Tor Tjeransen

Alder: 62
  RSS

Om Tor

Informasjonsleder for Syvendedags Adventistkirken

Følgere

Truer koronaloven menneskerettene?

Publisert 2 måneder siden

Regjeringen har foreslått en ny lov som skal gi utvidete fullmakter til å håndtere koronakrisen. Truer en slik lov religionsfriheten og rettigheter til minoriteter? Det må vurderes nøye når lovforslaget behandles.

Sunn fornuft er utilstrekkelig

Når grupper og enkeltpersoner opplever det vi oppfatter som urimeligheter fra forvaltningens side, sier vi nordmenn ofte at «det er lov å bruke sunn fornuft.» Men i et gjennomregulert samfunn som Norge, kan vi ikke overlate forvaltningsvedtak til tilfeldige byråkraters sunne fornuft og skjønn. Det kan lett vise seg at den sunne fornuft ikke er så sunn som vi håpet. I norsk forvaltning skal embetsverket holde seg til lover og forskrifter.

Nå trenger vi nye forskrifter på en rekke områder. Og vi trenger dem fort. Men myndighetene har ikke adgang til å gi forskrifter uten at det er hjemmel for det i norsk lov. Den foreslåtte koronaloven skal gi regjeringen hjemmel til å gi forskrifter som ved behov kan gå på tvers av gjeldende lovgivning.

Forslaget til en midlertidig koronalov er et uttrykk for myndighetenes respekt for gjeldende lover og forskrifter. Den pågående koronakrisen vil utvilsomt kreve tiltak som ikke er nedfelt i gjeldende lover og forskrifter.

Hva er klokt nå?

Statsminister Erna Solberg forsikret i sin tale til nasjonen onsdag kveld, at regjeringen vil bruke fullmaktene i koronaloven med klokskap. Nordmenn har stor tillit til landets regjering og vil trolig også ha tillit til at regjeringen vil bruke de vide fullmaktene klokt.

Men oppfatningen av hva som er klokt, påvirkes av krisen vi står i. Nå samler Stortinget seg om tiltak med usedvanlig tverrpolitisk enighet. Det er en styrke i krigen mot koronaviruset at politikerne ikke krangler om virkemidlene. Men den rørende politiske enigheten har en negativ side. De motforestillinger vi er vant til å høre i behandlingen av politiske saker, er nærmest blitt borte. Det kan være negativt for minoritetsgrupper.

Jussprofessor Hans Petter Graver uttrykte sterk skepsis til lovforslaget da han kommenterte det i Dagsnytt 18 onsdag kveld. Han mener fullmaktene er for vide og at det bare er fantasien som setter grenser for hva regjeringen kan vedta med hjemmel i denne loven. Selv om forskrift gitt med hjemmel i ny koronalov, kan oppheves dersom en tredel av Stortingets representanter stemmer for det, er Graver bekymret for om politikere klarer å holde hodet kaldt i den situasjonen vi er i.

Menneskeretter og Grunnloven

Forskriftshjemmelen i koronaloven vil omfatte svært mange sider ved samfunnslivet, og er «ikke begrenset til ivaretakelsen av kritiske samfunnsfunksjoner og tungtveiende samfunnsinteresser» skriver regjeringen i proposisjonen. Lovforslaget er tydelig på at selv om loven vil gi regjeringen vide fullmakter, skal det være klare grenser. Fullmaktene skal «ikke kunne benyttes på en måte som utfordrer rettsstatsprinsipper og rettssikkerhet», heter det i proposisjonen

Lovforslaget har en eksplisitt begrensning av forskrifter gitt i medhold av den foreslåtte loven: «Forskriftene kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenking av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven og menneskerettsloven.» Det betyr at de rettigheter som er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon, gjort til norsk lov i menneskerettsloven § 2, ikke kan fravikes. Disse formuleringene skal være tilstrekkelige til å sikre borgernes grunnleggende rettigheter. Likevel er det god grunn til årvåkenhet.

Dagene som ligger foran, krever at både politikere og publikum følger nøye med på hvordan regjeringen bruker fullmaktene i en ny koronalov. Vi har alle et ansvar for at rettsstatens prinsipper ivaretas også i krisetid.

Gå til innlegget

Kirken har forsømt å undervise om ånder

Publisert rundt 1 år siden

Alt for mange nordmenn er dårlig rustet til å møte den åndelige virkeligheten sjamanen Durek Verret og andre nyåndelige medier presenterer oss med. Det er fordi kirken lenge har forsømt tydelig undervisning om Bibelens lære om åndsmakter.

Apostlene bruker ti ganger mer plass på onde ånders aktiviteter og advarsler mot disse, enn på både avholdssak, homofili og ekteskap, så det er underlig at kirkene er så tause om åndsmaktene. I iveren etter å fokusere på evangeliets positive sider, har forkynnere unnlatt å fortelle om åndskampen.

Blir vi bedratt?

Våre egne erfaringer og følelser er ikke pålitelige som veiledere i møte med åndskrefter og spekulative påstander. Tilsynelatende mirakuløse helbredelser, uansett hvilke makter de påstås å komme fra, fører oss lett på villspor.

Paulus skriver om personer som gir seg ut for å være Guds representanter, men er Satans medarbeidere: «Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten» (2 Kor 11,13–15).

Faren for å bli bedratt av slike falske apostler er like reell i vår tid som den gangen. Advarslene rammer ikke bare sjamaner og nyåndelighet, men også tvilsomt fundert «kristendom».

To åndsverdener 

Forfatterne av Det nye testamentet skiller klart mellom to typer ånder: Guds ånd og de onde ånder. Derfor er det viktig å være kritisk til hva slags type ånd man står overfor. Paulus skrev: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden» (1 Joh 4,1). Apostlene ga også råd om hvordan man skulle skjelne mellom åndene. «Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud» (1 Joh 4,3).

For å forstå Bibelens behandling av temaet, må man lese på Bibelens egne premisser: 1. Bibelen åpenbarer kunnskap som vitenskapen ikke kan informere om. 2. Satan og hans englene er reelle vesener. 3. Det raser en kamp i universet mellom Gud og den onde.

Konflikt mellom Gud og Satan

De store linjene i Bibelens lære om onde åndsmakter, er at det i himmelen oppstod en maktkamp hvor Satan utfordret Guds suverenitet og kjærlighet. Profeten Jesaja beskriver bakgrunnen for denne striden: «Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste» (Jes 14,14). Satan var en betrodd engel. Jesaja bruker betegnelsen «morgenstjerne» om denne engelen. I den latinske bibeloversettelsen Vulgata, ble det hebraiske begrepet oversatt med «Lucifer» og kom senere til å bli brukt som et navn på Satan.

Apostelen Paulus gjentar hovedlinjen i Satans kuppforsøk: «Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud» (2 Tess 2,4). Satans ønske om selv å ta kontrollen i universet, er selve kjernen i konflikten mellom Gud og Satan.

Selvutvikling – selvkontroll

Begjæret etter selv å ha kontroll på livet og verden gjennomsyrer også nyåndeligheten vi møter i sjamanismen og andre alternative strømninger. Det er ingen plass til en allmektig Gud som i kjærlighet ofret seg for sine skapninger. Frelsen i den alternative åndeligheten ligger i egen innsats eller hjelp fra obskure demoner som påkalles.

Dette er en virkelighet og en sfære vitenskapen ikke kan hjelpe oss med. Vitenskap og god journalistikk kan derimot avsløre juks og fanteri, som det også er mer enn nok av i denne bransjen. Men for å forstå den åndelige dimensjonen, må vi støtte oss til Guds åpenbaring.

Et spørsmål om liv og død

Den skarpe grensen apostlene trakk mellom Guds Ånd og onde ånder, er viktig fordi det i siste instans dreier seg om kontrasten mellom evig liv eller evig død. Jesus selv insisterte på at det bare finnes en vei til det evige livet. «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus» (Joh 17,3).

Apostelen Peter fulgte opp på denne måten: «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12).

Satan er Guds motstander. Han søker å hindre mennesker fra å få del i den frelsen Gud tilbyr i Jesus Kristus. På korset seiret Jesus over Satan og avslørte samtidig hans sanne vesen, til tross for at han ofte fremstiller seg selv i ufortjent godt lys. Jesus «kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Kol 2,15).

Seieren over Satan var et av poengene med at Jesus kom til jorden. «Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg» (1 Joh 3,8).

Kirkene må ta ansvar

Når publikum i vår tid blir til blir tilbudt møter med ånder, er det viktig at kirkene er seg sitt ansvar bevisst og underviser om en tematikk kirken historisk sett har hatt mye å si om, men som i dag nærmest har gått i glemmeboken. Prester og pastorer i alle kirkesamfunn bør bruke den økte oppmerksomheten rundt ånder til å forkynne det Bibelen lærer om temaet.

Gå til innlegget

Bibelen advarer mot åndsmakter

Publisert rundt 1 år siden

Sjaman Dureks besøk i Norge har satt spørsmålet om kontakt med ånder på den offentlige agenda. Mange trekker kanskje overbærende på smilebåndet og tenker at kontakt med ånder er ren og skjær overtro. Så enkelt er det ikke.

Bibelen er tydelig på at åndeverdenen er en realitet, men trekker et skarpt skille mellom det den kaller onde ånder og åndsvesener i Guds tjeneste. Bibelen forklarer at det oppstod en kamp i himmelen der engelen som het Lucifer, søkte å ta Guds plass (Åp 12,7-9). I opprøret mot Gud ble Lucifer til Satan, og Bibelen sier han «forfører hele verden» (Åp 12,9). Både Satan og de englene som stilte seg på hans side i opprøret, ble forvist fra himmelen. Det er disse åndsvesenene Bibelen omtaler som onde ånder.

Advarsel

Bibelen advarer mot kontakt med disse åndskreftene. «Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde» (5 Mos 18,10.11).

Apostelen Paulus oppfordrer til kamp mot det han kaller «ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef 6,12). Det fremste våpen i denne åndskampen er sannheten slik Gud presenterer den i Bibelen.

Alle aktiviteter som bidrar til å ufarliggjøre de åndsmaktene Bibelen kaller for onde ånder, åpner veien for å bli bedratt av noe som presenterer seg som godt, men til sist ender galt.

Blir bedratt

I de senere årene har vi sett en større åpenhet for å søke kontakt med døde. I følge Bibelen er det ikke mulig å få kontakt med døde, fordi avdøde er uten liv. Bibelen slår fast at «de døde vet ingen ting» (Fork 9,5). All tankevirksomhet er slutt. Når man kommer i kontakt med «noe» som gir inntrykk av å være en avdød person, er det de åndskreftene Bibelen omtaler som onde, man kommer i kontakt med. Man blir bedratt.

Sjaman Durek forteller at han har vokst opp i Syvendedags Adventistkirken. Slik vi oppfatter Bibelen, strider hans praksis mot Bibelens lære.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2325 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1868 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1108 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
6 dager siden / 900 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 671 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
11 dager siden / 595 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere