Ralph Henk Vaags

Alder: 0
  RSS

Om Ralph Henk

Følgere

Kjære Tore Frost

Publisert rundt 1 måned siden - 183 visninger

Filosofien er autonom. Samtidig er filosofien aldri nøytral. Den er en forlengelse av det livssynet vi allerede har.

Tusen takk for omvisningen i ditt filosofiske landskap om tro og tanke (Vårt land, 30. juli). Det var fint å lese at du avkrefter påstanden om at din gudstro gjør deg til en dårlig filosof. Det var også interessant å lese dine refleksjoner forøvrig.

Du forteller at du tar utgangspunkt i Tertullian. Tertullian spør: «Hva har Athen med Jerusalem å gjøre? Hva har Akademiet til felles med Kirken?». I forbindelse med Jesu oppstandelse sier han at den er umulig («certum est quia impossiblile»). Ved første øyekast ser det ut til at Tertullian lukker muligheten for all filosofisk refleksjon knyttet til kristen tro. Både du og jeg er imidlertid positivt innstilt overfor slike refleksjoner. Dermed står vi kanskje i et spenningsforhold til Tertullian?

En naturlig erkjennelse. 

Tertullian forholder seg til en spesifikkhistorisk utfordring, nemlig kirkens møte med gresk filosofi. Det dreier seg om en kritikk av gnostikeren Marcion, som levde på 100-tallet. Fokuset er visse dogmer knyttet til Jesu død og oppstandelse. Tertullian forholder seg ikke til filosofi generelt, og selvsagt ikke til det filosofiske mangfoldet vi finner i dag. Han uttrykker også at ikke-kristne har en naturlig erkjennelse av Gud, og omtaler det teleologiske argument for Guds eksistens på en positiv måte.

Ett av særtrekkene ved Marcions tenkning er at han mente at dogmene knyttet til Jesu død og oppstandelse bør begrunnes med en forankring i gresk filosofi – uavhengig av de bibelske vitnesbyrdene. Dogmene fremstår da som rimelige, siden de springer ut fra mennesket selv. Tertullian hevder at kirken ikke har et slikt begrunnelsesbehov. Tvert om: Jesu død og oppstandelse er ikke noe som stammer fra mennesket. Hvis de var menneskelige produkter, ville de vært absurde (egentlig «umulige»). Likevel, det er et historisk faktum at Jesus døde og oppsto. Dermed slår det umulige over til å bli en begrunnelse til tro om at Gud har handlet. Det ligger et argumentativt poeng her, selv om det ikke er tilstrekkelig som begrunnelse eller utgangspunkt for en mer omfattende kristen filosofi. Det er altså ikke snakk om logisk umulighet. Hvis Jesu død og oppstandelse er historiske hendelser, er de logisk mulige hendelser. At hendelsene er vanskelige å forstå, er noe annet. Det samme kan imidlertid sies om kosmiske hendelser og vår tids astrofysikk.

Allerede involvert. 

Filosofien er autonom. Samtidig er filosofien aldri nøytral. Den er en forlengelse av det livssynet vi allerede har. Filosofen er allerede involvert og har gjort en rekke valg. Vi kan imidlertid reflektere over trosinnholdet og de forutsetningene vi gjør – bit for bit. På dette punkt har tvilen sin plass. Tvilen bør følge meg hele tiden, som en venn. Du har helt rett når du sier at det finnes flere former for tvil. En «tviler» som har gjort skepsis til en snobbete livsholdning, er neppe verdt en samtale. Vi kan imidlertid tvile som René Descartes (1596-1650) 
– en metodisk tvil. Vi undersøker om våre filosofiske forpliktelser er ivaretatt. Det kristne trosinnholdet er ikke nødvendigvis sant, og det er alltid mulig å gjøre feil. Metodisk tvil har ingenting å gjøre med å sette Gud på prøve. Det er snakk om mine trosoppfatninger.

Det finnes imidlertid en tvil som smerter – en eksistensiell tvil. Metodisk tvil kan noen ganger bli eksistensiell tvil, hvis du for eksempel oppdager at svært sentrale trosoppfatninger ikke kan bli stående. Det skjedde med meg den gangen jeg ble kristen. Mitt ateistiske livssyn raknet. Den rystelsen er jeg filosofisk takknemlig for i dag.

Jeg har møtt mennesker som kjemper med eksistensiell tvil, og hørt om mennesker som gir opp i sin søken. Noen vender den kristne tro ryggen – uten at man har undersøkt saken tilstrekkelig. Derfor kan jeg ikke forsvare en ureflektert tro, som noen ganger forsvares ved å kalles «barnetro». Jeg knytter en slik holdning til manglende undring. Jeg tror den lett kan rakne i møte med utfordringene eller bli kunstig beskyttet gjennom irrasjonelle tankestrategier. Hvis man derimot med uttrykket «barnetro» refererer til barnets tillit, slik Jesus gjør, er saken en annet.

Poenget om kontradiksjoner. 

Så en kommentar til Ernst Orvils dikt: Når personen i diktet, Anne, stiller seg spørrende overfor synspunktet at Gud eksisterer for dem som tror og ikke for de som ikke tror, stiller jeg meg ved siden av henne. At «det går an å eksistere og ikke eksistere – i det minste for Gud» gir ikke mening for meg. Å akseptere selvmotsigelser er neppe et tegn på at Gud ikke kan forstås fullt ut. De forteller oss at noe er galt med vår tenkning. Et brudd på kontradiksjonsprinsippet er en elementær logisk feil, og blokkerer både tanke og undring. Man kan ikke hente teologiske sannheter fra logiske usannheter. Det bør sies at diktet kan tolkes på mange måter, og min kommentar forutsetter én av dem – antakelig heller ikke den rimeligste, men tolkningen gjør diktet relevant for poenget om kontradiksjoner.

Trykket i Vårt Land 15. august 2018.

Gå til innlegget

Er gudstro og fagfilosofi motsetninger?

Publisert rundt 2 måneder siden - 1541 visninger

Et åpent brev til Tore Frost.

Først tenkte jeg å skrive et innlegg til det intervjuet du ga i Vårt Land på lørdag (14. juli 2018) om ditt forhold til kristen gudstro og filosofi, men så fant jeg ut at et brev ville være mer passende. Vi er begge filosofer og kristne. Samtidig ser vi svært forskjellig på forholdet mellom kristen tro og filosofi.

Du kaller deg selv en dårlig ­filosof, fordi du har en gudstro. Det har skapt undring hos meg. Min vei til kristen tro gikk gjennom filosofien, og det ble derfor naturlig å studere både teologi og filosofi. Min filosofiske ­interesse gikk klart i analytisk retning, med vekt på logikk og språk­filosofi, og min magisteravhandling i filosofi var rent språkfilosofisk. Teologistudiet har forandret seg mye siden den gangen, men på den tiden opplevde jeg et faglig spennings­forhold til teologistudiet. Min analytiske orientering innenfor filosofi passet ikke så godt inn med den teologien jeg ­leste. Min foreleser i filosofi rådet meg til å studere teologi videre ved Universitetet i Uppsala, siden ­Ingemar Hedenius sin religions­kritikk hadde åpnet teologien for analytisk filosofi. Jeg fulgte rådet. Det var aldri snakk om en konflikt mellom det å være kristen og det å være filosof. Jeg var – og er fortsatt – fullt og helt begge deler.

Religionsfilosofi. 

Gjennom studier i religionsfilosofi ved universitetet Uppsala fikk jeg møte fremragende filosofer som ­utøvde sin filosofi med samme rigorøse strenghet som jeg ­hadde sett blant logikere og språk­filosofer. Det var naturlig å utvikle og videreføre dette inntrykket og jeg skrev derfor min doktoravhandling innenfor ­religionsfilosofi ut fra det samme perspektivet. Det var aldri snakk om eller ymtet om at gudstro skulle gjøre meg til en dårlig ­filosof. Hvorfor skulle ateistiske forutsetninger være bedre egnet enn teistiske? Det har hele tiden vært min erfaring at min ­kristne tro ble beriket ved filosofisk ­refleksjon og vice versa.

Selv om jeg også er teolog, har jeg alltid oppfattet meg mer som filosof. Det er også som filosof at jeg er ansatt ved ­universitetet. For meg er det slik at Guds ­eksistens er noe man kan ­erkjenne (om enn ikke ­bevises). Når filosofen erkjenner Guds ­eksistens, kan gudstroen være en filosofisk ressurs. Du ser ut til å oppfatte det hele ganske annerledes. Jeg skulle gjerne forstått deg, men jeg tror jeg trenger ganske mye forklaring.

Filosofisk ressurs. 

Det kan kanskje høres ut som jeg ikke forstår at kristen tro er noe svært personlig – noe som har sin forankring i selve hjertet av oss selv. Det er imidlertid nettopp en slik personlig tro jeg ­snakker om, og som jeg oppfatter som en filosofisk ressurs. Selv om ­kristen tro er personlig på denne ­måten, har den også et innhold. ­Kristen tro inne­bærer også å holde noe for sant, og kan ­derfor ­gjøres til gjenstand for ­filosofisk ­refleksjon.

Som filosofer skal vi ikke være så raske med å trekke slutninger. Her som ellers er det avgjørende hva man egentlig mener. For hva mener vi når vi sier at vi har en gudstro, kaller oss selv «kristne» eller sier at gudstro er i konflikt med filosofi?

Jeg kan se at du på én måte har rett i at det foreligger en konflikt mellom filosofi og gudstro. Ser vi på filosofer som Friedrich ­Nietzsche, Bertrand Russell ­eller John Mackie, har de klart tatt ­avstand fra gudstroen. Hvis vi f.eks. spør om det er en konflikt mellom Russells filosofi og ­kristen gudstro, er svaret selvsagt «ja». Men svaret blir «nei», hvis vi går til Aurelius Augustin, Thomas Aquinas eller Alvin Plantinga.

Konflikt? 

Hvorvidt det foreligger en konflikt blir således avhengig av hvilken filosofi vi tenker på. Ser vi ­filosofihistorisk på det, er Gud svært så nær­værende, og mange av de store filosofene var faktisk kristne. Så hvorfor må man være en dårlig filosof, hvis man har en gudstro?

Noen har sagt at det filosofi­historiske argument ikke er så godt. Man påpeker at i middelalderen var «alle kristne». Det er imidlertid ikke sant, men la det ligge. Det viktige er at vi kan se kristen filosofi i vår egen ­samtid, og det er god filosofi. Plantinga lever faktisk nå. Det gjør også Richard Swinburne, Peter van Inwagen og William Lane Craig og svært mange andre ­betydelige filosofer som forteller åpent at de er kristne.

Kristen filosofi har fått en ­renessanse i vår tid. Jeg arbeider med spørsmål knyttet til kristen filosofi, og regner med å avslutte første etappe i dette prosjektet om ikke så lenge. Jeg skal ­sende deg boken så fort den er ferdig. Dette arbeidet har gjort meg mer overbevist om at ­kristen filosofi kan utvikles som god 
filosofi.

Baruch Spinoza og Gud. 

Det er ikke min mening å ­relativisere filosofien, bare påpeke at den er mangfoldig og at ­uenigheten er stor – noe som jeg oppfatter som positivt. Men vi kan også se et mangfold hos ­gudstroende ­mennesker med hensyn til ­hvordan de oppfatte Gud. ­Spinoza var ingen kristen­filosof, men likevel ­spiller Gud (som identifiseres med ­Naturen) en hovedrolle i hans ­filosofi. Selv om jeg personlig ikke ­kjenner noen filosofer som ­ville ­benekte ­naturvitenskapelige fakta, ­kjenner jeg til gudstroende ­mennesker som gjør det med en henvisning til Gud. Under noen tolkninger av Gud vil ­konflikter oppstå, mens under andre ­tolkninger vil de forsvinne.

Jeg kan bare snakke for min egen gudstro, og enhver som kjenner til den vil ­rimeligvis plasserer den godt innenfor klassisk kristendom. Jeg ser ­ingen spesielle problemer med en kristen filosofi. Ikke nok med det, kristen filosofi står ­antakelig langt sterkere enn mye ­annen filosofi. Hvis Gud ­eksisterer, er ikke da gudsbegrepet en ­
ressurs?

Magre svar på store ­spørsmål. 

Kanskje er det lettest å se det om vi forholder oss til ­tradisjonelle filosofiske spørsmål som for ­eksempel: Hva er meningen med livet? Hva er etikkens forankring? Hva er meningen med døden? Hva er menneskets verdi? Filosofer med ateistiske forutsetninger kommer med særdeles magre svar på slike spørsmål, og noen ganger er strategien bare å diskvalifisere spørsmålene.

Det er mulig at jeg ­misforstår deg og at du egentlig ikke ­snakker om gudstro generelt, men om din egen gudstro. Jeg sitter likevel med mange spørsmål. Hvorfor har vi endt opp med så forskjellige syn på forholdet mellom gudstro og filosofi?

Med beste hilsen Ralph Henk Vaags.

Trykket i Vårt Land 23. juli 2018. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
8 minutter siden / 1048 visninger
Anders Møller-Stray kommenterte på
Tjene Gud og mammon
15 minutter siden / 2738 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Skinne klart
24 minutter siden / 815 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
32 minutter siden / 364 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Mer enn én Gud
44 minutter siden / 1810 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1048 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1048 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 1 time siden / 2994 visninger
Per Erik Karlsson Brodal kommenterte på
Tjene Gud og mammon
rundt 1 time siden / 2738 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 1048 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 2 timer siden / 519 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Vegetartrenden er en gavepakke for folkehelsen
rundt 2 timer siden / 159 visninger
Les flere