Leif Gunnar Sandvand

Alder: 67
  RSS

Om Leif Gunnar

Følgere

Når pinsevennene lukker døren

Publisert 3 måneder siden

Vi må ta høyde for at Gud er større enn vår teologi.

Pinsevenn og MF-professor Terje Hegertun har under årsmøtet til Norges Kristne Råd utfordret kirkeledere med baptistisk dåpssyn til å anerkjenne barnedåpen som kristen dåp. I dagens utgave av Vårt Land (26.03) forteller imidlertid Sigmund Kristoffersen som er pinsebevegelsens øverste leder at dette er helt uaktuelt både nå og i fremtiden. 

Med bakgrunn i en slik kontant avvisning fra pinsevennene kom jeg til å tenke på en ganske bestemt dåpshistorie fra 1950 tallet i Telemark. Det var slik at min kjære far Lars Sandvand var forstander for Treungen Frikyrkje. En mann henvender seg til min far og spør om far kan døpe han. Og forstanderen for den lutherske frimenigheten svarer; «det kan godt hende. Vi kan jo prate litt sammen først».  

Etter hvert i samtalen blir det klart at mannen var døpt som barn. Da spurte forstanderen: «I hvilket navn ble du døpt den gangen for mange år siden?» Og mannen svarte: «Jo, han ble døpt i Jesu navn.» Da var det at min far kom med en innertier av et spørsmål til mannen: «I hvilket navn har du tenkt å bli døpt nå?» Jo, han hadde tenkt å bli døpt i Jesu navn og i samme øyeblikk ble det tindrende klart for mannen at han ikke hadde behov for en ny dåp. God sjelesorg? Ja. God teologi? Ja, i alle fall hvis vi tar høyde for at Gud er større enn vår teologi.

Leif Gunnar Sandvand. Prest i Sarpsborg menighet av Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Gå til innlegget

Min kirkelige takk til Human-Etisk Forbund

Publisert 4 måneder siden

At den minste av Norges to lutherske kirker må hjelpe den største kirken med sin egen kirkebokføring, oppleves ganske slitsomt.

I Vårt Land 18. februar har presse­sjefen i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-
Pedersen et prinsipielt viktig innlegg vedrørende deler av Den norske kirkes kirke­bokføring. Det gjelder udøpte, såkalt tilhørige medlemmer som blir stående i kirkens medlemsregister til de fyller 18 år.

Kirketilhørighet.

Når jeg nå etter 41 år er i ferd med å avslutte min tjeneste som prest i Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge, minner pressesjefens innlegg meg på hva som ofte og fremdeles skjer i våre dåpssamtaler. Noen ganger er det slik at far eller mor er medlem i Den norske kirke mens den andre er medlem i vår kirke. I slike tilfeller må jeg finne frem et skjema som heter Melding om barns kirketilhørighet der foreldrene faktisk må melde barnet ut av Den norske kirke.

Altså for å gjøre det tindrende klart: Barnet er på vei til å bli døpt og dermed etter luthersk teologi medlem i vår kirke og må av sine foreldre samtidig meldes ut av Den norske kirke. At oppegående, alminnelig utrustede unge mennesker skulle forstå dette har jeg aldri opplevd. Vi gjør det da så enkelt for dem at de etter å ha fylt ut dette skjemaet påtar vi oss å sende det til Den norske kirke.

Minoritets- og majoritetskirke.

Vi er to lutherske kirker her til lands som begge er medlemmer av Det Lutherske Verdensforbund. At den minste av disse kirkene, som sammen med alle andre kirker i Norge er en minoritetskirke, på dette punkt må hjelpe den største kirken (majoritetskirken) med sin egen kirkebokføring, oppleves ganske slitsomt.

Men enda en gang; takk til Human- Etisk Forbund som hjelper oss til å tenke
prinsipielt i livssynspolitikken her til lands.

Gå til innlegget

Avlatshandelen i Vennesla

Publisert 12 måneder siden

Vi vil aldri forringe evangeliet om Jesu død og oppstandelse til en salgsbod på torget!

Avlatshandelen i Vennesla er slik jeg ser det en forsøpling av evangeliet. Det er kvalifisert vranglære på alle bauer og kanter. På Luthers tid var det slik at folk flest kjøpte syndenes forlatelse for penger. Evangeliet ble redusert eller det som verre var forandret til ren handelsvare. Straffen lå ikke lenger på Jesus for at vi skulle ha fred, men straffen lå nå på Jesus for at vi likesom skulle oppnå den freden via avlatshandelen. 

Nå leser vi at sårbare mennesker kjøper helse for penger; det vil si de betaler 14 kroner i minuttet eller 840 kroner i timen via en telefonlinje der de ikke engang ser ansiktet til en eller annen som ber. Det er ganske ille når bønn og forbønn kan komme så langt bort ifra evangeliet. Denne avlatshandelen i Vennesla opplever jeg som en devaluering av sentrum i den kristne tro. Rent sjelesørgerisk står det til stryk! Teologisk vurdert er det nok å sitere Pauli ord om at «vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld». 2.Korinterbrev 4,5. Slik forteller Bibelen meg at denne kretsingen om kirkens tjenere går på bekostning av Kirkens Herre som er Jesus Kristus. 

Hvem er så jeg som kan være så tydelig og klar i min vurdering? Jo, jeg er en ganske alminnelig prest som har salvet og bedt for syke og sårbare mennesker i 40 år og har naturligvis aldri tatt ei krone for det. Vi er ganske mange slike alminnelige, kloke, godt sosialt fungerende og passelig intelligente prester her til lands. Dere finner oss i alle forskjellige kirker og vi har i alle fall én ting til felles: Vi vil aldri forringe evangeliet om Jesu død og oppstandelse til en salgsbod på torget!

Trykker i Vårt Land 21. juni 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere