Torunn Arntsen Sajjad

Alder:
  RSS

Om Torunn Arntsen

Sosialantropolog og forsker (PhD)

Følgere

Ikke berettiget forbud

Publisert 6 måneder siden - 861 visninger

Et forbud mot søskenbarnekteskap er en svært omfattende inngripen i folks selvbestemmelsesrett, og står ikke i et passende forhold til de helsemessige gevinstene.

av Torunn Arntsen Sajjad (Forsker og sosialantropolog) og
Farrukh Abbas Chaudhry (Professor i medisin)

 

I ET INTERVJU med NRK 19. januar sier Marte Gerhardsen, leder av Tankesmien Agenda, at søskenbarnekteskap bør forbys. Begrunnelsen er helseproblemer hos barn, og at hun ønsker frihet for folk til selv å velge hvem man skal gifte seg med.

 

Selektivt kunnskapsgrunnlag. Gerhardsen viser til Agendas nye rapport «Æresvold og negativ sosial kontroll», som er et samarbeid med organisasjonen Likestilling, integrering, mangfold. Men deres rapport baserer seg på et snevert og selektivt kunnskapsgrunnlag og argumentene bærer preg av lite kunnskap på feltet.

Ett eksempel: Agendas rapport vier plass til barnelege Ingvild Heiers innlegg i Vårt Land 17. oktober og hennes argumenter for et forbud, men tar ikke høyde for drøftingene i motinnlegget datert 23. oktober (av Sajjad).

Folkehelseinstituttet publiserte i 2007 den mest omfattende nasjonale rapporten på feltet, «Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser». Den viser at tremenning- og søskenbarnekteskap økte risikoen for spedbarnsdød, dødfødsel og medfødte misdannelser (i perioden 1967 til 2005), og at dette omfatter cirka ti ekstra tilfeller per år.

Om lag 1/3 av tilfellene forekommer i helnorske familier, 1/3 i pakistansknorske familier og 1/3 blant andre minoritetsgrupper (Se Surén m.fl. 2007 og Folkehelseinstituttet).

 

Klar nedgang. Videre viser epidemiologisk forskning fra Folkehelseinstituttet følgende: Andelen som er tremenninger eller nærmere beslektet og som får barn, sank for foreldre som er født i Pakistan fra 45,5 prosent i 1995-97 til 27,3 prosent i 2002-2005. For norskfødte med pakistansk bakgrunn sank andelen fra 48,3 til 18,8 prosent. Denne nedgangen burde Agenda ha tatt med i sin rapport.

Til sist er frekvensen av «henteekteskap» fra for eksempel Pakistan fallende, ifølge Statistisk sentralbyrå (2012). I 2004 var det 135 henteekteskap fra Pakistan; dette sank til 81 i 2010. Etter alle solemerker er tallet for 2017 enda lavere.

Et forbud mot søskenbarnekteskap vil derfor kun redusere genetisk betingede helseproblemer med noen få enkelttilfeller per år. Det er derfor vår påstand at forbudet ikke står i stil med inngrepet i selvbestemmelsesretten.

 

Får friske barn. Også Agenda-rapporten poengterer retten til fritt å velge ekteskapspartner, men «ikke når det går ut over en tredjepart, barnet». Her er det viktig å presisere at de aller fleste som gifter seg innen slekten får friske barn. Men risikoen øker dersom man får en sykdomsfremkallende mutasjon i slekten.

Da øker risikoen for at søskenbarn kan være friske bærere – slik at deres barn kan bli syke dersom de får det syke genet i dobbelt dose. Disse tilstandene er det imidlertid ikke mulig å utrydde, selv ved et forbud der visse grupper ikke skal få lov å få barn med hverandre.

Et forbud i Utlendingsloven vil ramme flest muslimer, mens et forbud i Ekteskapsloven også vil ramme norsk-norske og samer, som vi neppe kan beskylde for ikke å gifte seg av kjærlighet. Både Verdens helseorganisasjon og ledene internasjonale kapasiteter på feltet anbefaler informasjon og ikke forbud.

 

Tilbud om veiledning. Det samme tar vi til orde for: bevisstgjøring og opplæring. Alle i Norge bør få et tilbud om genetisk veiledning, slik at de selv kan ta et informert valg om ekteskap og barn.

I Agenda-rapporten står det også at de ikke vil vente på ytterligere utredninger. Det vil tydeligvis vår regjering, som på slutten av 2017 ga Folkehelseinstituttet midler til videre å utrede medisinske konsekvenser av søskenbarnekteskap.

Resultater fra denne studien er ventet tidligst i 2020/1. Vi anbefaler politikerne å avvente disse resultatene før behandling av et forbud mot søskenbarnekteskap, og at annen kunnskap enn den epidemiologiske også tas med i en slik prosess.

 

Gå til innlegget

Feil løsning på feil spørsmål

Publisert 9 måneder siden - 352 visninger

Ingenting tilsier at Norge bør innføre et forbud mot søskenbarn-ekteskap – annet enn mørkeblå vinder fra flere kanter.

‘Søskenbarnekteskapet er beheftet med betydelige medisinske og sosiale ­problemer, og bør forbys’, skriver barnelege Ingvild Heier i Vårt Land 17. oktober. Hun anfører at det har «ingen plass i et moderne samfunn».

Vi er altså uenige, selv om begge er opptatt av arvelige og/eller medfødte tilstander i blant annet norskpakistanske familier.

Har opptatt meg. Tilstander assosiert med søskenbarnforeldre er ikke et folkehelseproblem, men likevel et tema som har opptatt meg forskningsmessig siden 1990, og en tematikk kjenner jeg godt fra Pakistan. Jeg forholder meg til norsk og internasjonal forskning, og til resultater i egen forskning.

I påvente av nye norske data forholder jeg meg til Pål Surén med kolleger fra Folkehelseinstituttet (2007). De viser kort sagt at søskenbarn som blir foreldre er synkende. Slike ekteskap er også lavere enn i den opprinnelige befolkningen i Pakistan, og sterkt redusert sammenlignet med tidligere data.

Helt siden 1800 har det vært lov å gifte seg med søskenbarn i Norge, og jeg forventer at de nye tallene vil vise ytterligere reduksjon.

Opplæring og bevisstgjøring. Både Verdens helseorganisasjon og internasjonale kapasiteter på feltet anbefaler informasjon (kunnskap) og ikke et forbud mot at søskenbarn skal kunne gifte seg (og i tur få barn sammen).

Egne etnografiske studier viser at norskpakistanske familier ønsker informasjon om risiko, og at de ønsker at de hadde hatt kunnskap før de valgte ektefelle. Hvis meningen er å hjelpe, er det tilgang til informasjon og genetisk kunnskap om konkret risiko de aktuelle familiene trenger.

Ikke bare etter at de har fått syke barn, men også før de tenker på hvem de skal få barn med.

De fleste søskenbarn får friske barn, selv om det også foreligger generell risiko for flere typer helseproblemer. I Norge opptrer arvelige sykdommer tilfeldig, mens de i inngiftede befolkningsgrupper opptrer i klynger. Ergo er forebyggende informasjon et viktig tiltak for sistnevnte.

Heier argumenterer med samfunnsøkonomiske besparelser. Dette bør få pasient- og funksjons­hemmedes interesseorganisasjoner til å ta til motmæle, og delta i debatten. Arvelige sykdommer kan faktisk ikke utryddes! Det er ikke noe nytt rent kunnskapsmessig som tilsier at Norge bør innføre et søskenbarnforbud annet enn et politisk klima som blåser mørkeblå vinder fra flere kanter.

Dessverre er det ikke et krav til politikere at de setter seg grundig inn i en tematikk før de fremmer forlag. Min egen analyse av medie­debatten gjennom elleve år er ikke lystig lesning. Jeg etterlyser andre aktører i en debatt som er polarisert og delvis ganske stygg.

Ikke hensiktsmessig. Og ja, jeg venter på en invitasjon fra helsepolitikere som vil orientere seg på en saklig måte om hvorfor en omfattende inngripen i folks privatliv, som et forbud er, ikke er hensiktsmessig.

Det er lite konstruktivt å
reprodusere argumenter som har vært brukt i innvandringsdebatten gjennom to årtier, heller enn å forstå hva som vil være hensiktsmessig for å bistå familier i risikosonen.



Torunn 
Arntsen 
Sajjad, Sosialantropolog 
og forsker (PhD), Institutt for helse 
og samfunn UiO

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 1766 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1766 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1766 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 1499 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 1766 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1766 visninger
Robin Tande kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1766 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Bibelsk økumenisme vs skjøgekirkenes falske økumenisme
rundt 3 timer siden / 1157 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1766 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 1766 visninger
Tore Olsen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 4 timer siden / 1766 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 4 timer siden / 1499 visninger
Les flere