Anders Sørlien

Alder: 33
  RSS

Om Anders

Følgere

For å skape mer forståelse og toleranse er vi nødt til å omgås og snakke mer med hverandre – på tvers av ulike kulturer, religioner og politiske skillelinjer.

Nylig var det Nowruz - persisk nyttår som blant annet feires i Iran og Afghanistan. Ifølge FN er det en dag som fremmer fred og solidaritet, forsoning og nærhet og som bidrar til kulturelt mangfold og vennskap blant folk og forskjellige kulturer.

Refstad Transittmottak i Oslo bydde opp til fest for å feire denne dagen der nettopp dette skjedde. Det var kaker, potetgull og herlig musikk fra DJ Arash. Barn som stod og gledet seg til festlokalet skulle åpne. Og store og små som danset og koste seg inn i de sene nattetimer. 

Måten mennesker blir møtt på, betyr mye for hvordan det går med dem. Det har noe å si om man møtes med mistenkeliggjøring, mistillit og lukkede dører, eller om man møtes med tillit, åpenhet og inkludering. Møtes mennesker på en god måte, får de lyst til å gi noe tilbake. 

Nye tall fra SSB’s årlige undersøkelse «Holdninger til innvandrere og innvandring», viser at folk flest er positivt innstilt til innvandrere og at holdningene er blitt mer positive over tid. Den viser også at de som har mest kontakt med innvandrere, er de som har mest innvandrervennlige eller liberale holdninger – et funn som ser ut til å gå igjen hvert år.

Det er lett å dele mennesker inn i grupper, skape splid og mistenksomhet. Det er det på tide vi slutter med. Vi mennesker har mer til felles enn vi tror, og det finnes ikke noe «oss» og «dem». Men for å skape mer forståelse og toleranse er vi nødt til å omgås og snakke mer med hverandre – på tvers av ulike kulturer, religioner og politiske skillelinjer.

Kanskje har vi noe å lære av menneskene på mottaket? Det er fint å se hva de ansatte gjør for beboerne i en ellers krevende hverdag. Og det er rørende å se mennesker i alle aldre fra land som Afghanistan, Syria, Tyrkia, Venezuela, Somalia og Eritrea koser seg, danser og har det fint med hverandre – uavhengig av språk, kultur og religion. 

Det gir håp.

Gå til innlegget

En annen holdning til asylbarna

Publisert 4 måneder siden

SSB la nylig frem sin årlige undersøkelse om nordmenns holdninger til ­innvandring og innvandrere, tallene viser større ­aksept og mindre frykt for innvandring. Få ­synes det er ubehagelig å få en innvandrer som hjemmehjelp eller ny nabo, og stadig ­færre er skeptisk til å få en innvandrer som ­svigersønn eller svigerdatter. Det er større tillit til innvandrere i arbeidsmarkedet, og stadig flere har kontakt med innvandrere på ulike arenaer.

Vi kommer ikke til å lykkes med ­hverdagsintegreringen om ikke nordmenn og innvandrere møtes i sitt daglige liv. ­Derfor er det positivt at Oslo i 2019 skal bosette flyktninger på vestkanten og i bydeler med færrest ikke-vestlige innvandrere.

Om man bor nærme hverandre kan man møtes på vei hjem fra skolen eller på leke­plassen, vennskap utvikles, ­verdier ­skapes og deles og vi kan påvirke og forstå hver­andre bedre. Dette er også i tråd med ­funnene fra SSBs undersøkelse, som viser at de som har mest kontakt med inn­vandrere, også har mer innvandrer­vennlige eller liberale holdninger – et funn som ser ut til å gå igjen hvert år. Kunnskap og ­erfaring er den beste medisinen mot fremmed­frykt og fordommer. «Når vi blir kjent, kan vi bygge ned fordommer og få mer kunnskap om hverandre», uttalte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til NRK.

En sak jeg håper KrF og Venstre løfter i regjeringsforhandlingene, er en over­føring av ansvaret for enslige mindre­årige asyl­søkere over 15 år til barnevernet. Det ­kommer tilnærmet ingen enslige mindre­årige asylsøkere lenger, så kostnaden ved en overføring vil være mindre enn den noen gang har vært. Kostnaden ved å la være vil uansett være større – i form av uten­forskap, forskjellsbehandling og økte ­kostnader når disse barna skal bosettes i kommunene. Dette er argumenter som også Frp og Høyre burde kunne lytte til.

Jeg har ingen formening om hvor ­mange asylsøkere Norge skal ta imot, og jeg ­mener ikke at alle som kommer hit skal få ­opphold – heller ikke om de er barn. Men skal vi ­lykkes med integreringen, må vi sørge for at flyktninger og nordmenn møtes i hverdagen og omgås hverandre. Her viser tallene fra SSB at vi gjør mye riktig, og ­tiltaket til Oslo kommune om å bosette flere flyktninger på vestkanten er også positivt. Videre må vi sørge for å behandle de som er her på en god måte og i henhold til det de har krav på.

I sin nyttårstale snakket Stats­ministeren varmt og godt om viktigheten av en god barndom og oppvekst og om et godt ­barnevern som skal sikre nettopp ­dette. Da håper jeg også at 2019 blir året ­Norge ­slutter å forskjellsbehandle norske ­«Martin» og ­syriske «Nada» – begge 15 år og uten foreldre. I dag har barnevernet omsorgsansvaret for Martin, mens UDI har omsorgsansvaret for Nada. Det er store ­forskjeller på krav til omsorg, bemanning og kompetanse. Konsekvensene er ­allerede store for barna, og jeg frykter måten vi behandler dem på også får store konsekvenser for oss og gjør noe med oss som samfunn.

Jeg håper vi kan ta innover oss hvordan vi behandler barn på flukt og lytte til kritikk – deriblant av FNs barnekomité, tortur­komité og menneskerettighetskomité – og at vi i 2019 går et rausere og varmere år i møte der disse barna blir behandlet som våre egne og som det de er – nemlig barn.

Gå til innlegget

Er det én ting KrF skal ha ros for, så er det at de er et parti som løfter stemmen til grupper som ikke selv kommer til orde i den offentlige debatten. En gruppe som er avhengig av at andre taler deres sak, er barn som har flyktet alene til Norge – også kalt enslige mindreårige asylsøkere.

Dette er en av de mest sårbare gruppene i Norge, og særlig de som er over 15 år. I dag er det kun barn under 15 år som har flyktet alene til Norge som blir tatt hånd om av barnevernet mens de søker asyl. Barn som er 15, 16 og 17 år gamle bor på asylmottak og er under UDI sitt ansvar. Stikk i strid med evalueringer, studier og anbefalinger – deriblant av FNs barnekomité, torturkomité og menneskerettighetskomité.

KrF har nå lagt frem sitt alternative statsbudsjett, der de foreslår å overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Siden det kommer så få asylsøkere til Norge nå, er kostnaden mindre enn den noen gang har vært. Kostnaden ved å la være vil uansett være større – i form av utenforskap, forskjellsbehandling og økte kostnader når disse barna skal bosettes i kommunene. Jeg frykter måten vi behandler dem på også får store konsekvenser for oss og gjør noe med oss som samfunn.

Jeg har selv jobbet med denne gruppen som frivillig på ulike mottak, og der ble jeg møtt av blide, positive og læringsvillige ungdommer. Ungdommer som imponerer og har en utrolig evne til å glede seg over de små tingene, vise omsorg og et ønske om å bli integrert.

Jeg ble også møtt av deprimerte ungdommer som heller ville ligge i sengen enn å være med på aktivitet, og som gråter fordi de savner familie, hjemlandet og alt de har lagt bak seg. Jeg ble møtt av fantastiske ansatte som gjorde så godt de kunne, men som var altfor få til å kunne møte alle behovene på en god nok måte.

Det er på tide å behandle disse barna slik vi behandler våre egne. Jeg forventer derfor gjennomslag for dette i regjeringsforhandlingene med Venstre, Høyre og Frp.

Hvis ikke dere, hvem? Hvis ikke nå, når?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
18 dager siden / 2572 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
17 dager siden / 2295 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
13 dager siden / 2236 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
27 dager siden / 2109 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1952 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 1477 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
27 dager siden / 1437 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
13 dager siden / 1426 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
21 dager siden / 1171 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere