Aase Marie Holmberg

Alder: 0
  RSS

Om Aase Marie

Følgere

HVEM KAN KALLE SEG KRISTEN? – KLASSISK TROINGEN HAR MONOPOL PÅ SANNHETENTROEN ER FØRST OG FREMST ET INDIVIDUELT FORHOLD MELLOM DEN ENKELTE OG GUDVI HAR IKKE LOV TIL Å SETTE OSS TIL DOMS OVER NOENS STATUS SOM KRISTNE, NÅR DE SELV SIER DE ER DET

Enhver leser av Vårt Land har sikkert fått med seg den siste tids mange innlegg om hvem som er kristen og hva klassisk kristendom er. Det hele startet etter en podcast mellom biskop Veiteberg, informasjonssekretær Ottosen og generalsekretær Åsland i N.L.M. Etter debatten spurte Vårt Land Ottosen om han aksepterte Veiteberg som kristen. I stedet for å svare det eneste riktige: «ja, selvsagt», svarte han «det er det litt vanskelig å svare på!» Det hjelper lite at han tilføyde at det ikke var hans oppgave å godkjenne eller stemple troen til andre som mindreverdig, men at det måtte overlates til Gud. Jeg hadde ikke ventet det svaret av Ottosen. Veiteberg anerkjente Ottosen og Åsland som kristne og ventet naturligvis å få den samme anerkjennelsen tilbake. Jeg forventet også at Ottosen hadde tatt med resten av bispekollegiet og Den norske kirke da han i sitt innlegg sa at han verken ville snakke lettvint eller bastant om at Veiteberg fremmer vranglære, samtidig som han mente hennes teologi, samlivsetikk og bibelsyn var problematisk. Hvordan kan han komme med slike utsagn? Veiteberg forkynner Dnks troslære og fremhever Jesu viktigste budskap, kjærlighetens og nestekjærligheten evangelium i både liv og lære. Hun har lyttet til Jesu ord: «Det dere gjør mot en av mine minste, det har dere gjort mot meg».

PATENTBYRÅ FOR KRISTENNAVNET?

Sofie Braut kunne med fordel sløyfet denne ironiske overskriften i sitt innlegg. Hun er også ukorrekt i sin gjengivelse av det som skjedde. Veiteberg var helt i sin rett da hun bad om aksept om at hun er en kristen. Braut nevner også Paulus bønn på forsiden av V.L: «Om at kjærligheten må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft.» Når hun også nevner: «For Bibelen er det framandt å avgrensa ord om «innsikt» til berre å gjelde ein slags «smartness» for livet her og nå», er det nærliggende å si at det er Braut som mangler både innsikt og dømmekraft.

KLASSISK TEOLOGI- KONSERVATIVT OG LIBERALT BIBELSYN

Dette var også et tema Veiteberg, Ottosen og Braut hadde ulikt syn på. Spørsmålet kom også opp på Kirkemøtet i 2018.

På spørsmål fra biskop Veiteberg om hva som ligger i det begrepet, fikk hun til svar at klassisk bibelsyn legger mer vekt på Guds ord enn på menneskelig erfaring. Sofie Braut mente svaret var godt og kortfattet. Så enkelt er det nok ikke.

Det er umulig å si hva de første kristne menigheter lærte. Læren har vært i endring gjennom tidene. Noen mener sågar at det ikke finnes klassisk kristendom eller klassisk kristen tenkning, nettopp fordi kirkens historie er altfor mangfoldig. Når det gjelder teologi som fag, er det vanlig å kalle de første kirkefedre, blant andre Augustin, Thomas Aquinas og senere Luther som noen av de første klassikere. Derfor kan ikke såkalte klassiske kristne tolke troen korrekt etter vår tids målestokk.

Konservative kristne er bokstavtro, og mener Bibelen er inspirert av Gud og dermed ufeilbarlig. De er bundet av det Bibelen sier både i dogmatiske og etiske spørsmål i vår tid, for eksempel kvinnelige prester, homofili og likekjønnet samliv. Alt dette er synd i deres øyne.

Et liberalt bibelsyn er normalt historisk – kritisk, og ser på Bibelen som autorativ i grunnprinsippene, for eksempel Jesu død på korset for våre synder. Den er i mange enkelt spørsmål ikke autoritær. Dette bibelsyn er på mange måter en kontrast til det konservative syn og tillater kvinner å bli prester. Man kan være homofil både i legning og praksis, samtidig som kirken tillater vigsel av disse.

Å LEVE I ET UENIGHETENS FELLESSKAP SOM KRISTNE

Det går godt an å leve i et slikt fellesskap så lenge vi setter skråsikkerheten til side. Verdt å nevne at deler av bibelen som kristne i tidligere tider ble brent på bålet for ikke å tro på, tror selv ikke teologer og kirker på i dag.

Det er umulig å forholde seg til bibelen uten å tolke den, da den er skrevet i en annen tidsepoke og kultur enn vår og på et annet språk. Erkebiskop Hammar sa at å tolke bibelen var et livslangt eventyr. Skriftene er påvirket av mange forfattere og av deres kulturelle bakgrunn, etikk og moral.

Bibelens forfattere har også i større og mindre grad vært inspirert av det guddommelige, men også av det personlige. Det er også viktig at bibeloverskriftene av og til revurderes. «Har Gud virkelig sagt?», er tatt ut av bibelens første sider (første mosebok kap. 3).

Gå til innlegget

DE BØR FJERNE TO AV KIRKENS AUTORATIVE TROSARTILKLER, AUGUSTANA OG DEN ATHANASIANSKE TROSBEKJENNELSER, SOM SIER: «DE UGUDELIGE SKAL PÅ DOMMENS DAG KASTES I ILDSJØEN OG PINES TIL EVIG TID. DE UDØPTE BARNA KOMMER IKKE TIL HELVETE, MEN TIL BARNAS GRENSELAND (LIMBUS INFANTIUM), ET STED UTEN GUDS NÆRVÆR, MEN UTEN HELVETES PINE».

Biskop Olav Fukse Tveit sa i sin innsettelses tale nylig at han vil forkynne «Guds kjærlighet i praksis». Han trakk fram ordene kjærlighet, håp og tro.

Kjærligheten er det største i den kristne tro. Jesus forkynte nestekjærlighetens budskap og nestekjærlighetens krav. Han er selve håpet, menneskenes eneste håp. Troen på Jesus død på korset for våre synder er Bibelens ufeilbarlige Sannhet (formulert på Det annet Vatikankonsil).

 Selv om Bibelen er grunnlaget for forkynnelsen betraktes trosartiklene som autorative. Foruten de to ovennevnte artikler har kirken også Den Apostoliske og den Nikenske trosartikkel. Det er bibeltrosskap og bekjennelsestroskap prestene forplikter seg på når de ved ordinasjonen lover å forkynne Guds ord klart og rent, slik det står i Bibelen og etter den norske kirkes bekjennelsesskrifter.

Jeg tror svært få av dagens prester fra kirkens talerstoler forkynner at «de ugudelig skal pines uten ende og gå inn i ilden, mens de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv.

 «Heller ikke at udøpte barn ikke kommer til himmelen, men til barnas grenseland hvor Guds nærvær er fraværende. Hvorfor skal prestene måtte bekjenne trosartikler som både er fordømmende og ugudelige?

TROSARTIKLER I UTAKT MED KIRKENS FORKYNNELSE

Debattene startet for fullt i 1953 mellom professor Hallesby og biskop Schjelderup. I sin dommedagstale i radioen sa Hallesby at han ikke skjønte at ikke- troende torde legge seg om kvelden. Hvis de døde om natten stupte de rett i helvete. Schjelderup grep heldigvis inn og sa det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion.

I 2002 ble debatten igjen et tema da professor Jervel i sin bibeloversettelse av de fire evangelier byttet ordet Helvete med Gehenna (en søppelfylling utenfor Jerusalem)

I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe i kirken som skulle arbeide med framtidens kirkeordning. Her ble Augustana og Den Athanasianske trosartikkel drøftet, men biskopene nøyde seg med å si at vi ikke skulle bry oss så mye om dem. De ble værende sammen med de øvrige bekjennelsene.

På kirkemøtet i 2019 ble de samme artikler enda en gang tatt opp til en ny vurdering. Heller ikke denne gang fant biskopene det nødvendig å fjerne dem eller å gjøre forandringer i teksten. De skulle forbli uforandret og sammen med Bibelen, Luthers Lille Katekisme Den Nikenske og Apostoliske trosbekjennelse være kirkens bekjennelser. Læregrunnlaget fra 1687 skulle være kirkens bekjennelse.

APOKALYPSEN HAR FORANDRET SEG SIDEN MIDDELALDREN.

VERDEN GÅR IKKE LENGER OPP I ILD OG FLAMMER

Dommen må forstås i en historisk kontekst.

Selv om kirken har avskaffet det fysiske helvete etterlyser mange prester biskopenes og Kirkemøtets syn. En prest som ikke følte seg komfortabel med kirkens lære, ba for noen år siden Vårt Land spørre om biskopenes syn. Flertallet stilte seg avisende til at alle ble frelst og tolket det å gå fortapt, permanent betydde «ikke å være i Guds nærhet» Man fikk ikke være med på «bryllupsfesten».  Et fåtall delte Apokatastasis tanken, tanken som handler om alle tings gjenopprettelse. Disse mente at alle ville bli frelst til slutt.   

Det ville ikke forundre meg om flere av biskopene i dag ville være enig i denne tanken.

DEN RETTE TOLKNING

 De fleste fortellingene om helvete kommer ikke fra Bibelen, men fra senere fortolkninger som kristendommen vanskelig kan fraskrive seg. Bibelen må tolkes fordi den er blitt til i en tid ulik vår. Vi må også skille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider. Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse.

 Når det gjelder fortapelsen har Bibelen pekt på dens mulighet gjennom billedlige utrykk. Forestillingen om et helvete som et sted med evig pine for de ikke-troende, hører ikke hjemme i kjærlighetens religion. Det har skjedd mange forandringer i Bibeltekstene underveis, ufrivillige feil, men også endringer bevisst foretatt av teologiske og dogmatiske grunner. Selv om det ofte vises til Bibelens klare ord, bør man ikke være teolog for å forstå at mange bibel vers er alt annet enn klare. Det er heller ikke alle «Guds ord i Bibelen» som er Guds ord.

KIRKETILHØRIGHET

Vi tilhører den Lutherske kirke og Luther har lært oss å tenke selv. Han sier:» den som holder oss oppe i livet vil også holde oss oppe i døden.» Om fortapelsen sier han videre: «om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om livet som venter det etter fødselen». Han sier også at «bare de skrifter som fører oss til Kristus burde vært med i den.»

EVIG HELVETESSTRAFF – EN TROSBELASTNIG

BISKOPENE KAN IKKE TIE LENGER

Trusselen om evig pine har gjort stor skade i manges sinn. Flere og flere av kirkens ledere og medlemmer mener formuleringene i flere av kirkens bekjennelsesskrifter er ugudelige og ubibelske. Temaet har splittet mange kristne og gjør det fremdeles. Oppfatningene spenner fra en fortapelses lære med evig pine til en kristendomslære som avskriver fortapelsen og mener at alle blir frelst til slutt. Av hensyn til den forvirring som rår blant kirkens medlemmer bør bispekollegiet komme med klare uttalelser hvorfor kirken fremdeles bekjenner Augustana og den Athanasianske trosbekjennelser.

DØDEN VÅR SISTE FIENDE

FORTAPELSENS MULIGHET ER NOE MAN SKAL TA SOM EN ADVARSEL FOR SEG SELV, IKKE NOE MAN SKAL BRUKE FOR Å KLASSIFISERE ANDRE (JURGEN MOLTMANN)

Guds nåde opphører aldri, og menneskene kan selv etter døden velge å bli med i fellesskapet med Gud. Jesus sier «når han blir løftet opp fra jorden, skal han dra alle til seg». I Bibelen leser vi at en gang skal alle bøye kne og bekjenne at Jesus er Herre. Den sier samtidig at ikke alle tok imot Jesus som frelser.  Jeg tror også disse får en sjanse når Gud sender sin sønn tilbake til jorda for å holde dom. Dommen er nåde og miskunnhet. Guds rettferdighet er identisk med hans kjærlighet. Derfor har vi lov til å håpe og tro at når menneskesønnen kommer tilbake og viser hvem han er, vil alle innse at Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og da også velge å si ja til fellesskapet med Gud. Først da blir vi en hjord under samme hyrde. Til slutt noen strofer fra den vakre sangen:

«Det enda jag vet det er att nåden racker

Att Kristi blod min synd, min skuld betacker.

Det enda jag har att lita till en gång

Det ar Guds nåd, Guds gransløsa nåd».


Nåden gjelder i livet og i døden

Gå til innlegget

Kristen enhet er en gave fra Gud til velsignelse for kirken. Jesus siste bønn til sin far: «jeg ber om at alle må bli ett slik at verden kan tro. «I denne bønnen sier Jesus det siste han har på hjertet. Den treffer oss med minst like stor tyngde i dag som for 2000 år siden.

BØNNEN SOM FORPLIKTER

Kristen enhet er en gave fra Gud til velsignelse for kirken. Jesus siste bønn til sin far: «jeg ber om at alle må bli ett slik at verden kan tro. «I denne bønnen sier Jesus det siste han har på hjertet. Den treffer oss med minst like stor tyngde i dag som for 2000 år siden.

Hvorfor er ikke de kristne kirkesamfunn lydige mot Jesus siste bønn? Også i dag er kirkene splittet. Dette svekker menneskers tillit til det kristne budskap. De to største kristne kirkesamfunn, den romersk katolske og den Lutherske kirke har riktig nok gjensidig nærmet seg hverandre de siste 60 år.

Den økumeniske gudstjenesten i Lund domkirke i forbindelse med reformasjonens 500 års jubileum i 2017 var en kirkehistorisk begivenhet. Der deltok pave Frans sammen med den ansvarlige for økumenikk i Vatikanet, og generalsekretæren for Det Lutherske Verdensforbund.

Det har også vært en dialog over flere tiår mellom den katolske kirke og Verdensforbundet. Resultatet, et dokument «Fra konflikt til fellesskap», ble undertegnet av de tre i Lund domkirke. Paven holdt en forsonende tale: «vi katolikker og lutheranere har begynt å vandre på forsoningens vei.

Pave Johannes den 23 forbauset kirken og verden ved å innkalle til et konsil bare tre måneder etter innsettelsen. Han ville feie vekk det keiserlige støv som hadde lagt seg på Peters stol etter keiser Konstatin, og gi kirken tilbake den evangeliske renhet og fylde. Konsilet åpnet han i 1962; dagen før fikk han beskjed om at han var alvorlig syk. Han ledet allikevel det annet Vatikakonsil så lenge han orket og døde i 1963.

Også pave Johannes Paul den annen og pave Benedikt ønsket en gjenforening av kirkesamfunnene. Begges deltagelse på det annet Vatikankonsil betydde personlig omvendelse til økumenikken. Allerede på dette konsil (1963-65) ble det vedtatt et dokument « De ecclesia», som hevdet at stridsøksen mellom den katolske kirke og det Lutherske verdens forbund skulle legges ned. I 1995 kom pave Johannes Pauls encyklika : «Et unum sint» ( at de må være  ett ) Han sa også disse viktige ord : «det virker som den dagen er nær, da enheten kan beseires med felles nattverdsfeiring». Pave Benedikt er enig i sitatet av Johannes Paul: «utvilsomt vil tidenes Herre fortsette med å vekke hos de splittede kristne botens Ånd, og ønske om enhet. «

Pave Frans legger ikke så mye vekt på teologisk uenighet, men svarer på spørsmål han får:» Hvem er jeg til å dømme, jeg er kun en synder.»


JESUS ER VEIEN, SANNHETEN OG LIVET

Han er fundamentet i den kristne tro. Den tyske filosofen Nietzsche som foraktet kristendommen, har likefult sagt det var bare en kristen, og Han døde på et kors.

Læren om Jesu soningsdød på korset for våre synder er Bibelens ufeilbarlige sannhet. (formulert på de annet Vatikankonsil.

Mange mennesker er i dag opptatt av Jesus-skikkelsen.  hans fødsel, liv, lære, død og oppstandelse.   Gjennom hans død og oppstandelse, for syndene våre, er vi lovet evig liv. Dommen er nåde og miskunnhet.


EN ØKUMENISK VÅR – FELLES NATTVERD

Om ikke kirkesamfunnene kan forenes i felles lære, bør den katolske kirke som en begynnelse åpne for en felles nattverd som er det største tegn på kristen enhet. Den Lutherske kirke tillater katolikker å motta nattverden i sine kirker.

Biskop Kvarme har nettopp etterlyst muligheten for felles kommunion. Det burde være mulig nesten 60 år etter det annet Vatikankonsil. Jeg tror verken pave Benedikt eller pave Johannes Paul den andre mente all splittelse i kirkens lære måtte være løst. Det som gir håp er lengselen etter og behovet for en gjenforening av de to kirkesamfunn som Kristus har lovet en dag vil bli hele kristenenheten til del.  Det skal bli en hyrde og en hjord.

Det er helt uforståelig for meg at den katolske kirke nekter Lutheranere å motta kommunionen i deres kirker. Det er derfor en underlig følelse å overvære en messe uten å kunne delta i nattverden. Luther hadde et realistisk syn på nattverden og kritiserte de som så på den som et minnemåltid. Den Lutherske kirke lærer i likhet med den katolske kirke at brød og vin blir forvandlet under nattverden til Jesu legeme og blod. At man også må dele hele den katolske lære som for eksempel den biskoppelige, apostoliske suksesjon er uforståelig. Jeg ville ikke bli forundret om pave Frans har et annet syn på dette spørsmål enn den katolske kurien. Når vi vet at hovedhensikten for den pavelige Peters tjenesten er vekst og utvikling av kristen enhet blir det vanskelig. Det er vanskelig å forstå argumentasjonen til kurien. Det er nesten så det er fristende å stille spørsmålet om det ikke er ukristelig?


VEIEN VIDERE – LEDET AV DEN HELLIGE ÅND

Da den katolske kirke gjør krav på å eie Gud som den sier er opphavet til alt sammen. Denne Gud kan etter kirkens mening ikke fortelle et kirkesamfunn en sannhet og et annet det motsatte.

Min mening er at det går an å ha den samme Gud og allikevel leve godt med forskjellige trosoppfatninger av en del av Bibelens budskap. Disse må vi bygge bro over. Sannhet er ikke ensartethet. Ingen kirkesamfunn har monopol på sannheten.  Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse. Biskop Lønning har sagt de kloke ord at et hvert menneske er ufullkomment, også bibelforfatterene, bibelutleggerne og en selv som bibelleser.

Det har alltid vært forskjellige læremeninger. Disse skifter og MÅ skifte. De er tidsbundne, mer og mindre ufullkomne forsøk på å formulere omstridte punkter i den kristne tro.

Både katolikker og Lutheranere må respektere hverandres lære, selv om begge påberoper seg sannheter utfra sine forskjellige tolkninger av Bibelen. Vi må alle be om Den helliges ånds veiledning.  Den verdensomspennende kristne kirke må være: «et hus for alle og ikke et kapell for noen få») Pave Frans


SAMMEN PÅ VANDRINGEN

Jeg leste i Augustins bok: De Civitate Dei ( Gudsstaten ca år 400) at kirken er et folk på vandring fra fødselen til dommens dag fra skapelsen til tidens ende.

Nå er det på tide at katolikker og Lutheranere går sammen på pilgrimsvandringen mot vårt felles himmelske fedreland med den Hellige Ånd som veileder.

Først da har vi oppfylt Jesu ypperste bønn. Herre, at alle må være ett slik at verden kan tro.

Gå til innlegget

TEKSTER I BIBELEN ER OGSÅ MENNESKE ORD, OG SENERE INNLEGG OM BIBELTROSKAP OG BIBELTOLKEBUDSKAP.

BIBELTROSKAP-BIBELTOLKEBUDSKAP. 

«Ikke å påberope seg å ha monopol på sannheten, og akseptere at kirken har flere syn på enkelte teologiske spørsmål. Gud er større enn alle våre ord, et mysterium som ikke rommes i ordene. Den Hellige ånd skal veilede oss til sannheten.»

Espen Ottosens bok «En annerledes vei, motstrøms om kjønn, kjærlighet og sex»

Espen Ottosen er en meningsmotstander jeg ofte er uenig med, men som jeg har fått stor respekt for. Han innehar masse Bibelkunnskap er aldri vemmelig mot sine meddebattanter, i så måte er han en gentleman.

I boken intervjuer han flere kristne homofile som ikke vil gå inn i et homofilt forhold. De har ulike fortellinger. Her får vi høre om livene, troen og overbevisningene deres. I tillegg blir Bibeltekster knyttet til homofilispørsmålet belyst og analysert. Innholdet i boken har utløst en heftig debatt i Vårt Land om Ottosen er bibeltro.

Ikke alle ord i Bibelen er Guds ord.

 Sannhet er ikke ensartethet. Helt fra kirkens begynnelse har den arbeidet med å tolke Bibelen riktig. En av de først kirkefedrene, Origiens (ca 200) la ut en lære hvor alle ting ville bli tilbakestilt av Gud. Hans kjærlighet og tålmodighet vil seire, og alle ville bli frelst til slutt.

Bibeltekstene har oppstått over lang tid og må forstås ut ifra sin samtid og sammenheng. Mange forskere mener Bibelen også må leses i lys av tradisjon og overlevering til kirken gjennom 2000 år. De kristne står ikke alene om Bibeltekstene, men har Kirkens fortid og nåtid med seg.

Kirkens to syn på likekjønnet samboerskap

I 2017 kunne biskopene og Kirkemøtet sette punktum etter flere tiårs diskusjoner om de homofiles plass i Kirken. De tolket Bibelen forskjellig og måtte kompromisse da de skulle formulere disse omstridte punktene i læren. De kom fram til at det skulle være to syn. Homofili, homosexualitet, og likekjønnet samboerskap skulle likestilles med heterofil praksis. Da det gjaldt vigsling kunne prester og andre ansatte reservere seg fra å delta i seremonien.

Ottosen ikke bibeltro!

Denne konklusjon kommenterte professor Moxnes i et av innleggene. Hans forklaring på likekjønnet samliv var forståelig.

Han sier Ottosen kortslutter når han påstår Bibelen snakker om homofilt samliv. Videre at samliv er et moderne utrykk for et forhold mellom mennesker som er følelsesmessig eventuelt fysisk, og som særlig brukes om et felles hushold for ektefeller og samboere. Moxnes mener at det ikke er dette de Bibelske forfattere snakker om. Når Bibelen avsier sex mellom menn dreier det seg mellom homosexuelle handlinger. Tekstene skiller ikke mellom slike handlinger som voldtekt, prostitusjon, misbruk av slaver eller frivillig sex.

Jeg mener det er galt å si at Ottosen ikke er Bibeltro. Han har gjort sin tolkning og kommet fram til en annen konklusjon et Moxnes. Ottosen er ikke alene om synet på at likekjønnet samboerskap er uforenlig med Bibelen. Verdens største kirkesamfunn, den katolske kirke deler den samme lære om likekjønnet samliv. Jeg mener Ottosen er Bibeltro.

Både Moxnes og Ottosen Bibeltro!

Universitetslektor Andrew Wergeland hevder i sitt innlegg i Vårt land at både Moxnes og Ottosen er Bibeltro. Han mener siden kirken nesten overalt lærer at likekjønnet samboerskap er i strid med Guds vilje er det å bruke og tolke Bibelen i samsvar med dette en måte å være Bibeltro. Kloke ord å ta med seg.

Jeg synes både Moxnes og Wergeland har gitt kloke og forståelige tolkninger om hva Bibelen mener om likekjønnet samboerskap. Selv har jeg blitt klok av å lese noen av de mest fremtredende teologer, som alle har gått tilbake til grunntekstene gresk og hebraisk. Professor Jacob Jervell har studert Bibelen i flere tiår på grunnspråkene og sier det ikke står noe i Bibelen om homofili. Heller sies det ikke noe om lesbisk kjærlighet. Det eneste Bibelen taler om er homosexuelle handlinger begått av hetrosexuelle menn. Det som forekommer i 1. kor. 6 vers 9 synes å være gutteskjending. Det samme sier biskopene Osberg og Køhn. Disse har finkjemmet skriften via grunntekstene og sier at en så absolutt inkluderer homofile og lesbiske. Disse biskopene stod også på barrikadene når det gjaldt kampen om kvinnelige prester.

I sitt andre innlegg i Vårt Land 2.4: «Bibelen er også menneske ord», hevder universitetslektor Andrew Wergeland.» For meg handlar det om å hjelpe folk og ha eit syn på Bibelen som bidrar til einskap i kyrkja». Videre sier han det er vanskelig for ham å se at Kirkens to syn på samboerskap samtidig kan være rette.

Wergeland sier han vil forkynne Bibelens budskap om likekjønnet samliv slik at det blir enhet i kirken. Videre at grunnen til begge teologiene kan være et utrykk for bibeltroskap, er fordi de er baserte på arbeid med NT tekster.

Kirken vår har bestemt at medlemmene kan ha ulike syn på samboerskap. Thomas Aquinas (ca 1200) slo fast: «samvittighetens primat er menneskers rett og plikt til å følge sin samvittighet». Han sa:» den kristne begår synd ved å følge diktatorer og paver og andre autoriteter dersom samvittigheten, etter nøye overveielser, sier noe annet». «Størst av alt er kjærligheten» Av den grunn må kirken ta imot med åpne armer alle de som velger til troskap i nettopp kjærligheten»

Jeg håper Wergeland er enig i at Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse. Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet (formulert på det 2. vatikankonsil) Så får vi be om Den Helliges Ånds veiledning.

Snart skal vi feire påske. Den blir spesiell i disse uvirkelige, og uhyggelige Corona tider med kirker uten gudstjenester for første gang siden middelalderen. Nå må vi trøste og oppmuntre hverandre og be Vår Herre gripe inn og redde verden.

Gå til innlegget

BISKOPENES DÅPSBREV

Publisert 7 måneder siden

Dåpsbrevet har et samlet biskopkollegium arbeidet seg fram til gjennom mange timer på et bisperådsmøte. Alle var enige i innholdet, og mente de var kommet fram til et konstruktivt forslag. Kritisk til presters utspill i dåpsdebatten – Artikkel i Vårt Land 11.2.2020

Byfuglien og resten av bispekollegiet trenger ros - ikke ris.

En del av kritikken til biskopenes dåpsbrev var alt annet enn konstruktiv. Den var til tider direkte uforskammet og gikk, av noen kritikere, direkte på personer i bispekollegiet.

Professor Mjaaland sa i Dagsnytt 18, 9. januar i år, at han mente biskopene hadde et viktig anliggende å formidle da dåpen er viktig. Han mente de skulle forfattet en god tekst som både var folkelig og hadde et godt teologisk poeng. Han sa «i stedet ble det en tekst som ikke hang sammen foran og bak, var full av floskler, og endte opp i plattheter og selvfølgeligheter. Den ble banal, arrogant, overfladisk, og mange av prestene mente det ble pinlig å lese den opp i kirkene». Han sa videre at «teksten var pompøs, uberegnelig, belærende og en av de teologisk svakeste han hadde sett på lenge». Litt mer ydmykhet fra teologiprofessoren hadde gjort seg. For hvem er han til å dømme?

Andre kritikere fastslo det blant helt vanlige mennesker i Dnk fantes mye større kompetanse enn innenfor bispekollegiet på alle områder av teologien. Ingen av biskopene hadde publisert vitenskapelige artikler de siste 5 årene, de fleste ikke i det hele tatt.

Den kritikeren som provoserte meg mest hadde merket seg verken preses eller de øvrige biskoper, kanskje mot ett unntak av Oslos biskop, er blitt det p.g.a sine faglige meritter. Av den grunn mente han biskopene for fremtiden burde opptre mindre arrogant enn preses gjorde i et program fra Dagsnytt 18. Han fortsatte med å si biskopene i stor grad burde benytte seg av teologfaglig og kommunikasjonsfaglig kompetanse før de neste gang sendte ut et nytt brev til menighetene. Avslutningsvis stadfestet han kun en av biskopene hadde en doktorgrad.

Flere innsendere mente biskopene hadde hatt en workshop og fått noen til å sende ut et uredigert referat, og at de selger dåpen på billigsalg.

Jeg anbefaler ovennevnte kritikere å lese og lære noe av de konstruktive innleggene på Vårt Lands verdidebatt. Innleggene til Trond Bakkevig, Sunniva Gylver og Espen Ottosen hører til disse. Her leser vi konstruktiv kritikk som ingen i bispekollegiet ville kritisert.


Biskop Byfuglien har rett

Biskop Byfuglien har rett i sine kommentarer til kritikken. Hun påpeker flere ganger at det var hvordan enkelte kirkelig ansatte omtalte kirkens biskoper i det offentlige rom som hun reagerte på, ikke kritikken i seg selv. Hun sier selv at all konstruktiv kritikk vil bli lyttet til, diskutert og tatt på alvor av bispekollegiet. Ytringsfriheten skal selvsagt respekteres. Det er vanskelig å skjønne at skolerte personer kan komme med slike våsete og usaklige bemerkninger. Det er derfor på sin plass at slike utsagn blir drøftet. Det er jo ikke kritikken av dåpsbrevet hun vil til livs, men den usmakelige omtale av biskopene, blant annet deres ballast i forbindelse med deres teologiske utdannelse.

En annen som har misforstått avgåtte preses, er Roald Iversen. Han refererer hennes: («merkelige avskjedsreplikk») som han kaller den, utsagn i Vårt Land 11.2 hvor hun skal ha sagt at prestene i Dnk framover må sørge for å opptre mer lojalt mot kirkens ledelse (særlig biskopene) enn de gjør i dag. Videre skal hun ifølge Iversen ha sagt: «De kraftige reaksjonene ville bli fulgt opp hvis hun hadde vært en del av bispekollegiet.» Dette stemmer ikke da han siterer henne uriktig.

Biskop Byfuglien hadde fullstendig rett da hun bemerket at en del av ytringene som ble fremsatt ga grunn til å reflektere over hvordan kirkelige ansatte omtalte kirkens ledere i det offentlige rom. Det var ytringene og ikke brevets tekst som ville bli fulgt opp. Karakteristikker som ullent, arrogant, overfladisk og uferdig av et brev som 12 biskoper hadde utarbeidet og var enig i, synes hun ikke var veldig konstruktivt.

Det er interessant at Professor Mjaaland etter hvert forsøker å bortforklare seg litt med å kalle kritikken for «satire». Personlig så tenker jeg at han kanskje har innsett at kritikken var litt upassende…


Dåpen en gave

Som Lutheranere må vi fortsatt følge Jesu ord i misjonsbefalingen og bære barna til dåpen. Der mottar de Den hellige ånd, Guds nåde, samtidig som de blir Guds barn og medlemmer i den verdensomspennende kirke. Kirkens dåp er åpen for alle som ønsker det uten nærmere kvalifisering eller vilkår. Vi må også anerkjenne andre kristnes dåpssyn da ingen har monopol på Sannheten. Den er ikke ensartet. Det går godt an å leve i et uenighetens felleskap.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3750 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
18 dager siden / 1252 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
23 dager siden / 904 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
15 dager siden / 860 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
15 dager siden / 662 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
27 dager siden / 572 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 547 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere