Rose Teigen-Fagerheim

Alder: 28
  RSS

Om Rose

Følgere

Tilståelser fra en dårlig ateist

Publisert 4 måneder siden - 392 visninger

Kritikk av religion i Norge greier ikke å ta innover seg hvor viktig religion kan være for mange. Hva slags plass kan tro ha i samfunnet vårt?

Feminist og forfatter Roxane Gay har skrevet mye om å være en «bad feminist»: en dårlig feminist. En dårlig feminist er en feminist som gjerne ønsker å være perfekt, men som av og til gjør feil eller sier noe galt. Gay greier ikke å leve opp til alle de feministiske idealene, og argumenterer for at det ikke nødvendigvis er et realistisk mål å bli en perfekt feminist. Jeg er også en dårlig feminist, og jeg er en like dårlig ateist. For meg er det en måte å si at jeg skulle ønske at jeg var en flink og god ateist som mener at religion er skadelig for det moderne samfunnet og som ikke går i kirken. I stedet er jeg en ateist som gikk i kirken som ungdom og som fortsatt stadig vender tilbake. Jeg er en ateist som konfirmerte meg borgerlig og som ikke fant en tilhørighet i Human-Etisk Forbund. Og jeg tror at jeg har en puslespillbit til spørsmålet om hva moderne tro er.

 

I januar har igjen debatten rundt tro gått på NRK Ytring. Nyateist Håvard Pedersen åpnet med et innlegg der han slo fast at religion var direkte skadelig for samfunnet. Hans utgangspunkt var Hareides uttalelse om at den nye regjeringsplattformen var for sekulær. Pedersen mente at religion ikke har noe plass i samfunnet i det hele tatt, og bør kritiseres og helst utryddes fra det moderne samfunnet. Teolog Olav Brennsæter fulgte opp med å etterlyse en mer nyansert debatt, men fikk til svar av stipendiat Ole Adrian Heggli at det ikke finnes noen gode argumenter for å tro på en Gud som tillater at barn dør av grusomme sykdommer. Han skriver også at «det viktigste argumentet mot religion er likevel religionens inndeling av mennesker i inn- og utgrupper, du er enten innenfor eller utenfor». Og her kan jeg, den dårlige ateisten, bidra med noen nyanseringer rundt hva religion kan romme. Det kan også gi litt av svaret på hvorfor så mange blir i Den norske kirke på tross av at Heggli mener at det ikke finnes noen gode argumenter for å holde seg med kristne folk. Jeg kan fortelle om hvordan kirken kan være et sted for inkludering, og at man ikke trenger å være enten innenfor eller utenfor.

 

I likhet med mange andre nordmenn, har jeg vokst opp et sted hvor kirken var viktig i lokalsamfunnet. Selv om jeg valgte borgerlig konfirmasjon, ble jeg invitert med på Ten Sing-konserter og kirkekaffe. Noen av de beste minnene mine fra ungdomstiden er fra kirken og bli inkludert i et fellesskap som var basert på religion. Da jeg begynte å studere, søkte jeg mot Humanistisk Ungdom for å finne et felleskap som var nærere til mitt eget livssyn. Jeg kjente ikke på noe fellesskap da andre stolt fortalte at de hadde delt ut flyers med teksten «Don't preach in my school and I won't think in your church» og ørepropper. Jeg fant ikke et rom for å være med i en organisasjon som ikke trodde på at kirkerommet kunne være et sted for ettertanke. Jeg greide ikke å snu ryggen til de som hadde ryddet plass til meg. Så jeg gikk, kanskje litt for stille, ut bakveien. Da jeg reiste på utveksling gikk jeg noen ganger i kirken for å kjenne på å være innenfor i et land der jeg mange ganger ble sett på som annerledes. Jeg gikk i kirken fordi det gjorde godt, som en dårlig ateist i det moderne samfunnet.

 

Hadde jeg blitt i statskirken, hadde jeg vært i godt selskap med andre som ikke tror på Gud. Tall fra 2016 viste at bare halvparten av Den norske kirkes medlemmer definerte seg som kristne og 33 % var ateister. Et spørsmål som tvinger seg frem er hvorfor så mange som var medlem av det som var statskirken ble, når det ifølge Heggli ikke passer sammen med et moderne syn på vitenskap og forskning. Og jeg tror dessverre svaret er banalt: det er godt å være i kirken for mange som har vokst opp med statskirken. Det gir et felleskap og en ramme rundt livet som nyateismen ikke tilbyr. Selv har jeg opplevd at kirken har vært et sted jeg kan hvile og finne trøst, og kanskje er det å tro jeg gjør når jeg synger salmer eller tenner lys. Kanskje er det der troen min er, i sangene og når jeg trenger et sted for å reflektere, og som ikke gir meg svaret på hvorfor det er så mange som har det så ille. Med andre ord kan moderne tro beskrives som en tro som bor i små, symbolske handlinger og sang. Det er verre ting man kan holde på med.

 

Argumentet som står igjen mot religion, er at det ikke går an å tro på Gud i et samfunn der vitenskapen forklarer mye. Dette har også Shakespeare reflektert rundt. I Hamlet har hovedpersonens gode venn Horatio studert og snakker med Erasmus Montanus’ entusiasme om vitenskap. Da svarer Hamlet til sin venn at «det er mere i himmelen og jorden enn det drømmes om i din filosofi, Horatio». En moderne tro kan gi andre ting enn det vitenskapen kan stille opp med, slik vitenskapen gir andre ting enn det kirken har å gi. Og det det debatten så langt ikke har tatt på alvor: hvor viktig religion kan være i livene våre, i følelsen av å høre til, selv om man er ateist. Og spesielt om man er en dårlig ei.

 

Roxane Gay greier ikke alltid å leve opp til feministiske idealer, og jeg greier ikke alltid å leve opp ateismens krav. Det ble for vanskelig å kvitte seg med alt som var fint i statskirken, og å leve uten det som gir meg støtte og ro. Jeg lever godt med å ikke være en perfekt ateist. Min bønn er lik Cezinandos refreng: «jeg håper du har plass». Jeg håper det er plass til både tro og til alle de dårlige ateistene i det moderne samfunnet.  

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Med ansvar for religion
rundt 6 timer siden / 191 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
En Gud som griper inn
rundt 6 timer siden / 2556 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
rundt 6 timer siden / 1121 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Med ansvar for religion
rundt 6 timer siden / 191 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
En Gud som griper inn
rundt 7 timer siden / 2556 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Verdiløse menn
rundt 7 timer siden / 1951 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
En Gud som griper inn
rundt 7 timer siden / 2556 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 8 timer siden / 7505 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
En Gud som griper inn
rundt 8 timer siden / 2556 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 8 timer siden / 2624 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
En Gud som griper inn
rundt 8 timer siden / 2556 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
En Gud som griper inn
rundt 8 timer siden / 2556 visninger
Les flere