Tor Tjeransen

Alder: 61
  RSS

Om Tor

Informasjonsleder for Syvendedags Adventistkirken

Følgere

Kirken har forsømt å undervise om ånder

Publisert rundt 2 måneder siden

Alt for mange nordmenn er dårlig rustet til å møte den åndelige virkeligheten sjamanen Durek Verret og andre nyåndelige medier presenterer oss med. Det er fordi kirken lenge har forsømt tydelig undervisning om Bibelens lære om åndsmakter.

Apostlene bruker ti ganger mer plass på onde ånders aktiviteter og advarsler mot disse, enn på både avholdssak, homofili og ekteskap, så det er underlig at kirkene er så tause om åndsmaktene. I iveren etter å fokusere på evangeliets positive sider, har forkynnere unnlatt å fortelle om åndskampen.

Blir vi bedratt?

Våre egne erfaringer og følelser er ikke pålitelige som veiledere i møte med åndskrefter og spekulative påstander. Tilsynelatende mirakuløse helbredelser, uansett hvilke makter de påstås å komme fra, fører oss lett på villspor.

Paulus skriver om personer som gir seg ut for å være Guds representanter, men er Satans medarbeidere: «Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten» (2 Kor 11,13–15).

Faren for å bli bedratt av slike falske apostler er like reell i vår tid som den gangen. Advarslene rammer ikke bare sjamaner og nyåndelighet, men også tvilsomt fundert «kristendom».

To åndsverdener 

Forfatterne av Det nye testamentet skiller klart mellom to typer ånder: Guds ånd og de onde ånder. Derfor er det viktig å være kritisk til hva slags type ånd man står overfor. Paulus skrev: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden» (1 Joh 4,1). Apostlene ga også råd om hvordan man skulle skjelne mellom åndene. «Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud» (1 Joh 4,3).

For å forstå Bibelens behandling av temaet, må man lese på Bibelens egne premisser: 1. Bibelen åpenbarer kunnskap som vitenskapen ikke kan informere om. 2. Satan og hans englene er reelle vesener. 3. Det raser en kamp i universet mellom Gud og den onde.

Konflikt mellom Gud og Satan

De store linjene i Bibelens lære om onde åndsmakter, er at det i himmelen oppstod en maktkamp hvor Satan utfordret Guds suverenitet og kjærlighet. Profeten Jesaja beskriver bakgrunnen for denne striden: «Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste» (Jes 14,14). Satan var en betrodd engel. Jesaja bruker betegnelsen «morgenstjerne» om denne engelen. I den latinske bibeloversettelsen Vulgata, ble det hebraiske begrepet oversatt med «Lucifer» og kom senere til å bli brukt som et navn på Satan.

Apostelen Paulus gjentar hovedlinjen i Satans kuppforsøk: «Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud» (2 Tess 2,4). Satans ønske om selv å ta kontrollen i universet, er selve kjernen i konflikten mellom Gud og Satan.

Selvutvikling – selvkontroll

Begjæret etter selv å ha kontroll på livet og verden gjennomsyrer også nyåndeligheten vi møter i sjamanismen og andre alternative strømninger. Det er ingen plass til en allmektig Gud som i kjærlighet ofret seg for sine skapninger. Frelsen i den alternative åndeligheten ligger i egen innsats eller hjelp fra obskure demoner som påkalles.

Dette er en virkelighet og en sfære vitenskapen ikke kan hjelpe oss med. Vitenskap og god journalistikk kan derimot avsløre juks og fanteri, som det også er mer enn nok av i denne bransjen. Men for å forstå den åndelige dimensjonen, må vi støtte oss til Guds åpenbaring.

Et spørsmål om liv og død

Den skarpe grensen apostlene trakk mellom Guds Ånd og onde ånder, er viktig fordi det i siste instans dreier seg om kontrasten mellom evig liv eller evig død. Jesus selv insisterte på at det bare finnes en vei til det evige livet. «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus» (Joh 17,3).

Apostelen Peter fulgte opp på denne måten: «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12).

Satan er Guds motstander. Han søker å hindre mennesker fra å få del i den frelsen Gud tilbyr i Jesus Kristus. På korset seiret Jesus over Satan og avslørte samtidig hans sanne vesen, til tross for at han ofte fremstiller seg selv i ufortjent godt lys. Jesus «kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Kol 2,15).

Seieren over Satan var et av poengene med at Jesus kom til jorden. «Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg» (1 Joh 3,8).

Kirkene må ta ansvar

Når publikum i vår tid blir til blir tilbudt møter med ånder, er det viktig at kirkene er seg sitt ansvar bevisst og underviser om en tematikk kirken historisk sett har hatt mye å si om, men som i dag nærmest har gått i glemmeboken. Prester og pastorer i alle kirkesamfunn bør bruke den økte oppmerksomheten rundt ånder til å forkynne det Bibelen lærer om temaet.

Gå til innlegget

Bibelen advarer mot åndsmakter

Publisert 2 måneder siden

Sjaman Dureks besøk i Norge har satt spørsmålet om kontakt med ånder på den offentlige agenda. Mange trekker kanskje overbærende på smilebåndet og tenker at kontakt med ånder er ren og skjær overtro. Så enkelt er det ikke.

Bibelen er tydelig på at åndeverdenen er en realitet, men trekker et skarpt skille mellom det den kaller onde ånder og åndsvesener i Guds tjeneste. Bibelen forklarer at det oppstod en kamp i himmelen der engelen som het Lucifer, søkte å ta Guds plass (Åp 12,7-9). I opprøret mot Gud ble Lucifer til Satan, og Bibelen sier han «forfører hele verden» (Åp 12,9). Både Satan og de englene som stilte seg på hans side i opprøret, ble forvist fra himmelen. Det er disse åndsvesenene Bibelen omtaler som onde ånder.

Advarsel

Bibelen advarer mot kontakt med disse åndskreftene. «Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde» (5 Mos 18,10.11).

Apostelen Paulus oppfordrer til kamp mot det han kaller «ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef 6,12). Det fremste våpen i denne åndskampen er sannheten slik Gud presenterer den i Bibelen.

Alle aktiviteter som bidrar til å ufarliggjøre de åndsmaktene Bibelen kaller for onde ånder, åpner veien for å bli bedratt av noe som presenterer seg som godt, men til sist ender galt.

Blir bedratt

I de senere årene har vi sett en større åpenhet for å søke kontakt med døde. I følge Bibelen er det ikke mulig å få kontakt med døde, fordi avdøde er uten liv. Bibelen slår fast at «de døde vet ingen ting» (Fork 9,5). All tankevirksomhet er slutt. Når man kommer i kontakt med «noe» som gir inntrykk av å være en avdød person, er det de åndskreftene Bibelen omtaler som onde, man kommer i kontakt med. Man blir bedratt.

Sjaman Durek forteller at han har vokst opp i Syvendedags Adventistkirken. Slik vi oppfatter Bibelen, strider hans praksis mot Bibelens lære.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8335 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6292 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3360 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2627 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2156 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1963 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1708 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1706 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1559 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere