Rode Hegstad

Alder: 26
  RSS

Om Rode

Styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

Følgere

Ungdomsopprøret trenger ungdomsmakt

Publisert 5 måneder siden

Regjeringen er i gang med å utforme en ny ungdomsmelding. Klimastreiken er et levende eksempel på at vi heller trenger en strategi om hvordan vi kan ta ungdom på alvor og inkludere dem i demokratiet.

Regjeringens varslede ungdomsmelding skal handle om "unges levekår og framtidsutsikter". med "ungdoms digitale kvardag, helse, stress og press, einsemd og mobbing, og hatkriminalitet og vald" som sentrale temaer.

Vi i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) frykter at meldingen blir nok en fortelling om ungdom som samfunnsproblemer. Hovedutfordringen slik vi ser det, er at unge gjennomgående ikke får delta i demokratiske arenaer.

Det er dette demokratiske utenforskapet barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad, må gjøre noe med heller enn å skrive den varslede ungdomsmeldingen. 


Få muligheter til demokratisk deltakelse

I dag har ikke ungdom tilstrekkelige muligheter for deltakelse i demokratiske kanaler:

Tusenvis av ungdom har streiket for klimaet fordi de ikke blir hørt på andre måter, utviklingsministeren har avholdt dialogmøte om bærekraftsmålene uten at en eneste ungdom kom til ordet, og ungdom som ytrer seg i den offentlige debatten blir sett på som “søte og engasjerte”, heller enn viktige meningsbærere.

Ungdom under 18 år har ikke stemmerett, og kan dermed ikke være med og påvirke hvem som skal styre landet vårt. 40 prosent av befolkningen under 30 år, og de er dårlig representert i folkevalgte organer. På Stortinget er det kun 12 prosent av de folkevalgte som er under 30 år, og i kommunestyrer er tilsvarende tall kun 9 prosent.

 

Ropstad må sørge for at ungdom blir inkludert og hørt

Det er snart 20 år siden forrige stortingsmelding om ungdom. Temaene som foreslås er viktige, men kan ikke løses ved å fokusere kun på ungdom som problem. Det kan også stilles spørsmål ved om de kan løses ved å skrive en ungdomsmelding i det hele tatt.

Når mange av dagens unge opplever at de står utenfor demokratiet, er ministerens fremste oppgave på ungdomsfeltet å sørge for at unge blir inkludert og hørt.

Da barne- og familieministeren inviterte alle barne- og ungdomsorganisasjonene til dialogkonferanse i begynnelsen av mars, spurte han om hva ungdomsmeldingen bør handle om. Svaret var: Alt.

Ungdom blir nemlig berørt av all politikk. Derfor vil en ungdomsmelding som skal ta for seg all politikk som berører ungdom, bli altomfattende.

Det mangler ikke politikk for ungdom; Vi har allerede tiltak mot frafall i skolen, for unges psykiske helse i helsepolitikken og mot arbeidsledighet blant unge for å nevne noe. Det peker tilbake på at hovedutfordringen er at unge ikke lyttes til i utformingen av politikken.


Vi trenger ungdomsperspektiv i all politikk

Derfor utfordrer vi Kjell Ingolf Ropstad som ny barne- og familieminister: Legg fram en strategi med konkrete tiltak for å styrke unges deltakelse og medvirkning.

Vi trenger at ungdom blir hørt hele tiden, og at vi får et ungdomsperspektiv i all politikk - ikke bare i en melding som slippes hvert tyvende år.

La unge få ta del i demokratiet. Vi trenger ungdomsmakt, ikke en ungdomsmelding.

Gå til innlegget

La flere unge slippe til

Publisert 8 måneder siden

Årets fredsprisvinner Nadia Murad viser hvor avgjørende det er at unge stemmer får slippe til og delta i spørsmål om fred og konflikt. Dessverre er dette unntaket, snarere enn regelen.

Verden har aldri vært yngre. Hver fjerde person i verden i dag er under 30 år, og i mange områder med krig og konflikt er andelen enda høyere.

Hele 40 prosent av de som bor i krigsherjede ungdommer er ungdom. Disse ungdommene er også de som rammes aller hardest i verdens kriger og konflikter. Det er de som vet hvor skoen trykker, og som står i fare for å miste mulighetene sine til utdanning eller til å få sin første jobb. Samtidig er de som skal løse de samme krigene og konfliktene ofte langt fra ungdommen, som blir utestengt fra beslutninger som vil påvirke deres oppvekst og fremtid.

Store ungdomskull har ofte blitt sett på som et hinder for å skape fred. Ny forskning fra United Network of Young Peacebuilders (UNOY) har imidlertid motbevist dette. Når ungdom blir inkludert i fredsprosesser skaper det aktive samfunnsborgere, det reduserer vold og det styrker tilliten mellom ulike grupper i befolkningen. Det er et godt grunnlag for varig fred.

FNs Sikkerhetsråd tok et viktig første steg da de vedtok den historiske resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet i 2015. Resolusjonen forplikter alle FNs 196 medlemsland å jobbe for at ungdom skal delta aktivt i fredsprosesser. Dessverre er det kun Finland som har begynt på implementeringen, og fredsnasjonen Norge henger etter på at område der vi burde være helt i front.

I Norge er vi heldigvis en del av det norske demokratiet, og gjennom aktiv deltakelse, organisasjonsfrihet og samfunnsengasjement har norsk ungdom demokratiforståelse i verdensklasse. Det kommer ikke av seg selv. Ved å la ungdom delta bygger man demokrati fra bunnen av. Vi vet hvordan man kan gi ungdom en reell mulighet til å medvirke.

Dessverre tar ikke diplomatene i Utenriksdepartementet med seg denne ekspertisen i demokratibygging når de drar ut i verden for å hjelpe andre land med å skape fred. Det burde de begynne med, og et første steg kan være å lage en handlingsplan for implementeringen av resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet.

Så kjære utenriksminister: Vi ungdom er en stor uutnyttet ressurs som venter ivrig på å bli brukt. Bli med og gi ungdom i områder med krig og konflikt en stemme.

Gå til innlegget

Årets fredsprisvinner Nadia Murad viser hvor avgjørende det er at unge stemmer får slippe tilog delta i spørsmål om fred og konflikt. Dessverre er dette unntaket, snarere enn regelen.

Verden har aldri vært yngre. Hver fjerde person i verden i dag er under 30 år, og i mange områder med krig og konflikt er andelen enda høyere.

Hele 40 prosent av de som bor i krigsherjede ungdommer er ungdom. Disse ungdommene er også de som rammes aller hardest i verdens kriger og konflikter. Det er de som vet hvor skoen trykker, og som står i fare for å miste mulighetene sine til utdanning eller til å få sin første jobb. Samtidig er de som skal løse de samme krigene og konfliktene ofte langt fra ungdommen, som blir utestengt fra beslutninger som vil påvirke deres oppvekst og fremtid.

Store ungdomskull har ofte blitt sett på som et hinder for å skape fred. Ny forskning fra United Network of Young Peacebuilders (UNOY) har imidlertid motbevist dette. Når ungdom blir inkludert i fredsprosesser skaper det aktive samfunnsborgere, det reduserer vold og det styrker tilliten mellom ulike grupper i befolkningen. Det er et godt grunnlag for varig fred.

FNs Sikkerhetsråd tok et viktig første steg da de vedtok den historiske resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet i 2015. Resolusjonen forplikter alle FNs 196 medlemsland å jobbe for at ungdom skal delta aktivt i fredsprosesser. Dessverre er det kun Finland som har begynt på implementeringen, og fredsnasjonen Norge henger etter på at område der vi burde være helt i front.

I Norge er vi heldigvis en del av det norske demokratiet, og gjennom aktiv deltakelse, organisasjonsfrihet og samfunnsengasjement har norsk ungdom demokratiforståelse i verdensklasse. Det kommer ikke av seg selv. Ved å la ungdom delta bygger man demokrati fra bunnen av. Vi vet hvordan man kan gi ungdom en reell mulighet til å medvirke.

Dessverre tar ikke diplomatene i Utenriksdepartementet med seg denne ekspertisen i demokratibygging når de drar ut i verden for å hjelpe andre land med å skape fred. Det burde de begynne med, og et første steg kan være å lage en handlingsplan for implementeringen av resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet.

Så kjære utenriksminister: vi ungdom er en stor uutnyttet ressurs som venter ivrig på å bli brukt. Bli med og gi ungdom i områder med krig og konflikt en stemme.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3318 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 2429 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
15 dager siden / 2391 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2357 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1814 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1646 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1496 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere