Therese Egebakken

Alder: 22
  RSS

Om Therese

Følgere

Lørdag 29.februar kunne vi lese om 16 «overlevere» i nettavisen til VG. Dette er mennesker som har overlevd et forsøk på å ta sitt eget liv. Det gjør sterkt inntrykk å lese deres historier, og er vondt å vite at det finnes mange hundre flere i landet vårt med de samme erfaringene i sann nåtid.

Selvmordstanker er ikke synlige i seg selv for omgivelsene, men personer som sliter med disse tankene burde for samfunnet i 2020 være svært synlige. Ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, begikk 674 mennesker selvmord i 2018. Det er 674 menneskeliv for mange.

Et menneskeliv er uendelig mye verdt uansett. Det finnes ingen målestokk for menneskeverdet.. Allikevel klarer ikke samfunnet vårt å hindre at noen til slutt kommer dit i livet, at en velger selvmord som eneste utvei fra de smertene en lider.

Hvis du i dag brekker et ben, får armen ut av ledd, begynner å blø eller opplever andre fysiske skader, så får du hjelp med en gang. Helsevesenet bistår deg samme dag. Men hva skjer om du pådrar deg en psykisk lidelse, eller opplever andre psykiske utfordringer? Da skjer det svært lite. Lang ventetid hos helsesøster, psykolog eller annen behandler er ofte lenger når skaden er usynlig. I tillegg finnes alle de menneskene i befolkningen som aldri blir oppdaget i det hele tatt med sine usynlige plager, hva med dem da?

Psykisk helse er livsviktig. Derfor må opptrappingsplanen for psykisk helse følges. Skolehelsetjenesten må utvides. Unge med psykiske plager skal ha rett til umiddelbar kvalifisert helsehjelp. Og undervisning rundt psykisk helse må bli bedre. Derfor skal lærerutdanningen inneholde en grunnleggende opplæring om psykiske lidelser.

Samtidig som at psykisk helsehjelp må bli mer tilgjengelig, må vi sikre at vi skaper et samfunn hvor det er plass til alle. Derfor må alle behandlede pasienter få et godt ettervern for å hindre tilbakefall.

Vi som samfunn og medborgere kan også bidra. Alene kan vi ikke redde verden, men om du spør Ola Nordman om hvordan det går, kan du redde hans verden. Nå må vi som samfunn for alvor brette opp ermene for menneskelivet, si aktivt ja til bedre helsetilbud og -oppfølging! Vi har ikke råd til å miste noen.

 

Therese Egebakken, fylkesstyremedlem Rogaland KrFU

 

Gå til innlegget

Åpen kirke med rom for begge

Publisert 7 måneder siden

Kjære Kian Reme. 


Først og fremst kan jeg forsikre deg og alle andre om at selvfølgelig vil jeg det aller beste for Kirken. Unødvendig av deg å betvile det i din første setning i ditt svarinnlegg til meg. 


Så vil jeg si deg at du tar feil i hvordan du mener mitt innlegg skal forstås. «..Egebakkens innlegg må forstås som at hun ikke aksepterer dette vedtaket» skriver du blant annet og det er feil. 


Jeg er i mot likekjønnet vigsel men aksepterer(!) Kirkens vedtak om at det skal være rom for to syn på dette. Da når det er vedtatt rom for dette håper jeg du og dere i Åpen folkekirke kan akseptere at jeg er av et annet syn enn deg/dere og tolerere det når vedtaket er slik. 


Så skal jeg skrive noe som er viktig å huske på: Det er forskjell på å akseptere noe og å støtte noe. Enkelt oppsummert så aksepterer jeg rommet for to syn i Kirken selvfølgelig, men jeg støtter ikke likekjønnet vigsel i seg selv. Nettopp det er det nå vedtatt rom for, og derfor forventer jeg at du og dere aksepterer at jeg er av en annen overbevisning enn andre.


Jeg vil minne om at det er vedtatt rom for to syn i Kirken. Det må gjelde begge veier, slik at det er lov å la være å vie folk pga egen overbevisning. Derfor syns jeg alle skal respektere vedtaket og finne andre saker og fokusere på. 


Jeg vil heller diskutere misjon, tilbud for unge voksne, gudstjenesten og de negative kirketallene enn saker som allerede har vedtatte løsninger. 


Jeg håper vi kan legge denne allerede vedtatte saken død og fokusere på mer aktuelle saker frem mot valget og etter valget uavhengig av hva resultatet blir. 


- Therese Egebakken, 21 år, 2.kandidat for nominasjonslisten i Stavanger

Gå til innlegget

Er fire meter høyt nok, Åpen folkekirke?

Publisert 7 måneder siden

En av listene i årets kirkevalg snakker og skriver en hel del om at i Kirken må porten være høyest mulig og hvem som helst skal få lov til hva som helst. Fokuset til denne listen er å utvide alle grenser og likestille alle og alt helt til det ikke finnes flere grenser å utvide og ekskluderte å inkludere. Jeg lurer på noe, Åpen folkekirke, hva handler Kirken om for dere? Demokrati, feminisme og likestilling? Det er mitt inntrykk når jeg leser deres meninger og registrerer fokusområdet deres. Hva med Jesus og Bibelen?

 Jeg syns det er på tide at vi legger påstandene døde om hvem som ekskluderes og diskrimineres i Kirken vår, for alle vet at sannheten er at kirkedøren lukkes ikke for noen. Hjerterommet i Kirken er der for alle dens medlemmer og våre medmennesker.

 Det som burde være mer aktuelt foran årets kirkevalg er spørsmålet om hvordan vi skal overleve som kristne i det moderne samfunnet, hvordan skal vi misjonere i 2019? Vi leser stadig om færre kirkegjengere, studenter som mister troen sin i møte med ny by og høyere utdanning, færre medlemmer som personlig har en tro, færre som velger kristen dåp og konfirmasjon. Etter min mening er misjon blant egne medborgere mye viktigere å diskutere og tenke på enn forsøket på å kuppe Kirken gjennom falske påstander om at «alle andre» enn Åpen folkekirke vil stenge Kirken (noe som selvfølgelig er helt uriktig). 

 Så vil jeg kommentere at svært sjelden møter man synet av en fire meter høy dør i inngangen til et bygg. Så jeg er veldig nysgjerrig på når dere (ÅF) er fornøyde med høyden på døren til Kirken. Samtidig antar jeg at dere igjen fortsetter å formidle budskapet deres indirekte og ikke direkte, nemlig egentlig snakker om retten til kirkelige handlinger. Da syns jeg det er fryktelig trist at dere pakker dette budskapet deres i unødvendige påstander som at «alle andre» lukker Kirken, for ingen (!) lukker Kirken for noen. Retten på kirkelige handlinger er absolutt ikke det samme som hvem som har rett til tilhørighet og fellesskap i Kirken. 

 Veldig uheldig og trist dersom velgere gir Åpen folkekirke en stemme basert på uriktig oppfatning om virkeligheten i Kirken. Alle er ønsket i Kirken, retten til kirkelige handlinger er en annen sak og har ingen sammenheng med hvem som slipper inn i menigheten. 

 Alle er velkomne gjennom hele livet til det kristne fellesskapet i Kirken. 

 Jeg håper du gir en stemme til Nominasjonskomiteens liste sine kandidater der du bor, alle kandidatene på den listen er Kirkens tillitsvalgte og vil det aller beste for lokalmenigheten. 

 Godt valg,

-Therese Egebakken, 21 år, 2.kandidat for Nominasjonskomiteens liste i Stavanger

Gå til innlegget

Åpen folkekirke, hva er det dere vil?

Publisert 8 måneder siden

«Vi vil ha en annen kirke...En åpen folkekirke der du er god nok som du er. Der du kan komme med åpne sår, uten risiko for å bli nedsaltet» skriver 1.kandidat for Åpen folkekirke i Stavanger, Thor Magne Seland i et lengre svar (Dagen 15.juli) til sogneprest Heidi Andersen etter at hun skrev om biskop Veiteberg sin preken (Dagen 2.juli) fra pridegudstjenesten i Oslo domkirke 21. juni. 

 

Det er interessant å lese det Seland nevner som kandidater for Åpen folkekirke ønsker seg, og indirekte nevner slik at leseren skal oppfatte det som unikt med denne listen. Sannheten er at ingen er uenige i disse ønskene. Selvfølgelig ønsker alle kandidater fra de tre listene å arbeide for at Kirkens medlemmer skal få komme og oppleve at de er gode nok som de er!  I Kirken ér absolutt alle velkomne med det de har på hjertet og det livet bringer på godt og vondt. Til Kirken kan man gjennom hele livet komme med åpne sår, vonde tanker, gledelige nyheter og alt annet livet måtte by på av gode og vonde situasjoner. Kirken tilbyr gode lyttere, enormt rom for akkurat deg uansett hvordan du har det og hvem du er. 

 

Det derimot Seland mikser og forvirrer leseren med til sin og Åpen folkekirkes fordel er den ikke-eksisterende skillelinjen på vigselssaken og Kirken generelt som et varmt rom for medlemmer og våre medmennesker. Indirekte spiller han hele tiden på vigselssaken som en definisjon for utgangspunktet sitt i holdninger og meninger. 

 

Jeg og Seland hadde vært enige hvis han hadde ment bokstavelig det han skriver. I stedenfor ligger det et sterkt budskap i «..en åpen folkekirke der du er god nok som du er», fordi det egentlig menes at vi ikke er likestilte og like gode alle sammen før alle kan gifte seg i Kirken. Det er egentlig det Selands budskap er i hans ønsker som nevnes i teksten. For hadde ikke teksten hatt det indirekte budskapet men faktisk kun vært ment som det som alene er skrevet, så hadde mange flere vært enige. Kjernen er at Åpen folkekirke bruker vigselssaken til å definere hvem som «ikke er gode nok» og da videre trykker på dette helt til de fremstilles som de eneste som aksepterer et mangfold. 

 

«Åpen Folkekirke vil ha ei kirke med åpne armer og lave dørterskler. Åpen Folkekirke ønsker økt engasjement for lokalmenighetene. Åpen Folkekirke ønsker et reelt demokrati der alle medlemmer i Den norske kirke skal få være med og bestemme. Dette er for meg gode kjøreregler for Den norske kirkes fremtid. Derfor velger jeg meg Åpen Folkekirke som hovedvei» skriver Helene Breivik Hellerdal, 3.kandidaten for Åpen folkekirke i Stavanger i sitt innlegg (VL 12.juli) hvor hun svarer på min tekst om mitt valg av listekandidatur. 

 

Også til Hellerdals tekst må jeg spørre: Hva er egentlig spesielt med disse ønskene sammenlignet med de andre listene? De aller fleste er enige om generelle ting som å skape økt engasjement i menigheten og åpne armer og lave dørterskler i Kirken. Selvfølgelig! 

 

Jeg er enig med dere, Seland og Hellerdal, i ønskene dere ytrer. Problemet er imidlertid at det dere hele tiden hevder indirekte, er jeg helt uenig i. Vigselssaken er og blir ingen definisjon på hvem som er velkommen til kirken eller ikke. Det er usaklig å forholde seg til den uriktige definisjonen som utgangspunkt for meninger og påstander. Håper dere tydeliggjør deres indirekte budskap mye mer fremover eller skriver direkte hva som egentlig ligger i meningene deres, for leseren fortjener å vite sannheten. 

 

Når det er sagt så lurer jeg veldig på hva Åpen folkekirke egentlig virkelig vil for Kirken. Har dere kun vigselssaken å spille på? For den saken er nemlig vedtatt, det er vedtatt at det skal være rom for to syn i Kirken så hvorfor ikke akseptere det og finne saker og meninger som dreier seg om andre ting? Er vi egentlig enige når vigselssaken legges død og det som står igjen er «alle skal føle seg velkommen»? 

Kirken har allerede åpne dører og et varmt hjerte til medlemmer og våre medmennesker, uansett hvordan de har det og hvem de er. 


Therese Egebakken, 2.kandidat for Nominasjonslisten i Stavanger til bispedømmerådsvalget 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1993 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
16 dager siden / 1175 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
10 dager siden / 1159 visninger
Hva skjer Visjon Norge?
av
Bendik Storøy Hermansen
29 dager siden / 956 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 759 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 642 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere