Aase Marie Holmberg

Alder:
  RSS

Om Aase Marie

Følgere

Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"

Publisert 27 dager siden - 655 visninger

Braut skriver hvis det skal være noen vits i å tro, må Bibelen og troen tas på alvor; videre at Gud både er venn, frelser, helbreder og dommer. Jeg refererer til C.S Lewis som beskriver Gud som en vill løve. Hun sier også at bildet av Gud er bredt og sammensatt. Alt dette tror jeg alle kristne kan si seg enig i. Har lyst til å føye til: hans nåde er endeløs, og hans kjærlighet til skapningen uten grenser.

Jeg skjønner IKKE at Braut kan bli provosert av biskop Veiteberg fordi hun på Kirkemøtet i Trondheim tok replikk og ba om en forklaring på hva et delegat mente med uttrykket "klassisk kristendom», Det er da et helt relevant spørsmål, mens Braut tydeligvis mente det bare betydde en ting, nemlig at biskopen ville sette delegaten til veggs. Loven nevnte innlegg nevnte hun også 4 åpne brev mellom dem om bibeltolkning og tro, hvor hun blant annet sa hun opplevde spørsmålet om klassisk tro som tabloid. Videre at Veiteberg ville stille de med samme syn som Braut til veggs. Å tillegge biskopen slike tanker blir for dumt, og når hun i samme brev håpet Veiteberg ville fortsette med å stille seg selv fremst i køen for å kreve «slagordprega» svar på grunnleggende og vesentlige spørsmål, synes jeg det er på tide å ta biskopen i forsvar. Med slike utsagn synes jeg Braut går over streken. Vi bør alle lytte til Thomas a’ Kempis: «vi må som kristne aldri kjenne oss sannere og bedre, men alltid ha gode og høye tanker om andre. Det er den store visdom og fullkommenhet». 

Braut nevnte også vigsel av likekjønnede. Jeg har full forståelse for at vedtaket om denne vigselen møtte motstand hos Braut og mange andre av kirkens medlemmer, selv om jeg mener at biskopene kom fram til rette standpunkt.

Jeg tror det er viktig å samtale om bibelens innhold både idet åpne rom, og over en kaffekopp. Det er nødvendig å respektere hverandres synspunkter der ingen har monopol på sannheten. Verken bibelforfatterne eller den enkelte bibelleser er fullkomne. Selv Luther stilte seg kritisk til flere bibeltekster. Han godtok ikke Bibelensom Guds ufeilbarlige ord, og var kritisk til både Jakobs brev, Hebreerbrevet og Johannes åpenbaring. Nyttige tanker jeg mener en bør ha i hodet i denne typen diskusjoner.

 

Gå til innlegget

HVERKEN KIRKEN ELLER PROSTEN I BRAGERNES ER PÅ FEIL VEI

Publisert rundt 2 måneder siden - 535 visninger

Kjernen i uenigheten mellom de kristne om bibelens tekster ligger i de forskjellige fortolkninger. Vi må skille mellom det som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider.

Jeg håper vi er enige i at ingen har monopol på sannheten. Det finnes ingen avskrifter i det nye testamentet hvor vi har det opprinnelige skrift. Vi sitter med avskrifter av avskriftene som vi kaller håndskrifter. Det har skjedd mange forandringer underveis, ufrivillige feil, men også endringer bevisst foretatt av teologiske og dogmatiske grunner. Jesu ord er endret. Enkelte stiller spørsmål om et slikt bibelsyn mister sin autoritet som Guds ord. Det må tvert imot sies at det gir Bibelen dens troverdighet. Det fritar leseren fra å ta alt i Bibelen som Guds ufeilbarlige ord.

Et av de største stridsspørsmål i dag er vielse av likekjønnede. Mange mener kirken distanserer seg fra klassisk kristen tro ved å anerkjenne homofilt samliv og vielse av likekjønnede. Jeg forstår mange har et annet syn enn hva Den norske kirke har kommet frem til. Det jeg ikke skjønner er at disse kristne ikke kan akseptere at man også kan ha et annet syn på dette teologiske spørsmålet. Det som er helt sikkert, er Bibelens frelsesbudskap som er den sanneufeilbarlighet.

Luther stiller seg kritisk både til Jacobs brev og til Hebreerbrevet og ikke minst Johannes åpenbaring. Apokalypsen (Johannes åpenbaring) har endret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp i ild eller forsvinner. Jeg er uenig med de som vil lese flere av kirkens viktigste læresetninger metaforisk og som aviser Jesu stedfortredende død på korset for våre synder. Til tross for alle diskusjoner og meninger er vi sikkert enige i at det viktigste er å kjenne Ham som sa: «Jeg vet hvor jeg kommer fra, og vet hvor jeg går hen.» Den eneste av alle vise, alle religionsstiftere og tenkere har sagt det, og kunne si det, og som anbefaler oss følge Ham som er veien, sannheten og livet.

Gå til innlegget

Svar på kritikken av prosten i Drammen som viet to homofile

Publisert rundt 2 måneder siden - 1117 visninger

HVERKEN FOLKEKIRKEN ELLER PROSTEN I BRAGERNES KIRKE ER PÅ FEIL VEI. INGEN HAR MONOPOL PÅ SANNHETEN, HELLER IKKE PASTOR YNGVAR PETTERSEN. FOLKEKIRKEN HAR TO SYN PÅ KIRKELIG VIGSEL SOM MEDLEMMENE BØR FORHOLDE SEG TIL.

Etter fleretiår med debatter om homofiles plass i Den norske kirke, kunne Kirkemøtet ifebruar 2017 sette et endelig punktum for en strid som har splittet kirken. Deter nå 2 syn på likekjønnet ekteskap som man kan leve godt med. Begge syn skalgis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordning. De viktigste sider idet som er den Bibelske ekteskapsloven, er ivaretatt i et forpliktende,offentlig, trofast og livslangt samliv for homofile. Kirken respekterer beggeved at prester og andre ansatte kan reservere seg fra å foreta eller biståvigsel av likekjønnede. Et mindretall i kirken opplever vedtaket av vigsel avhomofile som vanskelig, i motsetning til flertallet som mener det er et kloktog gledelig vedtak. 

 

IKKE ALLE ORD ER GUDS ORD.

Jeg er enigmed Pettersen at kirken er forpliktet på Guds ord og troskap til den Gud denbekjenner, MEN IKKE ALLE ORD ER GUDS ORD. Grunnen til uenigheten i kirken erforskjellig tolkning av Bibelen. Bibelens sannhet ligger i dens Kristusforkynnelse.Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet (formulert pådet annet Vatikankonsil). Selv om Bibelens tekster anses som gudommeliginspirert, er det ikke mange kristne som mener alle dens skrifter er direkteåpenbaringer som må tolkes bokstavelig. Mye av innholdet må leses billedlig, ogbibelversene må ikke tas ut av sin sammenheng selv om de lenge ble forstått somrealistiske. Biskop Lønning har skrevet: «Et hvert menneske er ufullkomment,også bibelforfatterne, bibelutleggerne og meg selv som bibelleser.» Vi må ogsåskille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget, og det som gjelder til alletider. Enkelte stiller spørsmål om et slikt Bibelsyn mister sin autoritet somGuds ord. Det må tvert om sies at den gir Bibelen dens troverdighet. Det fritarleseren fra å ta bibelen som Guds ufeilbarlige ord.

 

TILBAKE TIL GRUNNTEKSTENE.

Jegrespekterer at vedtaket har møtt motstand i Kirken. Selv er jeg blitt klokereav å lese hva noen av våre fremste teologer som alle har gått tilbake tilgrunntekstene på gresk og hebraisk, mener. Professor Jervell sier det ikke stårnoe om homofili i disse tekstene. Heller ikke blir det sagt noe om lesbiskkjærlighet eller partnerskap. Det eneste Bibelen taler om er homoseksuellehandlinger begått av heteroseksuelle. Det som forekommer i første kor.6.9 syneså være gutteskjending. Biskopene Osberg og Køhn, som også har kjempet for detgenuine budskap, sier at budskapet så absolutt inkluderer homofile og lesbiske.Pettersen sier at han er enig i at Gud elsker alle mennesker. 

 

STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN.

Derfor måKirken ta imot alle med åpne armer som velger troskap nettopp i kjærligheten.Pave Franz svarte på spørsmålet om hva han mente om homofili: «Hvem er jeg tilå dømme? Jeg er bare en synder.» Dette bør vi alle tenke over.

 

Gå til innlegget

EN ØKUMENISK VÅR – SAMMEN VED HERRENS BORD?

Publisert 5 måneder siden - 596 visninger

HVORFOR ER IKKE DE KRISTNE KIRKESAMFUNN LYDIGE MOT JESU SISTE BØNN: AT DE ALLE MÅ VÆRE ETT FOR AT VERDEN SKAL TRO?

Dette er en del av Jesu ypperste prestelige bønn. Den er ikke bare for disiplene, men for alle Jesu venner på jord, på alle steder, og gjennom alle tider; bønnen for hele den kristne verden.

BØNNEN SOM FORPLIKTER.
Ennå står den kristne verden splittet. Det er motsetninger mellom de kristne kirkesamfunnenes bekjennelsesskrifter. Dette svekker menneskenes tillitt til det kristne budskap. Den katolske kirke lar bare katolikker få delta i sin nattverdsfeiring. Det har skjedd mer i det økumeniske samarbeidet under og etter Det annet Vatikankonsil enn de foregående 450 år. Den store forandringen skjedde da pave Johannes den 23. (som Lars Roar Langslet omtalte som et mirakel i kirkehistorien) ble valgt til pave i 1959. Kun tre måneder etter sin innsettelse erklærte at han ville innkalle til et økumenisk konsil og feie vekk det keiserlige støv som siden keiser Konstatin hadde lagt seg på Peters stol, og gi kirken tilbake den evangeliske fylde og renhet. Et viktig konsildokument som omhandler det økumeniske samarbeidet, er Unitas Redente Gratio som påpeker «det syndige i splittelsen blant alle kristne som åpenbart er i strid med Jesu vilje». Dette inkluderte ikke bare enhetsindivider, men hele fellesskapet av kristne. Etter mer enn 30 år med dialoger mellom andre kristne kirkesamfunn, kom gjennombruddet i 1999 med erklæringen «Joint Declaration» som regnes som detter års store gave til den kristne kirke. Den katolske og lutherske kirke ble enig om at «gjensidig fordømmelse fra reformasjonstiden ikke skulle rammes av et av de viktigste stridsspørsmålene rettferdiggjørelsen».
Både pave Johannes Paul og pave Benedikt ønsket på sine eldre dager en gjenforening av kirkesamfunnene. Det sies at begges deltagelse på Det annet Vatikankonsil betydde personlig omvendelse til økumenikken.
Pave Johannes Pauls encyklika: «Et Unum sint» sier at alle må bli ett. Han sier også disse viktige ord: «Det virker som om den dagen er nær da enheten kan beseires med felles nattverdsfeiring. Pave Benedikt sier han er enig med pave Johannes Paul i et annet dokument: «Utvilsomt vil tidenes Herre, han som med visdom og tålmod forfølger sin nådefulle hensikt med oss syndere, fortsette med å vekke hos de splittede kristne bøtenes ånd og ønske om enhet.»

Pave Frans har vært den fremste pådriveren av pavene for enhet mellom kirkesamfunnene. Hans oppriktige interesse for økumenien viser han ved å delta på kirkelige begivenheter rundt om i verden. Under sin Sverige-reise i 2017 sa han i sin tale i Lund Domkirke: «vi katolikker og lutheranere har begynt å vandre forsoningens vei». Under 70 års jubileet for Kirkenes Verdensråd sa han: « Vi må medgi at splittelsen mellom oss avvek fra den naturlige intensjon til gudsfolket som ønsker å være ett».

DEN APOSTOLISKE SUKSESJON
Spørsmålet det fortsatt strides om er den apostoliske, biskopelige suksesjon. Den strenge katolske oppfatningen av denne vil si den påviste, ubrutte rekke av biskopelige håndspåleggelser som er forutsetning for bispeembetet og prestenes gyldighet. Denne går helt tilbake til apostelen Peter som ble biskop av Roma og den første pave. Den enste instansen som kan påberope seg suksesjonen, er Peters stol, og derfor kan nattverden, den høyeste bekreftelsen på kristen enhet, bare feires samlet av deltagerne forenet under felles kirkelig overhode. Skjønn det den som kan!! Mange teologer mener Det nye Testamentet ikke har holdepunkt for en så snever oppfatning. Det står heller ikke klart om hvem som kan foreta nattverds utdeling. Det kirkelige embetet ble til lenge etter at de bibelske tekster ble til. Både lutheranere og katolikker er enige om Realpresensen.


DEN YTRE BEKREFTELSEN - SAMMEN PÅ PILGRIMSVANDRINGEN.
Den katolske kirke kaller kirken sin for et Guds folk på pilgrimsreise, veiledet av den hellige ånd, mot det nye Jerusalem. Nå må de kristne kirkesamfunnene istedenfor å holde seg passive og avventende, legge stridighetene om den rette lære bak seg, og følge Jesu klare bønn: «At alle må være ett for at verden skal tro og forstå at Jesus har lidd soningsdøden for alle mennesker».

Gå til innlegget

Er dåpen nødvendig til frelse?

Publisert 6 måneder siden - 902 visninger

Nå må kirkens biskoper se nødvendigheten av å drøfte det teologiske innhold i trosartiklen Confessio Augustana med tanke på alle problemstillingene den og den Athananianske trosbekjennelsen har forårsaket. Det må gjøres i lys av den historiske sammenhengen de ble til i.

Kirkens forkynnelse er på nytt i utakt med flere trosartikler. I § 9 i Augustana (som er et av kirkens viktigste autorative bekjennelsesskrifter) står det: «Alle mennesker blir født med synd, og denne sykdommen eller arvesynden er virkelig synd som fordømmer, og også medfører den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og den Hellige Ånd». Det er Jesus selv som innstiftet dåpen etter sin død og oppstandelse. Han ville nok at dåpen skulle praktiseres i hans menighet over hele jorda. Dåpen er også et sakrament og nådemiddel i de fleste kristne kirkesamfunn. Der stadfester Gud sin nåde og gir de små barna som alle er født med synd, en ny fødsel. Den er et vitnesbyrd på at frelsen er av nåde alene uten menneskelige anstrengelser og gjerninger.

Kirkehistorien har historiske vitnesbyrd om barnedåpen som syndstilgivende helt tilbake til apostlene. Kirkefader Irenius (125-202) var den første som brukte ordene «gjenfødt til Gud» om dåpen. Augustin (300) sa: «Kirkens sed å døpe de små barna skal ikke foraktes eller på noen måte anses som overflødig eller som ikke apostolisk».

 

Limbus Infantium.
I middelalderen var den vanlige læren at udøpte barn ikke kom til helvete, men til «barnestedet» (Limbus Infantium) som var et sted uten Guds nærhet, men uten helvetes pine. Disse spekulasjonene ble forlatt av reformatorene med Luther i spissen. Prestene den gang ble instruert til å vise mødrene til udøpte barn som døde, til Jesu ord: «Det er ikke eders himmelske fars vilje at et eneste av disse små barn skal fortapes». Luther sa at Guds kraft til frelse ikke er begrenset til dåpen. De udøpte barna må vi legge i vår himmelske fars hånd. Han er barmhjertig.

Carl Fredrik Wisløff stadfestet i sin bok «Jeg vet på hvem jeg tror»: «Å si udøpte barn går fortapt er å si mer enn hva Guds ord sier».

En katolsk teologisk komite nedsatt av pave Benedikt har slått fast at udøpte barn kommer til himmelen. Beslutningen ble publisert i Vitenskapsårbok 2007 s 91. Katolske foreldre kunne puste lettet ut.

Jeg tror sekulariseringen i samfunnet er en medvirkende årsak til at dåpsprosenten synker betraktelig. Mange foreldre er ikke lenger interesserte i å døpe barna sine. Når de i dag døper barna sine, er det ofte fordi det er en hyggelig tradisjon og tenker ikke på hva den innebærer. For andre foreldre er dåpen en konsekvens av at de selv er døpte og praktiserer sin kristendom. Disse foreldrene vil at barna deres skal adoptere mest mulig av sin kristne tro.

Jeg tror svært få kjenner til at kirkens bekjennelsesskrift Auguststana mener at udøpte barn går fortapt. Biskopene og kirkemøtet kan derfor ikke lenger tie om Augustanas betydning i kirkens lære om barnedåpen (konf. § 9).
Jeg tror ikke at mange prester i kirken er tilhengere av Augustanas dåpslære selv om de på presteskolen, og ved ordinasjonen, har forpliktet seg til å bekjenne både Augustana og den Athanasianske bekjennelse. Det hjelper ikke om de av kirkens ledelse har fått beskjed om å ikke bry seg så mye om dem.


Nå må biskopene korrigere innholdet i de to nevnte trosartiklene, eventuelt sløyfe dem, slik at de stemmer med kirkens forkynnelse om barnedåpen.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76953 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43285 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34720 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27695 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22370 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19981 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18982 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 95 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 6 timer siden / 67 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 6 timer siden / 80 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 6 timer siden / 73 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 6 timer siden / 80 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 165 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 342 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 159 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 82 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 76 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 3 timer siden / 52 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 3 timer siden / 45 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 3 timer siden / 40 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 83 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 3 timer siden / 25 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 6 timer siden / 95 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 6 timer siden / 257 visninger
Les flere