Aase Marie Holmberg

Alder:
  RSS

Om Aase Marie

Følgere

Helvete brenner under barneføtter

Publisert 2 måneder siden

Hvorfor tviholder biskopene på de to absurde og ugudelige bekjennelsesskriftene confessio Augustana og den Athanasianske trosbekjennelsen, og hvorfor må prester også i dag ved sin ordinasjon forplikte og forkynne disse som har formuleringer som sier: «De ugudelige skal pines uten ende (Augustana punkt 17) og de som har gjort ondt skal gå inn til den evige pine (punkt 39)».

Helvetesdebatten har fått ny aktualitet etter et program i Dagsnytt 18 NRK 2 for en tid tilbake hvor det ble sagt: «Helvete brenner under barneføtter.» Når man vet hvor stor skade helvetesforkynnelsen kan ha for barn og voksne, er det overraskende at biskopene tviholder på disse artikler som sier tydelig at Gud vil fordømme de fortapte til å pines uten ende.

Det hele startet med en radiotale i 1953 hvor professor Hallesby spurte hvordan en uomvendt kunne legge seg til å sove om kvelden, og tilføyde at hvis han eller hun stupte død ned på gulvet nå, ville de stupe rett i helvete. Denne talen ble historisk og satte startskuddet for helvetesdebattene som har vart helt opp til våre dager.

Biskop Schjelderup grep heldigvis inn, og mente det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion. Foruten å bli omtalt i mediene, ble talen også behandlet i kirken, på Stortinget, og i Kirkedepartementet. Det hele endte med at kirken i 1954 bestemte at det også var plass for de som IKKE trodde på et helvete i kirken vår.  Hallesby forkynte altså IKKE vranglære da han sa: «I Augustana (punkt 17) har vår kirke i umisforståelige ord uttalt sin tro på den evige fortapelse.


Helvetesdebatten lever fremdeles, selv om ingen av biskopene tror på et fysisk helvete.

En arbeidsgruppe: «Kjent Inventar i Nytt Hus, nedsatt av kirken i 2011 for å arbeide med kirkens fremtidige kirkeordning, ble enige om å beholde de to omstridte bekjennelsesskriftene med den gamle ordlyden. Lederen, prost Trond Bakkevig sa man ikke behøvde å bry seg så mye om dem. En prest som ikke følte seg bekvem med kirkens fortapelseslære, ba om biskopenes syn. De fleste stilte seg avvisende til «at alle ble frelst «, og mente det å gå fortapt betydde permanent og ikke være i Guds nærhet. To biskoper delte Apokatastasis- tanken. Disse mente alle ble frelst.


Kirkemøtet 2019 - Kirkens trosgrunnlag.

Trosinnholdet som for fremtiden skal praktiseres i Den norske kirke er som følger: «Den norske kirke er en evangelisk luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelsen i Jesus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamentet og uttrykt i den Apostoliske, den Nikenske og den Athanasianske samt den uforandrede Augsburgske (Augustana 1530) og Luthers lille katekisme. Læregrunnlaget fra 1687 forblir det samme slik det har vært til i dag. Basert på ovennevnte trosartikler, må det være vanskelig for prestene å si at man kan finne de rette svar på trosspørsmål i Augustana og den Athanasianske trosartikkel.


Uproblematisk at helvete brenner under barneføtter?

Det er litt vanskelig å forstå at barneminister Ropstad i et intervju med Dagbladet sa at religionsfriheten gir trossamfunn, også DNK rett til å forkynne helveteslæren for barn. Håper han nå har satt seg inn i hva Barnekonvensjonen og menneskerettighetene sier om barn og voksnes rett til religionsfrihet, og hva som ligger i frihetsbegrepet i disse konvensjoner. Prestene kan ikke lenger gjenta enkelte av formuleringene i Augustana og den Athanasianske slik det lød den gangen, da disse er fullstendig i utakt med hva kirken forkynner i dag. Når det gjelder dåpen forkynner ikke lenger prestene Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydninger for udøpte barn. De taler ikke lenger om barnas «Infantium» (et sted uten Guds nærhet, men hvor de slipper helvetes ild.).


Sannhet er ikke ensartethet – Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord.

Ingen har monopol på sannheten. Hverken bibelforfatterne eller bibelleserne er fullkomne. Vi må også skille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider. Det vil alltid være forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Uenigheten kommer av ulike tolkninger av Bibelen. Bispekollegiet består av konservative og liberale teologer som skal representere alle kirkens medlemmer. Disse tolker også Bibelen forskjellig. Det er naturlig at biskopene har ulik forståelse av Bibelens innhold og må derfor av og til kompromisse når de skal formulere omstridte punkter i den kristne lære. Da lærenemnda ble nedlagt i 2016 er det biskopene som har det overordnede ansvaret for kirkens lære. De kan ikke lenger nøye seg med å si at de ikke ville ordlagt seg på samme måte i dag hvis de skulle nyskrevet bekjennelsesskriftene. Nå må de ta et endelig oppgjør meg helvetesforkynnelsen. De må se nødvendigheten av å drøfte det teologiske innholdet i trosartiklene i Augustana og den Athanasianske med tanke på alle de problemstillingene de har forårsaket. Det må gjøres i lys av den historiske sammenhengen de ble til i. Kanskje kirken vår i likhet med den romersk katolske kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse.


Bibelen kaller døden vår siste fiende

Jesus sier: «Når jeg blir løftet opp fra jorden skal jeg dra alle til meg.» Pater Olav Müller sier det så vakkert:» Den gode hyrde gir alle mennesker en enestående sjanse i dødens grenseland. Hvert menneske som står på dødens terskel må velge lyset eller mørket. Guds rettferdighet er identisk med Hans kjærlighet. Dommen lyder på frifinnelse for alle som ønsker å bli frifunnet. Dommen er nåde og miskunn.» Jeg håper og tror at når Jesus kommer igjen i all sin herlighet for å holde dom, vil alle mennesker, også de som ikke fant frem til frelsen mens de levde, bøye kne og innse at Jesus er Veien, Sannheten og Livet.

                           

 

Gå til innlegget

Kirkens trosgrunnlag

Publisert 4 måneder siden

Bispekollegiet må komme med klare uttalelser om hvordan Augustana og den Athanianske bekjennelse skal tolkes og forstås.

Trosinnholdet som for framtiden skal praktiseres i Dnk, er som følger: «Dnk er en evangelisk Luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamentet og uttrykt i Den apostoliske, Den Nikenske og den Athanianske trosbekjennelse, samt den uforandrede Augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme. Læregrunnlaget fra 1687 forblir det samme slik det har vært til i dag.

Det er Bibelen og ovennevnte autorative bekjennelser biskopene og prestene har lovet troskap mot sitt ordinasjonsløfte, og hvis innhold de har lovet å forkynne klart og rent.

Hvordan kan de forsvare innholdet i Confessio Augustana og den Athanianske trosbekjennelse?

I den Athanianske står det at enhver som vil bli salig må framfor alt holde fast på den kristne tro. Enhver som ikke bevarer denne tro hel og uforfalsket vil uten tvil gå evig fortap, og når Han (Jesus) kommer må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger. De som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt til den evige ild.

Augustana (1530 av Philipp Melanchthon) er blitt mer berømt enn noen annen. Den sier at ved verdens ende skal Kristus vise seg for å dømme. Han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og glede, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.


Trosmessig belastning

Basert på dagens læregrunnlag i kirken blir det vanskelig å forstå kirken si: «Hvis man som kristen er usikker på hvordan Dnk offisielt forholder til lærespørsmålet om den kristne tro, er det i Bibelen og de autorative bekjennelser man finner svarene. Jeg er ikke i tvil om at en del av innholdet i Augustana og den Athanianske bekjennelse må være en trosmessig belastning for mange kristne, ikke minst blant prestene som har lovet å forkynne innholdet i dem. Mange unngår temaene i frykt for å bli misforstått. Det må være vanskelig for prestene å tale for mennesker som stenger døra for mennesker som gjerne ville være med på «bryllupsfesten», men som kanskje mangler noe på å være rettroende og derfor blir stengt ute. (konf. lignelsen om de fem brudepikene som mangler olje på lampene sine og blir stengt ute fra festen).

Flere og flere av kirkens ledere mener formuleringene om evig pine og evig ild er ubibelske og absurde og har vært skadelige for mange. Prestene er ikke lenger av hjertet overbevist om at ovennevnte bekjennelser er de sanne og rette veiledere i troens sak. De er begge i utakt med kirkens forkynnelse. Det har skjedd mye i kirken siden 1530, og derfor kan ikke kirken bare gjenta formuleringene slik de lød i den gangen.

Når det gjelder dåpen, forkynner ikke kirken lenger Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydning for udøpte barn. Prestene taler ikke lenger om “barnas Infantium” (barnas grenseland) der udøpte barn må være uten Guds nærhet, (når de dør), men slipper helvetes ild. Disse spekulasjonene ble forlatt av reformatorene med Luther i spissen. Han sa: “Guds kraft er ikke begrenset til dåpen.”


Biskopenes ansvar

Lederen av en arbeidsgruppe nedsatt av kirken i 2011 (Kjent inventar i nytt hus) for å drøfte framtidens kirkeordnings sa:” Vi behøver ikke å bry oss så mye om Confessio Augustana og den Athanianske trosbekjennelse. Gruppen benyttet seg ikke av sjansen til å gjøre noe med det, til tross for at det ikke levnes noen tvil om hva som venter vantro og syndere.

På årets Kirkemøte ble kirkens troslære igjen tatt opp til drøftelse, men heller ikke denne gangen ble noe gjort med de to ubibelske trosartikler som er i utakt med kirkens forkynnelse. Det er biskopene som har ansvar for kirkens troslære. Ingen av dem tror på et fysisk helvete og helvetesdebatten splitter de kristne.

Vi tilhører den lutherske kirke

Luther mente vi burde avstå fra å si noe om det evige liv. Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen da Augustana ble til. Verden går ikke lenger opp i ild eller forsvinner i syndfloden. Historiens avslutning må vi overlate i Guds hånd.

Kirkemøtet har sitt mandat fra kirkens medlemmer

Derfor må bispekollegiet komme med klare uttalelser om hvordan Augustana og den Athanianske bekjennelse skal tolkes og forstås. Senest for to dager siden var det spørsmål i Vårt lands verdidebatt om Augustana fremdeles ble praktisert.

Kanskje folkekirken i likhet med den romersk katolske kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse? I disse står det kun: «Jesus kommer igjen for å holde dom». Dommen må vi overlate til vår Herre. Jeg respekterer biskopene for de kloke valg de har gjort i forbindelse med kvinnelige prester, homofili, og vigsel av likekjønnede. Jeg håper derfor at de vil vise den samme klokskapen og korrigere, eventuelt sløyfe de omtalte trosartiklene.

Jeg er enig med biskop Veiteberg i hennes syn på endetiden. Leste med interesse i Dagen hvor hun sier det trengs et opprydningsarbeid i kirken vår. Dette tenker jeg hun utvilsomt har rett i. Det hadde derfor vært veldig interessant å få hennes argumenter for å beholde de samme trosbekjennelsene mange av oss tenker at burde forkastes.

Gå til innlegget

Biskopene skal forvalte den apostoliske lære og har hittil gjort det på en klok måte.

Braut sier åndelig lederskap kan høres ut som en levning fra tider da samfunnet stod på et mer primitivt utviklingstrinn. Biskopene forholder seg til lovverket som noe udiskutabelt og dermed i form langt på vei imiterer realpolitikernes konstaterende pragmatisme. Hun spør om de i realiteten underminerer sin egen rolle parallelt med at de får ros fra mange hold for å skifte kurs. I  iveren etter å vise felles kompromiss-kløkt, forsvinner noe av det frie, risikovillige og overgitte som alltid har kjennetegnet åndelig lederskap. Hun mener kompromiss-kunst ikke har samme kraft for teologer som det kan ha innen politisk ledelse.

BISKOPENES BEKLAGELSE

Biskopene beholder sin troverdighet også etter at de har kommet med sine uttalelser i abortspørsmålet. De har IKKE forlatt linjen de har vært med på å forsvare tidligere.

i abortdokumentet påpekte biskopene at menneskeverdet er gitt av Gud, og at det ikke er avhengig av funksjonsevnen. Alle mennesker kan leve fullverdig liv. Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og har krav på vern. De ønsker også å legge vekt på sorteringssamfunnet. I følge dekan ved det teologiske fakultetet, Aud Tønnessen, tar de også et oppgjør med sin egen motstand mot kvinnefrigjøringsbevegelsen. 

Vi kan ikke legge skjul på at også kirken i årenes løp har fordømt kvinner som fikk barn utenfor ekteskapet. Skammen lå på henne. Noen ganger måtte hun bekjenne sin synd og motta prestens fordømmelse overfor en hel menighet. Ofte ble de presset til abort av barnefar eller familie. Abortspørsmålet er mer komplisert enn en radikal kvinnebevegelse ofte mener. Når abort er ulovlig forsvinner de ikke, men utføres på farlige måter som ofte fører til skade og også død. I følge Vårt Land dør tyve tusen kvinner fortsatt årlig og sju millioner behandles for helseproblemer, mange av dem svært alvorlige på verdens basis. Det er dette biskopene tenker på når de konstaterer at et samfunn med legal anledning til abort er bedre enn et samfunn uten lovlig abort. Biskopene skjønner at de må ha større fokus på tilrettelegging og omsorg for kvinner som vil beholde barnet sitt. Det er viktig med  veiledning for abortsøkende. 


BISKOPENES PRIMÆRE OPPGAVER ER Å FORKYNNE GUDS ORD. HVA ER SANNHET-SANNEHET ER IKKE ENSARTETHET.

Guds ord i Bibelen er ikke alltid Guds ord. Ingen har monopol på sannheten. Hverken Bibelforfatterne eller den enkelte bibelleser er fullkommen. Vi må også skille mellom det i Bibelen som er tidsbetinget, og det som gjelder til alle tider. Det har alltid vært forskjellige læremeninger i kirken. De er ufullkomne forsøk på å formulere punkter i den kristne tro. Uenigheten kommer av forskjellig tolkning av Bibelen. Bispekollegiet består av konservative og liberale teologer. De skal representere alle kirkens medlemmer som også tolker Bibelen forskjellig. Det er naturlig at biskopene har ulik forståelse av Bibelens innhold, og må derfor av og til kompromisse når de skal formulere omstridte punkter i den kristne lære. Det har de gjort på en klok måte i forbindelse med kvinnelige prester, homofili og likekjønnet vigsel av homofile og lesbiske. 

Vi må stadig arbeide med hvordan Guds ord skal tolkes rett. Blir Skriften og bekjennelsene gjort til en lærelov, hvor vært punkt må tros, vil loven skygge for evangeliet.

Braut etterlyser den særmerkte krafta i åndelig lederskap, og ber en topptung struktur, som Den norske kirke er, ta seg tid til å reflektere  grundig over. I motsetning til Braut tror jeg det er mulig å være uenig i enkelte teologiske lærespørsmål, men allikevel være ett i Kristus. Det er fellesskapet om Jesu soningsdød på korset som forener oss.


HVERKEN ABORT ELLER ABORTLOVEN ER AV DET GODE.

Jeg er enig med Braut at biskopenes oppgave er gjennom forkynnelse (å) ta vare på den apostoliske lære etter Guds ord og bekjennelser. Jeg tror det er nettopp det de gjør i abortspørsmålet. Filosofen Henrik Syse sier abortloven tåler spørsmål, og dilemmaet må møtes med ydmykhet. Kirken har gått fra å formane  til å trøste og gi omsorg. De sier verken ja eller nei til abortloven.

Tanken bak deres uttalelse er å komme tydligere på banen i den aktuelle debatten om bioetikk og livets verdi. De har innsett  at kirken i større grad må fokusere på tilrettelegging og omsorg for abortsøkende. Det skal også bli lettere å komme i kontakt med hjelpeapparat som leger, prester og annet helsepersonell. 

Flere har i sine innlegg i Vårt land ønsket et debattklima om abortspørsmålet med mer "innestemme." Jeg mener biskopene ikke fortjener å bli dømt nord og ned. Thomas À Kempis har sagt: " Vi må som kristne aldri kjenne oss sanne og bedre, men alltid ha gode og høye tanker om andre. Det er den store visdom og fullkommenhet." Kloke ord å ta med seg.










Gå til innlegget

Ronnie Johanson stiller spørsmål om Confessio Augustanas. Han har i årenes løp konfrontert flere biskoper med kirkens lære om at udøpte barn ikke kommer til himmelen. De hadde ikke noe bedre svar enn at Gud kan frelse hvem han vil. Hans oppfølgingsspørsmål til dem: "Hvem tror KIRKEN at Gud kan frelse", hadde de ikke noe svar på.

Kirken lærer at dåpen frelser fra arvesynden.

"Alle mennesker er født med synd", og denne "sykdommen" eller arvesynden er virkelig synd som fordømmer og også medfører den evige død for dem som ikke blir gjenfødt ved dåpen og Den hellige Ånd. I dåpen stadfester Gud sin nåde, og gir de små barna, som alle er født med synd, en ny fødsel. Frelsen er av nåde alene, uten menneskelige anstrengelser og gjerninger."(artikkel 9 i Augustana).

Limbus Infantium:

Vi kan føre dåpen som syndstilgivende helt tilbake til apostlene. I middelalderen lærte man at udøpte barn som døde, kom til "barnestedet", et sted uten Guds nærvær, men uten helvetes ild. Pave Benedikt avskaffet dette stedet, og foreldrene kunne puste lettet ut. (Vitenskapsårbok 2007 s 91). Disse spekulasjonene ble forlatt av reformatorene med Luther i spissen. Han sa: at Guds kraft til frelse ikke er begrenset til dåpen.

Biskopenes ansvar for den rette lære:

Det er Bibeltroskap og Bekjennelsestroskap biskopene og prestene forplikter seg på når de ved presteordinasjonen lover å forkynne Guds ord klart og rent slik det står i Den hellige Skrift og etter Den norskes kirkes (autorative) bekjennelsesskrifter. Et fåtall av kirkens prester og biskoper forkynner eller bekjenner Augustanas dåpssyn eller arvesyndens betydning for udøpte barn. Stadig flere mener formuleringene i flere punkter er ubibelske og absurde og er i utakt med kirkens forkynnelse om dåpen. Dette virker forvirrende og blir en trosbelastning for mange. Det hjelper ikke om: "vi skal ikke bry oss så mye om dem," (Augustana og den Athanianske trosbekjennelse) som det ble sagt av lederen for en arbeidsgruppe nedsatt av kirken i 2011. (Kjent inventar i nytt hus)

Etter at kirkens Lærenemnd ble nedlagt etter et vedtak på Kirkemøtet i 2016, er det biskopene som har ansvaret for den apostoliske lære. Jeg har stor respekt for kloke valg biskopene har tatt som omhandler ordinasjon av kvinnelige prester, homofili og kirkelig vigsel av homofile og lesbiske. Nå bør de korrigere innholdet i Augustana og Den Athanianske trosartikkel eller sløyfe dem.

Kanskje Den norske kirke i likhet med Den romersk- katolske kirke kan klare seg med den Apostoliske og Nikenske trosbekjennelse?

Gå til innlegget

Kirkens lære om fortapelse

Publisert 6 måneder siden

Helvetesdebatten lever i beste velgående. Selv om ingen av biskopene og de færreste av dens prester tror på et fysisk helvete, må de love å forkynne Guds ord klart og rent

Kirkens utfordring ligger i to autorative og ubibelsketrosartikler, Confessio Augustana og Den Athanasianske Trosbekjennelse, somblant annet omhandler endetiden. 

I den Athanasianske Trosbekjennelse står det at enhver somvil bli salig må fremfor alt holde fast på den kristne tro. Enhver som ikkebevarer denne tro hel og uforfalsket vil uten tvil gå evig fortapt, og når Hankommer må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap forsine gjerninger. De som har gjort godt skal gå inn til det evig liv, men de somha gjort ondt, til den evige ild. 

Augustana (1530 av Philipp Melanchthon) er blitt mer berømtenn noen annen. Der står det at ved verdens ende skal Kristus vise seg for ådømme, og at Han skal vekke opp alle døde. De fromme og utvalgte skal han gievig liv og evig glede, men de de ugudelige mennesker og djevlene skal hanfordømme til å pines uten ende. 

 

Helvetesdebatten   -trosmessig belastning

Det hele startet med en radiotale av professor Hallesby hvorhan uttalte: «Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig til å sove omkvelden og ikke vite om du våkner i din seng eller helvete? Om du stupte dødned på gulvet nå, så stupte du rett i helvete.» Det ble et helvete.  Biskop Schjelderup grep heldigvis inn ogmente det ikke var plass til kjærlighetens Gud i Hallesbys religion. Talen blehistorisk og satte startskuddet for senere debatter om fortapelsen, himmel oghelvete, som i den senere tid har flammet opp med fornyet styrke. Foruten attalen ble behandlet i mediene, ble den også behandlet innad i kirken, påStortinget og også i Kirkedepartementet. Trusselen om evig helvetesstraff hargjort stor skade i mange sinn. Også hos kristne kan redselen for helveteødelegge for kristenlivet. Å skremme mennesker til å tro er ikke bare galt, menkan være meget skadelig. Fler og fler av kirkens ledelse mener formuleringen omevig pine og evig ild i disse trosartiklene er ubibelske. På spørsmål fraavisen Dagen sa biskop Veiteberg at «svart-hvit tale om dom-helvete-evigfortapelse med evig pine har vært skadelig for mange mennesker, og at det er endel opprydningsarbeide å gjøre for kirken.»

 

Kjent inventar i nytt hus (2011) 

En arbeidsgruppe med denne tittelen ble nedsatt i kirken forå arbeide for fremtidens kirkeordning. Til tross for at det ble sagt atbiskopene hadde avskaffet helvete, benyttet ikke gruppen seg av sjansen til ågjøre noe med Augustana og den Athanasianske trosbekjennelsen, enda det ikkelevnes noen tvil om hvilken skjebne som venter vantro og syndere. Lederen forarbeidsgruppen, prost Trond Bakkevik, sa man ikke behøvde bry seg så mye omdem.

Ingen av biskopene tror på et fysisk helvete, oghelvetesdebatten splitter de kristne. For en tid tilbake ba en prest, som ikkefølte seg komfortabel med fortapelseslæren, biskopene om deres syn. De flestestilte seg avvisende til «at alle blir frelst» og mente at det å gå fortaptbetydde primært ikke å få være i Guds nærhet. To biskoper delte av «Apokoatasi»tanken som handler om alle tings gjenopprettelse. Disse biskopene mener at alleblir frelst.

 

Kirketilhørighet

Vi tilhører den Lutherske kirke. Luther mente at vi burdeavstå fra å si noe om hva evig liv betyr, og sier: «Om det evige liv vet vilike lite som barnet i mors liv vet om det livet som venter det etterfødselen.» Han sier også at ingen kan tvinges til tro. Nå bør biskopene ta etendelig oppgjør med helveteslæren. Bibelen må tolkes fordi den har blitt til ien annen tid enn vår. Vi må lese mye av innholdet metaforisk og ikke ta verseneut av sin sammenheng, selv om de lenge ble forstått som realistiske.Apokalypsen har forandret seg siden middelalderen. Verden går ikke lenger opp iild eller forsvinner i syndefloden. Historiens avslutning er i Guds hånd. 

Professor Hallesby forkynte ikke vranglære i talen sin. Detvar først og fremst «settingen» den ble holdt i og den sterke ordlyden som blebrukt. Dette ble også bekreftet da kirken bestemte at det også skulle væreplass for dem som delte Schjelderups syn om at helvete ikke hører hjemme ikjærlighetens evangelium. I ettertid har det vist seg at Schjelderup har rett.Tidligere og nåværende biskoper har vist klokskap i standpunkter de har tattved behandling av tidligere lærespørsmål blant annet på diverse Kirkemøter, foreksempel ordinasjon av kvinnelige prester, homofili, kirkelig vigsel avhomofile og lesbiske og presteordinasjon av likekjønnede som lever ipartnerskap.

 

Mange prester unngår temaene i sin forkynnelse av frykt forå bli misforstått. De fleste av dem tror ikke på et fysisk helvete, mens tobekjennelser de har lovet å bekjenne seg til, inneholder punkter som bekrefteret evig helvete med evig pine og evig ild. Det holder ikke lenger at de avkirkens ledelse har fått beskjed om å ikke snakke så mye om dem. 

 

Kanskje folkekirken vår i likhet med Den romersk katolskekan klare seg med Den apostoliske og den Nikenske trosbekjennelse? Av hensyntil den forvirring som rår blant kirkens medlemmer, bør bispekollegiet kommemed klare uttalelser om hvordan nevnte trosartikler skal tolkes og forstås. 

 

Jesus sier: «Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jegdra alle til meg.» Guds nåde varer til evig tid.  Hans kjærlighet er identisk med hansrettferdighet. Den vil seire, og Gud vil bli «alt i alle.» Så får vi håpe ogtro at når Gud sender sin sønn tilbake til jorden i all sin herlighet vil alle,også de som ikke fant frem til frelsen i sitt jordiske liv, bøye kne og innseat Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og at Han skal bli alt i alle.

Guds nåde er uendelig og hans kjærlighet uendelig.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere