Aase Marie Holmberg

Alder:
  RSS

Om Aase Marie

Følgere

Er dåpen nødvendig til frelse?

Publisert 30 dager siden - 853 visninger

Nå må kirkens biskoper se nødvendigheten av å drøfte det teologiske innhold i trosartiklen Confessio Augustana med tanke på alle problemstillingene den og den Athananianske trosbekjennelsen har forårsaket. Det må gjøres i lys av den historiske sammenhengen de ble til i.

Kirkens forkynnelse er på nytt i utakt med flere trosartikler. I § 9 i Augustana (som er et av kirkens viktigste autorative bekjennelsesskrifter) står det: «Alle mennesker blir født med synd, og denne sykdommen eller arvesynden er virkelig synd som fordømmer, og også medfører den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og den Hellige Ånd». Det er Jesus selv som innstiftet dåpen etter sin død og oppstandelse. Han ville nok at dåpen skulle praktiseres i hans menighet over hele jorda. Dåpen er også et sakrament og nådemiddel i de fleste kristne kirkesamfunn. Der stadfester Gud sin nåde og gir de små barna som alle er født med synd, en ny fødsel. Den er et vitnesbyrd på at frelsen er av nåde alene uten menneskelige anstrengelser og gjerninger.

Kirkehistorien har historiske vitnesbyrd om barnedåpen som syndstilgivende helt tilbake til apostlene. Kirkefader Irenius (125-202) var den første som brukte ordene «gjenfødt til Gud» om dåpen. Augustin (300) sa: «Kirkens sed å døpe de små barna skal ikke foraktes eller på noen måte anses som overflødig eller som ikke apostolisk».

 

Limbus Infantium.
I middelalderen var den vanlige læren at udøpte barn ikke kom til helvete, men til «barnestedet» (Limbus Infantium) som var et sted uten Guds nærhet, men uten helvetes pine. Disse spekulasjonene ble forlatt av reformatorene med Luther i spissen. Prestene den gang ble instruert til å vise mødrene til udøpte barn som døde, til Jesu ord: «Det er ikke eders himmelske fars vilje at et eneste av disse små barn skal fortapes». Luther sa at Guds kraft til frelse ikke er begrenset til dåpen. De udøpte barna må vi legge i vår himmelske fars hånd. Han er barmhjertig.

Carl Fredrik Wisløff stadfestet i sin bok «Jeg vet på hvem jeg tror»: «Å si udøpte barn går fortapt er å si mer enn hva Guds ord sier».

En katolsk teologisk komite nedsatt av pave Benedikt har slått fast at udøpte barn kommer til himmelen. Beslutningen ble publisert i Vitenskapsårbok 2007 s 91. Katolske foreldre kunne puste lettet ut.

Jeg tror sekulariseringen i samfunnet er en medvirkende årsak til at dåpsprosenten synker betraktelig. Mange foreldre er ikke lenger interesserte i å døpe barna sine. Når de i dag døper barna sine, er det ofte fordi det er en hyggelig tradisjon og tenker ikke på hva den innebærer. For andre foreldre er dåpen en konsekvens av at de selv er døpte og praktiserer sin kristendom. Disse foreldrene vil at barna deres skal adoptere mest mulig av sin kristne tro.

Jeg tror svært få kjenner til at kirkens bekjennelsesskrift Auguststana mener at udøpte barn går fortapt. Biskopene og kirkemøtet kan derfor ikke lenger tie om Augustanas betydning i kirkens lære om barnedåpen (konf. § 9).
Jeg tror ikke at mange prester i kirken er tilhengere av Augustanas dåpslære selv om de på presteskolen, og ved ordinasjonen, har forpliktet seg til å bekjenne både Augustana og den Athanasianske bekjennelse. Det hjelper ikke om de av kirkens ledelse har fått beskjed om å ikke bry seg så mye om dem.


Nå må biskopene korrigere innholdet i de to nevnte trosartiklene, eventuelt sløyfe dem, slik at de stemmer med kirkens forkynnelse om barnedåpen.

Gå til innlegget

Biskopenes ansvar og dilemma!

Publisert rundt 2 måneder siden - 712 visninger

Biskop Veiteberg svarer på spørsmål fra avisen Dagen at «svart-hvit tale» om dom, helvete og evig fortapelse har vært skadelig for mange. Hun møter mennesker med helvetesangst og mener det er en del opprydningsarbeid å gjøre i kirken.

Trosmessig belastning:

Folkekirkens forkynnelse om fortapelsen, himmel og helvete, et av de mest debatterte temaer i Vårt Land, er i utakt med flere av dens autorative bekjennelsesskrifter. Biskopene har det overordnede ansvar for at forkynnelsen i kirkene er i overensstemmelse med Guds ord og lære. Jeg er ikke i tvil om at en del av innholdet i to av trosartiklene må være en trosmessig belastning for svært mange kristne, ikke minst for kirkens prester og andre ansatte. Mange av dem unngår temaene i frykt for å bli misforstått. Det er svært vanskelig å leve med et Gudsbilde som stenger døra for mennesker som gjerne vil være med på «bryllupsfesten», men som kanskje mangler noe på å være rettroende (konferer lignelsen om de fem brudepikene som manglet olje på lampene sine og derfor ble stengt ute fra festen). Det å lukke døren for disse strider mot hva vi alle mener er riktig. Det blir ikke lett å tro på en kjærlig Gud som er mindre barmhjertig enn oss selv. Det er også merkelig å tro at Gud bare skal åpne porten til sitt rike for dem som har omvendt seg og som tror på Jesus forsoningsdød. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Hans nåde har ingen grenser. Selv om mange mennesker like inn i døden velger å utelukke seg fra Guds kjærlighet, tror jeg de får en ny sjanse på dommens dag, da han kommer tilbake for å dømme levende og døde.

 

Kjent inventar i nytt hus (2011):

En arbeidsgruppe med ovennevnte tittel ble nedsatt av kirken i 2011 for å arbeide med fremtidens kirkeordning. Til tross for at det sies at biskopene har avskaffet helvete, benyttet ikke gruppen seg av sjansen til å gjøre noe med de sentrale bekjennelsesskriftene Augustana og den Atanasianske trosbekjennelse, som er blitt mer kjente, enn noen andre, enda det ikke levnes noen tvil om hvilken skjebne som venter syndere og vantro. De ugudelige skal pines uten ende og gå inn i ilden, mens de som har gjort godt skal gå inn til det evige liv. Lederen for arbeidsgruppen, teologen Trond Bakkevik sa vi ikke behøvde å bry oss så mye om dem (de to trosartiklene.) Dette holder ikke lenger. En prest som ikke følte seg komfortabel med «fortapelseslæren», ba Vårt land spørre biskopene om deres syn. De fleste stilte seg avisende til at alle blir frelst, og mente det å gå fortapt betydde primært «ikke få være i Guds nærhet:» To biskoper delte «Apokatasi tanken», tanken som handler om alle tings gjenopprettelse. Disse biskopene mener alle blir frelst.

En teologisk tilsløring og ingen avklaring:

Jeg er enig med Marcus Borg som sier kirken ikke har tatt et skikkelig oppgjør med helvetesforkynnelsen. Mange av kirkens ledere mener de tradisjonelle fortellingene i Bibelen og noen formuleringer i trosartiklene (som er autorative) om evig pine og evig ild er ubibelske og absurde. Nå bør bispekollegiet komme med klare uttalelser om hvordan de nevnte trosartikler skal tolkes og forstås. Kanskje folkekirken, i likhet med den romersk katolske kirke, kan klare seg med den Apostoliske og den Nikenske trosbekjennelse?

 Trykket i Vårt land 5. juni 2018

Gå til innlegget

Den sanne ufeilbarlighet

Publisert 3 måneder siden - 962 visninger

Svar på Sofie Brauts innlegg Ope brev til biskop Veiteberg - Korleis vi snakkar om bibelsyn

Braut refererer til et spørsmål biskop Veiteberg stilte under det siste kirkemøtet i Trondheim. Begrepet «klassisk bibelsyn» kom opp under debatten, biskopen tok replikk og ba debattanten gjøre rede for hva som lå i dette «omgrepet» Hun fikk til svar at «klassisk bibelsyn» legger mer vekt på Guds ord enn på menneskelig erfaring. 

Les Sofie Brauts innlegg: Ope brev til Kari Veiteberg

Braut mente at svaret var godt og kortfattet. Jeg har trodd at et klassisk bibelsyn er det samme som et konservativt syn. Så enkelt er det nok ikke.Jeg vil spørre Braut hva du legger i begrepet når du sier at du har et «klassisk bibelsyn», og om du er enig i at Guds ord må tolkes?

Jeg tror ikke noen har monopol på sannheten. Hverken bibelforfatterne eller den enkelte bibelleser er fullkommen. Det er også viktig å skille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget, og det som gjelder til alle tider. Bibelens sannhet ligger i dens Kristusforkynnelse. Det er Bibelens frelseskunnskap som er den sanne ufeilbarlighet (formulert på det annet Vatikankonsil.)

 Teologiske skillelinjer 

Jeg er enig med Braut at det er uenighet om flere teologiske lærespørsmål i kirken vår. Debattene i Vårt land går for fult. Temaene er som oftest homofili og vigsling av likekjønnede par og fortapelsen. Et innlegg om helvetesangst fikk nesten 400 kommentarer. Biskopene og kirkemøtet tok, etter min mening, det rette standpunkt på kirkemøtet i 2017 da de åpnet for vigsel av homofile og lesbiske, men jeg har også forståelse for at vedtaket har møtt motstand av kirkens medlemmer. 

Selv ble jeg klok av å lese hva noen av våre mest fremtredende teologer, som alle har gått tilbake til grunntekstene på gresk og hebraisk, mener. Professor Jervell har studert Bibelen i flere tiår på grunnspråkene. Han sier det ikke står noe om homofili i Bibelen heller ikke ble det sagt noe om lesbisk kjærlighet eller partnerskap. Det eneste Bibelen taler om er homoseksuelle handlinger begått av heteroseksuelle. Det som står i første korinter 6,9 er gutteskjending.

Les Kari Veitebergs innlegg: «Klassisk» er eit tvitydig ord

I utakt 

Når det gjelder fortapelsen blir jeg ofte minnet om at vår kirke i to av trosartiklene at ugudelig skal pines i evighet eller uten ende. Det er riktig at det står i Augustana og den Athanasianske trosbekjennelse. Begge er autorative.

På spørsmål i avisen Dagen sa biskop Veiteberg at» svart-hvit tale» om dom, helvete og evig fortapelse har vært skadelig for mange mennesker, og at det er en del opprydningsarbeide å gjøre i kirken. Det er jeg helt enig i. Jeg er blitt fortalt at en del mennesker på grunn av helvetesangst måtte søke hjelp på Modum Bads Nervesanatorium. 

Da det er biskopene som skal ta vare på den apostoliske lære, er det kanskje på tide at de tar opp spørsmålet med Confessio Augustana og den Athanasianske trosbekjennelse. Det er ikke nok å si at vi ikke skal bry oss om dem som det ble sagt av en arbeidsgruppe i kirken i 2011. (Kjent inventar i nytt hus.) 

Det er sikkert vanskelig å forandre historiske dokumenter, men de kunne kanskje fjernes fra bekjennelsesskriftene. Som regel er det den apostoliske trosbekjennelsen som brukes i kirken i dag. Den blir også brukt som trosbekjennelse i hovedgudstjenesten i protestantiske kirker. Den nikenske trosbekjennelsen brukes på spesielle dager i kirkeåret.

 Til tross for alle diskusjoner og forskjellige meninger er likevel det viktigste at vi kjenner han som sa: «Jeg vet hvor jeg er kommet fra og vet hvor jeg går hen.» Han anbefaler oss å følge Ham som er veien, sannheten og livet, og han er frelser min.

Gå til innlegget

IKKE ALLE BIBELENS ORD ER GUDS ORD.«BIBELENS SANNHET LIGGER I DENS KRISTUSFORKYNNELSE. DET ER BIBELENS FRELSESBUDSKAP SOM ER DENS SANNE UFEILBARLIGHET»(formulert på det 2 Vatikankonsil)

De 17 kommentarene på ovennevnte innlegg fra en tid tilbake viser forskjellige tolkninger av Matteusevangeliet 25. Det er viktig å forstå at deres uenighet kommer av forskjellige tolkninger av dommen som ovennevnte kapittel handler om. Selv om Bibelens tekster anses som gudommelig inspirerte, er det ikke mange kristne som anser alle skriftene som direkte åpenbaringer som må tolkes bokstavelig. Det er også viktig å lese mye av innholdet billedlig, og heller ikke ta bibelversene ut av sin sammenheng selv om de lenge ble forstått som realistiske.

Biskop Lønning har skrevet: «Et hvert menneske er ufullkomment, også bibelforfatterne, bibelutleggerene og en selv som bibelleser.

For kirkens bibeltolkning er det en viktig oppgave å skjelne mellom det i Bibelen som er tidsbetinget, og det som gjelder til alle tider. Enkelte stiller spørsmål om et slikt bibelsyn gjør at Bibelen mister sin autoritet som Guds ord. Det må tvert imot sies at det gir bibelen troverdighet. Det fritar leseren fra å ta alt i Bibelen som Guds ufeilbarlige ord.

Når det gjelder Auguststana og Athanasianum sier Dag Løkke: «Disse er historiske dokumenter og må stå som de er. Kirken kan velge hvordan de kan brukes eller ikke brukes.» Jeg tror kirkens biskoper mener det samme som ham. Kan nevne at paven i 1054 endret på den Nikenske trosbekjennelse. Fra å hete at den Hellige ånd utgikk fra faderen ble det til at den delen av treenigheten utgikk fra faderen og sønnen. Paven og patriarken i Konstantinopel lyste hverandre i band. Og splittelsen mellom den katolske og ortodokse kirken var et faktum. Forholdet mellom kirkesamfunnene bedret seg ved pave Paul den VI møte med patriark Athenagoras i 1964, og ved den gjensidige tilbakekallelsen av bannbullen av 1054, i 1965. Dermed var Filioquestriden over. Fordi vi tolker bibelversene forskjellig må vi leve med noen ulike bibelsyn, og respektere hverandres tolkninger. De mennesker som har svar på alle teologiske spørsmål, enten ut fra Bibelens lære (som ikke alltid er ufeilbarlig) eller ut fra egen fornuft, tror jeg kanskje ikke er orienterte godt nok.

En ting er jeg imidlertid fullt og fast overbevist om. En evigvarende pine finnes ikke. At et menneske skal kunne pines uten ende hører ikke hjemme i kjærlighetens evangelium. Når det gjelder straffen overlater jeg den til Gud. Han er kjærlighet. Jeg er enig med biskop Lønning som sier:» det nytter ikke å fange evigheten i kategorier som tid og rom, fortjeneste og belønning. Nåde er godhet som ikke lar seg forhåndskalkulere. Vi har lov å håpe at selv den mest plagsomme en dag skal slippe innenfor fornyet og forandret. Evangeliet kjenner bare «et tempus» for møte med Guds godhet «I dag», men når en morgendag inntreffer skal ingen fradømmes den straff for at han lot gårsdagen glippe. Da er den vår nye «I dag.» Ikke som selvsagt rett, men som et nådens under. Så langt Lønning. Dette er ord vi får grunne videre på. Kanskje trenger våre tanker en revisjon.

Så får vi alle glede oss over påskeundret og hvile i forvisningen om at dette er det evige liv:» at de kjenner Deg og den du utsendte Jesus Kristus.» (Johannes evangelium).

Han er frelser min!

Gå til innlegget

Guds ord i Bibelen

Publisert 4 måneder siden - 501 visninger

Matt. evangelium kap.25, vers 31-46som omhandler Dommen. Her handler det om en overraskende dom. Overraskelsen ligger i domspremissene, i Jesuidentifikasjon med de sultne, de tørste, fremmede osv. vers 37.Dommen felles på grunnlag av medmenneskelighet, barmhjertighet, rettferdighet, og ikke pga at rettroenhet. I denne skildringen av dommens dag dømmes mennesker av sine gjerninger alene. Hvis versene skal tolkes bokstavelig må også frelse ved gode gjerninger alene tas bokstavelig.

Helvetesstriden har plusset opp igjen. Det går nesten ikke en dag uten at det står innlegg i Vårt Lands verdidebatt. Et av de siste fikk ca. 50 kommentarer. Striden omhandler en uenighet som oppstod i den norske kirke på 1950 tallet om kristendommens lære om helvete. Den ble behandlet innad i kirken, i media og på stortinget.

Det hele startet med en radiotale i 1953 holdt av professor Hallesby hvor han uttalte følgende: «Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig til å sove om kvelden? Du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete. Om du stupte død ned på gulvet nå, så stupte du rett i helvete.» Talen ble historisk og satte startskuddet for senere debatter om helvete. Biskop Schjelderup grep heldigvis inn og mente det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion. Kirken bestemte i 1954 at det også var plass til de som ikke trodde på et helvete i kirken vår.
En del av kirkens ledende teologer har tatt Matt.25 til inntekt for sine syn.

Professor dr. theol. Carl Fr. Wisløff viser til dette kapitlet når han skriver om helvete i boken «Jeg vet på hvem jeg tror». Han sier: «Det er troens stilling til Jesus som avgjør vår egen skjebne.» Vi sier i Matt. 25, 31-46 at «Jesus deler menneskene i to flokker. I den ene flokken står de som er frelst ved troen på syndenes forlatelse i Jesu navn. I den andre flokken står de vantro som har forkastet Jesus. De fortapte går bort til evig straff, og de frelste går inn til gleden hos gud:»

Også professor Fredrik Wisløff viser til samme kapittel. Han skriver i boken «Himmelen: «Det kommer en avgjørelsens dag da vårt liv skal legges frem som grunnlag for dom. Da er det hjerteforholdet Gud skal dømme. Den levende tro på Jesus med et liv i omvendelse og gode gjerninger frelser alene et menneske.» Den dagen trekkes det store skillet. Da skal Kongen si til de ved sin høyre side: «Kom hit dere som er velsignet av min far og ta i arv det riket som er gjort i stand til dere.» vers 34. Så skal han si til de på venstre side: «Gå bort fra meg dere som er forbannet til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans», vers 41.

Biskop Rosemarie Køhn har heldigvis en annen oppfatning av de samme bibelversene som har blitt sitert ovenfor. Hun sier versene beskriver Jesus som skiller folk fra hverandre, noen til evig liv, andre til evig straff. Jeg er helt enig med henne når hun sier det handler om en overraskende dom. «Herre, når så vi deg sulten, tørst, fremmed, uten klær, syk eller i fengsel?» (vers 37) Overraskelsen legges i domspremissene, i Jesus identifikasjon med de sultne, tørste osv. Dommen felles på grunnlag av medmenneskelighet, barmhjertighet, rettferdighet og ikke pga rettroenhet. I denne skildringen av dommens dag dømmes menneskene etter sine gjerninger alene, uten hensyn til det som ellers forkynnes i Bibelen, omvendelse av tro, forsoning og nåde. Hvis kapitlet skal tas bokstavelig, må også frelse ved gjerninger alene tas bokstavelig.

Biskopene skal ta vare på den apostoliske læres bekjennelser. Flere og flere av kirkens ledere mener de tradisjonelle fortellingene i Bibelen og formuleringene i trosartiklene (som også er autoritative) om evig pine og evig ild er ubibelske og absurde.

Av hensyn til folkekirken og den forvirring og tvil som råder blant dens medlemmer, må biskopene nå fortelle hva kirken mener om disse ting i dag. Kanskje det er på tide å fjerne de mest bastante og fordømmende formuleringene i Augustana og den Athanasianske trosbekjennelsene?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Ragnhild Kimo kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
15 minutter siden / 10853 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 10853 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 2 timer siden / 10853 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 2 timer siden / 10853 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 788 visninger
Frank Andresen kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 788 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 10853 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 377 visninger
Eirik Elin Stillingen kommenterte på
Pride og usømmelighet
rundt 4 timer siden / 197 visninger
Ronnie Johanson kommenterte på
Bibeltime for politikere
rundt 4 timer siden / 1750 visninger
Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
rundt 4 timer siden / 517 visninger
Les flere