Anja Bakken Riise

Alder: 32
  RSS

Om Anja

Leder i Framtiden 
i våre hender

Følgere

Lov mot dårlig informasjon

Publisert 28 dager siden

Norske forbrukere risikerer å kjøpe varer produsert under livsfarlige arbeidsforhold. ­En ny lov som sikrer bedre informasjon, vil hjelpe både forbruker og produsent.

Skrevet sammen med Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder i KFUK-KFUM Global


Den 24. april for seks år siden var katastrofen et faktum: Det tok 90 sekunder for bygningen Rana Plaza som huset fem tekstilfabrikker og én bank å kollapse. Livredde arbeidere hadde sett sprekker i veggen to dager i forveien. Bankens ansatte fikk fri, mens tekstilarbeiderne ble fortalt at de måtte gå inn i bygningen, til jobb. De som nektet ble slått med plastflasker og truet med å miste lønn hvis de ikke gikk tilbake til arbeid. 1.138 arbeidere døde den dagen, og minst 2.500 ble skadet.

Lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet og fagforeningsknusing preger store deler av vareproduksjonen for verdensmarkedet. Problemene har vært kjent i mange år. Likevel har merkevareselskaper og importører som opererer i Norge og andre land, igangsatt få effektive tiltak for å møte disse utfordringene. Det er åpenlyst at selvregulering gjennom egenpålagte, frivillige etiske retningslinjer ikke er nok for å sikre arbeiderne selv de mest grunnleggende rettighetene.

Ny lov


Behovet for en etikkinformasjonslov ble tydelig i kjølvannet av Rana Plaza-kollapsen. Mange kontaktet oss med spørsmålene «Hvor kan jeg kjøpe klær, sportstøy, sko, en mobiltelefon eller datamaskin som er produsert under etiske forhold?» og «Hva kan jeg gjøre for at arbeidsforholdene­ og sikkerheten til arbeiderne blir ­bedre?». Mange ønsket svar knyttet til produktene, men vi som organisasjoner kunne ikke gi dem disse svarene fordi vi ikke hadde og fortsatt ikke har nok informasjon.

Det er bakteppet for at Framtiden i våre hender og KFUK-KFUM i flere år har arbeidet for en etikkinformasjonslov. En lov som skal gi forbrukere og organisasjoner en rett til å vite mer om arbeidsforholdene varer er produsert under, og hvor. I dag er ikke dette noe vi har krav på. Samtidig er det ­ingen lov i Norge som hindrer import av ­varer som er produsert under livsfarlige ­arbeidsforhold, med barnearbeid eller sultelønn. Heldigvis er en etikkinformasjonslov under utredning, og vi venter spent på konklusjonen til utvalget, og om regjeringen vil følge opp med å gi forbrukerne en effektiv lov.

Etisk handel

En etikkinformasjonslov vil ikke være en quickfix som forhindrer all urett mot arbeiderne. Men den kan pålegge merkevareselskapene å fortelle det de vet om produksjonsforholdene. Og de vet at de kan bli spurt. Målet er at selskaper i samarbeid med fagbevegelse på ulike nivåer, trapper opp innsatsen for tryggere arbeidsforhold og høyere lønninger.

En etikkinformasjonslov kan brukes på mange ulike måter. Noen tenkte­ eksempler:

 Frida vil kjøpe en ny mobil­telefon. Hun er ikke bare opptatt av pris og av hvilke funksjoner mobilen har, men vil vite mer om hvor og hvordan den nye dingsen er produsert. Hun sender en mail til fire selskaper og viser til etikkinformasjonsloven. Frida vil sannsynligvis foretrekke mobilen fra det selskapet som vet mest om produksjonen og viser størst åpenhet. Loven vil derfor gi konkurransefortrinn for det selskapet som vet mest om egne produksjonsforhold. 

En avis eller TV-program lager en sak om de etiske ­sidene ved jeansproduksjon. De sender en lignende forespørsel til ti kleskjeder som har jeans i sitt sortiment. Svarene de får inn systematiseres og presenteres i en artikkel eller program. Dermed når undersøkelsen frem til potensielt mange tusen, som kan gjøre et mer ­bevisst valg neste gang de kjøper jeans. De selskapene som ikke har gode svar, og så fremstår som mindre opptatt av etikk, vil sannsynligvis miste potensielle kunder, mens de som vet mest og formidler dette, vinner frem.

Virkningsfullt tiltak

For å øke nytte­verdien av en slik lov, kan ­resultatene av alle henvendelser knyttet til loven systematiseres og gjøres tilgjengelig for allmennheten. Potensialet for at informasjonen som samles inn ­benyttes av mange, er stort, og kan ­bidra til at selskapene skjerper sin ­policy og praksis på ulike områder. Det igjen kan bidra til bedre arbeidsforhold i hele leverandørkjeden.

Vi har stor tro på at forbrukerne og andre vil bruke loven hvis den blir vedtatt av Stortinget. Forbrukerne etterlyser varer produsert med respekt for grunnleggende arbeider- og menneskerettigheter, og all vår erfaring tyder på at forbrukerne selv ønsker å bidra til å sikre dette.

Innføringen av en etikkinformasjonslov vil være et av flere virkningsfulle tiltak som norske myndigheter kan gjennomføre for å oppfylle forpliktelsene om et mer ansvarlig nær-ingsliv. Vi er overbevist om at loven vil kunne utgjøre et konkurransefortrinn for ­ansvarlige selskaper, og samtidig bidra til å gjøre arbeidshverdagen for de som produserer varene våre, litt tryggere.


Gå til innlegget

Hvor er klimapolitikken, Trygve?

Publisert 3 måneder siden

Hvilke klimaløsninger er de for – og ikke bare imot?

I Vårt Land 26. februar kunne vi lese at mange innad i Senterpartiet er bekymret for at partiets distriktsprofil går på bekostning av klimapolitikken, og at det for-
ventes et klimaoppgjør på Lands­møtet i april. Det er bra – for ingen tjener på at distriktene og klima ­settes opp mot hverandre.

Les også: Ulmende klimaoppgjør i Sp – varsler oppgjør på landsmøtet

Hvilke klimaløsninger?

I partiprogrammet til Sp heter det «klimapolitikk, ikke symbol­politikk». Det sier ikke så mye om partiets ­ambisjoner i klima­politikken. ­Hvilke klimaløsninger er de for – og ikke bare imot?

At Senterungdommen, som tross alt representerer de som skal arve både partiet, landet og planeten, er de som står fremst i det varslete opprøret, bør ikke overraske. Men det er godt å se at både fylkesledere, partiets nestleder og flere sentrale partipolitikere sier at det er på tide å bli tydelige i klimapolitikken.

Les også: – Sp tre ganger så store som KrF og Venstre

Fjorårets ekstremvær. 

For det bør ikke være sånn at ­distriktspartiet Senterpartiet ­setter land og klima opp mot hverandre. Sammen med bøndene bør de stå fremst i kampen for klimaet, ­nettopp fordi matproduksjon spesielt vil­ ­rammes hardt av klimaendringene. Fjorårets ekstremvær og tørke var bare en forsmak på det som kan komme, også for norske bønder.

Det er klart at klimapolitikken som føres i Bergen eller Oslo ikke er den samme som skal føres i ­Verdalen ­eller på Senja. Virkemidlene må ­tilpasses den lokale konteksten. Men det er et tomrom i Norge i dag når det kommer til å utvikle klimaløsninger for distriktene. Istedenfor å rope høyt om alle klimatiltak ­partiet er imot, bør Trygve Slagsvold Vedum og ­Senterpartiet fylle det distriktspolitiske tomrommet med gode klimatiltak.

Gå til innlegget

Vi har bare tolv år

Publisert 4 måneder siden

Kjære KrF, her er ti minimumskrav dere må stille på klima.

Kjære Kristelig Folkeparti! Dere har pekt ut klima som ett av de viktigste områdene i ­regjeringsforhandlingene som nå pågår på Granavolden. Det er en klok og helt nødvendig prioritering, for rapporten som FNs klimapanel lanserte i høst viser at vi bare har tolv år på å halvere verdens klimagassutslipp.

Dramatisk beskjed. 

Rapporten fra FNs klimapanel sier at to graders global oppvarming vil være enda mer katastrofalt enn vi har trodd til nå. Norges klimamål styrer mot tre graders oppvarming. Beskjeden fra FN er dramatisk. Vår felles framtid er usikker. Av den grunn er det avgjørende at dere ikke går inn i regjering dersom dere ser at dere kunne fått til mer på klima ved å forbli i opposisjon. Vi har altfor liten tid.

Derfor har vi tatt utgangspunkt i klima­politikken deres og laget en liste med tiltak vi mener må inngå i minstekravene på klima som dere bør stille for å gå i regjering. Disse er mål og tiltak fra politikken deres som vil bidra til store utslippsreduksjoner både innenfor de største utslippssektorene i Norge, og på områder FNs klima­panel ­mener er ­avgjørende for at vi skal ­kunne nå Paris-målene, uten at det går på ­bekostning av FNs bærekraftsmål. Det er også tiltak som vil bidra til ­utslippsreduksjoner globalt.

Minstekrav. Vi mener dere som et minimum må få regjeringen med på å:                                          

1. Sette ambisiøse mål om nasjonale utslippskutt.

2. Innføre sektorvise mål om utslippskutt og årlige klimabudsjetter i alle sektorer.

3. Fjerne olje- og gasselskaper fra Oljefondets referanseindeks.

4. Sikre en betydelig ramme for ­fondets investeringer i unotert fornybar infrastruktur.

5. Redusere letingen etter nye olje- og gassfelt på norsk sokkel og endre petroleumsskatteregimet.

6. Øke investeringene i fornybar energi og sikre nødvendig finansiering av arbeidet med karbonfangst og -lagring i Norge.

7. Øke CO2-avgiften i tråd med ­Norges klimamål
.

8. Fjerne merverdiavgiften på kollektivtransport, utenom fly, og øke avgiftene på fly og bruk av fossilt drivstoff.

9. Gjøre det lønnsomt å reparere, dele og leie fremfor å kjøpe nye ting, og sikre rammevilkår for nye grønne næringer.

10. Innføre en matkastelov.

Absolutte minstekrav. 

Dette er saker hvor dere i KrF spiller en avgjørende rolle. Ikke minst fordi det i de aller fleste sakene ligger muligheter for at dere kunne forhandlet frem gjennomslag med opposisjonen. Ambisjonsnivået bør naturligvis være enda høyere, og vi har langt større forventninger, men disse er absolutte minstekrav.

Dersom dere i KrF ikke får ­gjennomslag for disse sakene i regjeringsforhandlingene, bør dere ikke gå inn i regjering, uavhengig av hvilke andre gjennomslag regjeringspartiene lokker med. Klimaet og vår felles framtid må prioriteres høyest!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4994 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4756 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2620 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2310 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1796 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1760 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1516 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1376 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1305 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
2 dager siden / 1208 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere