Tom Henriksen

Alder: 46
  RSS

Om Tom

Stolt pappa og fylkesleder Partiet De Kristne

Følgere

I Norge er det et krav at barn skal ha opplæring, og det er foreldrene til barna som må beslutte om dette best imøtekommes på offentlig skole, privat skole eller hjemmeskole. I grunnskolens informasjonssystem er det rapportert at 226 barn i inneværende skoleår mottar hjemmeundervisning.

Jeg ser det som en selvfølge at offentlige og private skoler likebehandles økonomisk. Pengene skal følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole. Slik blir eleven en inntekt for skolene, og det blir større likebehandling mellom private og offentlige skoler. Alle kostnader, også hus- og investeringskostnader, må legges til grunn for tilskuddsberegningen. Elever som på grunn av særskilte behov trenger større ressurser, vil følges av et tilsvarende tilskudd.

Foreldre som av ulike grunner som for eksempel mobbing, og som ønsker å undervise barna sine hjemme, skal selvsagt ha full frihet til dette. Jeg ønsker at vi som samfunn skal legge til rette for at hjemmeundervisning skal være enkelt og tilgjengelig, og vil se på mulighetene for å lage egne opplegg som tilbys foreldre som en frivillig støtte. Den offentlige finansieringen skal fortsatt følge eleven, og utbetales foreldrene ved semesterstart. Hjemmeundervisning skal være under kommunalt tilsyn. Dette tilsynet skal imidlertid være basert på objektive, faglige kriterier, og ikke gi rom for skjønnsmessige vurderinger av ideologisk karakter. 

Selv om ingen kunnskapsformidling er verdinøytral, skal læreren i alle sammenhenger tilstrebe å gi elevene en bred og faktabasert undervisning som stimulerer til nysgjerrighet og refleksjon. Teorier må ikke presenteres som dogmer, og alternative paradigmer skal både presenteres og utforskes. Elevene bør for eksempel gjøres grundig kjent med alternativer til evolusjonsteorien, og oppmuntres til å utfordre alle rådende paradigmer innen forskning og undervisning.

Gå til innlegget

Retten til et liv er ukrenkelig

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg anser respekten for livets ukrenkelighet å være basisen for et trygt og velfungerende samfunn. Retten til liv er og bør være selve grunnlaget for alle andre rettigheter. Vi bør derfor arbeide utrettelig for at livet skal vernes fra unnfangelse til naturlig død.

Vi må verne om det ufødte liv 

Jeg mener at provosert abort er å ta liv, og bør ikke være tillatt etter norsk lov. Jeg ønsker derfor at alle som er enige om å verne det ufødte liv fortsetter arbeide for at dagens abortlov avvikles («Lov om svangerskapsavbrudd»), til fordel for en grunnlovsfestet rett til liv fra unnfangelse til naturlig død.

Etter gårsdagens behandling av forslag nr 13, bioteknologiloven. Så må vi igjen stå opp for at alle barn skal ha rett til å kjenne sin far og mor. 

Vi ønsker at alle at barn i Norge skal bli født, og få vokse opp i trygghet. Derfor ønsker jeg at vi alle fortsetter å arbeide så godt som mulig, med å få ned aborttallene, gjennom å øke trykk på både økonomiske incentiv for abort, helsevesen, jus, sosiale strukturer og gjennom holdningsskapende arbeid. Vi må også se grundigere på årsakene til abort i Norge. vi som et opplyst samfunn, bør sette inn tiltak som kan hjelpe gravide med å fullføre sitt svangerskap. Vi kan legge til rette for at frivillige organisasjoner som arbeider for å hjelpe vordende mødre får bedre arbeidsvilkår. Vi kan også se på økonomiske tiltak som vil gjøre det lettere for enslige gravide å bære fram barnet, og gjøre det enklere med innenlands adopsjon når målet er at et barn kan bæres frem. 

Både offentlige etater og den aktuelle fastlegen bør ha en plikt til å informere gravide om barnets utvikling, om eksisterende støtteordninger, om de etiske betenkelighetene med abort og om mulige senskader for mor. Det skal også informeres grundig om mulige psykiske og følelsesmessige konsekvenser på lang og kort sikt for både mor og far. 

Vi bør også legge til rette for at gravide skal ha rett på en samtaletime med kvalifisert helsepersonell tidlig i graviditeten. Denne skal ha fokus på juridiske rettigheter og muligheter for praktisk og økonomisk hjelp. Så ønsker jeg at leger og annet helsepersonell, ikke på eget initiativ skal foreslå abort for en gravid pasient.

Gå til innlegget

Ønsker vi et samfunn der vi kan designe barna? eller ønsker vi et samfunn slik som naturen vil at dette skal foregå. Sv, AP og FRP har hoppet bukk over de etiske utfordringene ved å tillate slik genforskning. Hvor skal grensen gå og hvem skal bestemme det ?

EGGDONASJON/SURROGATI

Medisinsk og teknologisk utvikling har gitt bioteknologiske muligheter for å designe en familie i et laboratorie. Samfunnets syn på familie, biologi og etikk har endret seg, fra den tradisjonelle familien til den liberale familien. 

Enhver endring av bioteknologiloven berører etikk. Samfunnets oppgave er å sette grenser i takt med at teknologisk utvikling. De etiske utfordringene knyttet til bioteknologi handler om fosterets verdi og hva det vil si å være menneske. Det er mange fremskritt man kan få til medisinsk som det likevel er galt å gjøre.

De politiske landsmøter har tatt stilling til eggdonasjon, surrogati og assistert befruktning for enslige over en lang tid, og fram til i dag sagt nei til dette. Derfor er det ikke en gledens dag når SV, AP og FRP går med på å åpne opp for genforskning på fostre, men en dag til ettertanke på hvor vårt samfunn nå er på vei.

Det innebærer brudd på barnas rett til liv, til å kjenne og vokse opp med sine biologiske foreldre, krenking av deres genetikk, sortering på egenskaper underveis i prosessen, og abort av overskuddsfostre.

Genredigering er et alvorlig inngrep og endring av det som er det opprinnelige fostret, og er med på å åpne opp for det å skape designerbabyer i framtiden. Hvor går grensen for det etiske ved dette? Hvis vi nå begynner å tillate litt, så vil resten komme etterhvert. Slik vil det bli lettere å få noe gjennom politisk så lenge døren er åpnet på gløtt fra før.

Som medlem i et  verdikonservativt parti (PDK) vil jeg si nei til alle former for surrogati, eggdonasjon, sæddonasjon og forskning på befruktede egg.

Gå til innlegget

Globalisering og nasjonalstat

Publisert 3 måneder siden

Vi lever i en verden hvor teknologi og kommunikasjon strekker seg over landegrenser, og som har åpnet opp en ny hverdag for de fleste av oss. Dette har medført at Informasjon deles raskt, og gjennom flere medier enn tidligere, etter at mobilteknologien ble allemannseie.

  • Det betyr at vi som Nasjon er i stand til å dele informasjon i nåtid, og lever på den måten i en global verden gjennom internett. 

     Vi erkjenner at dagens borgerlige regjering har tatt en kurs og utvikling som har overrasket mange borgerlige velgere. De store sakene i vår tid defineres ikke lenger av høyre/venstre-aksen i norsk politikk, og hegemoniet til de ledende partiene i dette paradigmet, Arbeiderpartiet og Høyre, er synkende. 

     Vi erkjenner derfor at behovet for å tenke nytt er avgjørende for å få landet i en god retning hvor Grunnloven respekteres av politikerne, og nasjonalstaten Norge settes først. 

    Vi ønsker derfor at man i mindre grad tenker høyre/venstre-akse, og i større grad tenker en samling av partier og politikere som ønsker å styrke nasjonalstaten, og respekt for Grunnloven. De viktige sakene i dette spørsmålet er å avvikle de drakoniske og eklatante avtalene gjort under de senere regjeringer, samt revurdere dagens tilknytningsforhold til EU. 

    PDK Viken ønsker derfor at Norge skal:

  • Melde seg ut av Paris-avtalen. 
  • Avvikle Norges deltagelse i FNs Migrasjonsplan. 
  • Reforhandle eventuelt si opp EØS avtalen, og utnytte handlingsrommet for frie nasjonalstater i godt samarbeid som har oppstått med BREXIT. 
  • Reversere ACER.
  • Kritisk evaluere FN og FNs organer, og redusere norsk støtte til FN der hvor diskriminering, rasisme, antisemittisme, kvinnefiendtlighet og globalisering dominerer. 

Derfor er det viktig at vi nå, og i framtiden står sammen om våre felles verdier og bygger videre på fast grunn; Vi kombinerer liberalismens respekt for enkeltmennesket med tradisjonelle kristne verdier, som ansvar og omsorg for sin neste, og finner oppskriften på et samfunn som er fritt og trygt for alle – uansett hvem du er eller hvor du kommer fra.

Gå til innlegget

Hvilket samfunn ønsker vi oss i framtiden

Publisert 3 måneder siden

I disse dager sitter de fleste av oss hjemme, eller er ute og gjør en livsviktig jobb for landet vårt. Dette er en tid for refleksjon over hvordan samfunnet blir, etter at korona viruset er utryddet, og livet normaliseres.

PDK Viken rakk akkurat å gjennomføre sitt årsmøte før restriksjoner/anbefalinger ble innført i Norge for møtevirksomhet.  Under årsmøte ble det vedtatt en rekke resolusjoner for hvordan PDK Viken ser for seg at samfunnet kan fungere i framtiden. Vi ønsker oss et samfunn der vi alle deltar på lik linje, og har de samme muligheter, der vi alle står sammen i målet om frihet og trygghet for alle.

Matvareberedskap og sikkerhet i framtiden.

Vi ser med bekymring på samfunnssårbarheten i vår tid. Etter krigen var Norge ledet av en generasjon som forstod betydningen av å tenke langsiktig, preventivt og beredskapsmessig. Et uttrykk for dette var totalforsvaret, et konsept som heldigvis nå er i ferd med å gjenopplives.

Vi mener derfor at kornlagrene i Norge må gjenoppbygges, og at såkornlager må reetableres. Videre mener PDK Viken at sivilforsvaret må få en grundig opprusting med materiell som behøves i ulike krisesituasjoner og krise scenarier.

Justispolitikken i framtiden

Et grunnleggende prinsipp i vår rettsstat har vært at en borger skal dømmes av sine likemenn. Dette er kjernen i juryordningen. Denne er nå blitt avviklet, og vi mener at det kan svekke rettssikkerheten til vanlige folk. Vi ønsker derfor å gjeninnføre juryordningen.

PDK Viken ønsker at utnevnelse av dommere skal godkjennes på politisk nivå.

Det betyr at dommere i Høyesterett skal utnevnes som før, men at de først skal godkjennes av Stortinget. Dommere i lagmannsretten skal godkjennes av fylkestingene, og byrett og tingrettsdommere skal godkjennes av kommunestyrene.

Vi ønsker på dette grunnlaget at ingen dommere i Norge skal kunne være medlem av frimurerordener eller andre sammenslutninger som ikke kan vurderes i åpenhet. Derfor må det aldri herske noen tvil i rettsstaten, om at en rettssak er rettferdig og riktig gjennomført. Det må heller aldri kunne mistenkes noen form for korrupsjon, kameraderi eller skjulte motiver eller interesser. Alle aktører i en rettssak må derfor være pliktig til å oppgi alle medlemskap i hemmelige ordener, og eventuelle økonomiske bindinger fra fortid, nåtid eller fremtid som kan påvirke aktørenes holdning.

Vi vil derfor jobbe for en lovpålagt opplysningsplikt av medlemsregistre for ordener og organisasjoner knyttet til rettsapparatet.

Nærpolitireformen har fjernet politiets nærhet til publikum. Og vi erkjenner at kriminalitetsbildet går feil veg.

Ifølge NRK kan vi se en særskilt bekymringsfull utvikling i Oslo:

«337 voldssaker, 437 narkotika saker, 13 sedelighetssaker – alle med kjent gjerningsperson – er blant de 3337 sakene som er henlagt på grunn av kapasitetsproblemer. Det er virkeligheten for Oslo-politiet et drøyt år etter at politireformen slo inn. Tallene viser at av totalt 84.805 anmeldelser er hele 55.448 henlagt. Mange av henleggelsene skyldes kapasitetsmangel hos politiet. Det inkluderer de 3337 sakene med kjent gjerningsperson.»

Politimester Willy Haugli viste på 80-tallet at mye godt politiarbeid kan forbedres ved riktige holdninger og instrukser, samtidig som vi forstår at ved økt kriminalitet trenger politiet større ressurser.

PDK Viken ønsker følgende tiltak: 

  1. Alle politiske tilknytninger og medlemskap i hemmelige ordener må være kjent for allmenheten før utnevnelse i lederstillinger i politiet.
  2. Politiet må få mer personell og flere patruljer ut i gatebildet.
  3. Generell bevæpning av politiet må iverksettes så raskt som mulig.
  4. Etterforskningskapasiteten i alle ledd må styrkes.
  5. Utdanningen på politiskolen må revideres, og alle politiske tilknytninger og medlemskap i organisasjoner og ordener må være kjent for allmenheten før utnevnelse av stillinger på politiskolen.
Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1448 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1284 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
29 dager siden / 1278 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
1 dag siden / 762 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
5 dager siden / 739 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
23 dager siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere