Therese Egebakken

Alder:
  RSS

Om Therese

Følgere

Fra grøftekantene til hovedveien

Publisert 8 dager siden

Da både Åpen folkekirke, Bønnelista og Nominasjonskomiteen ville ha meg som kandidat, fikk jeg mye å tenke på. Til slutt ble valget enkelt.

Tidlig i 2019 fikk jeg forespørsel om å stille som kandidat for Åpen folkekirke (ÅF) til bispedømmerådsvalget i Stavanger. Det var stort å bli spurt om et så ­alvorlig kandidatur, allikevel kunne jeg ikke takke ja.

Jeg er grunnleggende uenig med ÅF. Organisasjonen med sine lister fremmer ønsker og ideer jeg sliter med å finne argumenter og holdepunkter for. Det er stort sett gode begrunnelser fra et samfunnsperspektiv, men deres ­påstander om at Bibelen underbygger deres ønsker og ideer, er jeg ikke helt enig i. Vi må etter min mening skille mellom et forsamlingshus og et vigslet gudshus.

Videre opplever jeg at ÅF har en holdning til at det å stemme på noen andre enn dem, bidrar til å lukke kirken. Det villeder mottakeren unødvendig. Kort sagt er det ikke noen sammenheng mellom hvem som får gifte seg og hvem som er velkommen i kirken – den har rom for alle.

Konservativt alternativ 

Etter ganske raskt å ha konkludert med at ÅF ikke var en liste jeg kunne være kandidat for, tenkte jeg at når ballet først var åpnet, kunne jeg jo utforske «konkurrenten». Bønnelista viste seg først å være en god plass for meg. Deres ­visjon om å arbeide for en kirke bygget på Bibelen som sin autoritet, var noe jeg falt for. Bønnelista er ei konservativ liste med flere gode tanker og drømmer som tar utgangspunkt i Bibelen. Allikevel innså jeg etter hvert at tross mange gode tanker om hvordan kirken skal være, så måtte jeg trekke meg på grunn av enkelte saker som jeg innså at jeg aldri kunne stå for personlig. Dermed stod jeg igjen uten kandidatur.

Noen uker senere fikk jeg telefon fra en hyggelig mann i nominasjonskomiteen i Stavanger som spurte meg om han kunne foreslå meg som kandidat til nominasjonskomiteen han satt i. Flere uker senere på ferie i Afrika får jeg e-post om at jeg er blitt tildelt ­andreplassen på nominasjonskomiteens liste i Stavanger.

God landing 

Nominasjonskomiteens liste er generelt et godt sted å lande på kjenner jeg. Selv om det er lett i kampens hete å tiltrekkes av kirkens ytterpunkter. Når jeg ser på grunnlaget for dannelsen av listen, er jeg helt trygg på at jeg har endt på riktig sted. For nominasjonskomiteens liste er satt sammen av en nominasjonskomité som igjen er valgt prostivis av sine menigheter. Dermed har vi en liste basert på den lokale kirkens menig­heter og ikke av en liten interessegruppe ­eller enkeltsak som drivkraft for listen og kandidatenes plassering.

Kandidatene på nominasjonslisten representerer flere bakgrunner, historier, drømmer, visjoner, mål og ideer, men allikevel er vår felles holdning at vi vil vår lokale kirkes aller beste. Nettopp derfor og på grunn av tryggheten i prosessen vi speiler, er det klokt å lese seg opp på kandidatene fra denne listen der du bor. Vi er ikke bundet av et felles program, men jobber sammen om hva vi som enkeltpersoner vil for Den norske kirkes aller beste. Godt valg!

Therese Egebakken
2. kandidat på nominasjonskomiteens liste 
i Stavanger bispedømme

Gå til innlegget

Den norske trauste kirke, og unge meg

Publisert 5 måneder siden

Vi unge er kirkens fremtid og like mye dens nåtid, allikevel er det ikke alltid like enkelt å være ung i møte med den store kirken.

Når jeg skulle beskrive kirken min, Den norske kirke, hørtes det mer ut som om jeg skildret en gråstein enn faktisk kirken min. Derfor droppes adjektivene til fordel for deling av ulike tanker fra mitt perspektiv som bedre kan gi et slags bilde av hvordan en som ung noen ganger opplever den store kirken på godt og «litt mindre godt».

Den eldre garde dukker raskt opp i tankene til mange unge når en skal snakke om kirken sin. Hvorfor? Fordi den eneste en ofte kjenner i kirken er sin egen kristne bestemor eller så har man vært på gudstjenesten hvor de gråhåra utgjorde den største delen av oppmøtte i kirkerommet. Da som aktiv ungdom i kirken savner jeg at vi kan bli kjent med disse. For det å tørre å gå over dørstokken til kirken og kun møte mennesker i to generasjoner over deg kan være skummelt for mange. Skal vi få flere unge til kirken, eller i det hele tatt dem som allerede har funnet veien dit til å trives enda mer, så mener jeg veien å gå er gjennom en ny møteplass hvor man på tvers av generasjoner kan møtes også utenfor gudstjenestetid. Er helt overbevist om at de eldre i kirken er like nysgjerrige på oss og har like mange fordommer mot oss som vi har mot dem.

Jeg drømmer om at det lages en mulighet hvor man på tvers av generasjoner i kirken kan møtes gjennom vår felles tro på Gud, ikke bare klokken elleve om søndagen. Det snakkes ofte om fokus på etnisk mangfold, men når skal aldersmangfold komme på agendaen? Eksempelvis kan en starte i det små med å invitere oss yngre til strikkeklubben, det hadde vært stort om de eldre inviterte oss.

Neste tanke som dukker opp i tankene til flere unge i forbindelse med kirken er alle prestene, alle i kirken med snipper i halsen. Hvem er disse? Flere har en tanke om at disse er firkantete og «superkristne». Fellesnevneren til «snippe-folk» og de eldre fra et ungt perspektiv er gjerne at man kun treffer dem på gudstjenesten og ellers ikke kjenner dem. På den måten kan kirken virke litt skummel å oppsøke, spesielt om en som ung ikke har så mange bekjente eller generelle tilknytninger til den. Hva om kirken kunne ufarliggjort seg selv litt med å poste videointervju av eldre på SoMe (sosiale medier) og gjerne med invitasjon til strikkeklubben, eller at presten hadde «takeover» (en måte å vise gjennom sosiale medier eks. på snapchat hvordan arbeidsdagen og sin hverdag er og gjerne litt av hvem en er) en annen dag enn søndagen?  

Så må det nevnes at selv om en som ung av og til får et inntrykk av en stor, tung, grå og skummel kirke, så hører det også til det å være ung i kirken at vi i egne fellesskap kommer sammen og har det veldig kjekt. Det er gledelig og givende for oss aktive i ungdomsarbeid at de fleste kirker har et tilbud til de unge i lokalmiljøet. Det gjør at vi får mange venner på tvers av menigheter, noe som er kjempe kjekt og gir stor glede.

Jeg er veldig glad i kirken min, Den norske kirke. Min drøm er at det blir normalt å møtes på tvers av generasjoner i bibelgrupper, strikkekvelder og at det kan bli naturlig å bruke kirkebygget til studering, kveldsmat, sosiale sammenkomster, at kirken mister litt det «tunge, skumle» og blir mer aktuell og synlig for oss.  

Therese Egebakken, kandidat for Bønnelista i Stavanger

Gå til innlegget

Bli værende

Publisert 6 måneder siden

Vær så snill ikke å forlat oss, vi er mange i kirken som trenger så mange som mulig i kampen mot liberaliseringen.

Den norske kirke er mitt åndelige hjem, den kirken der jeg finner trygghet og hvile i et ellers hektisk studentliv. Det å komme til kirka, tenne et lys, eller prate med noen ansatte over en tørr kjeks eller kaffe er sterkt undervurdert. Jeg er så glad i kirken min, Den norske kirke.

En stor kirke. 

I konfirmant-alder oppdaget jeg også at kirken ikke bare er tro og hvile, men også bestående av organisatoriske element og politiske møter. Kirken min er en stor kirke. Mange medlemmer, veldig mange råd, utvalg, ansatte, frivillige og andre
organer. Så utrolig mange utgjør kirken jeg er så glad i. Kirken min er solid og så god.

Derfor gjør det meg vondt å høre om flere som melder seg av og ut fra det største kristne trossamfunnet i landet vårt. Mange begrunner utmeldingen med at kirken avkristnet seg selv da den vedtok å endre vigselsliturgien og sidestille likekjønnet vigsel med tradisjonell vigsel. Andre sier at kirken er blitt så liberal at en trives ikke lenger. «Alt er jo lov i kirken nå, hvorfor velger kirken å ignorere Guds ord, bibelen?»

Liberal kurs. 

Det er tungt, ufattelig tungt å høre folk fjernt og nært dele at de forlater kirken skuffende over den nye liberale kursen. Nettopp fordi jeg er enige med dem, så forstår jeg dem. Det er et faktum at det ikke lenger er lett å være konservativ i en stadig voksende liberal kirke. Spesielt som ung(!) er dette kjempeutfordrende. Kan telle på en hånd de få jeg kjenner i min krets som er konservative og fremdeles er værende i kirken. Derimot, er det nettopp på dette vonde punktet energien og engasjementet mitt er sterkest.

Da det ble vedtatt en ny likekjønnet vigselsliturgi, bestemte jeg meg for at jeg aldri i verden skal forlate kirken. Ikke for noe så uheldig. Vi som er uenige i dette vedtaket må bli, vi må kjempe, vi må stå for vårt.

Derfor er Bønnelista det mest nødvendige kirken trenger akkurat nå foran valget i september. Kirken trenger tydelige kandidater som tror på det tradisjonelle ekteskapssynet, som tror på det lokale mangfoldet i bispedømmene og som vil styrke kirkens lokale krefter. Bønnelista vil at Bibelen skal være kirkens autoritet, det har aldri vært mer viktig å minne seg selv på om hva som står i bibelen.

Bli værende. 

I år for første gang er det mulig å stemme på en egen konservativ liste, jeg ber dere som ønsker å melde dere ut av kirken om heller å bli værende, stå opp for den kirken dere tror på ved å gi stemmen deres til Bønnelista. Stå opp for deres konservative ståsted ved å bli med i kampen for en kursendring! Meld deg som kandidat til Bønnelista i ditt bispedømme eller gi din stemme til denne lista. Jeg er stolt av å si at tro kan flytte fjell!

Vær så snill ikke å forlat oss, vi er mange i kirken som trenger så mange som mulige i kampen mot liberaliseringen. Jeg er stolt av kirken jeg er vokst opp i, jeg er ufattelig glad i kirken min, derfor håper jeg at du vil være med på laget om en bedre kirkelig fremtid. Bli med på det konservative laget!

Vi trenger mer himmel på jord, plantet i Guds ord.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
22 dager siden / 8276 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 6230 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
17 dager siden / 3343 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
12 dager siden / 2601 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 2139 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1920 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
10 dager siden / 1694 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
6 dager siden / 1641 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
6 dager siden / 1521 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere