Tonje Tornes

Alder: 42
  RSS

Om Tonje

Følgere

Men hva med Tamar?

Publisert over 1 år siden

Takk alle sammen for svar.

Jeg føler - dessverre? - at Gud fortsatt ikke er så relevant for meg. Fortsatt mener jeg  at Tamar er en person det burde snakkes mer om. Og kanskje fikk jeg mitt standpunkt bekreftet ved at  ikke et av svarene til meg handlet om henne. Den voldtatte kongsdatteren.

Svarene handlet mer om egoet mitt, eller menneskets generelt, det var snakk om  troverdigheten min, det var snakk om at en mann og kvinne er et legeme og det var oppfordring til å oppsøke kvinner som har en sterk tro, men uten navn på disse kvinnene.

Men dette handler ikke om ego, og det handler i hvert fall ikke om å bli et legeme med en mann, dette handler om identitet.

Men det kunne blitt møtt med: «Du har rett. Vi har snakket alt for lite om kvinnene i det gamle testamentet. Hvorfor har vi gitt Daniel så mye plass, og så lite plass til Tamar (den første)? Kanskje vi som kirkesamfunn burde reflektert mer over hvorfor disse kvinnene som er nevnt i Bibelen faktisk er det. Kanskje det er noe vi kan lære her?»

Jeg har vært tilstede på så uendelig mange prekener over de store patriarkene og alle deres mannlige etterfølgere, men jeg har hørt tilsvarende lite om kvinnene. Dere må gjerne si at det betyr at jeg har vært uheldig, men pek meg da dit det finnes teologiske refleksjoner rundt de navngitte kvinnenes rolle og funksjon.

Jeg forstår at dere vil og mener godt når dere snakker om Adam som Jesus og Eva som kirken. Og hva gjorde ikke Jesus for oss? Han ofret seg.

Men for meg blir det likevel en historie om mannen som det guddommelige og kvinnen som det verdslige.

Og igjen: Det føles litt irrelevant. Beklager. Det er bare slik det oppleves.

Men hvis noen skal preke om en av de to Tamar-ene så vil jeg være der og høre på. For makan til interessante kvinneskjebner skal man lete lenge etter ... 

Gå til kommentaren

Takk for anbefalingen

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen – gå til den siterte teksten.

Det er alltid vanskelig å lese en tekst med en annen hermeneutisk forståelse enn min egen. Det er jo et helt vitenskapsfelt på nettopp dette, om hvordan vi alle er påvirket av vår sosialiseringsprosess og forståelseshorisont i møte med tekster vi leser. I følge språkfagene er jeg ikke unik i så måte.

Klarer du ofte å lese en tekst mens du legger bort din forståelseshorisont? Er det her kanskje troen din kommer inn? Slik at du leser om din gud på en annen måte enn jeg gjør? 

Gå til kommentaren

Takk for det ønsket

Publisert nesten 2 år siden
Daniel Krussand – gå til den siterte teksten.

Du har rett, dette er ikke den eneste grunnen til at jeg ikke i dag kaller meg en kristen.

Og jeg mente overhodet ikke å si at mange menn er dumme. Jeg prøvde å si at de har flere historier om dem som er mangefasetterte. Og at det generelt finnes mer interessante historier om menn enn om kvinner i bibelen.

Gå til kommentaren

Ja, litt sent ...

Publisert nesten 2 år siden
Tore Olsen – gå til den siterte teksten.

Men greit nok hvis det var Hennes strategi hele tiden. Å ikke røpe noe særlig før dette livet er over.

Desto større grunn til å konsentrere seg til det fulle om nettopp dette livet. 

Gå til kommentaren

Takk for fine betraktninger

Publisert nesten 2 år siden

Det var mye fint og interessant i innlegget ditt. Jeg mener ikke å se alt gjennom kjønnsbriller, selvsagt. Men denne gangen var det et valgt perspektiv, som jeg ikke alt for ofte har opplevd har vært det rådende.

Dette er jo en tapt anledning for kirken også. Akkurat nå er det vel slik at fantasy-tvserien Game of Thrones forklarer oss bedre hvordan det var å være en skikkelse som nettopp Tamar, enn det kirken gjør.

Jeg skulle gjerne hørt noen preke over hennes skjebne, og teksten om henne. Det samme gjelder for hennes navnesøster også: den andre Tamar. Hun som - blant annet - var Onans.

Jeg forstår selvsagt at Bibelens tekster er skrevet i sin tid, utifra sin kontekst, men når de få kvinneskikkelsene som boken faktisk omtaler, sjelden blir trukket fram av bokens formidlere, så forkludret det interessen min.

Helt til det hele føles litt irrelevant. Foruten som min bakgrunn, noe jeg vokste opp i og en gang forholdt meg til.

Selv om det selvsagt er mange flere grunner enn kun denne ene til at man mister ens tro. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere