Rode Hegstad

Alder: 26
  RSS

Om Rode

Styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

Følgere

Dette valget mangler 120 000 velgere

Publisert rundt 1 måned siden

Resultatene fra forsøk med stemmerett for 16-åringer viser at ungdom er klare til å delta i demokratiet. Likevel valgte regjeringen og Stortinget å legge ideen i en skuff - og med det nektet de 120.000 personer å stemme ved valget.

I de to foregående lokalvalgene fikk 16-åringer stemme i 20 kommuner. Forsøkene viser at aldersgruppen er klare for stemmerett.

 

16-åringene stemte tilnærmet like mye som befolkningen forøvrig, og de hadde 12 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn andre førstegangsvelgere. 

 

I dag er unge klart underrepresentert i folkevalgte organer. I Norge har vi færre enn halvparten av de unge folkevalgte vi burde hatt i kommunestyrer. Den unge befolkningen med stemmerett utgjør 20 prosent av befolkningen, mens kun 9 prosent av representantene er under 30 år. I kommunene der 16-åringene har fått stemme blir det valgt inn flere unge representanter i kommunestyrene. Demokratiet ble altså mer representativt både i valglokalene og i kommunestyrene.

 

I forsøkene fant man ingen grunner til ikke å utvide stemmeretten. Likevel valgte regjeringen å slutte med forsøksordningen.

 

Over hundre kommuner ville prøve ut stemmerett for 16-åringer, og 167 kommuner har de fire siste årene på eget initiativ gitt 16-åringer stemmerett i folkeavstemninger om kommunesammenslåing - hvilket er et overveldende flertall av kommunene som hadde folkeavstemninger.

 

Kommunene vil – hvorfor henger da regjeringen og Stortinget etter?

 

16-åringer har fullført grunnskolen, og derfor ferdige med den obligatoriske demokratiopplæringen i Norge. De betaler skatt hvis de jobber, og kan straffes om de gjør noe galt. Vi pålegger dem å følge lover de ikke kan påvirke, samt betale skatt de ikke kan bestemme over. ”No taxation without representation”. 

 

Det argumenteres med at unge ikke får stemmerett, fordi de ikke er myndige, men i Norge har historisk sett ikke myndighetsalder og stemmerettsalder fulgt hverandre.

 

Påstanden om at unge ikke bryr seg om politikk stemmer heller ikke. Unge er ifølge forskning faktisk mer engasjerte enn voksne. De er mer aktive i organisasjoner, skriver oftere i avisen og deltar i flere demonstrasjoner enn det voksne velgere gjør.

 

Dessuten må unge leve lengre med dagens politiske beslutninger enn det voksne må, enten det gjelder klimaendringer, ansvarlig pengebruk eller andre store saker.

 

Det er i dag 41 år siden 18-åringer fikk stemmerett, og hundre år siden vi innførte allmenn stemmerett i Norge. På den tid dreide diskusjonen seg om hvorvidt fattige og kvinner var egnet til å stemme. I dag er det selvfølgelig at disse gruppene skal få en plass ved valgurnen. I dag hører vi de samme argumentene om 16-åringer.

 

Før neste lokalvalg skal vi revidere valgloven i Norge. Det er en gyllen mulighet til å ta unge på alvor ved å senke stemmerettsalderen. For å få det til, trenger vi politikere som våger å utvide demokratiet vårt for å styrke det.

 

Demokratiet er i kontinuerlig utvikling – Nå er det på tide å gi unge den plassen de fortjener.

Gå til innlegget

Ungdomsopprøret trenger ungdomsmakt

Publisert 7 måneder siden

Regjeringen er i gang med å utforme en ny ungdomsmelding. Klimastreiken er et levende eksempel på at vi heller trenger en strategi om hvordan vi kan ta ungdom på alvor og inkludere dem i demokratiet.

Regjeringens varslede ungdomsmelding skal handle om "unges levekår og framtidsutsikter". med "ungdoms digitale kvardag, helse, stress og press, einsemd og mobbing, og hatkriminalitet og vald" som sentrale temaer.

Vi i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) frykter at meldingen blir nok en fortelling om ungdom som samfunnsproblemer. Hovedutfordringen slik vi ser det, er at unge gjennomgående ikke får delta i demokratiske arenaer.

Det er dette demokratiske utenforskapet barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad, må gjøre noe med heller enn å skrive den varslede ungdomsmeldingen. 


Få muligheter til demokratisk deltakelse

I dag har ikke ungdom tilstrekkelige muligheter for deltakelse i demokratiske kanaler:

Tusenvis av ungdom har streiket for klimaet fordi de ikke blir hørt på andre måter, utviklingsministeren har avholdt dialogmøte om bærekraftsmålene uten at en eneste ungdom kom til ordet, og ungdom som ytrer seg i den offentlige debatten blir sett på som “søte og engasjerte”, heller enn viktige meningsbærere.

Ungdom under 18 år har ikke stemmerett, og kan dermed ikke være med og påvirke hvem som skal styre landet vårt. 40 prosent av befolkningen under 30 år, og de er dårlig representert i folkevalgte organer. På Stortinget er det kun 12 prosent av de folkevalgte som er under 30 år, og i kommunestyrer er tilsvarende tall kun 9 prosent.

 

Ropstad må sørge for at ungdom blir inkludert og hørt

Det er snart 20 år siden forrige stortingsmelding om ungdom. Temaene som foreslås er viktige, men kan ikke løses ved å fokusere kun på ungdom som problem. Det kan også stilles spørsmål ved om de kan løses ved å skrive en ungdomsmelding i det hele tatt.

Når mange av dagens unge opplever at de står utenfor demokratiet, er ministerens fremste oppgave på ungdomsfeltet å sørge for at unge blir inkludert og hørt.

Da barne- og familieministeren inviterte alle barne- og ungdomsorganisasjonene til dialogkonferanse i begynnelsen av mars, spurte han om hva ungdomsmeldingen bør handle om. Svaret var: Alt.

Ungdom blir nemlig berørt av all politikk. Derfor vil en ungdomsmelding som skal ta for seg all politikk som berører ungdom, bli altomfattende.

Det mangler ikke politikk for ungdom; Vi har allerede tiltak mot frafall i skolen, for unges psykiske helse i helsepolitikken og mot arbeidsledighet blant unge for å nevne noe. Det peker tilbake på at hovedutfordringen er at unge ikke lyttes til i utformingen av politikken.


Vi trenger ungdomsperspektiv i all politikk

Derfor utfordrer vi Kjell Ingolf Ropstad som ny barne- og familieminister: Legg fram en strategi med konkrete tiltak for å styrke unges deltakelse og medvirkning.

Vi trenger at ungdom blir hørt hele tiden, og at vi får et ungdomsperspektiv i all politikk - ikke bare i en melding som slippes hvert tyvende år.

La unge få ta del i demokratiet. Vi trenger ungdomsmakt, ikke en ungdomsmelding.

Gå til innlegget

La flere unge slippe til

Publisert 10 måneder siden

Årets fredsprisvinner Nadia Murad viser hvor avgjørende det er at unge stemmer får slippe til og delta i spørsmål om fred og konflikt. Dessverre er dette unntaket, snarere enn regelen.

Verden har aldri vært yngre. Hver fjerde person i verden i dag er under 30 år, og i mange områder med krig og konflikt er andelen enda høyere.

Hele 40 prosent av de som bor i krigsherjede ungdommer er ungdom. Disse ungdommene er også de som rammes aller hardest i verdens kriger og konflikter. Det er de som vet hvor skoen trykker, og som står i fare for å miste mulighetene sine til utdanning eller til å få sin første jobb. Samtidig er de som skal løse de samme krigene og konfliktene ofte langt fra ungdommen, som blir utestengt fra beslutninger som vil påvirke deres oppvekst og fremtid.

Store ungdomskull har ofte blitt sett på som et hinder for å skape fred. Ny forskning fra United Network of Young Peacebuilders (UNOY) har imidlertid motbevist dette. Når ungdom blir inkludert i fredsprosesser skaper det aktive samfunnsborgere, det reduserer vold og det styrker tilliten mellom ulike grupper i befolkningen. Det er et godt grunnlag for varig fred.

FNs Sikkerhetsråd tok et viktig første steg da de vedtok den historiske resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet i 2015. Resolusjonen forplikter alle FNs 196 medlemsland å jobbe for at ungdom skal delta aktivt i fredsprosesser. Dessverre er det kun Finland som har begynt på implementeringen, og fredsnasjonen Norge henger etter på at område der vi burde være helt i front.

I Norge er vi heldigvis en del av det norske demokratiet, og gjennom aktiv deltakelse, organisasjonsfrihet og samfunnsengasjement har norsk ungdom demokratiforståelse i verdensklasse. Det kommer ikke av seg selv. Ved å la ungdom delta bygger man demokrati fra bunnen av. Vi vet hvordan man kan gi ungdom en reell mulighet til å medvirke.

Dessverre tar ikke diplomatene i Utenriksdepartementet med seg denne ekspertisen i demokratibygging når de drar ut i verden for å hjelpe andre land med å skape fred. Det burde de begynne med, og et første steg kan være å lage en handlingsplan for implementeringen av resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet.

Så kjære utenriksminister: Vi ungdom er en stor uutnyttet ressurs som venter ivrig på å bli brukt. Bli med og gi ungdom i områder med krig og konflikt en stemme.

Gå til innlegget

Årets fredsprisvinner Nadia Murad viser hvor avgjørende det er at unge stemmer får slippe tilog delta i spørsmål om fred og konflikt. Dessverre er dette unntaket, snarere enn regelen.

Verden har aldri vært yngre. Hver fjerde person i verden i dag er under 30 år, og i mange områder med krig og konflikt er andelen enda høyere.

Hele 40 prosent av de som bor i krigsherjede ungdommer er ungdom. Disse ungdommene er også de som rammes aller hardest i verdens kriger og konflikter. Det er de som vet hvor skoen trykker, og som står i fare for å miste mulighetene sine til utdanning eller til å få sin første jobb. Samtidig er de som skal løse de samme krigene og konfliktene ofte langt fra ungdommen, som blir utestengt fra beslutninger som vil påvirke deres oppvekst og fremtid.

Store ungdomskull har ofte blitt sett på som et hinder for å skape fred. Ny forskning fra United Network of Young Peacebuilders (UNOY) har imidlertid motbevist dette. Når ungdom blir inkludert i fredsprosesser skaper det aktive samfunnsborgere, det reduserer vold og det styrker tilliten mellom ulike grupper i befolkningen. Det er et godt grunnlag for varig fred.

FNs Sikkerhetsråd tok et viktig første steg da de vedtok den historiske resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet i 2015. Resolusjonen forplikter alle FNs 196 medlemsland å jobbe for at ungdom skal delta aktivt i fredsprosesser. Dessverre er det kun Finland som har begynt på implementeringen, og fredsnasjonen Norge henger etter på at område der vi burde være helt i front.

I Norge er vi heldigvis en del av det norske demokratiet, og gjennom aktiv deltakelse, organisasjonsfrihet og samfunnsengasjement har norsk ungdom demokratiforståelse i verdensklasse. Det kommer ikke av seg selv. Ved å la ungdom delta bygger man demokrati fra bunnen av. Vi vet hvordan man kan gi ungdom en reell mulighet til å medvirke.

Dessverre tar ikke diplomatene i Utenriksdepartementet med seg denne ekspertisen i demokratibygging når de drar ut i verden for å hjelpe andre land med å skape fred. Det burde de begynne med, og et første steg kan være å lage en handlingsplan for implementeringen av resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet.

Så kjære utenriksminister: vi ungdom er en stor uutnyttet ressurs som venter ivrig på å bli brukt. Bli med og gi ungdom i områder med krig og konflikt en stemme.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1725 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1659 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
22 dager siden / 1505 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
20 dager siden / 1455 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
24 dager siden / 1380 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1362 visninger
Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1273 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 976 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere