Torstein Husby

Alder: 1
  RSS

Om Torstein

Lege. Oslo. Tidligere medlem av Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet i Den noerske kirke.

Følgere

Publisert over 1 år siden

At den hegemoniske kristne moraltenkning har hatt sine uheldige sider i lange perioder kan vi være enige om. Ingen kristne moralfilosofer jeg kjenner ønsker seg f. eks. tilbake til kriminalisering av homofil praksis. Det jeg ønsker å adressere perspektivet som Yuval Harari drar opp i sin siste bok("21 tanker for det 21. århundre"). Han er jo ikke spesielt kristelig, men beskriver vår moderne tid som "forvirringens tidsalder" og sier i forordet "kanskje vi må REVERSERE noen prosesser, gå langt tilbake i tid å hente håp og lærdom fra kildene til gamle religiøse tradisjoner". Og videre:"De gamle historiene har kollapset (slik du antyder) og det har foreløpig ikke kommet noen nye historier som kan erstatte dem".  Jeg er for en åpen, i motsetning til en lukket modell ("Antropocen"), hvor mennesket har en åpning for impulser utenfor sin egen nærsynte nesetipp. 

Angående "enkjønnet ekteskap": Mitt poeng er at dette fenomenet ikke kan betraktes isolert, slik DnK pretenderer å gjøre. Dette er naivt og i verste fall farlig. Jeg respekterer FRI fullt ut. De tenker logisk og konsekvent, tar tanken helt ut, hvilket kan leses i deres prinsipp program. Bestiller man billett på direktefly til Bodø, så kan man ikke hoppe av på Røros. Uansett hvor god intensjonen og motivasjonen er. Dette er i prinsippet en ideologi hvor livet blir et endeløst selv-valgsprosjekt med individualisme og identitetsforvirring som endestasjon. 


Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden

De beste intensjoner

Ja, jeg tror du har rett i at denne cubanske biskopen uttalte seg spesifikt om homofiles rettigheter. Mulig jeg dro dette litt langt. Men mitt poeng er at utviklingen av denne ideologien ikke lar seg avgrense til homofile ekteskap uten barn, slik DnK fortsatt later som. Jeg har aldri tvilt på de gode intensjoner fra de som ønsker å åpne opp for denne tenkningen. Jeg tror alle som går inn for dette er mennesker av meget god vilje, som er motivert av verdier som kjærlighet og toleranse. Det begynte med H, så kom L, deretter B, T, I, Q, og hva blir neste? Jeg tror faktisk at FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) har et mye mer helhetlig og ikke minst konsekvent resonnement på dette feltet. Homofile kan ikke i lengden representerer en privilegert særgruppe i Regnbuen, der må være rom for alle? Frihet, rettigheter og ikke-diskriminering må være allemanns-eie? Det jeg mener er at vi bør ha mot, slik FRI har det, til å tenke tanken helt ut og ikke forholde oss til snøen som falt i fjor. Og vi må ha mot til å argumentere mot denne ideologien, være motkulturelle, med sunn forankring i klassisk kristen tro og tanke. 

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden

Det ville vært spennende å høre hvilke brønner av alternativ karakter du sikter til? Hvis du sikter til den liberal/sekulære individualismen med uavhengighet som mål, vil jeg anbefale deg filmen "The Swedish theory of love" som veldig godt illustrerer hvordan  livet som "autonomt selv-valgs prosjekt" kan ende opp. Personlig foretrekker jeg ikke å gå over bekken etter vann, En revitalisering av klassisk kristen tro og tanke holder lenge for meg. Den har vist bærekraft gjennom århundrer.

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden

Jeg skal prøve å utdype hva jeg mener med utsagnet "En gryende motstand kan allerede fornemmes, ikke minst i feministkretser"

Jeg begrunner denne påstanden bl.a. med artikler i Klassekampen, som kanskje er den mest interessante mediet i denne sammenheng. Her er det skrevet en del om relativt kraftige  meningsmotsetninger innad i feministmiljøet. For det meste går dette på den nye kjønnsideologien og fragmenteringen i x antall ulike kjønnskategorier. I følge Espen Esther Pirelli Benestad opererer man nå med 7 slike kategorier, ifølge andre amerikanske kilder er antallet nå oppe i 30-40. Han/hun kategoriene er med andre ord ikke lenger brukbar i følge denne ideologien. Slik regnbuen symboliserer de ulike seksualuttrykk, vil den samme regnbuen (+ mye mer) symbolisere de ulike kjønnsuttrykk. Dette har, naturlig nok, ført til spenninger i feministmiljøet. Eksempelvis kan nevnes striden rundt "transkvinner" (genetiske menn med mannlige kjønnatributter som "opplever seg" som kvinner). Slike transkvinner har da adgang til kvinnelige toaletter, garderober etc. med dertil hørende episoder av spenningsfylt karakter. En del klassiske feminister mener rett og slett at slike "transkvinner" ikke har noen naturlig rett til å bli innlemmet i "kvinnekampen". Noen uttaler til og med at "transkvinner er transkvinner" og ikke kvinner i egentlig forstand, altså en egen kategori som vær så god får kjempe for sine egne rettigheter. 

Slik jeg leser det har foreningen FRI en langt mer grenseløs legalitetsoppfatning både av seksuelle uttrykk og kjønnsmangfold enn klassiske feminister har. Dette kommer bl. a. til uttrykk ved ulike syn på kamp-paroler under 8. mars demonstrasjonene. Eksempelvis nevnes striden rundt legaliteten av "sex arbeid". Radikale miljøer vil her hevde at  "prostitution is part of the gay community", hvilket er svært kontroversielt for tradisjonelle feminister. Noen feminister har til og med brukt uttrykk som "dette er en normoppløsende ideologi". Ved fjerning av juridisk kjønn mener noen at tradisjonell kvinnekamp blir meningsløs. I ytterste konsekvens kan jo da et hvert menneske opprette sin egen individuelle subjektive kjønnskategori, hvilket vil gjøre en felles kvinnefront rimelig overflødig, tilnærmet absurd? 

Noe av den samme gryende reaksjonsdannelsen kan man får med seg også i mainstream aviser som Aftenposten (f. eks. lederkommentar fredag 07.09.18). Her ironiserer man over den nye kjønnspedagogikken i Sverige hvor det i barnehager ikke lenger er lov til å si han eller hun - alle er hen. Bokhyllene er for lengst tømt for bøker som Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberga. Når partileder Ebba Busch Thor på vegne av Kristdemokraterna utttaler seg kritisk om "tåkeprat om kjønn  i barnehagene" så gjør hun et hopp oppover på meningsmålingene. 

Det er ikke vanskelig å forestille seg at der vil komme en reaksjonsdannelse når folk oppdager at denne ideologien går langt ut over det den selges ut for å være: "Et håndslag til kjærligheten". 


Gå til kommentaren

Paradigmeskifte?

Publisert over 6 år siden

Takker for storartede og interessante innlegg. Oppkvikkende for oss i den eldre garde å se at yngre folk tenker både lengre og dypere enn oss.

Refleksjonene vedrørende de lærde og akademiske kilder for vår tenkning er særdeles viktige. Her er Hallvard J enestående. Mitt anliggende er å dra refleksjone noe ned på det praktiske plan. Og jeg tenker da spesielt på veien videre for DnK. Harald Hauge spør meget berettiget om når dette paradigmeskiftet i DnK fant sted? Har ikke denne glideflukten i Kirken holdt på en stund? Hva med skilsmisse/gjengifte problematikken og ikke minst kvinnespørsmålet? Som lekmann har jeg alltid oppfattet begge disse kontroversiele områdene som tolkningsproblemer som Kirken alltid har stridt med. Med synet på homofilt samliv er det annerledes. Lærenemnda slo fast (enstemmig) at likekjønnet samliv lå utenfor Skriftens horisont og i Bibelsk forstand var uaksptebelt. Likevel gikk halvparten inn for at likekjønnet samliv var legitimt fra et kristent ståsted. Man valgte altså å gå ut over Skriftens tolkningsmandat. Her ligger den store forskjellen. Homofilt samliv er et lærespørsmål.

Det interesante paradigmeskifte ble for meg Kirkemøtet (KM) i 2008, jeg var selv deltaker der. Der vedtok KM aksept for homofile partnere i vigslete stillinger, for dagen etter å slakte forslaget om ny Ekteskapslov. Etter min og manges mening relativt selvmotsigende, da alle visste at Partnerskapsloven ville smelte ned 3 mnd etterpå og bli erstattet av ny Ekteskapslov.

Den tenkning som etter mitt skjønn ligger bak denne utviklingen er basert på den "hellige treenighet" Frihet/Rettigheter/Ikke-diskriminering (FRI-prinsippet). Dette har, som flere påviser, sitt utspring i nyliberalistisk tenkning og er på mange måter på kollisjonskurs med klassisk kristen tenkning. Skal man gi seg inn på denne logikken, så er selvsagt ikke livslange, monogame, barnløse homofile ekteskap noe endestasjon. På sikt vil disse rettighetene med nødvendig logikk og konsekvens omfatte hele HLBT-feltet, inklusive fler-forhold og rettigheter til barn. Etter min mening står en slik tenkning i fare for å uthule Ekteskapet og på sikt gjøre hele institusjonen uinteressant og irrrelevant. Hvilket neppe var intensjonen.

Alt henger sammen med alt. Samlivsetikken er bare en liten flik av det virkelige paradigmeskiftet som skjer innen bioteknologi. Her vil problemstillingene komme veltende innover samfunnet med lokomotivets hastighet. Skal kirken være en interessant bidragsyter i disse viktige refleksjonene må vi bevisstgjøre oss grundig på hvilken ideologi vi baserer oss.  Her etterlyser jeg en kirkelig ledelse med profetisk driv og ikke minst mot til å utfordre mainstream nyliberalistisk tenknig.

Charles Taylor har kanskje rett når han sier "In a way we are back home", i betydningen at kirken er tilbake til førkonstantinsk tid. Kirken har mistet det moralske og trosmessige hegemoniet , vi er igjen en subkultur. Kanskje like greit. Om DnK en gang var premissleverandør for samfunnet må det ikke nå skje at samfunnet (les nyliberalismen) blir premissleverandør for DnK. Det kan fort føre til at kirken sekulariseres - innenfra. Med kirkens ledelse som velvillige og godlynte medhjelpere.

 

 

 

 

 

 

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2771 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1278 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 1002 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 687 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
3 dager siden / 620 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere