Jan Tore Sanner

Alder: 53
  RSS

Om Jan Tore

Følgere

Forandre for å bevare

Publisert 4 måneder siden - 282 visninger

Det er ti år siden Høyre sist skrev et prinsipprogram. Førsteutkastet til et nytt sendes nå på høring i partiet.

Er Høyres verdier foreldet? Jeg mener svaret på det er nei. Men det har nå gått ti år siden Høyre sist skrev et prinsipprogram. Den gang hadde akkurat den første iPhone blitt lansert, Facebook var knapt to år gammelt, og finanskrisen hadde så vidt blitt registrert på den amerikanske børsen. Den arabiske våren hadde ennå ikke startet, og Syria var på vei ut av internasjonal isolasjon – ikke inn i den grusomme borgerkrigen de nå befinner seg i.

Våre verdier skal være ledestjerner i utviklingen av politikk i en tid med store samfunnsendringer, men de må vurderes og diskuteres i møte med nye utfordringer. Dette har vært utgangspunktet for Høyres arbeid med nytt prinsipprogram som skal vedtas av vårt landsmøte til våren. Førsteutkastet sendes nå på høring i partiet.

Vår politikk skal være gjenkjennelig, der fremtiden er uviss. Høyres mål er at Norge skal være et bærekraftig velferdssamfunn med muligheter for alle. De som faller utenfor skal løftes opp igjen og få en ny sjanse. Velferdssamfunnet er mer enn staten, og de sterkeste fellesskapene er de nærmeste. Samfunnet bygges nedenfra, med utgangspunkt i familien og lokalsamfunnet.

Sosial bærekraft. 

Den politiske debatten om velferdssamfunnets bærekraft har så langt primært handlet om økonomi. Det er selvsagt et sentralt tema også i utkastet til nytt prinsipprogram for Høyre. Men i tillegg løfter vi frem noen andre dimensjoner, som vi mener er helt avgjørende for velferdssamfunnet vårt fremover, nemlig sosial-, kulturell- og økologisk bærekraft.

Den sosiale bærekraften starter i familiene. Familien er det første fellesskapet vi fødes inn i, og for de fleste av oss det viktigste fellesskapet vi er en del av. Familier kommer i stadig flere varianter, men familien som grunnstein i samfunnet vårt ligger fast. Høyre vil verne om familienes valgfrihet og retten til å velge de løsningene de mener er best for seg og sine barn. Der venstresiden vil styre ovenfra, legger vi vekt på at samfunnet skapes nedenfra basert på frihet, ansvar og muligheter for enkeltmennesket, bedrifter og lokalmiljøet.

Samtidig har vi alle et sosialt ansvar. Dette omfatter selvsagt familien vår, men også venner, kolleger, lokalsamfunnet og alle som trenger hjelp og støtte i hverdagen. Vi tror at mennesker som vises tillit og gis frihet, utvikler større evne til nettopp å ta dette ansvaret. Derfor er tillit og frihet en forutsetning for et varmt og inkluderende samfunn. I det norske samfunnet har vi høy grad av tillit til hverandre. Å ta vare på denne grunnleggende tilliten er avgjørende for å bevare et samfunn med god velferd og små forskjeller.

Frivilligheten. 

Frivillig innsats er et annet viktig kjennetegn ved det norske samfunnet. Frivilligheten er en viktig arena for bygging av sosial tillit, inkludering og hverdagsintegrering. Derfor er det viktig at menneskers økonomiske situasjon og sosiale bakgrunn ikke skal være til hinder for deltagelse og frivillig innsats. En sterk frivillig sektor er avgjørende for samfunnets sosiale bærekraft.

Kulturell bærekraft handler om hvordan vi forvalter og tar vare på kulturarven vår. Kunnskap om vår egen kultur gir oss trygghet og gode forutsetninger for å møte dagens mangfold av impulser utenfra på en tolerant og konstruktiv måte. Derfor må vi bevare den, og holde kunnskapen i hevd, ikke minst i skolen som en av våre få virkelige fellesarenaer.

Teknologien påvirker kulturen vår, spesielt ved å utfordre måten vi snakker sammen på. Internett og sosiale medier har endret måten vi kommuniserer med hverandre på. Dette har ført til at flere har mulighet til å ytre seg, og ved hjelp av få tastetrykk kan ytringene deles med svært mange. Baksiden er at også hatefulle ytringer er enklere å spre og at stadig flere utsettes for netthets. Vi må evne å stå fast ved ytringsfriheten som et grunnleggende prinsipp, samtidig som vi bekjemper og fordømmer hatytringer og hets.

Økologisk bærekraft. 

Vi gir også en sentral plass til betydningen av økologisk bærekraft. Slik vi ser det, handler dette om forvalteransvar. Klimautfordringene kjenner ikke landegrenser, og vi er nødt til å anerkjenne et globalt skjebnefelleskap og ansvar for kloden. Vi skiller oss fra andre partier ved å være teknologioptimister og ved å ha tro på at det er nødvendig å ta i bruk markedet for å nå klimamålene og bevare miljøet.

Høyre bygger sin politikk på verdier og prinsipper som er bestandige i møte med endringer i samfunnet. Derfor er utkastet til nytt prinsipprogram gjenkjennelig. Men vi må tenke nytt, og utvide de etablerte prinsippene med nye.

Vi har arvet et samfunn preget av tillit, åpenhet og små forskjeller, med høy verdiskaping og velutbygde velferdsordninger. Dette samfunnet er det vår plikt å ivareta og videreutvikle for fremtidige generasjoner. Det vil alltid være grunnlaget for Høyres politikk.

Trykket i Vårt Land 2. oktober 2018.

Gå til innlegget

Høyre og KrF hjertevenner i kampen mot sorteringssamfunnet

Publisert 4 måneder siden - 21843 visninger

Forsvaret av mangfoldet og kampen mot ideen om det «perfekte» mennesket er helt sentralt for kristendemokratiske og liberalkonservative partier.

I forbindelse med vårens behandling av stortingsmeldingen om bioteknologi druknet spørsmålet om å sette grenser for sorteringssamfunnet i diskusjonen om eggdonasjon. Knut Arild Hareide skriver godt og sterkt om den kristendemokratiske begrunnelsen for å kjempe imot sorteringssamfunnet i sin nye bok, og fremhever det som sin viktigste hjertesak. Det er bra!

Forsvaret av mangfoldet og kampen mot ideen om det «perfekte» mennesket er helt sentralt for kristendemokratiske og liberalkonservative partier. Men det er en alvorlig feilslutning i hans bok. Han konkluderer med at Høyre og Arbeiderpartiet har nærmet seg hverandre i disse spørsmålene. Det er kun riktig når det gjelder metoder for å hjelpe barnløse til å få barn, slik som eggdonasjon, men er definitivt ikke riktig når det gjelder foreldres mulighet til å bestemme hvilke barn de skal få. Det viser også klart Stortingets behandling av Bioteknologimeldingen og Høyres landsmøte sin resolusjon om bioteknologi som ble vedtatt før sommeren.

Dette kommer til utrykk allerede innledningsvis i «verdi»-delen av innstillingen til meldingen. Der skiller Arbeiderpartiet lag med flertallet og er ikke med på denne helt sentrale verdiformuleringen:

«Menneskeverdet skal ikke være avhengig av bestemte empiriske og kvalitative egenskaper som kroppslig utvikling, rasjonell evne, sosial tilhørighet osv. Flertallet vil motvirke et sorteringssamfunn der man kan velge bort kvaliteter hos barnet man ikke ønsker, eller velge kvaliteter man vil ha. Flertallet vil advare mot en utvikling der valg av kvaliteter for barnet endrer menneskesynet.»

Dette gir seg også utslag i konkret politikk. Der Høyre og Kristelig Folkeparti gjennomgående i innstillingen setter klare grenser mot sorteringssamfunnet, gjør Arbeiderpartiet det motsatte.

I dag brukes den såkalte NIPT-testen i Norge kun i de tilfellene kvinnen oppfyller kriteriene for fosterdiagnostikk og undersøkelser viser en forhøyet risiko for at noe er galt. Begrunnelsen for å bruke denne testen, som kan fortelle det meste om fosteret, er å hindre unødvendige fostervann- og morkakeprøver. Disse testene har en risiko for spontanabort, i motsetning til NIPT-testen. Denne begrunnelsen og avgrensingen for bruk av testen var helt sentral da regjeringen tvilte seg frem til å åpne opp for testen. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil snu dette på hodet, ved å innføre testen som en første test. Da blir begrunnelsen å finne flest mulig barn med såkalte «avvik», ikke å unngå unødvendige spontanaborter. Betydelig flere vil da få testen, og de vil øke presset på at testen skal bli tilgjengelig for alle gravide, slik som i flere andre land som Danmark. Konsekvensene kjenner vi.  Det fødes nesten ikke barn med Downs syndrom i disse landene.

Tidlig ultralyd til alle i regi av det offentlige, før grensen for selvbestemt abort, er et annet helt sentralt spørsmål i kampen mot sorteringssamfunnet. Det har vært en kampsak for Arbeiderpartiet i mange år. Dagens ultralydundersøkelse gjennomføres etter grensen for selvbestemt abort, og undersøkelsen brukes til å fastsette tidspunkt for termin. En tidlig undersøkelse til alle vil ikke gi noen vesentlig medisinsk nytte for mor eller foster, men kunne avdekke økt risiko for om barnet har Downs syndrom. Denne usikkerheten vil bli avdekket før grensen for selvbestemt abort. Dette vil innebære at en ny viktig grense mot sorteringssamfunnet ryker. Høyre og Kristelig Folkeparti er tydelig motstandere av dette. Arbeiderpartiet foreslår tidlig ultralyd til alle på det offentliges regning og har også hatt dette som en kampsak i mange år.

Det er ikke bare i forbindelse med medisinske metoder for å vurdere egenskapene til et foster Arbeiderpartiet lar teknologien påvirke de menneskelige egenskapene. Det er også i selve grunnlaget - genetikken. Stikk i strid med faglige råd fra Helsedirektoratet og et solid flertall i Bioteknologinemda vil partiet åpne opp for mitokondriedonasjon. Dette er å totalt forlate «føre var»-prinsippet i et så grunnleggende spørsmål som genredigering som kan gå i arv og dermed en varig endring av menneskelige egenskaper. Det er etisk problematisk å åpne for behandling som fører til at barn får DNA fra mer enn to personer. Vi har ikke oversikt over hvilke konsekvenser det vil få dersom de donerte mitokondriene fungerer dårlig sammen med DNA fra mors cellekjerne. Mitokondriedonasjon kan også føre til endringer i kjønnscellene - og dermed gå i arv. Høyre og Kristelig Folkeparti sier klart nei til dette og legger «føre var»-prinsippet til grunn.

Selv om Høyre har endret standpunkt når det gjelder eggdonasjon, har vi likevel klare grenser for hva som kan tillates som metoder for å hjelpe voksne til å få barn. Her vektlegges hensynet til barnet først. Men også her går Arbeiderpartiet lengre. De vil ikke bare åpne opp for eggdonasjon, men også donasjon av et ferdig befruktet egg. Det betyr at ingen i parforholdet vil ha noen biologisk tilknytning til barnet, men barnet vil også vokse opp med helsøsken i en annen familie som foreldrene ifølge APs forslag ikke er forpliktet til å informere om før barnet er blitt voksen.

Det kommer til å stå viktige slag for å holde grensene mot sorteringssamfunnet de kommende årene. Hvis det er Kristelig Folkeparti sin viktigste hjertesak - så er det ikke tvil om at det er i Høyre de finner sin nærmeste hjertevenn.

Trykket i Vårt Land 27. september 2018.

Gå til innlegget

Spesialundervisningen må bli bedre

Publisert 5 måneder siden - 218 visninger

Annenhver elev som får spesialundervisning får det av ufaglærte, og møter lave forventninger fra skolen.

Mye går rett vei i norsk skole, men barn med særskilte behov får ikke god nok hjelp. Satt på spissen: De som særlig trenger en god lærer og rask hjelp, får i dag et for dårlig tilbud og hjelp altfor sent. Dette må vi gjøre noe med, men vi bytter ikke ut dagens system, før vi er helt sikre på at det nye er bedre. 

Vårt Lands leder 21. august belyser viktige utfordringer knyttet til spesialundervisningen. Annenhver elev som får spesialundervisning får det av ufaglærte, og møter lave forventninger fra skolen. Det må vi gjøre noe med, og sikre at alle barn får et godt og mer inkluderende opplæringstilbud. 

Barn og unge som trenger ekstra oppfølging er særlig sårbare. De må bli sett tidlig, de må få hjelp raskt, og de må få undervisning og hjelp av kompetente lærere. I april la Nordahl-utvalget frem sin vurdering av dagens situasjon og foreslo en rekke tiltak for å gjøre systemet bedre. Blant annet ble det foreslått å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning. Forslagene har vært på en bred høringsrunde med frist nå i august, og vi har ennå ikke tatt stilling til hverken Nordahl-utvalgets forslag eller høringsinnspillene. 

Mellom 15 til 25 prosent av alle barn og unge har behov for et særskilt tilrettelagt tilbud. Jeg forstår godt at temaet engasjerer mange foreldre og organisasjoner. Samtidig vil jeg understreke at vi kommer til å vurdere alle innspill svært grundig før vi konkluderer. Høsten 2019 legger jeg frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Her vil vi vurdere å foreslå forbedringer i tilbudet til barn med særskilt behov, og se spesialundervisningen i et større bilde. 

Denne høsten tar vi flere grep for å bygge sterke lag rundt barna. Fra 1. august har skolene fått plikt til å gi hjelp til barn som blir hengende etter i å lese, skrive og regne intensiv opplæring og med lærernormen blir det flere lærere. Skolene er også pålagt å samarbeide med både kommunehelsetjenesten og barnehagene. Det vil gi elevene enda bedre oppfølging.

Trykket i Vårt Land 24. august 2018.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
4 måneder siden / 82793 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44733 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35603 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28961 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22903 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22517 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22498 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20426 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19476 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 187 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 115 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 142 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 21 timer siden / 314 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 21 timer siden / 301 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 21 timer siden / 217 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 21 timer siden / 65 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 21 timer siden / 329 visninger
Les flere

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 6 timer siden / 53 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 1452 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 15 timer siden / 147 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 15 timer siden / 187 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 15 timer siden / 115 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 16 timer siden / 142 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 16 timer siden / 75 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 20 timer siden / 142 visninger
Les flere