Aase Marie Holmberg

Alder:
  RSS

Om Aase Marie

Følgere

BISKOPENES DÅPSBREV

Publisert rundt 1 måned siden

Dåpsbrevet har et samlet biskopkollegium arbeidet seg fram til gjennom mange timer på et bisperådsmøte. Alle var enige i innholdet, og mente de var kommet fram til et konstruktivt forslag. Kritisk til presters utspill i dåpsdebatten – Artikkel i Vårt Land 11.2.2020

Byfuglien og resten av bispekollegiet trenger ros - ikke ris.

En del av kritikken til biskopenes dåpsbrev var alt annet enn konstruktiv. Den var til tider direkte uforskammet og gikk, av noen kritikere, direkte på personer i bispekollegiet.

Professor Mjaaland sa i Dagsnytt 18, 9. januar i år, at han mente biskopene hadde et viktig anliggende å formidle da dåpen er viktig. Han mente de skulle forfattet en god tekst som både var folkelig og hadde et godt teologisk poeng. Han sa «i stedet ble det en tekst som ikke hang sammen foran og bak, var full av floskler, og endte opp i plattheter og selvfølgeligheter. Den ble banal, arrogant, overfladisk, og mange av prestene mente det ble pinlig å lese den opp i kirkene». Han sa videre at «teksten var pompøs, uberegnelig, belærende og en av de teologisk svakeste han hadde sett på lenge». Litt mer ydmykhet fra teologiprofessoren hadde gjort seg. For hvem er han til å dømme?

Andre kritikere fastslo det blant helt vanlige mennesker i Dnk fantes mye større kompetanse enn innenfor bispekollegiet på alle områder av teologien. Ingen av biskopene hadde publisert vitenskapelige artikler de siste 5 årene, de fleste ikke i det hele tatt.

Den kritikeren som provoserte meg mest hadde merket seg verken preses eller de øvrige biskoper, kanskje mot ett unntak av Oslos biskop, er blitt det p.g.a sine faglige meritter. Av den grunn mente han biskopene for fremtiden burde opptre mindre arrogant enn preses gjorde i et program fra Dagsnytt 18. Han fortsatte med å si biskopene i stor grad burde benytte seg av teologfaglig og kommunikasjonsfaglig kompetanse før de neste gang sendte ut et nytt brev til menighetene. Avslutningsvis stadfestet han kun en av biskopene hadde en doktorgrad.

Flere innsendere mente biskopene hadde hatt en workshop og fått noen til å sende ut et uredigert referat, og at de selger dåpen på billigsalg.

Jeg anbefaler ovennevnte kritikere å lese og lære noe av de konstruktive innleggene på Vårt Lands verdidebatt. Innleggene til Trond Bakkevig, Sunniva Gylver og Espen Ottosen hører til disse. Her leser vi konstruktiv kritikk som ingen i bispekollegiet ville kritisert.


Biskop Byfuglien har rett

Biskop Byfuglien har rett i sine kommentarer til kritikken. Hun påpeker flere ganger at det var hvordan enkelte kirkelig ansatte omtalte kirkens biskoper i det offentlige rom som hun reagerte på, ikke kritikken i seg selv. Hun sier selv at all konstruktiv kritikk vil bli lyttet til, diskutert og tatt på alvor av bispekollegiet. Ytringsfriheten skal selvsagt respekteres. Det er vanskelig å skjønne at skolerte personer kan komme med slike våsete og usaklige bemerkninger. Det er derfor på sin plass at slike utsagn blir drøftet. Det er jo ikke kritikken av dåpsbrevet hun vil til livs, men den usmakelige omtale av biskopene, blant annet deres ballast i forbindelse med deres teologiske utdannelse.

En annen som har misforstått avgåtte preses, er Roald Iversen. Han refererer hennes: («merkelige avskjedsreplikk») som han kaller den, utsagn i Vårt Land 11.2 hvor hun skal ha sagt at prestene i Dnk framover må sørge for å opptre mer lojalt mot kirkens ledelse (særlig biskopene) enn de gjør i dag. Videre skal hun ifølge Iversen ha sagt: «De kraftige reaksjonene ville bli fulgt opp hvis hun hadde vært en del av bispekollegiet.» Dette stemmer ikke da han siterer henne uriktig.

Biskop Byfuglien hadde fullstendig rett da hun bemerket at en del av ytringene som ble fremsatt ga grunn til å reflektere over hvordan kirkelige ansatte omtalte kirkens ledere i det offentlige rom. Det var ytringene og ikke brevets tekst som ville bli fulgt opp. Karakteristikker som ullent, arrogant, overfladisk og uferdig av et brev som 12 biskoper hadde utarbeidet og var enig i, synes hun ikke var veldig konstruktivt.

Det er interessant at Professor Mjaaland etter hvert forsøker å bortforklare seg litt med å kalle kritikken for «satire». Personlig så tenker jeg at han kanskje har innsett at kritikken var litt upassende…


Dåpen en gave

Som Lutheranere må vi fortsatt følge Jesu ord i misjonsbefalingen og bære barna til dåpen. Der mottar de Den hellige ånd, Guds nåde, samtidig som de blir Guds barn og medlemmer i den verdensomspennende kirke. Kirkens dåp er åpen for alle som ønsker det uten nærmere kvalifisering eller vilkår. Vi må også anerkjenne andre kristnes dåpssyn da ingen har monopol på Sannheten. Den er ikke ensartet. Det går godt an å leve i et uenighetens felleskap.

Gå til innlegget

«Nordmenn avlyser helvete»(Vårt Land 9.1.2020). Nå må biskopene ta det endelige oppgjør med helveteslæren. De må se nødvendigheten av å drøfte det teologiske innholdet i den Augsburgske og Den Athanasianske trosbekjennelse med tanke på alle de problemstillingene disse har forårsaket.

Kirkens utfordring ligger i to autorative og ubibelske trosartikler, den Augsburgske og Den Athanasianske trosbekjennelse som lærer «de fromme og utvalgte skal Han gi evig liv og evig glede, mens de ugudelige skal han fordømme til å pines uten ende.»

Den heftigste debatten fant sted i 1953, den endte med et helvete. Professor Hallesby holdt sin dommedagstale i radioen, og sa at han ikke skjønte at ikke-troende torde legge seg om kvelden. Hvis de døde om natten, stupte de rett I helvete. Videre at de måtte omvende seg. Han hadde tydeligvis glemt Luthers ord: «Ingen blir frelst ved skremsler.» Professor Schjelderup grep heldigvis inn og mente det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion. Kirken bestemte i 1954 at det også skulle være plass til de som ikke trodde på et helvete i kirken vår.

I 2002 ble helvete igjen et tema da professor Jervell i sin bibeloversettelse av de fire evangelier skiftet ut det belastede ordet helvete med «Gehenna» , Hinnondalen, et bestemt geografisk sted utenfor Jerusalem. Dette ordet ble brukt i Bibelens grunntekst, og han lot det stå uoversatt. Her henrettet man forbrytere i gammel tid, og siden ble det brukt som søppelplass.

KJENT INNVENTAR I NYTT HUS (2011)

Helvetesdebatten blusset opp igjen. I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som arbeidet med framtidens kirkeordning. Selv om det ble sagt at biskopene hadde avskaffet helvete, benyttet de seg ikke av sjansen til å gjøre noe med de ubibelske artiklene, som er blitt mer kjente enn noen andre. I disse levnes det ingen tvil om hvilken skjebne som venter syndere og vantro. «De ugudelige skal pines uten ende og gå inn til den evige ild, mens de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv.»

UBIBELSKE OG BASTANTE

Disse trosartiklene virker fullstendig fremmede på oss i dag. Kanskje var de naturlige for den tidligere kirkes teologer, men en bestemt tids teologi kan umulig være bindene for senere tider. Det må være med teologien som med vitenskapen. Den må være fri i sin søken etter sannheten.

Mange Lutherske kirker har tatt klar avstand fra disse formuleringene. I likhet med Church of England har den katolske kirke tatt et oppgjør med lignende tradisjoner. En slik tradisjonskritikk må til i dagens kirker og teologi. Den katolske kirke bekjenner kun den Apostoliske og den Nikenske trosartikkel.

KIRKEMØTET 2019 – NY VURDERING

På dette møtet ble de de to omstridte trosartikler tatt opp til ny vurdering Heller ikke denne gang ville biskopene forandre eller sløyfe dem. De skulle forbli uforandret, og sammen med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelser være kirkens bekjennelsesskrifter. Læregrunnlaget fra 1687 skulle være det samme slik det har vært til i dag.

FORTAPELSENS MULIGHET.

Bibelen har gjennom en del billedlige utrykk pekt på fortapelsens mulighet. Dens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenfor menneskets fatteevne, men forestillingen om et sted med evig pine for kropp og sjel for de ikke- troende, av en straffende Gud, hører ikke hjemme i kjærlighetens religion. Martin Luther har lært oss å tenke selv, og sier; «Den som holder oss opp i livet vil også holde oss oppe i døden.» Han mente også at vi burde avstå fra å si noe om hva det evige liv betyr og sa: «Om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om det liv som venter det etter fødselen.»

Bibelversene om fortapelsen må forstås billedlig og ikke tas ut av sin sammenheng selv om de lenge ble forstått realistisk.

Det har også skjedd mange forandringer i bibeltekstene underveis, ufrivillige feil, men også endringer bevisst foretatt av teologiske og dogmatiske grunner, selv om det ofte vises til Bibelens klare ord bør man ikke være teolog for å forstå at mange bibelvers er alt annet enn klare. Det gjør det ikke lettere at Jesus snakket arameisk, mens Det nye testamentet ble skrevet på gresk. Ingen av evangelistene var øyevitner. Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet. (Formulert på det annet Vatikankonsil.)

KIRKEMØTET 2020

Det vises ofte til Bibelens klare ord, men de må oversettes og fortolkes. Biskop Rose Marie Køhn har sagt at sannhetsgehalten i Bibelen må prøves på Jesu liv og gjerning. Hun legger vekt på kjærligheten som det bærende element i den kristne tro. Med hensyn til fortapelsens lære kan ikke biskopene vente lenger med å ta et endelig oppgjør med disse. På kirkemøtet som finner sted om kort tid har de en gylden anledning som de bør benytte av hensyn til folkekirken og den forvirring som rår blant medlemmene. De mest bastante og absurde punktene i Augustana og Den Athanasianske trosbekjennelsene må forandres eller fjernes. Stillheten fra biskopene om helveteslæren kan ikke tolleres lengre.

DØDEN VÅR SISTE FIENDE

«Deus semper major»Disse ord ble ofte sagt av middelalderens mennesker. «Gud er alltid større. Større enn alle tanker og teorier om Gud.» Jesus sier:» når jeg blir løftet opp fra jorda skal jeg dra alle til meg.» Pater Olav Muller sier det så vakkert: «Den gode hyrde gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Hvert menneske som står på dødens terskel må velge lyset eller mørket. Guds rettferdighet er identisk med Hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.

EN NY SJANGSE PÅ DOMMENS DAG

Gud gir ikke opp noen, men vil at alle skal bli frelst. Jeg håper og tror når Gud sender sin sønn tilbake til jorda for å holde dom, vil også de som ikke fant frem til frelsen i livet få en ny sjanse. De vil bøye kne og innse at Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og at han skal bli alt i alle. Hans nåde er uendelig og Hans kjærlighet uten ende.

Gå til innlegget

Espen Ottosen stiller spørsmål om hva slags uenighet om homofili, homofilt samliv og samboerskap og andre samlivsformer det er rom for i Den norske kirke?

Han mener kirken er dypt splittet i grunnleggende spørsmål, og at den prøver å løse alle utfordringer som bagatellmessige. Videre sier biskop Sommerfeldt at han ikke har problemer med forkynnelsen av den dobbelte utgang. Biskopen forkynner i Borg bispedømme at mennesker går fortapt hvis de ikke vender om. Her er det en del og sette fingeren på.

Biskop Sommerfeldt har ikke forkynt i Borg bispedømme at mennesker går fortapt hvis de ikke vender om. Det han har påpekt er fortapelsens mulighet. Biskopen tilføyer at det er Gud som står for den endelige dommen.

Ulik tolkning

Hvis man skal tolke Bibelen bokstavelig, må man etter min mening ha én tro når man leser et kapittel og en annen når man leser et annet. I 2017 kunne biskopene og Kirkemøtet sette et punktum for en debattstrid som hadde vart i flere tiår om homofili og homoseksuelles plass i kirken.

Kjernen i uenigheten består i forskjellige tolkninger av Bibelen. Det har alltid vært forskjellige læremeninger i kristendommen. Skriftene er tidsbundne og mer eller mindre forsøk på å formulere omstridte punkter i den kristne tro. Tekstene ble skrevet i en kultur som var langt friere i forbindelse med poesi, myter og legender enn vi har.

Selv om Bibelen forplikter enhver biskop (det er de som har det overordnede ansvar for kirkens troslære etter at kirkens Lærenemnd ble nedlagt i 2016) må bibelstedene tolkes fordi de er blitt til i en tid forskjellig fra vår. Biskopene har ulik forståelse av Bibelens innhold og må derfor kompromisse når de skal formulere enkelte omstridte punkter i den kristne lære.

Kloke teologer

Bibelen taler ikke om homoseksualitet og homofili som en identitet hos mennesker til forskjell fra heteroseksuelle og heterofile. Dette medfører at kirken har to syn når det gjelder homofili og homoseksualitet. Selv har jeg blitt klok av å lese noen av de mest fremtredende teologer som alle har gått tilbake til det grunntekstene, gresk og hebraisk, mener. Professor Jacob Jervell har studert Bibelen i flere tiår på grunnspråkene. Han sier at det ikke står noe i Bibelen om homofili. Heller sies det ikke noe om lesbisk kjærlighet. Det eneste Bibelen taler om er homoseksuelle handlinger begått av heteroseksuelle menn. Det som forekommer i 1. kor. 6 vers 9 synes å være gutteskjending. Det samme sier biskopene Osberg og Køhn. Disse har også finkjemmet Skriften via grunntekstene og sier at den så absolutt inkluderer homofile og lesbiske. Disse tre biskopene stod også på barrikadene da kampen stod om kvinnelige prester.

Det er en menneskerett å kunne leve et liv uten fordommer og diskriminering, uansett legning, religion og etnisitet.

En av sakene som ble behandlet på Kirkemøtet i 2016 var vigselsrett for homofile og lesbiske par. Det ble et flertall og et mindretall, og kirkens ledere kom fram til at man skulle bekjenne to syn som begge skulle komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordning. De viktigste sider i den Bibelske ekteskapsloven er ivaretatt i et forpliktende, offentlig, trofast og livslangt samliv for homofile og lesbiske. Prestene skal ha frihet til å velge om de vil foreta vigsel av disse. Andre kirkelige ansatte har tilsvarende mulighet til å medvirke. Sidene må respektere hverandre selv om begge påberoper seg sannheten ut ifra sine forskjellige tolkninger av Bibelen.

Frigjørende pave

Kirken har tatt høyde for at dens medlemmer kan ha ulike syn i en del kontroversielle teologiske spørsmål, for eksempel de Ottosen har nevnt i sitt innlegg.

Det sies at pave Frans er en slags frigjøringsteolog for homofile, og at han kan alle de strenge dogmene i den katolske kirke på rams og står inne for dem. Da han ble spurt om hva han mente om homofili svarte han: «Hvem er jeg til å dømme? Jeg er bare en synder.» Han snakket også om kirken som et hus for alle og ikke et kapell for noen få.

Thomas Aquinas (ca 1200) slo fast samvittighetens primat og menneskes rett og plikt til å følge sin samvittighet. Han sa: «Den kristne begår synd ved å følge diktater fra paver og andre autoriteter dersom samvittigheten, etter nøye overveielser, sier noe annet.»

Åpne armer

«Størst av alt er kjærligheten.» Av den grunn må kirken ta imot med åpne armer alle de som velger troskap i nettopp kjærligheten.

Jeg håper Espen Ottosen er enig i at Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse. Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne frelsesbudskap» (formulert på det 2. Vatikankonsil). Så får vi alle be om den Hellige Ånds veiledning.

Gå til innlegget

Om såmannen og ugresset

Publisert 7 måneder siden

Takk til biskop Sommerfeldt for klokt valg da han advarte mot å bruke tidligere ungdom i oppdrag-leder Alv Magnus som forkynner. Ingen kan stå på en talerstol å hevde hvem som går fortapt.

I juli sendte biskop Sommerfeldt brev til alle prostene i Borg Bispedømme med advarsel mot å bruke forkynneren Alv Magnus som predikant i bispedømmets kirker. Bakgrunnen er en tale Magnus holdt i Råde. Med utgangspunkt i dagens prekentekst om “Såmannen” og lignelsen om “Ugresset i hveten” sa forkynneren at menneskene må velge mellom to destinasjoner i livet etter døden, frelse eller fortapelse. I lignelsen forteller Jesus om en åker der hvete og ugress vokser side om side. Under innhøstingen skal ugresset kastes i ildovnen. Når Jesus senere forklarer lignelsen, er innhøstingen et bilde som skal skje ved verdens ende.

Slik Sommerfeldt forstår talen identifiserer Magnus ugresset med en rekke grupper som har konkrete meninger i samlivsetiske spørsmål. Han nevner “de røster som i dag sier vi må slutte å kalle samboerskap for synd”, og de som sier “at du selv må definere hvilket kjønn du er, uavhengig av hva du er født som biologisk sett”. Han sier også at det er skandaløst at man fra kirkens ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet.

Sommerfeldt er overbevist om at Magnus mener ovennevnte grupper går fortapt, og mener at hans forkynnelse faller utenfor luthersk antropologi og frelseslære. Man behøver ikke være teolog for å forstå at det må advares mot innholdet i den forkynnelse Magnus praktiserer.

Sannhet er ikke ensartethet - Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.

Jeg er enig med lederen i Ungdom i Oppdrag at det ikke handler om vi støtter Magnus eller Sommerfeldt. Det er innholdet i forkynnelsen til Magnus det dreier seg om. Om han hadde tatt seg selv med i “ransakelsen” han gjorde, eller som Espen Ottosen hadde rett i, ikke snakket om homofil legning, men om homofil praksis og samliv, var det like galt av han å dømme denne gruppe mennesker til fortapelse. Det er Gud alene som skal felle dommen da han sender Menneskesønnen tilbake til jorda for å holde dom.

En av forsvarerne til Magnus, Jørgen Aas, skrev på Verdidebatt at den norske kirkes presteskap i det store og hele er kneblet. Det stemmer ikke. Da ingen har monopol med Sannheten, vil det alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Ulikheten kommer av ulike tolkninger. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp i ild og forsvinner ikke lenger i syndfloden. Vi må innse at ingen av oss har monopol på sannheten. De mennesker som har svar på alle teologiske spørsmål, enten ut fra Bibelens lære eller sunn fornuft, tror jeg ikke har studert Bibelen godt nok. Mange spør om kristne kan tro på Bibelen, hvis de forstår den så ulikt. De mener et slikt Bibelsyn mister sin autoritet som Guds ord. Jeg mener det tvert imot gir Bibelen sin troverdighet. Det fritar leseren fra å tro at alt i den er Guds ufeilbarlige ord.

Fortapelsens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenfor menneskets fatteevne. Å forestille helvete som et sted med evig pine for kropp og sjel for de ikke troende av en straffende Gud hører ikke hjemme i kjærlighetens religion.

Bispekollegiet, som har ansvaret for vår kristne tro, består av liberale og konservative teologer, som skal representere alle kirkens medlemmer. Det er naturlig at disse har ulik forståelse i en del av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når omstridte punkter i den kristne lære skal formuleres. (På Kirkemøtet i 2016 ble det flertall om å akseptere homofilt samliv og kirkelig vigsel, og de ble enige med mindretallet om å akseptere hverandres syn.)

Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse.

Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet (formulert på det annet Vatikankonsil)

Den hellige ånd skal veilede oss om sannheten. Jeg kan ikke se at Alv Magnus nevnte den hellige ånd en eneste gang i sin nesten tre kvarters tale. Vi må stadig arbeide med om hvordan Guds ord skal tolkes rett. Blir skriften og bekjennelsene gjort til en lærelov, hvor hvert punkt må tros, vil loven skygge for evangeliet. Vi må alle be om den hellige ånds veiledning.

Til slutt noen kloke ord av Luther som jeg mener det er verdt å ta med seg i en debatt som denne. Han mener vi burde avstå fra å si noe om hva evig liv betyr, og sier: “Om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om livet som venter det etter fødselen.” Han sier også at ingen blir frelst ved skremsler.

Gå til innlegget

Ikke avskrevet fortapelsens mulighet

Publisert 7 måneder siden

Biskop Sommerfeldt har ikke avskrevet fortapelsens mulighet, men mener vi alle står under Guds dom og trenger Guds nåde hver eneste dag.


Takk til biskop Sommerfeldt for klokt valg da han advarte mot å bruke tidligere ungdom i oppdrag-leder Alv Magnus som forkynner. Ingen kan stå på en talerstol å hevde hvem som går fortapt.

I juli sendte biskop Sommerfeldt brev til alle prostene i Borg Bispedømme med advarsel mot å bruke forkynneren Alv Magnus som predikant i bispedømmets kirker. Bakgrunnen er en tale Magnus holdt i Råde. Med utgangspunkt i dagens prekentekst om “Såmannen” og lignelsen om “Ugresset i hveten” sa forkynneren at menneskene må velge mellom to destinasjoner i livet etter døden, frelse eller fortapelse. I lignelsen forteller Jesus om en åker der hvete og ugress vokser side om side. Under innhøstingen skal ugresset kastes i ildovnen. Når Jesus senere forklarer lignelsen, er innhøstingen et bilde som skal skje ved verdens ende.

Slik Sommerfeldt forstår talen identifiserer Magnus ugresset med en rekke grupper som har konkrete meninger i samlivsetiske spørsmål. Han nevner “de røster som i dag sier vi må slutte å kalle samboerskap for synd”, og de som sier “at du selv må definere hvilket kjønn du er, uavhengig av hva du er født som biologisk sett”. Han sier også at det er skandaløst at man fra kirkens ledelse er villige til å omdefinere ekteskapet.

Sommerfeldt er overbevist om at Magnus mener ovennevnte grupper går fortapt, og mener at hans forkynnelse faller utenfor luthersk antropologi og frelseslære. Man behøver ikke være teolog for å forstå at det må advares mot innholdet i den forkynnelse Magnus praktiserer.

Sannhet er ikke ensartethet - Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.

Jeg er enig med lederen i Ungdom i Oppdrag at det ikke handler om vi støtter Magnus eller Sommerfeldt. Det er innholdet i forkynnelsen til Magnus det dreier seg om. Om han hadde tatt seg selv med i “ransakelsen” han gjorde, eller som Espen Ottosen hadde rett i, ikke snakket om homofil legning, men om homofil praksis og samliv, var det like galt av han å dømme denne gruppe mennesker til fortapelse. Det er Gud alene som skal felle dommen da han sender Menneskesønnen tilbake til jorda for å holde dom.

En av forsvarerne til Magnus, Jørgen Aas, skrev på Verdidebatt at den norske kirkes presteskap i det store og hele er kneblet. Det stemmer ikke. Da ingen har monopol med Sannheten, vil det alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Ulikheten kommer av ulike tolkninger. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp i ild og forsvinner ikke lenger i syndfloden. Vi må innse at ingen av oss har monopol på sannheten. De mennesker som har svar på alle teologiske spørsmål, enten ut fra Bibelens lære eller sunn fornuft, tror jeg ikke har studert Bibelen godt nok. Mange spør om kristne kan tro på Bibelen, hvis de forstår den så ulikt. De mener et slikt Bibelsyn mister sin autoritet som Guds ord. Jeg mener det tvert imot gir Bibelen sin troverdighet. Det fritar leseren fra å tro at alt i den er Guds ufeilbarlige ord.

Fortapelsens egentlige vesen kjenner vi ikke. Den er utenfor menneskets fatteevne. Å forestille helvete som et sted med evig pine for kropp og sjel for de ikke troende av en straffende Gud hører ikke hjemme i kjærlighetens religion.

Bispekollegiet, som har ansvaret for vår kristne tro, består av liberale og konservative teologer, som skal representere alle kirkens medlemmer. Det er naturlig at disse har ulik forståelse i en del av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når omstridte punkter i den kristne lære skal formuleres. (På Kirkemøtet i 2016 ble det flertall om å akseptere homofilt samliv og kirkelig vigsel, og de ble enige med mindretallet om å akseptere hverandres syn.)

Bibelens sannhet ligger i dens Kristus forkynnelse.

Det er Bibelens frelsesbudskap som er dens sanne ufeilbarlighet (formulert på det annet Vatikankonsil)

Den hellige ånd skal veilede oss om sannheten. Jeg kan ikke se at Alv Magnus nevnte den hellige ånd en eneste gang i sin nesten tre kvarters tale. Vi må stadig arbeide med om hvordan Guds ord skal tolkes rett. Blir skriften og bekjennelsene gjort til en lærelov, hvor hvert punkt må tros, vil loven skygge for evangeliet. Vi må alle be om den hellige ånds veiledning.

Til slutt noen kloke ord av Luther som jeg mener det er verdt å ta med seg i en debatt som denne. Han mener vi burde avstå fra å si noe om hva evig liv betyr, og sier: “Om det evige liv vet vi like lite som barnet i mors liv vet om livet som venter det etter fødselen.” Han sier også at ingen blir frelst ved skremsler.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
18 dager siden / 1210 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
24 dager siden / 1206 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1025 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
10 dager siden / 850 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 627 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 578 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere