Terje Haugom

Alder: 70
  RSS

Om Terje

Følgere

Ytringsfriheten og media.

Publisert 3 dager siden

Ytringsfriheten og media.

Grunnloven sikrer norske borgere ytringsfrihet i det skrevne og talte ord, såfremt man ikke ytrer sjikane og/eller injurier. Ansvarlig redaktør har ansvar for at det som trykkes, ikke har slike elementer, som i ettertid kan føre til søksmål, relevant kritikk, eller juridisk prosess.

Det som likevel er et høyst klanderverdig faktum, er at dersom vi lekfolk ytrer kritikk overfor hvordan by, bygd eller landet styres, kritiske kommentarer til innvandring, homofili o.l., for/imot Israel/Palestina, kritikk overfor ytterlig-gående politiske partier, ny-nazisme, radikalisme og terror m.fl., så virker det som om det sitter et orakel i f.eks. avis-redaksjonen, som nekter den slags å komme på trykk – til tross for Grunnlovens klare ord.

Når man sender slike innlegg – som absolutt er innenfor de legale retningslinjer – har avisen den gjennomførte uvane å sende skribenten følgende floskel: «Redaksjonen mottar så mange innlegg hver dag. Vi må dessverre meddele at vi ikke finner plass til ditt innlegg. Velkommen igjen ved en senere anledning!»

Sensur hører hjemme i kommunist-land. Likevel – det er innlysende at visse områder eller tema betraktes som medias «hellige kyr», og skal ikke skrives om, ikke kritiseres, ikke omtales på negativ måte. Vi – grasroten – ser på f.eks. avisene som de eneste talerør for å publisere sine meninger om ymse ting. Når det skinner så klart igjennom hva som er uønsket i pressen, er det ikke bare dårlig gjort mot lesere og abonnenter med friske meninger, det er også i strid med Grunnlovens ord om ytringsfrihet! Pressens faglige råd må skjerpe seg!

Terje Haugom, samfunnsdebattant.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Den tapte skatt.

Publisert 5 dager siden

Den tapte skatt.

Før dataspill og mobiltelefon – i 60- og 70- årene – var det sang og musikk i de tusen hjem. Barn, unge, og voksne – lærte seg å spille et instrument. De lærte noter, og øvde opp ferdigheter på sitt instrument – piano, orgel, kornett, fløyte, gitar, eller andre. I mange hjem fantes elektroniske orgler, i andre hadde man piano. Disse var de to mest vanlige kategoriene. Man gikk på notekurs, kurs i sitt aktuelle instrument, barnekorene blomstret, og kor-virksomhet var meget vanlig – i bygd og by.

På den tid hersket det enighet blant framstående psykologer, at barn og unge som hadde lært å lese noter, omsette disse til tangenter, ventiler eller strenger, faktisk gjorde det jevnt over bedre i skolefagene, enn dem som ikke hadde lært musikkens språk. Konsentrasjon og innholdsforståelse var bedre hos elever som var aktive i sang og musikk.

Så kom de første dataspill, med Commodore 64 og Amiga. «Alle» skulle ha disse fantastiske maskinene. Og så gikk utviklingen fortere og fortere. Etter hvert ble interessen for egen og utviklende musisering svekket, til fordel for datamaskiner, dataspill, - og så mobiltelefonene og de «sosiale medier».

Resultatet ser vi i dag: Kun de aller mest entusiastiske barn og unge finner gleden ved å beherske et eller flere instrumenter, og sang. Pianoene har stort sett overlevd. Men tusenvis av gamle trø-orgler, elektroniske orgler o.a. – i full stand – står og støver ned. De tilbys på FINN.NO gratis, 500 kr. o.l., for ingen bruker dem lenger. Skatte-kistenes vakre klang i de tusen hjem har stilnet.

Men behøver det å være slik? Foreldre som i dag synes at deres barn og ungdom er for opphengt i passiviserende og hjerne-sløvende data- og mobil-bruk, bør prøve å anspore sine poder til å ta opp igjen slike givende hobbies som musisering er! Instrumenter er det masse av på FINN. Egen musisering og notetrening vil gi bedre resultater også på andre områder. En personlig utvikling, mestring og innlevelse – den virkelige musikkens verden har mer å gi den enkelte, enn gaming, strømming og facebook. Hva med en skattejakt i den virkelige musiseringens verden? Får du barna med, vil de kunne finne stor glede i å oppdage at å få til noe selv, gir mer enn det som tyter inn gjennom øreproppene! Gevinsten blir til nytte og glede – både for en selv og andre!

Terje Haugom, pensj. organist & musikklærer.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Behold grensekontrollen!

Publisert 8 dager siden

Behold grensekontrollen!

Mht. uønsket innvandring, varebiler med tyve-bander fra Balkan o.l. bør vår skjerpede grensekontroll videreføres – også etter corona! Man må ikke glemme at regjeringen Gro Harlem Brundtland i sin tid ledet Norge bakveien inn i Schengen-samarbeidet, - uten folkeavstemning, som absolutt burde vært avholdt. Med åpne grenser i alle retninger er det fritt fram for så vel virus som personer med kriminelle hensikter. Bevæpnet grensekontroll og utmelding fra Schengen-avtalen vil være best for Norge. Friske, ærlige og redelige gjester vil alltid være velkomne! Med papirene og helse-attesten i skjønneste orden!

Terje Haugom, samfunnsdebattant.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL. 988 47 162.

Gå til innlegget

Til ingen nytte!

Publisert 29 dager siden

Til ingen nytte!

Tusenvis av demonstranter framfor Stortinget, og mange andre steder i Norge, med slagord, plakater og banners mot politivold og rasisme i USA – til ingen nytte! Tror disse demonstrantene virkelig at amerikansk politi-kultur lar seg påvirke av norske demonstrasjoner? God dag mann hostesaft! Det eneste de oppnår er høy-risiko for å starte en ny runde med corona-pandemi! Hva med litt tankevirksomhet først? I disse tider må fornuften gå foran hjertet!

Et begredelig faktum derimot er, at for å bli politi i USA må man kun gjennomføre et 15 ukers kurs og skytetrening ved Police Academy, for så å slippes ut blant borgerne for å opprettholde ro og orden. Og terskler og krav til kandidatene til politiskolen er av det laveste slaget, også mht. sosial bakgrunn osv. Amerikansk politiskole burde lært litt av f.eks. norsk politi-utdanning. Kvalitetsforskjellen er som dag og natt.

I Norge kan ikke hvem som helst fra fortauet komme inn og melde seg til tjeneste i politiet. Her stilles krav til så vel personlighet som flere års utdanning. Men – så det er sagt, - den rasisme en del hvite amerikanske politifolk viser overfor fargede borgere, er etterlevninger og ulming fra slavetiden, som fremdeles også eksponeres i noen stater gjennom de fryktede Ku-Klux-Klan.

Den neste USA-presidenten bør sette alt inn på å få den moralske standarden i politi-styrkene opp på et godt og forsvarlig nivå, og satse 100 % på å bli kvitt det hvite hatet overfor den fargede del av befolkningen, og få avviklet Ku-Klux-Klan. Denne «herreklubben» består oftest av høytstående samfunnsborgere og politikere, som for å skjule sin identitet kler seg i hvite kapper og hetter med hull til å se gjennom, mens de på sin feige måte – i flokk – trakasserer fargede, deres hjem og familier.  Det å få fengslet og eliminert slik rasistisk virksomhet – og stille krav til politi-aspirantene, samt gi dem en skikkelig utdannelse, - er å gjøre «America great again!» Alle er like verdifulle, og har samme menneske-rettigheter – uansett hudfarge, religion eller seksuell legning! Og uansett hvor i verden!

Terje Haugom, samfunnsdebattant.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Vel-lyd i kirken.

Publisert rundt 1 måned siden

Vel-lyd i kirken.

Musikk, sang og Guds ord hører hjemme i våre kirker. Opplevelsen i kirkebenken er verdifull på mange måter. Det vi hører, bidrar til indre ro, til høytid, til andakt, til nærhet med Gud, underbygger glede, sorg, fest og storhet. Foruten et engasjerende budskap, er sangen og musikken de elementer man opplever, husker, og minnes. Vakker sang, vakker musikk med skjønn harmonisering og smakfull registrering – det er føde for ånd og sjel.

Kirkens instrumenter – som regel orgel og piano – er der for menighetens skyld. For fellesskapets musiske opplevelse. Og akkurat som prestens gode preken er for folket i benkene, er musikken fra orgelet for menigheten. Prestens ord fra lesepult og mikrofon er ikke for prestens egen skyld, men for tilhørerne. Orgelet er heller ikke for organistens egen skyld, men til formidling av toner til Guds ære – for tilhørerne, altså menigheten. Presten er en formidler, organisten likeså. Om presten har sterk røst, og klarer seg godt naturelt - uten mikrofon og digitalt forsterkeranlegg, er det vel og bra. Trenger han mikrofon, er det hans/hennes hjelpemiddel for å nå ut med Guds ord.

Akkompagnementet til sanger og salmer, til liturgiske ledd osv., er viktig for menigheten, og skal framføres med stil og innlevelse. Om organisten gjør sin medvirkning på et godt pipeorgel, eller et godt digitalt kirkeorgel, er ikke avgjørende for dem organisten spiller for – altså menigheten. Begge typer instrumenter er i dag å betrakte som likeverdige arbeids-verktøy for kirkemusikeren. Ordet og musikken er primært for menigheten, sekundert for prest og kantor. Derfor – det ville være like ubegripelig om presten nekter å forkynne via mikrofon, som om organisten nekter å spille til Guds ære over gode høyttalere. Jeg kjenner ingen prest som ikke vil preke så folk får det med seg. Men akk, - jeg kjenner mange organister som utviser frykt og redsel for å prøve hva et godt digital-orgel kan levere! Hva ville kollegene si, hvis jeg ….

Frykten blant en del norske organister for vår tids og framtidens kirkeorgler er ubegrunnet, og bygger på prinsipper som henger fast i en fortid som holder på å dø ut. Utviklingen går sin gang på alle områder. Det har kirkemusikere innsett i Sverige, Tyskland, England, Polen, USA – ja, over hele verden. Norske kantorer og organister må våge å prøve veien framover, og ikke bli sittende fast i en prinsipiell hengemyr! Lyd ER lyd – ingen lyd er «kunstig»! De italienske digitale kirkeorglene har klangkvaliteter og muligheter karer som J.S. Bach ville elsket! Kirkeverger verden over har flere prosjekter enn nytt orgel som koster….

Terje Haugom, fleksibel & pensj. organist.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere