samfunnslivet. Haugianerne var også en bevegelse som ga folket arbeid ga dem bedre økonomi og tok et oppgjør med den ødeleggende alkoholismen.

Den oppvoksende generasjon lever i en ny tid hvor de trygge Bibelske verdier gjennom flertallsvedtak i Stortinget de siste årene er blitt stemt ut og fjernet. Ekteskap mellom mann og kvinne er blitt likestilt med samkjønnede ekteskap. Barn har ikke lenger rett til en far og mor og den kristne etikken som var bygd opp rundt Bibelens verdier er borte. Sant er blitt usant og urett er blitt rett med lovverket i hånd. Dette har også medført stor forvirring og psykiske plager blant barn og unge. Aldri før har foreldre vært mer forvirret om hva de skal legge som grunnlag i i barneoppdragelse.  Den nye europeiske  illusjonen  om et multikulturellt samfunn hvor alle religioner blir likestilt er blitt en fiasko og er en naiv og virkelighetsfjern drøm som aldri vil gagne vårt land.

Norge trenger en ny restart. Vi er ikke lenger tjent med politiske narrespill. Det virker som det er blitt symbolpolitkk med argumenter for og mot K en som er det eneste vi har igjen i verdidebatten, selv om dette selvfølgelig ikke er hele sannheten.. Det er på tide å innføre en rent kristendomsfag med opplæring hvordan kristendommen faktisk har preget Norge, Europa og USA sin utvikling til demokratiet. Det er fortsatt mange mennesker i dette landet som ønsker kristen innflytelse. Andre religioner skal selvfølgelig respekteres men kan ikke sidestilles med kristendommen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere