Sunniva Folgen Høiskar

Alder: 24
  RSS

Om Sunniva Folgen

Følgere

Ingen skam å snu

Publisert 19 dager siden

Støtte til IFFEd vil innebære en vridning av bistandsmidler til de store utviklingsbankene.

Utdanning er en menneskerett som altfor mange i dag ikke får oppfylt. Kristin Clemet svarer Studentenes og ­Akademikerenes Internasjonale Hjelpefond ( SAIH) at det haster å gi alle barn god utdanning. Det er vi selvsagt enige i. Vi er også enige i at bistand fortsatt må ha en stor rolle i å oppfylle denne retten i mange land. Derimot mener vi ikke ­International ­Finance Facility for Education (IFFEd), en foreslått ­lånefinansieringsmekanisme for ­utdanning, er løsningen på dette.

Høyst diskutabelt. Clemet hevder ­IFFEd vil kunne utløse store låne­summer til ­utdanning gjennom garantier og innskudd, som skal utløse store summer i det private lånemarkedet. I en pressemelding hevder IFFEd at summen kan bli 10 ­milliarder dollar, som igjen vil ­kanaliseres gjennom de store utviklings­bankene. Hvorvidt 10 milliarder dollar er en realistisk sum er høyst diskutabelt i seg selv. Deretter kommer det store spørsmålet om hvor disse pengene skal tas fra. Støtte til IFFEd vil innebære en vridning av bistandsmidler til de store utviklingsbankene, som i større grad er donordrevet og innebærer en styring av mottakerlandenes politikk gjennom krav for å motta støtte, såkalt kondisjonalitet. Det har ikke alltid kommet gode ting ut av slike initiativ.

Flere av bekymringene rundt IFFEd er ifølge Clemet besvart i Utdannings­kommisjonens rapport (2016), der ­ideen om IFFEd først ble fremmet. Noe av ­problemet med kommisjonens ­rapport og påfølgende dokumenter, er at de ­besvarer «alt», også på motstridende vis. En viktig bekymring fra SAIH og andre sivil­samfunnsorganisasjoner er ­bekymringene om økt gjeld og gjeld­sårbarhet.

Å lånefinansiere rettigheter er ikke ­bærekraftig. Lånepengene må tilbakebetales med renter, samtidig som kostnaden de dekket (utdanning) fremdeles er like stor eller større. Donorland, som Norge, må jobbe med å styrke mottakerlandenes nasjonale ressursmobilisering, for eksempel gjennom skatt, for å sikre bærekraftig utdanningsfinansiering.

Risiko for gjeldskrise. Prospektet til ­IFFED hevder at det ikke skal lånes penger til land som befinner seg i risiko for gjeldskrise. Samtidig er Pakistan ett av landene IFFEd trekker frem i sitt prospekt - et land som Eurodad (European Network on Debt and Development) peker på som et land i risiko for gjeldskrise.

På samme måte skal IFFEd ifølge ­prospektet følge nasjonale utdannings­planer. Samtidig lovpriser Clemet ­initiativets mål om å «ansvarliggjøre landene selv og sette søkelyset på de ­resultatene som skal nås». IFFEd skal altså både følge nasjonale planer og være en «lite innblandet donor», sam­tidig som ­mekanismen skal ­revolusjonere ­utdanningsbistand med resultatbasert ­finansiering, altså kondisjonalitet og ­donorstyring.

Stjele midler. IFFEd byr på mange ­uklare svar, og hvordan mekanismen vil fungere - og om den vil k­omplementere eller tappe andre bistandsinitiativ - er usikkert. Man vet ennå ikke om låne­garantiene skal tas over bistands­budsjetter eller ei. Den dagen giver-land som Norge må innfri garantiene de har stilt, kan det innebære at IFFEd vil «stjele» midler fra andre utdanningsprosjekter som er lokalt forankret, har demokratiske strukturer og verner om marginaliserte gruppers behov, slik som GPE (Global Partnership for Education).

I GPE samles mottakerland, sivil­samfunn, lærere, donorland og internasjonale organisasjoner om planer for å sikre utdanning til alle gjennom ­demokratiske prosesser, og finansierer ­mottakerlandenes egne sektorplaner for utdanning, hvor marginaliserte grupper har særskilt fokus. Det er fremdeles ­usikkert hvorvidt IFFEd vil evne å nå de mest utsatte og marginaliserte og sikre at ingen etterlates.

Mye av usikkerhetene skyldes at ­prosessene rundt IFFEd har vært lukket, på tross av at det er store pengeløfter i omløp allerede. Det er urovekkende at både representanter fra mottakerland og sivilt samfunn holdes utenfor prosessene rundt IFFEds utforming.

Prestisje. Et av Clemets hoved­argumenter synes å være at dette er et norsk initiativ som Erna Solberg har ­knyttet mye prestisje til. Sånn kan ikke ansvarlige land drive bistandspolitikk. Nettopp higen etter «å prøve noe nytt» og lansere nye initiativer der det allerede ­finnes haugevis, bidrar til fragmentering og byråkratisering av bistanden. Å ­sikre kvalitetsutdanning til alle med bære­kraftig finansiering er helt essensielt for en bedre verden, og bør være viktigere enn å holde seg til det Norge har ment tidligere.

IFFEd er ikke initiativet å støtte når det verden trenger er mekanismer som sikrer bærekraftig finansiering av utdanning og medvirkning fra mottakerland. Det er ­ingen skam å snu.

Sunniva Folgen Høiskar, Leder SAIH

Gå til innlegget

Sikrer ikke kvalitetsutdanning

Publisert rundt 1 måned siden

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein bør hindre at bistandsmidler går til å finansiere internasjonalt initiativ som ikke sikrer utdanning til de som trenger det mest.

Utdanning er en menneskerett. Likevel går fremdeles 262 millioner barn mellom seks og 17 år ikke på skolen globalt og rekordmange unge ønsker høyere utdanning. Bærekraftmål 4 sierat land skal: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Et ambisiøst mål som vil koste både for lavinntekts-, lavere mellominntekts- og mellominntektsland. Et av initiativene som har kommet på bordet for å bidra økonomisk er en ny finansieringsmekanisme kalt International Finance Facility for Educational (IFFEd).

IFFEd kommer fra Den globale utdanningskommisjonen, et norskfinansiert internasjonalt initiativ. IFFed skal fungere slik: Norge og andre rike land med god kredittrating, såkalt triple A, stiller garantier slik at utviklingsbanker kan ta opp gunstige lån på det kommersielle kredittmarkedet. Disse pengene bruker utviklingsbankene til å gi lån til utdanning til såkalte lavere mellominntektsland som Nigeria og Honduras som ordningen er særskilt utformet for. Dette er «billige» lån med lav rente og lang tilbakebetalingstid. I tillegg til å stille garantier skal givere som Norge bruke bistandspenger til å kjøpe ned lånene, slik at lånebeløpet minsker.

Støttespillere av IFFEd mener at ordningen har potensial til å kunne tette dagens gap mellom behov og finansiering for utdanning. De hevder IFFEd kan bidra til å skaffe 10 millioner dollar mer til utdanning globalt. Dette er vel og bra vil enkelte mene, men vi mener det er et feilspor for å adressere finansieringsgapet og vil sterkt advare mot etableringen av IFFEd. Årsakene til at vi ikke ønsker denne nye mekanismen velkommen er flere:

Høyst diskutabelt 

Utdanning er en menneskerett, og det er de fattigste og mest marginaliserte som står lengst unna å få denne retten oppfylt i dag. IFFEd er en resultatbasert finansieringsmekanisme, og i den foreslåtte innretning er det usikkert om inkluderende utdanning er et krav for å motta lån. Mekanismen sikrer ikke støtte til utdanning til de som trenger det mest. Utdanning for disse gruppene er også den vanskeligste og mest kostbare og vil antagelig gi mindre «utbytte». Skal man se «utbytte» fra innsats i en «utdanningsinvestering» vil denne først vise seg langt fram i tid. Resultatbasert finansiering av utdanning er relativt nytt, lite dokumentert og høyst diskutabelt. SAIH mener også at resultater er viktig, men utdanning må aldri være endimensjonal og den må være tilpasset kontekst og kultur. Det er derfor viktig at nasjonale og lokale valgte myndigheter selv utvikler sine utdanningsprogram. Dette må skje i samarbeid med den organiserte lærerstemmen gjennom deres organisasjoner, sivilsamfunn, foreldre og studenter.

Det er myndighetenes ansvar å oppfylle retten til utdanning og mulighet til livslang læring for alle, hele 97 prosent av finansieringen for utdanningstilbud må komme fra landene selv. Det er en risiko for at billige lån gjennom IFFEd vil erstatte myndighetenes arbeid med å øke skatteinntektene og budsjettandelen som går til utdanning. Økt skattlegging er sjelden en vinnersak, men det er helt nødvendig for å sikre bærekraftig finansiering av utdanning. Det er ikke avgjort hvorvidt IFFEd vil gi lån til land som befinner seg i risiko for gjeldsårbarhet. De nye lånene kan bidra til en økt gjeldsbyrde.

Høye kostnader

Støttespillere hevder IFFEd vil bidra til økt økonomisk støtte til utdanning, SAIH er usikre på om nye midler vil komme. Spredningen av initiativer og organisasjoner kan skape problemer som manglende koordinering, og overlappende strukturer fører til mindre effektiv bistand og unødvendig høye kostnader. Det økende antallet nye fond, mekanismer og initiativer kan skape ekstra arbeid for ressursfattige statlige byråkratier i utviklingslandene. IFFEd vil bidra til denne fragmenteringen. Etableringen vil styrke Verdensbanken og andre multilaterale utviklingsbankers innflytelse, som vi er skeptiske til grunnet deres manglende støtte til offentlige utdanningssystemer, som er en forutsetning for å nå bærekraftsmål 4.

Utdanningskommisjonen har sitert Ulstein på at Norge ønsker å støtte IFFEd, både som garantist og med penger, for å nå de mest sårbare barna og for å øke mulighetene for å lånefinansiere utdanning.  SAIH mener dette er urovekkende signaler. Vi ønsker at utviklingsministeren heller fortsetter å vektlegge mer støtte til bærekraftsmål 4 og en offentlig finansiert utdanning, i tråd med hans nylige uttalelser om global utdanningsbistand. SAIH oppfordrer Ulstein til å ta et tydelig standpunkt mot opprettelse av IFFEd i forbindelse med HLPF og FN-møter utover høsten. Utviklingsministeren må hindre at norske bistandsmidler går til å finansiere IFFEd.

Feilspor 

Norges globale lederrolle innen utdanning må fortsette å støtte opp om nasjonale myndigheters evne til å sørge for god kvalitetsutdanning til alle. IFFEd er et feilspor på den lange veien mot kvalitetsutdanning i alle land, der ingen etterlates.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3370 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2454 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2452 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
30 dager siden / 2366 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1826 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1661 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1504 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1401 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere