Aase Marie Holmberg

Alder:
  RSS

Om Aase Marie

Følgere

Espen Ottosen stiller spørsmål om hva slags uenighet om homofili, homofilt samliv og samboerskap og andre samlivsformer det er rom for i Den norske kirke?

Han mener kirken er dypt splittet i grunnleggende spørsmål, og at den prøver å løse alle utfordringer som bagatellmessige. Videre sier biskop Sommerfeldt at han ikke har problemer med forkynnelsen av den dobbelte utgang. Biskopen forkynner i Borg bispedømme at mennesker går fortapt hvis de ikke vender om. Her er det en del og sette fingeren på.

Biskop Sommerfeldt har ikke forkynt i Borg bispedømme at mennesker går fortapt hvis de ikke vender om. Det han har påpekt er fortapelsens mulighet. Biskopen tilføyer at det er Gud som står for den endelige dommen.

Ulik tolkning

Hvis man skal tolke Bibelen bokstavelig, må man etter min mening ha én tro når man leser et kapittel og en annen når man leser et annet. I 2017 kunne biskopene og Kirkemøtet sette et punktum for en debattstrid som hadde vart i flere tiår om homofili og homoseksuelles plass i kirken.

Kjernen i uenigheten består i forskjellige tolkninger av Bibelen. Det har alltid vært forskjellige læremeninger i kristendommen. Skriftene er tidsbundne og mer eller mindre forsøk på å formulere omstridte punkter i den kristne tro. Tekstene ble skrevet i en kultur som var langt friere i forbindelse med poesi, myter og legender enn vi har.

Selv om Bibelen forplikter enhver biskop (det er de som har det overordnede ansvar for kirkens troslære etter at kirkens Lærenemnd ble nedlagt i 2016) må bibelstedene tolkes fordi de er blitt til i en tid forskjellig fra vår. Biskopene har ulik forståelse av Bibelens innhold og må derfor kompromisse når de skal formulere enkelte omstridte punkter i den kristne lære.

Kloke teologer

Bibelen taler ikke om homoseksualitet og homofili som en identitet hos mennesker til forskjell fra heteroseksuelle og heterofile. Dette medfører at kirken har to syn når det gjelder homofili og homoseksualitet. Selv har jeg blitt klok av å lese noen av de mest fremtredende teologer som alle har gått tilbake til det grunntekstene, gresk og hebraisk, mener. Professor Jacob Jervell har studert Bibelen i flere tiår på grunnspråkene. Han sier at det ikke står noe i Bibelen om homofili. Heller sies det ikke noe om lesbisk kjærlighet. Det eneste Bibelen taler om er homoseksuelle handlinger begått av heteroseksuelle menn. Det som forekommer i 1. kor. 6 vers 9 synes å være gutteskjending. Det samme sier biskopene Osberg og Køhn. Disse har også finkjemmet Skriften via grunntekstene og sier at den så absolutt inkluderer homofile og lesbiske. Disse tre biskopene stod også på barrikadene da kampen stod om kvinnelige prester.

Det er en menneskerett å kunne leve et liv uten fordommer og diskriminering, uansett legning, religion og etnisitet.

En av sakene som ble behandlet på Kirkemøtet i 2016 var vigselsrett for homofile og lesbiske par. Det ble et flertall og et mindretall, og kirkens ledere kom fram til at man skulle bekjenne to syn som begge skulle komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordning. De viktigste sider i den Bibelske ekteskapsloven er ivaretatt i et forpliktende, offentlig, trofast og livslangt samliv for homofile og lesbiske. Prestene skal ha frihet til å velge om de vil foreta vigsel av disse. Andre kirkelige ansatte har tilsvarende mulighet til å medvirke. Sidene må respektere hverandre selv om begge påberoper seg sannheten ut ifra sine forskjellige tolkninger av Bibelen.

Frigjørende pave

Kirken har tatt høyde for at dens medlemmer kan ha ulike syn i en del kontroversielle teologiske spørsmål, for eksempel de Ottosen har nevnt i sitt innlegg.

Det sies at pave Frans er en slags frigjøringsteolog for homofile, og at han kan alle de strenge dogmene i den katolske kirke på rams og står inne for dem. Da han ble spurt om hva han mente om homofili svarte han: «Hvem er jeg til å dømme? Jeg er bare en synder.» Han snakket også om kirken som et hus for alle og ikke et kapell for noen få.

Thomas Aquinas (ca 1200) slo fast samvittighetens primat og menneskes rett og plikt til å følge sin samvittighet. Han sa: «Den kristne begår synd ved å følge diktater fra paver og andre autoriteter dersom samvittigheten, etter nøye overveielser, sier noe annet.»

Åpne armer

«Størst av alt er kjærligheten.» Av den grunn må kirken ta imot med åpne armer alle de som velger troskap i nettopp kjærligheten.

Jeg håper Espen Ottosen er enig i at Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse. Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne frelsesbudskap» (formulert på det 2. Vatikankonsil). Så får vi alle be om den Hellige Ånds veiledning.

Gå til innlegget

Om såmannen og ugresset

Publisert rundt 2 måneder siden

Takk til biskop Sommerfeldt for klokt valg da han advarte mot å bruke tidligere ungdom i oppdrag-leder Alv Magnus som forkynner. Ingen kan stå på en talerstol å hevde hvem som går fortapt.

I juli sendte biskop Sommerfeldt brev til alle prostene i Borg Bispedømme med advarsel mot å bruke forkynneren Alv Magnus som predikant i bispedømmets kirker. Bakgrunnen er en tale Magnus holdt i Råde. Med utgangspunkt i dagens prekentekst om “Såmannen” og lignelsen om “Ugresset i hveten” sa forkynneren at menneskene må velge mellom to destinasjoner i livet etter døden, frelse eller fortapelse. I lignelsen forteller Jesus om en åker der hvete og ugress vokser side om side. Under innhøstingen skal ugresset kastes i ildovnen. Når Jesus senere forklarer lignelsen, er innhøstingen et bilde som skal skje ved verdens ende.

Slik Sommerfeldt forstår talen identifiserer Magnus ugresset med en rekke grupper som har konkrete meninger i samlivsetiske spørsmål. Han nevner “de røster som i dag sier vi må slutte å kalle samboerskap for synd”, og de som sier “at du selv må definere hvilket kjønn du er, uavhengig av hva du er født som biologisk sett”. Han sier også at det er skandaløst at man fra kirkens ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet.

Sommerfeldt er overbevist om at Magnus mener ovennevnte grupper går fortapt, og mener at hans forkynnelse faller utenfor luthersk antropologi og frelseslære. Man behøver ikke være teolog for å forstå at det må advares mot innholdet i den forkynnelse Magnus praktiserer.

Sannhet er ikke ensartethet - Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.

Jeg er enig med lederen i Ungdom i Oppdrag at det ikke handler om vi støtter Magnus eller Sommerfeldt. Det er innholdet i forkynnelsen til Magnus det dreier seg om. Om han hadde tatt seg selv med i “ransakelsen” han gjorde, eller som Espen Ottosen hadde rett i, ikke snakket om homofil legning, men om homofil praksis og samliv, var det like galt av han å dømme denne gruppe mennesker til fortapelse. Det er Gud alene som skal felle dommen da han sender Menneskesønnen tilbake til jorda for å holde dom.

En av forsvarerne til Magnus, Jørgen Aas, skrev på Verdidebatt at den norske kirkes presteskap i det store og hele er kneblet. Det stemmer ikke. Da ingen har monopol med Sannheten, vil det alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Ulikheten kommer av ulike tolkninger. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp i ild og forsvinner ikke lenger i syndfloden. Vi må innse at ingen av oss har monopol på sannheten. De mennesker som har svar på alle teologiske spørsmål, enten ut fra Bibelens lære eller sunn fornuft, tror jeg ikke har studert Bibelen godt nok. Mange spør om kristne kan tro på Bibelen, hvis de forstår den så ulikt. De mener et slikt Bibelsyn mister sin autoritet som Guds ord. Jeg mener det tvert imot gir Bibelen sin troverdighet. Det fritar leseren fra å tro at alt i den er Guds ufeilbarlige ord.

Fortapelsens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenfor menneskets fatteevne. Å forestille helvete som et sted med evig pine for kropp og sjel for de ikke troende av en straffende Gud hører ikke hjemme i kjærlighetens religion.

Bispekollegiet, som har ansvaret for vår kristne tro, består av liberale og konservative teologer, som skal representere alle kirkens medlemmer. Det er naturlig at disse har ulik forståelse i en del av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når omstridte punkter i den kristne lære skal formuleres. (På Kirkemøtet i 2016 ble det flertall om å akseptere homofilt samliv og kirkelig vigsel, og de ble enige med mindretallet om å akseptere hverandres syn.)

Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse.

Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet (formulert på det annet Vatikankonsil)

Den hellige ånd skal veilede oss om sannheten. Jeg kan ikke se at Alv Magnus nevnte den hellige ånd en eneste gang i sin nesten tre kvarters tale. Vi må stadig arbeide med om hvordan Guds ord skal tolkes rett. Blir skriften og bekjennelsene gjort til en lærelov, hvor hvert punkt må tros, vil loven skygge for evangeliet. Vi må alle be om den hellige ånds veiledning.

Til slutt noen kloke ord av Luther som jeg mener det er verdt å ta med seg i en debatt som denne. Han mener vi burde avstå fra å si noe om hva evig liv betyr, og sier: “Om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om livet som venter det etter fødselen.” Han sier også at ingen blir frelst ved skremsler.

Gå til innlegget

Ikke avskrevet fortapelsens mulighet

Publisert rundt 2 måneder siden

Biskop Sommerfeldt har ikke avskrevet fortapelsens mulighet, men mener vi alle står under Guds dom og trenger Guds nåde hver eneste dag.


Takk til biskop Sommerfeldt for klokt valg da han advarte mot å bruke tidligere ungdom i oppdrag-leder Alv Magnus som forkynner. Ingen kan stå på en talerstol å hevde hvem som går fortapt.

I juli sendte biskop Sommerfeldt brev til alle prostene i Borg Bispedømme med advarsel mot å bruke forkynneren Alv Magnus som predikant i bispedømmets kirker. Bakgrunnen er en tale Magnus holdt i Råde. Med utgangspunkt i dagens prekentekst om “Såmannen” og lignelsen om “Ugresset i hveten” sa forkynneren at menneskene må velge mellom to destinasjoner i livet etter døden, frelse eller fortapelse. I lignelsen forteller Jesus om en åker der hvete og ugress vokser side om side. Under innhøstingen skal ugresset kastes i ildovnen. Når Jesus senere forklarer lignelsen, er innhøstingen et bilde som skal skje ved verdens ende.

Slik Sommerfeldt forstår talen identifiserer Magnus ugresset med en rekke grupper som har konkrete meninger i samlivsetiske spørsmål. Han nevner “de røster som i dag sier vi må slutte å kalle samboerskap for synd”, og de som sier “at du selv må definere hvilket kjønn du er, uavhengig av hva du er født som biologisk sett”. Han sier også at det er skandaløst at man fra kirkens ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet.

Sommerfeldt er overbevist om at Magnus mener ovennevnte grupper går fortapt, og mener at hans forkynnelse faller utenfor luthersk antropologi og frelseslære. Man behøver ikke være teolog for å forstå at det må advares mot innholdet i den forkynnelse Magnus praktiserer.

Sannhet er ikke ensartethet - Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.

Jeg er enig med lederen i Ungdom i Oppdrag at det ikke handler om vi støtter Magnus eller Sommerfeldt. Det er innholdet i forkynnelsen til Magnus det dreier seg om. Om han hadde tatt seg selv med i “ransakelsen” han gjorde, eller som Espen Ottosen hadde rett i, ikke snakket om homofil legning, men om homofil praksis og samliv, var det like galt av han å dømme denne gruppe mennesker til fortapelse. Det er Gud alene som skal felle dommen da han sender Menneskesønnen tilbake til jorda for å holde dom.

En av forsvarerne til Magnus, Jørgen Aas, skrev på Verdidebatt at den norske kirkes presteskap i det store og hele er kneblet. Det stemmer ikke. Da ingen har monopol med Sannheten, vil det alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Ulikheten kommer av ulike tolkninger. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp i ild og forsvinner ikke lenger i syndfloden. Vi må innse at ingen av oss har monopol på sannheten. De mennesker som har svar på alle teologiske spørsmål, enten ut fra Bibelens lære eller sunn fornuft, tror jeg ikke har studert Bibelen godt nok. Mange spør om kristne kan tro på Bibelen, hvis de forstår den så ulikt. De mener et slikt Bibelsyn mister sin autoritet som Guds ord. Jeg mener det tvert imot gir Bibelen sin troverdighet. Det fritar leseren fra å tro at alt i den er Guds ufeilbarlige ord.

Fortapelsens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenfor menneskets fatteevne. Å forestille helvete som et sted med evig pine for kropp og sjel for de ikke troende av en straffende Gud hører ikke hjemme i kjærlighetens religion.

Bispekollegiet, som har ansvaret for vår kristne tro, består av liberale og konservative teologer, som skal representere alle kirkens medlemmer. Det er naturlig at disse har ulik forståelse i en del av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når omstridte punkter i den kristne lære skal formuleres. (På Kirkemøtet i 2016 ble det flertall om å akseptere homofilt samliv og kirkelig vigsel, og de ble enige med mindretallet om å akseptere hverandres syn.)

Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse.

Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet (formulert på det annet Vatikankonsil)

Den hellige ånd skal veilede oss om sannheten. Jeg kan ikke se at Alv Magnus nevnte den hellige ånd en eneste gang i sin nesten tre kvarters tale. Vi må stadig arbeide med om hvordan Guds ord skal tolkes rett. Blir skriften og bekjennelsene gjort til en lærelov, hvor hvert punkt må tros, vil loven skygge for evangeliet. Vi må alle be om den hellige ånds veiledning.

Til slutt noen kloke ord av Luther som jeg mener det er verdt å ta med seg i en debatt som denne. Han mener vi burde avstå fra å si noe om hva evig liv betyr, og sier: “Om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om livet som venter det etter fødselen.” Han sier også at ingen blir frelst ved skremsler.

Gå til innlegget

Helvete brenner under barneføtter

Publisert 4 måneder siden

Hvorfor tviholder biskopene på de to absurde og ugudelige bekjennelsesskriftene confessio Augustana og den Athanasianske trosbekjennelsen, og hvorfor må prester også i dag ved sin ordinasjon forplikte og forkynne disse som har formuleringer som sier: «De ugudelige skal pines uten ende (Augustana punkt 17) og de som har gjort ondt skal gå inn til den evige pine (punkt 39)».

Helvetesdebatten har fått ny aktualitet etter et program i Dagsnytt 18 NRK 2 for en tid tilbake hvor det ble sagt: «Helvete brenner under barneføtter.» Når man vet hvor stor skade helvetesforkynnelsen kan ha for barn og voksne, er det overraskende at biskopene tviholder på disse artikler som sier tydelig at Gud vil fordømme de fortapte til å pines uten ende.

Det hele startet med en radiotale i 1953 hvor professor Hallesby spurte hvordan en uomvendt kunne legge seg til å sove om kvelden, og tilføyde at hvis han eller hun stupte død ned på gulvet nå, ville de stupe rett i helvete. Denne talen ble historisk og satte startskuddet for helvetesdebattene som har vart helt opp til våre dager.

Biskop Schjelderup grep heldigvis inn, og mente det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion. Foruten å bli omtalt i mediene, ble talen også behandlet i kirken, på Stortinget, og i Kirkedepartementet. Det hele endte med at kirken i 1954 bestemte at det også var plass for de som IKKE trodde på et helvete i kirken vår.  Hallesby forkynte altså IKKE vranglære da han sa: «I Augustana (punkt 17) har vår kirke i umisforståelige ord uttalt sin tro på den evige fortapelse.


Helvetesdebatten lever fremdeles, selv om ingen av biskopene tror på et fysisk helvete.

En arbeidsgruppe: «Kjent Inventar i Nytt Hus, nedsatt av kirken i 2011 for å arbeide med kirkens fremtidige kirkeordning, ble enige om å beholde de to omstridte bekjennelsesskriftene med den gamle ordlyden. Lederen, prost Trond Bakkevig sa man ikke behøvde å bry seg så mye om dem. En prest som ikke følte seg bekvem med kirkens fortapelseslære, ba om biskopenes syn. De fleste stilte seg avvisende til «at alle ble frelst «, og mente det å gå fortapt betydde permanent og ikke være i Guds nærhet. To biskoper delte Apokatastasis- tanken. Disse mente alle ble frelst.


Kirkemøtet 2019 - Kirkens trosgrunnlag.

Trosinnholdet som for fremtiden skal praktiseres i Den norske kirke er som følger: «Den norske kirke er en evangelisk luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelsen i Jesus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamentet og uttrykt i den Apostoliske, den Nikenske og den Athanasianske samt den uforandrede Augsburgske (Augustana 1530) og Luthers lille katekisme. Læregrunnlaget fra 1687 forblir det samme slik det har vært til i dag. Basert på ovennevnte trosartikler, må det være vanskelig for prestene å si at man kan finne de rette svar på trosspørsmål i Augustana og den Athanasianske trosartikkel.


Uproblematisk at helvete brenner under barneføtter?

Det er litt vanskelig å forstå at barneminister Ropstad i et intervju med Dagbladet sa at religionsfriheten gir trossamfunn, også DNK rett til å forkynne helveteslæren for barn. Håper han nå har satt seg inn i hva Barnekonvensjonen og menneskerettighetene sier om barn og voksnes rett til religionsfrihet, og hva som ligger i frihetsbegrepet i disse konvensjoner. Prestene kan ikke lenger gjenta enkelte av formuleringene i Augustana og den Athanasianske slik det lød den gangen, da disse er fullstendig i utakt med hva kirken forkynner i dag. Når det gjelder dåpen forkynner ikke lenger prestene Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydninger for udøpte barn. De taler ikke lenger om barnas «Infantium» (et sted uten Guds nærhet, men hvor de slipper helvetes ild.).


Sannhet er ikke ensartethet – Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.

Ingen har monopol på sannheten. Hverken bibelforfatterne eller bibelleserne er fullkomne. Vi må også skille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider. Det vil alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Uenigheten kommer av ulike tolkninger av Bibelen. Bispekollegiet består av konservative og liberale teologer som skal representere alle kirkens medlemmer. Disse tolker også Bibelen forskjellig. Det er naturlig at biskopene har ulik forståelse av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når de skal formulere omstridte punkter i den kristne lære. Da lærenemnda ble nedlagt i 2016 er det biskopene som har det overordnede ansvaret for kirkens lære. De kan ikke lenger nøye seg med å si at de ikke ville ordlagt seg på samme måte i dag hvis de skulle nyskrevet bekjennelsesskriftene. Nå må de ta et endelig oppgjør meg helvetesforkynnelsen. De må se nødvendigheten av å drøfte det teologiske innholdet i trosartiklene i Augustana og den Athanasianske med tanke på alle de problemstillingene de har forårsaket. Det må gjøres i lys av den historiske sammenhengen de ble til i. Kanskje kirken vår i likhet med den romersk katolske kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse.


Bibelen kaller døden vår siste fiende

Jesus sier: «Når jeg blir løftet opp fra jorden skal jeg dra alle til meg.» Pater Olav Müller sier det så vakkert:» Den gode hyrde gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Hvert menneske som står på dødens terskel må velge lyset eller mørket. Guds rettferdighet er identisk med Hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.» Jeg håper og tror at når Jesus kommer igjen i all sin herlighet for å holde dom, vil alle mennesker, også de som ikke fant frem til frelsen mens de levde, bøye kne og innse at Jesus er Veien, Sannheten og Livet.

                           

 

Gå til innlegget

Kirkens trosgrunnlag

Publisert 6 måneder siden

Bispekollegiet må komme med klare uttalelser om hvordan Augustana og den Athanianske bekjennelse skal tolkes og forstås.

Trosinnholdet som for framtiden skal praktiseres i Dnk, er som følger: «Dnk er en evangelisk Luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamentet og uttrykt i Den apostoliske, Den Nikenske og den Athanianske trosbekjennelse, samt den uforandrede Augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme. Læregrunnlaget fra 1687 forblir det samme slik det har vært til i dag.

Det er Bibelen og ovennevnte autorative bekjennelser biskopene og prestene har lovet troskap mot sitt ordinasjonsløfte, og hvis innhold de har lovet å forkynne klart og rent.

Hvordan kan de forsvare innholdet i Confessio Augustana og den Athanianske trosbekjennelse?

I den Athanianske står det at enhver som vil bli salig må framfor alt holde fast på den kristne tro. Enhver som ikke bevarer denne tro hel og uforfalsket vil uten tvil gå evig fortap, og når Han (Jesus) kommer må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger. De som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt til den evige ild.

Augustana (1530 av Philipp Melanchthon) er blitt mer berømt enn noen annen. Den sier at ved verdens ende skal Kristus vise seg for å dømme. Han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og glede, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.


Trosmessig belastning

Basert på dagens læregrunnlag i kirken blir det vanskelig å forstå kirken si: «Hvis man som kristen er usikker på hvordan Dnk offisielt forholder til lærespørsmålet om den kristne tro, er det i Bibelen og de autorative bekjennelser man finner svarene. Jeg er ikke i tvil om at en del av innholdet i Augustana og den Athanianske bekjennelse må være en trosmessig belastning for mange kristne, ikke minst blant prestene som har lovet å forkynne innholdet i dem. Mange unngår temaene i frykt for å bli misforstått. Det må være vanskelig for prestene å tale for mennesker som stenger døra for mennesker som gjerne ville være med på «bryllupsfesten», men som kanskje mangler noe på å være rettroende og derfor blir stengt ute. (konf. lignelsen om de fem brudepikene som mangler olje på lampene sine og blir stengt ute fra festen).

Flere og flere av kirkens ledere mener formuleringene om evig pine og evig ild er ubibelske og absurde og har vært skadelige for mange. Prestene er ikke lenger av hjertet overbevist om at ovennevnte bekjennelser er de sanne og rette veiledere i troens sak. De er begge i utakt med kirkens forkynnelse. Det har skjedd mye i kirken siden 1530, og derfor kan ikke kirken bare gjenta formuleringene slik de lød i den gangen.

Når det gjelder dåpen, forkynner ikke kirken lenger Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydning for udøpte barn. Prestene taler ikke lenger om “barnas Infantium” (barnas grenseland) der udøpte barn må være uten Guds nærhet, (når de dør), men slipper helvetes ild. Disse spekulasjonene ble forlatt av reformatorene med Luther i spissen. Han sa: “Guds kraft er ikke begrenset til dåpen.”


Biskopenes ansvar

Lederen av en arbeidsgruppe nedsatt av kirken i 2011 (Kjent inventar i nytt hus) for å drøfte framtidens kirkeordnings sa:” Vi behøver ikke å bry oss så mye om Confessio Augustana og den Athanianske trosbekjennelse. Gruppen benyttet seg ikke av sjansen til å gjøre noe med det, til tross for at det ikke levnes noen tvil om hva som venter vantro og syndere.

På årets Kirkemøte ble kirkens troslære igjen tatt opp til drøftelse, men heller ikke denne gangen ble noe gjort med de to ubibelske trosartikler som er i utakt med kirkens forkynnelse. Det er biskopene som har ansvar for kirkens troslære. Ingen av dem tror på et fysisk helvete og helvetesdebatten splitter de kristne.

Vi tilhører den lutherske kirke

Luther mente vi burde avstå fra å si noe om det evige liv. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen da Augustana ble til. Verden går ikke lenger opp i ild eller forsvinner i syndfloden. Historiens avslutning må vi overlate i Guds hånd.

Kirkemøtet har sitt mandat fra kirkens medlemmer

Derfor må bispekollegiet komme med klare uttalelser om hvordan Augustana og den Athanianske bekjennelse skal tolkes og forstås. Senest for to dager siden var det spørsmål i Vårt lands verdidebatt om Augustana fremdeles ble praktisert.

Kanskje folkekirken i likhet med den romersk katolske kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse? I disse står det kun: «Jesus kommer igjen for å holde dom». Dommen må vi overlate til vår Herre. Jeg respekterer biskopene for de kloke valg de har gjort i forbindelse med kvinnelige prester, homofili, og vigsel av likekjønnede. Jeg håper derfor at de vil vise den samme klokskapen og korrigere, eventuelt sløyfe de omtalte trosartiklene.

Jeg er enig med biskop Veiteberg i hennes syn på endetiden. Leste med interesse i Dagen hvor hun sier det trengs et opprydningsarbeid i kirken vår. Dette tenker jeg hun utvilsomt har rett i. Det hadde derfor vært veldig interessant å få hennes argumenter for å beholde de samme trosbekjennelsene mange av oss tenker at burde forkastes.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1956 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1708 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1657 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1610 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
21 dager siden / 1499 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
19 dager siden / 1450 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
23 dager siden / 1380 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 971 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere