Håkon Bleken

Alder:
  RSS

Om Håkon

Følgere

Misvisende om viktig dom

Publisert rundt 1 måned siden - 205 visninger

Dommen i «spiralnekt-saken» er ikke så bagatellmessig som dens motstandere vil ha deg til å tro.

I Vårt land 16. oktober gir
 representanter fra Sex og Politikk (SP) en nokså misvisende fremstilling av den nylig avsagte høyesterettsdommen som ga en fastlege medhold i at hun hadde rett til reservasjon mot å sette inn spiral. Som advokat for reservasjonslegen tillater jeg meg å komme med noen avklaringer.

Urettferdig sparket. 

For det første fastslår Høyesterett at den konkrete fastlegen er urettferdig sparket fra jobben. Grunnlaget er som SP skriver at legen hadde en avtale med Sauherad kommune om at hun hadde rett til å nekte å innsette spiral. Avtalen var inngått i 2011, altså nærmere fire år før regjeringen endret fast­legeforskriften slik at den forbyr alle slike avtaler. Høyesterett slår fast at en slik forskriftsendring ikke gir grunnlag for saklig oppsigelse når avtalen er inngått før forskriftsendringen trådte i kraft. Før 2015 var nemlig alle slike avtaler fullt ut lovlige,
igjen ifølge Høyesterett.

Dette betyr for det andre at alle de andre fastlegene som ble forfulgt av den rødgrønne regjeringen med sitt famøse rundskriv i 2011 som forbød samvittighetsforbehold, er blitt utsatt for overgrep. Forfølgelsen ble fortsatt av den nåværende regjeringen. Alle disse hadde avtaler omtrent av samme innhold som fastlegen i Høyesterettssaken. De sto fast på sitt syn men på tross av at de hadde full rett til det, reiste Helsetilsynet tilsynssaker mot dem. Disse legene orket imidlertid ikke rettsakens belastning og måtte forlate sitt yrke. Er det kommet noen unnskyldning fra statlige myndigheter for disse overgrepene?

Bagatelliserer. 

Tar Sex og
Politikk inn over seg at de som aktivt sympatiserende med flere regjeringers uhjemlede inngrep overfor leger som ikke deler deres syn på reproduktive rettigheter, medvirket til overgrep mot enkeltpersoner? Det virker ikke slik, i stedet bagatelliserer de Høyesterettsdommens betydning.

For det tredje slår Høyesterett fast at alle de legene og alle de kommunene, derunder Sauherad kommune, som inngikk avtaler om samvittighetsforbehold var i sin fulle rett. Motstanderen har kalt disse avtalene for ulovlig snikinnføring av samvittighetsforbehold. Disse klargjøringene fra Høyesterett er i seg selv ikke så rent lite.

Hva så med menneskerettighetene, spesielt EMK artikkel 9 om rett til samvittighets- og
religionsfrihet? SP har helt rett i at Høyesterett ikke tar stilling til om artikkel 9 er krenket i saken fastlegen vant mot Sauherad kommune. Men Høyesterett driver ifølge egen hjemmeside med rettsavklarende og rettsutviklende virksomhet. Spørsmålet er derfor hvorfor de fem dommerne skriver tre sider om hvordan EMK artikkel 9 skal
anvendes på saker om legers samvittighetsforbehold. Var det fordi de hadde lite å gjøre og syntes dette var en artig intellektuell utfordring? Jeg tror ikke det. Høyesterett gir noen signaler politikere og andre kan ta med seg på veien.

Urimelige vanskeligheter. 

Høyesterett skiller mellom to type tilfeller: 1) samvittighetsforbeholdet medfører at pasienten påføres urimelige vanskeligheter med å få utført inngrepet for eksempel fordi det er lang vei til annen lege og 2) pasienten sikres forsvarlig helsehjelp i kombinasjon med respekt for samvittighetsforbeholdet. I tilfelle 1) vil samvittighetsforbeholdet måtte regne med å måtte vike.

I tilfelle 2) går Høyesterett langt i å antyde at samvittighetsforbeholdet må aksepteres. Det skyldes at samvittighetsfriheten er et av fundamentene for et
demokratisk samfunn og helt
vesentlig for den enkeltes integritet. Høyesterett siterer deretter menneskerettighetsdomstolen som skriver: «The pluralism indissociable from a democratic society, which has been dearly won over the centuries, depends on it [samvittighetsfriheten]». Det er vanskelig å se for seg at et så tungtveiende hensyn alltid skal vike hvis pasientens interesser samtidig kan ivaretas. Men det er det fastlegeforskriften i dag krever med sitt totalforbud.

Ingen diskriminering. 

Avslutningsvis skal nevnes at Høyesterett avviser at samvittighetsforbeholdet innebærer diskriminering av kvinner eller krenkelse av kvinners rettigheter etter FNs kvinnekonvensjon.

Med disse signalene i sekken har våre politikere, og vi alle, en oppfordring til å dele ut kortene på nytt, senke skuldrene og se om det ikke er mulig å finne frem til et fornuftig kompromiss som ivaretar alles interesser: kvinnens, legenes og kommunenes. Slik saken nå står, vil det bli svært vanskelig for kommunene å vite når de uten å risikere million­beløp i idømte erstatningskrav og sakskostnader kan si opp eller nekte å ansette fastleger som har samvittighetsforbehold.

Gå til innlegget

Høyesterett og reservasjonsrett

Publisert rundt 1 måned siden - 1635 visninger

Dommen i «spiralnekt-saken» er ikke så bagatellmessig som dens motstandere vil ha deg til å tro.


I Vårt land 16. oktober gir representanter fra Sex og Politikk (SP) en nokså misvisende fremstilling av den nylig avsagte høyesterettsdommen som ga en fastlege medhold i at hun hadde rett til reservasjon mot å sette inn spiral. Som advokat for reservasjonslegen tillater jeg meg å komme med noen avklaringer.

For det første fastslår Høyesterett at den konkrete fastlegen er urettferdig sparket fra jobben. Grunnlaget er som SP skriver at legen hadde en avtale med Sauherad kommune om at hun slapp å sette spiral. Avtalen var inngått i 2011, altså nærmere 4 år før regjeringen endret fastlegeforskriften slik at den forbyr alle slike avtaler, men kun dersom de er samvittighetsmotivert. Høyesterett slår fast at en slik forskriftsendring ikke gir grunnlag for saklig oppsigelse når avtalen er inngått før forskriftsendringen trådte i kraft. Før 2015 var nemlig alle slike avtaler fullt ut lovlige, igjen ifølge Høyesterett.

Dette betyr for det andre at alle de andre fastlegene som ble forfulgt av den rødgrønne regjeringen med sitt famøse rundskriv i 2011 som forbød samvittighetsforbehold, er blitt utsatt for overgrep. Etter regjeringsskiftet fortsatte dette.  Disse legene hadde avtaler omtrent med samme innhold som fastlegen i Høyesterettssaken. De sto fast på sitt syn, men på tross av at de hadde full rett til det, reiste Helsetilsynet tilsynssaker mot dem. Disse legene orket imidlertid ikke rettsakens belastning og måtte forlate sitt yrke. Er det kommet noen unnskyldning fra statlige myndigheter for disse overgrepene?

Tar Sex og Politikk inn over seg at de som aktivt sympatiserende med flere regjeringers uhjemlede inngrep overfor leger har medvirket til overgrep mot enkeltpersoner? Det virker ikke slik, i stedet bagatelliserer de Høyesterettsdommens betydning.

For det tredje slår Høyesterett fast at alle de legene og kommunene som inngikk avtaler om samvittighetsforbehold var i sin fulle rett. Motstanderen har kalt disse avtalene for ulovlig snikinnføring av samvittighetsforbehold. Disse klargjøringene fra Høyesterett er i seg selv ikke så rent lite.

Hva så med menneskerettighetene, spesielt EMK artikkel 9 om rett til bl.a. samvittighet- og religionsfrihet? SP har helt rett i at Høyesterett ikke tar stilling til om artikkel 9 er krenket i saken fastlegen vant mot Sauherad kommune. Men Høyesterett driver ifølge egen hjemmeside med rettsavklarende og rettsutviklende virksomhet. Spørsmålet er derfor hvorfor de fem dommerne skriver tre sider om hvordan EMK art 9 skal anvendes på saker om legers samvittighetsforbehold. Var det fordi de hadde lite å gjøre og syntes dette var en artig intellektuell utfordring? Jeg tror ikke det. Høyesterett gir noen signaler politikere og andre kan ta med seg på veien.

Høyesterett skiller mellom to typetilfeller: 1) samvittighetsforbeholdet medfører at pasienten påføres urimelige vanskeligheter med å få utført inngrepet for eksempel fordi det er lang vei til annen lege og 2) pasienten sikres forsvarlig helsehjelp i kombinasjon med respekt for samvittighetsforbeholdet. I tilfelle 1) vil samvittighetsforbeholdet måtte regne med å måtte vike. I tilfelle 2) går Høyesterett langt i å antyde at samvittighetsforbeholdet må aksepteres. Det skyldes at samvittighetsfriheten er et av fundamentene for et demokratisk samfunn og helt vesentlig for den enkeltes integritet. Høyesterett siterer deretter menneskerettighetsdomstolen som skriver: «The pluralism indissociable from a democratic society, which has been dearly won over the centuries, depends on it (samvittighetsfriheten)”. Det er vanskelig å se for seg at et så tungtveiende hensyn alltid skal vike hvis pasientens interesser samtidig kan ivaretas. Men det er det fastlegeforskriften i dag krever med sitt totalforbud.

Avslutningsvis skal nevnes at Høyesterett avviser at samvittighetsforbeholdet innebærer diskriminering av kvinner eller krenkelse av kvinners rettigheter etter FNs kvinnekonvensjon.

Med disse signalene i sekken har våre politikere, og vi alle, en oppfordring til å dele ut kortene på nytt, senke skuldrene og se om det ikke er mulig å finne frem til et fornuftig kompromiss som ivaretar alles interesser: kvinnens, legenes og kommunenes. Slik saken nå står vil det bli svært vanskelig for kommunene å vite når de uten å risikere millionbeløp i idømte erstatningskrav og sakskostnader kan si opp eller nekte å ansette fastleger som har samvittighetsforbehold.

Hvordan dette kan reguleres er ikke så vrient. I lov om rituell omskjæring av guttebarn heter det i § 4: «I den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep». Hvorfor er en slik regel for fastlegene umulig? 30% av fastlegene setter i dag ikke inn spiral pga. manglende kompetanse. Helsemyndighetene aksepterer at dette ikke skaper forskjellsbehandling eller er et problem. Noen få fastleger som i tillegg til manglende kompetanse har et samvittighetsforbehold, gjør ingen forskjell.

Advokat Håkon Bleken, partner advokatfirmaet Haavind

 

Gå til innlegget

Nei til eggsalg

Publisert 9 måneder siden - 141 visninger

Eian kommer ikke med noen argument for at eggsalg er bra, bortsett fra tåpeligheter som at sæd og egg må likestilles.

Ola Eian i Grønn ungdom (GU), som trolig er for å verne miljøet og naturen, mener at eggsalg er bra, jfr Vårt Land 1. mars («Likestilling for testikler og eggstokker!»).

Ikke bare salg av hønseegg, men også salg av menneskeegg. Det er nemlig kommersen og konsumentenes behov som river ned den ene etiske skranken etter den andre, slik at reproduksjonsindustrien har mest mulig frihet. Å snakke om donasjon (gave) i denne sammenheng er en løgn.


Falsk analogi. Eian kommer ikke med noen argument for at eggsalg er bra, bortsett fra tåpeligheter som at sæd og egg må likestilles. Noe annet er diskriminering, må vite. Hvem har sagt at sæddonasjon er bra? Her er det i det minste ikke fullt så mye kommers inne i bildet fordi sæd er overskuddsvare i langt større grad enn egg. Men vi som er motstandere av reproduksjonsindustrien har lenge advart mot skråplaneffekten av å tillate a. For da kommer etter en stund kravet om å tillate b også siden a er tillatt. Eians argumentasjon er et skoleeksempel på berettigelsen av slike advarsler.

Eian kommer med argumenter mot noen av innvendingene mot å tillate eggsalg. Den første innvendingen er at det er bra for barn å leve sammen med sitt genetiske opphav. Det gir trygghet og vi vet at mennesket ønsker kunnskap om sitt opphav. Men hva sier kronikkforfatteren? Jo, siden mange barn dessverre må leve uten å kjenne sin genetiske far, så må det være greit at de ikke kjenner sin genetiske mor heller. Forstå det den som kan.

Talspersonen i Grønn Ungdom er for det andre mot å argumentere med natur. Interessant fra et parti om trolig ellers mener at natur bør vernes nettopp fordi den er natur. Han mener vel også at det er irrelevant for den etiske bedømmelsen av skeiv livsførsel om den skyldes en legning (altså natur) eller ikke?


Følger ikke. Forhåpentlig har Grønn Ungdom rett i at barn som vokser opp i andre familiekonstellasjoner enn den normale (f.eks. skeive, polyamorøse eller andre) klarer seg bra. Det betyr likevel ikke at samfunnet bør promotere disse alternativene. Igjen bør barnets behov for å leve med sitt genetiske opphav, om mulig, slå igjennom i politikken.

I realiteten koker argumentasjon i innlegget ned til at kjernefamilien er et «gammeldags» ideal. La oss legge det bak oss, liksom. La meg minne om at FNs Menneskerettighetserklæring artikkel 16 fastslår at familien er samfunnets naturlige grunnenhet. Barnekonvensjonen av 1989 artikkel 7 fastslår at barn har rett til å vokse opp med og bli gitt omsorg av sine foreldre i den grad det er mulig. Og her mente forfatterne den tradisjonelle kjernefamilie. Som så meget annet er altså også menneskerettighetene i ferd med å bli gammeldagse og må omskrives til et nytt innhold.

Og for de som måtte bekjenne seg som kristne er det lite tvilsomt hva Mesteren fra Nasaret «anbefalte» da han vandret her nede.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
7 minutter siden / 388 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
17 minutter siden / 1517 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
28 minutter siden / 388 visninger
Roger Johnsen kommenterte på
KrFs skjebnesvangre veivalg - et svik mot de svake i samfunnet
34 minutter siden / 840 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
La rett gå for nåde
34 minutter siden / 151 visninger
Roger Johnsen kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
rundt 1 time siden / 810 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 1 time siden / 988 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 1 time siden / 5791 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 1 time siden / 5791 visninger
Les flere