Anders Sørlien

Alder: 34
  RSS

Om Anders

Følgere

Villedende fra Frp

Publisert rundt 1 måned siden

Hva kan vi egentlig lese ut av tallene om at barn av innvandrere oftere siktes for lovbrudd enn befolkningen for øvrig? Fint lite.

Frp ville finne ut om innvandrere er mer kriminelle enn resten av befolkningen og har igjen bestilt tall fra SSB. Ifølge Aftenposten 4. september fant forskerne blant annet at innvandrere siktes noe mindre for vold og mishandling enn befolkningen for øvrig.


Like lovlydige

Dette er gode nyheter – innvandrere i alderen 15-35 år er like lovlydige som befolkningen generelt, faktisk litt mer lovlydige. Dette kunne vært en mulig vinkling, men i stedet rettes fokus mot barn av innvandrere. Tallene viser nemlig også at barn av innvandrere i aldersgruppen 15-35 år har en høyere rate for voldslovbrudd enn befolkningen for øvrig.

Så, hva kan vi egentlig lese ut av tallene om at barn av innvandrere oftere siktes for lovbrudd enn befolkningen for øvrig? Fint lite, mener jeg, med mindre man kontrollerer for andre variabler, som for eksempel sosioøkonomisk bakgrunn.

Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet, og gjelder i dag 106.000 barn. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av barn i lavinntektshusholdningene, og er overrepresentert i denne statistikken. I dag har over halvparten av barna i familier med lav inntekt innvandrerbakgrunn. Mens kun 5,7 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhører en familie med vedvarende lavinntekt, er denne andelen nesten syv ganger så stor for innvandrerbarn – 38 prosent.


Levekårsutfordringer

Andelen barn som vokser opp i fattigdom er enda høyere for Oslo og i enkelte bydeler. Nedre Tøyen og Grønland er de to områdene i Oslo med absolutt størst levekårsutfordringer og der flest barn vokser opp i fattigdom. Om lag 60 prosent av barna i disse områdene kommer fra familier som er fattige over tid.

En stor del av barn av innvandrere vokser altså opp i familier med betydelige fattigdomsproblemer, og forskning viser også at disse er mer utsatt enn barn i økonomisk vanskeligstilte familier i resten av befolkningen. Innvandrere med lav inntekt rapporterer svært ofte at de ikke har råd til ting som tannlege, ferie, uforutsette utgifter og det å få endene til å møtes, og de oppgir i mindre grad at barna deltar i fritidsaktiviteter.

Det følger en rekke negative konsekvenser av det å vokse opp i familier med vedvarende lavinntekt. Forskning viser blant annet at disse barna er mer ensomme, de trives i mindre grad på skolen, de må oftere flytte, de sliter oftere psykisk og de har større sannsynlighet for selv å bli fattige når de blir voksne. Disse barna får et dårligere utgangspunkt i livet enn andre barn, og har ikke like muligheter til å lykkes i livet. En FAFO-rapport viser for eksempel at hvert fjerde barn av sosialklienter selv mottar penger fra sosialkontoret i voksen alder.


Annen årsaksforklaring

Det er derfor mye mulig at det er dette som er årsaken til kriminalitet og ikke at de er barn av innvandrere, slik Frp forsøker å fremstille det som. Skal man kunne si noe fornuftig om dette, er man helt avhengig av å sammenligne riktige tall. Jeg vil for eksempel anta at innenfor samme sosioøkonomiske bakgrunn, så er barn med norske foreldre omtrent like ulydige som barn med innvandrerforeldre. Med andre ord er årsaksforklaringen kanskje en helt annen, mens innvandringskomponenten spiller en mindre rolle.

Barn av innvandrere er en gruppe der noen sliter og dette skyldes faktorer som blant annet trangboddhet, fattigdom og utenforskap. Men dette er også en gruppe som på mange områder lykkes veldig godt. Norskfødte barn av innvandrere er for eksempel den gruppen der flest går rett fra videregående til høyere utdanning, der flest tar høyere utdanning og der flest tar lengst høyere utdanning. Kvinner med innvandrerbakgrunn er den gruppen der flest fullfører videregående skole.


Tidlig innsats

Så det er ingen grunn til å krisemaksimere, som Frp nå forsøker å gjøre. Vi skal selvsagt ta de utfordringene som finnes på alvor, men de løses ikke ved å sette grupper opp mot hverandre, bruke en feilaktig fremstilling av fakta eller spille på frykt og fordommer. De løses ved å satse mer på forebygging og tidlig innsats, bedre oppvekstvilkår, en knallhard kamp mot barnefattigdom og utenforskap og ved å skape gode og trygge felleskap med like muligheter for alle – uavhengig av bakgrunn.

Gå til innlegget

Forbud gir ikke færre aborter

Publisert 5 måneder siden

Menneskerettigheter og kampen for likestilling stopper ikke ved landegrensene.

Nylig signerte guvernøren i Alabama den nye loven som forbyr abort i delstaten. Det eneste unntaket er hvis deter fare for mors liv. Det gis ikke unntak verken for voldtekt eller incest. Helsepersonell som bryter loven risikerer straff på opp mot 99 års fengsel. 

Dette er et angrep på kvinners menneskerettigheter, og det er de unge, de fattige og de svarte som vil rammes hardest - de som ikke har nettverk, penger, kunnskap eller kontakter. 

Flere andre delstater har i det siste også innskrenket kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Det er innført begrensninger i 16 av USAs 50 stater i år alene.

Trump innførte for to år siden «global gag rule», som innebærer at organisasjoner som får støtte fra amerikanske myndigheter ikke skal tilby eller snakke om abort, drive opplysningsarbeid om reproduktiv helse eller dele ut prevensjonsmidler. Studier har senere vist at dette fører til en økning i aborter, ikke en nedgang. Uten familieplanlegging og prevensjon blir det flere uintenderte graviditeter - og, følgelig, flere aborter.

Vi vet at et forbud ikke fører til færre aborter, men heller at omfanget av de farlige og usikre abortene øker - disse som er årsaken til at titusener av jenter og kvinner dør hvert eneste år. Erfaring viser at menn ofte er et hinder for at kvinner, barn og unge skal få tilgang til helsehjelp og prevensjonsmidler. For å gi kvinner valgfrihet, må mennene med. En studie viser at dersom afrikanske kvinner fikk bestemme hvor mange barn de vil ha, ville det vært 30 prosent lavere befolkningsvekst i Afrika frem mot 2100. Skal kvinner få makt til å bestemme over antall barn de vil føde, handler det om kunnskap og praktisk tilrettelegging, som tilgang på prevensjon og trygg abort, men også om holdninger og likestilling i et samfunn.

Positivt er det imidlertid at vi har sett en relativt stor nedgang i antall dødsfall årlig som følge av utrygge aborter - fra ca 47 000 årlig i 2008 til ca 22 000 i dag. Dette som følge av at flere land har liberalisert abortlovgivningen og at medikamentell abort tar mer og mer over for farlige aborter. Mindre positivt er utviklingen i det siste der flere, med USA i spissen, strammer inn og reverserer denne positive utviklingen.

Menneskerettigheter og kampen for likestilling stopper ikke ved landegrensene, og vi kan ikke akseptere at kvinners og jenters rettigheter innskrenkes - verken i USA eller i andre deler av verden.

Gå til innlegget

For å skape mer forståelse og toleranse er vi nødt til å omgås og snakke mer med hverandre – på tvers av ulike kulturer, religioner og politiske skillelinjer.

Nylig var det Nowruz - persisk nyttår som blant annet feires i Iran og Afghanistan. Ifølge FN er det en dag som fremmer fred og solidaritet, forsoning og nærhet og som bidrar til kulturelt mangfold og vennskap blant folk og forskjellige kulturer.

Refstad Transittmottak i Oslo bydde opp til fest for å feire denne dagen der nettopp dette skjedde. Det var kaker, potetgull og herlig musikk fra DJ Arash. Barn som stod og gledet seg til festlokalet skulle åpne. Og store og små som danset og koste seg inn i de sene nattetimer. 

Måten mennesker blir møtt på, betyr mye for hvordan det går med dem. Det har noe å si om man møtes med mistenkeliggjøring, mistillit og lukkede dører, eller om man møtes med tillit, åpenhet og inkludering. Møtes mennesker på en god måte, får de lyst til å gi noe tilbake. 

Nye tall fra SSB’s årlige undersøkelse «Holdninger til innvandrere og innvandring», viser at folk flest er positivt innstilt til innvandrere og at holdningene er blitt mer positive over tid. Den viser også at de som har mest kontakt med innvandrere, er de som har mest innvandrervennlige eller liberale holdninger – et funn som ser ut til å gå igjen hvert år.

Det er lett å dele mennesker inn i grupper, skape splid og mistenksomhet. Det er det på tide vi slutter med. Vi mennesker har mer til felles enn vi tror, og det finnes ikke noe «oss» og «dem». Men for å skape mer forståelse og toleranse er vi nødt til å omgås og snakke mer med hverandre – på tvers av ulike kulturer, religioner og politiske skillelinjer.

Kanskje har vi noe å lære av menneskene på mottaket? Det er fint å se hva de ansatte gjør for beboerne i en ellers krevende hverdag. Og det er rørende å se mennesker i alle aldre fra land som Afghanistan, Syria, Tyrkia, Venezuela, Somalia og Eritrea koser seg, danser og har det fint med hverandre – uavhengig av språk, kultur og religion. 

Det gir håp.

Gå til innlegget

En annen holdning til asylbarna

Publisert 10 måneder siden

SSB la nylig frem sin årlige undersøkelse om nordmenns holdninger til ­innvandring og innvandrere, tallene viser større ­aksept og mindre frykt for innvandring. Få ­synes det er ubehagelig å få en innvandrer som hjemmehjelp eller ny nabo, og stadig ­færre er skeptisk til å få en innvandrer som ­svigersønn eller svigerdatter. Det er større tillit til innvandrere i arbeidsmarkedet, og stadig flere har kontakt med innvandrere på ulike arenaer.

Vi kommer ikke til å lykkes med ­hverdagsintegreringen om ikke nordmenn og innvandrere møtes i sitt daglige liv. ­Derfor er det positivt at Oslo i 2019 skal bosette flyktninger på vestkanten og i bydeler med færrest ikke-vestlige innvandrere.

Om man bor nærme hverandre kan man møtes på vei hjem fra skolen eller på leke­plassen, vennskap utvikles, ­verdier ­skapes og deles og vi kan påvirke og forstå hver­andre bedre. Dette er også i tråd med ­funnene fra SSBs undersøkelse, som viser at de som har mest kontakt med inn­vandrere, også har mer innvandrer­vennlige eller liberale holdninger – et funn som ser ut til å gå igjen hvert år. Kunnskap og ­erfaring er den beste medisinen mot fremmed­frykt og fordommer. «Når vi blir kjent, kan vi bygge ned fordommer og få mer kunnskap om hverandre», uttalte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til NRK.

En sak jeg håper KrF og Venstre løfter i regjeringsforhandlingene, er en over­føring av ansvaret for enslige mindre­årige asyl­søkere over 15 år til barnevernet. Det ­kommer tilnærmet ingen enslige mindre­årige asylsøkere lenger, så kostnaden ved en overføring vil være mindre enn den noen gang har vært. Kostnaden ved å la være vil uansett være større – i form av uten­forskap, forskjellsbehandling og økte ­kostnader når disse barna skal bosettes i kommunene. Dette er argumenter som også Frp og Høyre burde kunne lytte til.

Jeg har ingen formening om hvor ­mange asylsøkere Norge skal ta imot, og jeg ­mener ikke at alle som kommer hit skal få ­opphold – heller ikke om de er barn. Men skal vi ­lykkes med integreringen, må vi sørge for at flyktninger og nordmenn møtes i hverdagen og omgås hverandre. Her viser tallene fra SSB at vi gjør mye riktig, og ­tiltaket til Oslo kommune om å bosette flere flyktninger på vestkanten er også positivt. Videre må vi sørge for å behandle de som er her på en god måte og i henhold til det de har krav på.

I sin nyttårstale snakket Stats­ministeren varmt og godt om viktigheten av en god barndom og oppvekst og om et godt ­barnevern som skal sikre nettopp ­dette. Da håper jeg også at 2019 blir året ­Norge ­slutter å forskjellsbehandle norske ­«Martin» og ­syriske «Nada» – begge 15 år og uten foreldre. I dag har barnevernet omsorgsansvaret for Martin, mens UDI har omsorgsansvaret for Nada. Det er store ­forskjeller på krav til omsorg, bemanning og kompetanse. Konsekvensene er ­allerede store for barna, og jeg frykter måten vi behandler dem på også får store konsekvenser for oss og gjør noe med oss som samfunn.

Jeg håper vi kan ta innover oss hvordan vi behandler barn på flukt og lytte til kritikk – deriblant av FNs barnekomité, tortur­komité og menneskerettighetskomité – og at vi i 2019 går et rausere og varmere år i møte der disse barna blir behandlet som våre egne og som det de er – nemlig barn.

Gå til innlegget

Er det én ting KrF skal ha ros for, så er det at de er et parti som løfter stemmen til grupper som ikke selv kommer til orde i den offentlige debatten. En gruppe som er avhengig av at andre taler deres sak, er barn som har flyktet alene til Norge – også kalt enslige mindreårige asylsøkere.

Dette er en av de mest sårbare gruppene i Norge, og særlig de som er over 15 år. I dag er det kun barn under 15 år som har flyktet alene til Norge som blir tatt hånd om av barnevernet mens de søker asyl. Barn som er 15, 16 og 17 år gamle bor på asylmottak og er under UDI sitt ansvar. Stikk i strid med evalueringer, studier og anbefalinger – deriblant av FNs barnekomité, torturkomité og menneskerettighetskomité.

KrF har nå lagt frem sitt alternative statsbudsjett, der de foreslår å overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet. Siden det kommer så få asylsøkere til Norge nå, er kostnaden mindre enn den noen gang har vært. Kostnaden ved å la være vil uansett være større – i form av utenforskap, forskjellsbehandling og økte kostnader når disse barna skal bosettes i kommunene. Jeg frykter måten vi behandler dem på også får store konsekvenser for oss og gjør noe med oss som samfunn.

Jeg har selv jobbet med denne gruppen som frivillig på ulike mottak, og der ble jeg møtt av blide, positive og læringsvillige ungdommer. Ungdommer som imponerer og har en utrolig evne til å glede seg over de små tingene, vise omsorg og et ønske om å bli integrert.

Jeg ble også møtt av deprimerte ungdommer som heller ville ligge i sengen enn å være med på aktivitet, og som gråter fordi de savner familie, hjemlandet og alt de har lagt bak seg. Jeg ble møtt av fantastiske ansatte som gjorde så godt de kunne, men som var altfor få til å kunne møte alle behovene på en god nok måte.

Det er på tide å behandle disse barna slik vi behandler våre egne. Jeg forventer derfor gjennomslag for dette i regjeringsforhandlingene med Venstre, Høyre og Frp.

Hvis ikke dere, hvem? Hvis ikke nå, når?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1725 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1659 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
22 dager siden / 1505 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
20 dager siden / 1455 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
24 dager siden / 1380 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1362 visninger
Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1273 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 976 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere