Aase Marie Holmberg

Alder:
  RSS

Om Aase Marie

Følgere

DE BØR FJERNE TO AV KIRKENS AUTORATIVE TROSARTILKLER, AUGUSTANA OG DEN ATHANASIANSKE TROSBEKJENNELSER, SOM SIER: «DE UGUDELIGE SKAL PÅ DOMMENS DAG KASTES I ILDSJØEN OG PINES TIL EVIG TID. DE UDØPTE BARNA KOMMER IKKE TIL HELVETE, MEN TIL BARNAS GRENSELAND (LIMBUS INFANTIUM), ET STED UTEN GUDS NÆRVÆR, MEN UTEN HELVETES PINE».

Biskop Olav Fukse Tveit sa i sin innsettelses tale nylig at han vil forkynne «Guds kjærlighet i praksis». Han trakk fram ordene kjærlighet, håp og tro.

Kjærligheten er det største i den kristne tro. Jesus forkynte nestekjærlighetens budskap og nestekjærlighetens krav. Han er selve håpet, menneskenes eneste håp. Troen på Jesus død på korset for våre synder er Bibelens ufeilbarlige Sannhet (formulert på Det annet Vatikankonsil).

 Selv om Bibelen er grunnlaget for forkynnelsen betraktes trosartiklene som autorative. Foruten de to ovennevnte artikler har kirken også Den Apostoliske og den Nikenske trosartikkel. Det er bibeltrosskap og bekjennelsestroskap prestene forplikter seg på når de ved ordinasjonen lover å forkynne Guds ord klart og rent, slik det står i Bibelen og etter den norske kirkes bekjennelsesskrifter.

Jeg tror svært få av dagens prester fra kirkens talerstoler forkynner at «de ugudelig skal pines uten ende og gå inn i ilden, mens de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv.

 «Heller ikke at udøpte barn ikke kommer til himmelen, men til barnas grenseland hvor Guds nærvær er fraværende. Hvorfor skal prestene måtte bekjenne trosartikler som både er fordømmende og ugudelige?

TROSARTIKLER I UTAKT MED KIRKENS FORKYNNELSE

Debattene startet for fullt i 1953 mellom professor Hallesby og biskop Schjelderup. I sin dommedagstale i radioen sa Hallesby at han ikke skjønte at ikke- troende torde legge seg om kvelden. Hvis de døde om natten stupte de rett i helvete. Schjelderup grep heldigvis inn og sa det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion.

I 2002 ble debatten igjen et tema da professor Jervel i sin bibeloversettelse av de fire evangelier byttet ordet Helvete med Gehenna (en søppelfylling utenfor Jerusalem)

I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe i kirken som skulle arbeide med framtidens kirkeordning. Her ble Augustana og Den Athanasianske trosartikkel drøftet, men biskopene nøyde seg med å si at vi ikke skulle bry oss så mye om dem. De ble værende sammen med de øvrige bekjennelsene.

På kirkemøtet i 2019 ble de samme artikler enda en gang tatt opp til en ny vurdering. Heller ikke denne gang fant biskopene det nødvendig å fjerne dem eller å gjøre forandringer i teksten. De skulle forbli uforandret og sammen med Bibelen, Luthers Lille Katekisme Den Nikenske og Apostoliske trosbekjennelse være kirkens bekjennelser. Læregrunnlaget fra 1687 skulle være kirkens bekjennelse.

APOKALYPSEN HAR FORANDRET SEG SIDEN MIDDELALDREN.

VERDEN GÅR IKKE LENGER OPP I ILD OG FLAMMER

Dommen må forstås i en historisk kontekst.

Selv om kirken har avskaffet det fysiske helvete etterlyser mange prester biskopenes og Kirkemøtets syn. En prest som ikke følte seg komfortabel med kirkens lære, ba for noen år siden Vårt Land spørre om biskopenes syn. Flertallet stilte seg avisende til at alle ble frelst og tolket det å gå fortapt, permanent betydde «ikke å være i Guds nærhet» Man fikk ikke være med på «bryllupsfesten».  Et fåtall delte Apokatastasis tanken, tanken som handler om alle tings gjenopprettelse. Disse mente at alle ville bli frelst til slutt.   

Det ville ikke forundre meg om flere av biskopene i dag ville være enig i denne tanken.

DEN RETTE TOLKNING

 De fleste fortellingene om helvete kommer ikke fra Bibelen, men fra senere fortolkninger som kristendommen vanskelig kan fraskrive seg. Bibelen må tolkes fordi den er blitt til i en tid ulik vår. Vi må også skille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider. Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse.

 Når det gjelder fortapelsen har Bibelen pekt på dens mulighet gjennom billedlige utrykk. Forestillingen om et helvete som et sted med evig pine for de ikke-troende, hører ikke hjemme i kjærlighetens religion. Det har skjedd mange forandringer i Bibeltekstene underveis, ufrivillige feil, men også endringer bevisst foretatt av teologiske og dogmatiske grunner. Selv om det ofte vises til Bibelens klare ord, bør man ikke være teolog for å forstå at mange bibel vers er alt annet enn klare. Det er heller ikke alle «Guds ord i Bibelen» som er Guds ord.

KIRKETILHØRIGHET

Vi tilhører den Lutherske kirke og Luther har lært oss å tenke selv. Han sier:» den som holder oss oppe i livet vil også holde oss oppe i døden.» Om fortapelsen sier han videre: «om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om livet som venter det etter fødselen». Han sier også at «bare de skrifter som fører oss til Kristus burde vært med i den.»

EVIG HELVETESSTRAFF – EN TROSBELASTNIG

BISKOPENE KAN IKKE TIE LENGER

Trusselen om evig pine har gjort stor skade i manges sinn. Flere og flere av kirkens ledere og medlemmer mener formuleringene i flere av kirkens bekjennelsesskrifter er ugudelige og ubibelske. Temaet har splittet mange kristne og gjør det fremdeles. Oppfatningene spenner fra en fortapelses lære med evig pine til en kristendomslære som avskriver fortapelsen og mener at alle blir frelst til slutt. Av hensyn til den forvirring som rår blant kirkens medlemmer bør bispekollegiet komme med klare uttalelser hvorfor kirken fremdeles bekjenner Augustana og den Athanasianske trosbekjennelser.

DØDEN VÅR SISTE FIENDE

FORTAPELSENS MULIGHET ER NOE MAN SKAL TA SOM EN ADVARSEL FOR SEG SELV, IKKE NOE MAN SKAL BRUKE FOR Å KLASSIFISERE ANDRE (JURGEN MOLTMANN)

Guds nåde opphører aldri, og menneskene kan selv etter døden velge å bli med i fellesskapet med Gud. Jesus sier «når han blir løftet opp fra jorden, skal han dra alle til seg». I Bibelen leser vi at en gang skal alle bøye kne og bekjenne at Jesus er Herre. Den sier samtidig at ikke alle tok imot Jesus som frelser.  Jeg tror også disse får en sjanse når Gud sender sin sønn tilbake til jorda for å holde dom. Dommen er nåde og miskunnhet. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Derfor har vi lov til å håpe og tro at når menneskesønnen kommer tilbake og viser hvem han er, vil alle innse at Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og da også velge å si ja til fellesskapet med Gud. Først da blir vi en hjord under samme hyrde. Til slutt noen strofer fra den vakre sangen:

«Det enda jag vet det er att nåden racker

Att Kristi blod min synd, min skuld betacker.

Det enda jag har att lita till en gång

Det ar Guds nåd, Guds gransløsa nåd».


Nåden gjelder i livet og i døden

Gå til innlegget

Kristen enhet er en gave fra Gud til velsignelse for kirken. Jesus siste bønn til sin far: «jeg ber om at alle må bli ett slik at verden kan tro. «I denne bønnen sier Jesus det siste han har på hjertet. Den treffer oss med minst like stor tyngde i dag som for 2000 år siden.

BØNNEN SOM FORPLIKTER

Kristen enhet er en gave fra Gud til velsignelse for kirken. Jesus siste bønn til sin far: «jeg ber om at alle må bli ett slik at verden kan tro. «I denne bønnen sier Jesus det siste han har på hjertet. Den treffer oss med minst like stor tyngde i dag som for 2000 år siden.

Hvorfor er ikke de kristne kirkesamfunn lydige mot Jesus siste bønn? Også i dag er kirkene splittet. Dette svekker menneskers tillit til det kristne budskap. De to største kristne kirkesamfunn, den romersk katolske og den Lutherske kirke har riktig nok gjensidig nærmet seg hverandre de siste 60 år.

Den økumeniske gudstjenesten i Lund domkirke i forbindelse med reformasjonens 500 års jubileum i 2017 var en kirkehistorisk begivenhet. Der deltok pave Frans sammen med den ansvarlige for økumenikk i Vatikanet, og generalsekretæren for Det Lutherske Verdensforbund.

Det har også vært en dialog over flere tiår mellom den katolske kirke og Verdensforbundet. Resultatet, et dokument «Fra konflikt til fellesskap», ble undertegnet av de tre i Lund domkirke. Paven holdt en forsonende tale: «vi katolikker og lutheranere har begynt å vandre på forsoningens vei.

Pave Johannes den 23 forbauset kirken og verden ved å innkalle til et konsil bare tre måneder etter innsettelsen. Han ville feie vekk det keiserlige støv som hadde lagt seg på Peters stol etter keiser Konstatin, og gi kirken tilbake den evangeliske renhet og fylde. Konsilet åpnet han i 1962; dagen før fikk han beskjed om at han var alvorlig syk. Han ledet allikevel det annet Vatikakonsil så lenge han orket og døde i 1963.

Også pave Johannes Paul den annen og pave Benedikt ønsket en gjenforening av kirkesamfunnene. Begges deltagelse på det annet Vatikankonsil betydde personlig omvendelse til økumenikken. Allerede på dette konsil (1963-65) ble det vedtatt et dokument « De ecclesia», som hevdet at stridsøksen mellom den katolske kirke og det Lutherske verdens forbund skulle legges ned. I 1995 kom pave Johannes Pauls encyklika : «Et unum sint» ( at de må være  ett ) Han sa også disse viktige ord : «det virker som den dagen er nær, da enheten kan beseires med felles nattverdsfeiring». Pave Benedikt er enig i sitatet av Johannes Paul: «utvilsomt vil tidenes Herre fortsette med å vekke hos de splittede kristne botens Ånd, og ønske om enhet. «

Pave Frans legger ikke så mye vekt på teologisk uenighet, men svarer på spørsmål han får:» Hvem er jeg til å dømme, jeg er kun en synder.»


JESUS ER VEIEN, SANNHETEN OG LIVET

Han er fundamentet i den kristne tro. Den tyske filosofen Nietzsche som foraktet kristendommen, har likefult sagt det var bare en kristen, og Han døde på et kors.

Læren om Jesu soningsdød på korset for våre synder er Bibelens ufeilbarlige sannhet. (formulert på de annet Vatikankonsil.

Mange mennesker er i dag opptatt av Jesus-skikkelsen.  hans fødsel, liv, lære, død og oppstandelse.   Gjennom hans død og oppstandelse, for syndene våre, er vi lovet evig liv. Dommen er nåde og miskunnhet.


EN ØKUMENISK VÅR – FELLES NATTVERD

Om ikke kirkesamfunnene kan forenes i felles lære, bør den katolske kirke som en begynnelse åpne for en felles nattverd som er det største tegn på kristen enhet. Den Lutherske kirke tillater katolikker å motta nattverden i sine kirker.

Biskop Kvarme har nettopp etterlyst muligheten for felles kommunion. Det burde være mulig nesten 60 år etter det annet Vatikankonsil. Jeg tror verken pave Benedikt eller pave Johannes Paul den andre mente all splittelse i kirkens lære måtte være løst. Det som gir håp er lengselen etter og behovet for en gjenforening av de to kirkesamfunn som Kristus har lovet en dag vil bli hele kristenenheten til del.  Det skal bli en hyrde og en hjord.

Det er helt uforståelig for meg at den katolske kirke nekter Lutheranere å motta kommunionen i deres kirker. Det er derfor en underlig følelse å overvære en messe uten å kunne delta i nattverden. Luther hadde et realistisk syn på nattverden og kritiserte de som så på den som et minnemåltid. Den Lutherske kirke lærer i likhet med den katolske kirke at brød og vin blir forvandlet under nattverden til Jesu legeme og blod. At man også må dele hele den katolske lære som for eksempel den biskoppelige, apostoliske suksesjon er uforståelig. Jeg ville ikke bli forundret om pave Frans har et annet syn på dette spørsmål enn den katolske kurien. Når vi vet at hovedhensikten for den pavelige Peters tjenesten er vekst og utvikling av kristen enhet blir det vanskelig. Det er vanskelig å forstå argumentasjonen til kurien. Det er nesten så det er fristende å stille spørsmålet om det ikke er ukristelig?


VEIEN VIDERE – LEDET AV DEN HELLIGE ÅND

Da den katolske kirke gjør krav på å eie Gud som den sier er opphavet til alt sammen. Denne Gud kan etter kirkens mening ikke fortelle et kirkesamfunn en sannhet og et annet det motsatte.

Min mening er at det går an å ha den samme Gud og allikevel leve godt med forskjellige trosoppfatninger av en del av Bibelens budskap. Disse må vi bygge bro over. Sannhet er ikke ensartethet. Ingen kirkesamfunn har monopol på sannheten.  Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse. Biskop Lønning har sagt de kloke ord at et hvert menneske er ufullkomment, også bibelforfatterene, bibelutleggerne og en selv som bibelleser.

Det har alltid vært forskjellige læremeninger. Disse skifter og MÅ skifte. De er tidsbundne, mer og mindre ufullkomne forsøk på å formulere omstridte punkter i den kristne tro.

Både katolikker og Lutheranere må respektere hverandres lære, selv om begge påberoper seg sannheter utfra sine forskjellige tolkninger av Bibelen. Vi må alle be om Den helliges ånds veiledning.  Den verdensomspennende kristne kirke må være: «et hus for alle og ikke et kapell for noen få») Pave Frans


SAMMEN PÅ VANDRINGEN

Jeg leste i Augustins bok: De Civitate Dei ( Gudsstaten ca år 400) at kirken er et folk på vandring fra fødselen til dommens dag fra skapelsen til tidens ende.

Nå er det på tide at katolikker og Lutheranere går sammen på pilgrimsvandringen mot vårt felles himmelske fedreland med den Hellige Ånd som veileder.

Først da har vi oppfylt Jesu ypperste bønn. Herre, at alle må være ett slik at verden kan tro.

Gå til innlegget

TEKSTER I BIBELEN ER OGSÅ MENNESKE ORD, OG SENERE INNLEGG OM BIBELTROSKAP OG BIBELTOLKEBUDSKAP.

BIBELTROSKAP-BIBELTOLKEBUDSKAP. 

«Ikke å påberope seg å ha monopol på sannheten, og akseptere at kirken har flere syn på enkelte teologiske spørsmål. Gud er større enn alle våre ord, et mysterium som ikke rommes i ordene. Den Hellige ånd skal veilede oss til sannheten.»

Espen Ottosens bok «En annerledes vei, motstrøms om kjønn, kjærlighet og sex»

Espen Ottosen er en meningsmotstander jeg ofte er uenig med, men som jeg har fått stor respekt for. Han innehar masse Bibelkunnskap er aldri vemmelig mot sine meddebattanter, i så måte er han en gentleman.

I boken intervjuer han flere kristne homofile som ikke vil gå inn i et homofilt forhold. De har ulike fortellinger. Her får vi høre om livene, troen og overbevisningene deres. I tillegg blir Bibeltekster knyttet til homofilispørsmålet belyst og analysert. Innholdet i boken har utløst en heftig debatt i Vårt Land om Ottosen er bibeltro.

Ikke alle ord i Bibelen er Guds ord.

 Sannhet er ikke ensartethet. Helt fra kirkens begynnelse har den arbeidet med å tolke Bibelen riktig. En av de først kirkefedrene, Origiens (ca 200) la ut en lære hvor alle ting ville bli tilbakestilt av Gud. Hans kjærlighet og tålmodighet vil seire, og alle ville bli frelst til slutt.

Bibeltekstene har oppstått over lang tid og må forstås ut ifra sin samtid og sammenheng. Mange forskere mener Bibelen også må leses i lys av tradisjon og overlevering til kirken gjennom 2000 år. De kristne står ikke alene om Bibeltekstene, men har Kirkens fortid og nåtid med seg.

Kirkens to syn på likekjønnet samboerskap

I 2017 kunne biskopene og Kirkemøtet sette punktum etter flere tiårs diskusjoner om de homofiles plass i Kirken. De tolket Bibelen forskjellig og måtte kompromisse da de skulle formulere disse omstridte punktene i læren. De kom fram til at det skulle være to syn. Homofili, homosexualitet, og likekjønnet samboerskap skulle likestilles med heterofil praksis. Da det gjaldt vigsling kunne prester og andre ansatte reservere seg fra å delta i seremonien.

Ottosen ikke bibeltro!

Denne konklusjon kommenterte professor Moxnes i et av innleggene. Hans forklaring på likekjønnet samliv var forståelig.

Han sier Ottosen kortslutter når han påstår Bibelen snakker om homofilt samliv. Videre at samliv er et moderne utrykk for et forhold mellom mennesker som er følelsesmessig eventuelt fysisk, og som særlig brukes om et felles hushold for ektefeller og samboere. Moxnes mener at det ikke er dette de Bibelske forfattere snakker om. Når Bibelen avsier sex mellom menn dreier det seg mellom homosexuelle handlinger. Tekstene skiller ikke mellom slike handlinger som voldtekt, prostitusjon, misbruk av slaver eller frivillig sex.

Jeg mener det er galt å si at Ottosen ikke er Bibeltro. Han har gjort sin tolkning og kommet fram til en annen konklusjon et Moxnes. Ottosen er ikke alene om synet på at likekjønnet samboerskap er uforenlig med Bibelen. Verdens største kirkesamfunn, den katolske kirke deler den samme lære om likekjønnet samliv. Jeg mener Ottosen er Bibeltro.

Både Moxnes og Ottosen Bibeltro!

Universitetslektor Andrew Wergeland hevder i sitt innlegg i Vårt land at både Moxnes og Ottosen er Bibeltro. Han mener siden kirken nesten overalt lærer at likekjønnet samboerskap er i strid med Guds vilje er det å bruke og tolke Bibelen i samsvar med dette en måte å være Bibeltro. Kloke ord å ta med seg.

Jeg synes både Moxnes og Wergeland har gitt kloke og forståelige tolkninger om hva Bibelen mener om likekjønnet samboerskap. Selv har jeg blitt klok av å lese noen av de mest fremtredende teologer, som alle har gått tilbake til grunntekstene gresk og hebraisk. Professor Jacob Jervell har studert Bibelen i flere tiår på grunnspråkene og sier det ikke står noe i Bibelen om homofili. Heller sies det ikke noe om lesbisk kjærlighet. Det eneste Bibelen taler om er homosexuelle handlinger begått av hetrosexuelle menn. Det som forekommer i 1. kor. 6 vers 9 synes å være gutteskjending. Det samme sier biskopene Osberg og Køhn. Disse har finkjemmet skriften via grunntekstene og sier at en så absolutt inkluderer homofile og lesbiske. Disse biskopene stod også på barrikadene når det gjaldt kampen om kvinnelige prester.

I sitt andre innlegg i Vårt Land 2.4: «Bibelen er også menneske ord», hevder universitetslektor Andrew Wergeland.» For meg handlar det om å hjelpe folk og ha eit syn på Bibelen som bidrar til einskap i kyrkja». Videre sier han det er vanskelig for ham å se at Kirkens to syn på samboerskap samtidig kan være rette.

Wergeland sier han vil forkynne Bibelens budskap om likekjønnet samliv slik at det blir enhet i kirken. Videre at grunnen til begge teologiene kan være et utrykk for bibeltroskap, er fordi de er baserte på arbeid med NT tekster.

Kirken vår har bestemt at medlemmene kan ha ulike syn på samboerskap. Thomas Aquinas (ca 1200) slo fast: «samvittighetens primat er menneskers rett og plikt til å følge sin samvittighet». Han sa:» den kristne begår synd ved å følge diktatorer og paver og andre autoriteter dersom samvittigheten, etter nøye overveielser, sier noe annet». «Størst av alt er kjærligheten» Av den grunn må kirken ta imot med åpne armer alle de som velger til troskap i nettopp kjærligheten»

Jeg håper Wergeland er enig i at Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse. Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet (formulert på det 2. vatikankonsil) Så får vi be om Den Helliges Ånds veiledning.

Snart skal vi feire påske. Den blir spesiell i disse uvirkelige, og uhyggelige Corona tider med kirker uten gudstjenester for første gang siden middelalderen. Nå må vi trøste og oppmuntre hverandre og be Vår Herre gripe inn og redde verden.

Gå til innlegget

BISKOPENES DÅPSBREV

Publisert 4 måneder siden

Dåpsbrevet har et samlet biskopkollegium arbeidet seg fram til gjennom mange timer på et bisperådsmøte. Alle var enige i innholdet, og mente de var kommet fram til et konstruktivt forslag. Kritisk til presters utspill i dåpsdebatten – Artikkel i Vårt Land 11.2.2020

Byfuglien og resten av bispekollegiet trenger ros - ikke ris.

En del av kritikken til biskopenes dåpsbrev var alt annet enn konstruktiv. Den var til tider direkte uforskammet og gikk, av noen kritikere, direkte på personer i bispekollegiet.

Professor Mjaaland sa i Dagsnytt 18, 9. januar i år, at han mente biskopene hadde et viktig anliggende å formidle da dåpen er viktig. Han mente de skulle forfattet en god tekst som både var folkelig og hadde et godt teologisk poeng. Han sa «i stedet ble det en tekst som ikke hang sammen foran og bak, var full av floskler, og endte opp i plattheter og selvfølgeligheter. Den ble banal, arrogant, overfladisk, og mange av prestene mente det ble pinlig å lese den opp i kirkene». Han sa videre at «teksten var pompøs, uberegnelig, belærende og en av de teologisk svakeste han hadde sett på lenge». Litt mer ydmykhet fra teologiprofessoren hadde gjort seg. For hvem er han til å dømme?

Andre kritikere fastslo det blant helt vanlige mennesker i Dnk fantes mye større kompetanse enn innenfor bispekollegiet på alle områder av teologien. Ingen av biskopene hadde publisert vitenskapelige artikler de siste 5 årene, de fleste ikke i det hele tatt.

Den kritikeren som provoserte meg mest hadde merket seg verken preses eller de øvrige biskoper, kanskje mot ett unntak av Oslos biskop, er blitt det p.g.a sine faglige meritter. Av den grunn mente han biskopene for fremtiden burde opptre mindre arrogant enn preses gjorde i et program fra Dagsnytt 18. Han fortsatte med å si biskopene i stor grad burde benytte seg av teologfaglig og kommunikasjonsfaglig kompetanse før de neste gang sendte ut et nytt brev til menighetene. Avslutningsvis stadfestet han kun en av biskopene hadde en doktorgrad.

Flere innsendere mente biskopene hadde hatt en workshop og fått noen til å sende ut et uredigert referat, og at de selger dåpen på billigsalg.

Jeg anbefaler ovennevnte kritikere å lese og lære noe av de konstruktive innleggene på Vårt Lands verdidebatt. Innleggene til Trond Bakkevig, Sunniva Gylver og Espen Ottosen hører til disse. Her leser vi konstruktiv kritikk som ingen i bispekollegiet ville kritisert.


Biskop Byfuglien har rett

Biskop Byfuglien har rett i sine kommentarer til kritikken. Hun påpeker flere ganger at det var hvordan enkelte kirkelig ansatte omtalte kirkens biskoper i det offentlige rom som hun reagerte på, ikke kritikken i seg selv. Hun sier selv at all konstruktiv kritikk vil bli lyttet til, diskutert og tatt på alvor av bispekollegiet. Ytringsfriheten skal selvsagt respekteres. Det er vanskelig å skjønne at skolerte personer kan komme med slike våsete og usaklige bemerkninger. Det er derfor på sin plass at slike utsagn blir drøftet. Det er jo ikke kritikken av dåpsbrevet hun vil til livs, men den usmakelige omtale av biskopene, blant annet deres ballast i forbindelse med deres teologiske utdannelse.

En annen som har misforstått avgåtte preses, er Roald Iversen. Han refererer hennes: («merkelige avskjedsreplikk») som han kaller den, utsagn i Vårt Land 11.2 hvor hun skal ha sagt at prestene i Dnk framover må sørge for å opptre mer lojalt mot kirkens ledelse (særlig biskopene) enn de gjør i dag. Videre skal hun ifølge Iversen ha sagt: «De kraftige reaksjonene ville bli fulgt opp hvis hun hadde vært en del av bispekollegiet.» Dette stemmer ikke da han siterer henne uriktig.

Biskop Byfuglien hadde fullstendig rett da hun bemerket at en del av ytringene som ble fremsatt ga grunn til å reflektere over hvordan kirkelige ansatte omtalte kirkens ledere i det offentlige rom. Det var ytringene og ikke brevets tekst som ville bli fulgt opp. Karakteristikker som ullent, arrogant, overfladisk og uferdig av et brev som 12 biskoper hadde utarbeidet og var enig i, synes hun ikke var veldig konstruktivt.

Det er interessant at Professor Mjaaland etter hvert forsøker å bortforklare seg litt med å kalle kritikken for «satire». Personlig så tenker jeg at han kanskje har innsett at kritikken var litt upassende…


Dåpen en gave

Som Lutheranere må vi fortsatt følge Jesu ord i misjonsbefalingen og bære barna til dåpen. Der mottar de Den hellige ånd, Guds nåde, samtidig som de blir Guds barn og medlemmer i den verdensomspennende kirke. Kirkens dåp er åpen for alle som ønsker det uten nærmere kvalifisering eller vilkår. Vi må også anerkjenne andre kristnes dåpssyn da ingen har monopol på Sannheten. Den er ikke ensartet. Det går godt an å leve i et uenighetens felleskap.

Gå til innlegget

«Nordmenn avlyser helvete»(Vårt Land 9.1.2020). Nå må biskopene ta det endelige oppgjør med helveteslæren. De må se nødvendigheten av å drøfte det teologiske innholdet i den Augsburgske og Den Athanasianske trosbekjennelse med tanke på alle de problemstillingene disse har forårsaket.

Kirkens utfordring ligger i to autorative og ubibelske trosartikler, den Augsburgske og Den Athanasianske trosbekjennelse som lærer «de fromme og utvalgte skal Han gi evig liv og evig glede, mens de ugudelige skal han fordømme til å pines uten ende.»

Den heftigste debatten fant sted i 1953, den endte med et helvete. Professor Hallesby holdt sin dommedagstale i radioen, og sa at han ikke skjønte at ikke-troende torde legge seg om kvelden. Hvis de døde om natten, stupte de rett I helvete. Videre at de måtte omvende seg. Han hadde tydeligvis glemt Luthers ord: «Ingen blir frelst ved skremsler.» Professor Schjelderup grep heldigvis inn og mente det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion. Kirken bestemte i 1954 at det også skulle være plass til de som ikke trodde på et helvete i kirken vår.

I 2002 ble helvete igjen et tema da professor Jervell i sin bibeloversettelse av de fire evangelier skiftet ut det belastede ordet helvete med «Gehenna» , Hinnondalen, et bestemt geografisk sted utenfor Jerusalem. Dette ordet ble brukt i Bibelens grunntekst, og han lot det stå uoversatt. Her henrettet man forbrytere i gammel tid, og siden ble det brukt som søppelplass.

KJENT INNVENTAR I NYTT HUS (2011)

Helvetesdebatten blusset opp igjen. I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som arbeidet med framtidens kirkeordning. Selv om det ble sagt at biskopene hadde avskaffet helvete, benyttet de seg ikke av sjansen til å gjøre noe med de ubibelske artiklene, som er blitt mer kjente enn noen andre. I disse levnes det ingen tvil om hvilken skjebne som venter syndere og vantro. «De ugudelige skal pines uten ende og gå inn til den evige ild, mens de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv.»

UBIBELSKE OG BASTANTE

Disse trosartiklene virker fullstendig fremmede på oss i dag. Kanskje var de naturlige for den tidligere kirkes teologer, men en bestemt tids teologi kan umulig være bindene for senere tider. Det må være med teologien som med vitenskapen. Den må være fri i sin søken etter sannheten.

Mange Lutherske kirker har tatt klar avstand fra disse formuleringene. I likhet med Church of England har den katolske kirke tatt et oppgjør med lignende tradisjoner. En slik tradisjonskritikk må til i dagens kirker og teologi. Den katolske kirke bekjenner kun den Apostoliske og den Nikenske trosartikkel.

KIRKEMØTET 2019 – NY VURDERING

På dette møtet ble de de to omstridte trosartikler tatt opp til ny vurdering Heller ikke denne gang ville biskopene forandre eller sløyfe dem. De skulle forbli uforandret, og sammen med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelser være kirkens bekjennelsesskrifter. Læregrunnlaget fra 1687 skulle være det samme slik det har vært til i dag.

FORTAPELSENS MULIGHET.

Bibelen har gjennom en del billedlige utrykk pekt på fortapelsens mulighet. Dens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenfor menneskets fatteevne, men forestillingen om et sted med evig pine for kropp og sjel for de ikke- troende, av en straffende Gud, hører ikke hjemme i kjærlighetens religion. Martin Luther har lært oss å tenke selv, og sier; «Den som holder oss opp i livet vil også holde oss oppe i døden.» Han mente også at vi burde avstå fra å si noe om hva det evige liv betyr og sa: «Om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om det liv som venter det etter fødselen.»

Bibelversene om fortapelsen må forstås billedlig og ikke tas ut av sin sammenheng selv om de lenge ble forstått realistisk.

Det har også skjedd mange forandringer i bibeltekstene underveis, ufrivillige feil, men også endringer bevisst foretatt av teologiske og dogmatiske grunner, selv om det ofte vises til Bibelens klare ord bør man ikke være teolog for å forstå at mange bibelvers er alt annet enn klare. Det gjør det ikke lettere at Jesus snakket arameisk, mens Det nye testamentet ble skrevet på gresk. Ingen av evangelistene var øyevitner. Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet. (Formulert på det annet Vatikankonsil.)

KIRKEMØTET 2020

Det vises ofte til Bibelens klare ord, men de må oversettes og fortolkes. Biskop Rose Marie Køhn har sagt at sannhetsgehalten i Bibelen må prøves på Jesu liv og gjerning. Hun legger vekt på kjærligheten som det bærende element i den kristne tro. Med hensyn til fortapelsens lære kan ikke biskopene vente lenger med å ta et endelig oppgjør med disse. På kirkemøtet som finner sted om kort tid har de en gylden anledning som de bør benytte av hensyn til folkekirken og den forvirring som rår blant medlemmene. De mest bastante og absurde punktene i Augustana og Den Athanasianske trosbekjennelsene må forandres eller fjernes. Stillheten fra biskopene om helveteslæren kan ikke tolleres lengre.

DØDEN VÅR SISTE FIENDE

«Deus semper major»Disse ord ble ofte sagt av middelalderens mennesker. «Gud er alltid større. Større enn alle tanker og teorier om Gud.» Jesus sier:» når jeg blir løftet opp fra jorda skal jeg dra alle til meg.» Pater Olav Muller sier det så vakkert: «Den gode hyrde gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Hvert menneske som står på dødens terskel må velge lyset eller mørket. Guds rettferdighet er identisk med Hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.

EN NY SJANGSE PÅ DOMMENS DAG

Gud gir ikke opp noen, men vil at alle skal bli frelst. Jeg håper og tror når Gud sender sin sønn tilbake til jorda for å holde dom, vil også de som ikke fant frem til frelsen i livet få en ny sjanse. De vil bøye kne og innse at Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og at han skal bli alt i alle. Hans nåde er uendelig og Hans kjærlighet uten ende.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1448 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1284 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
29 dager siden / 1278 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
1 dag siden / 762 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
5 dager siden / 739 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
24 dager siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere