Rania Al-Nahi

Alder: 36
  RSS

Om Rania

Samfunnsviter og norsk-iraker.

Følgere

Hvordan er det mulig å være muslim og feminist

Publisert rundt 1 år siden - 6446 visninger

Det føles som at uansett hva jeg sier, og uansett i hvilken arena jeg sier det, så har jeg alltid et "islamsk filter" foran meg som folk ser meg igjennom, og som gjør at jeg ofte føler på en skepsis mot meningene mine.

«Dette er landet av frihet og rettferdighet for alle, men vi må jobbe for det».

Det sa amerikanske Ilham Omar under sin tale da hun ble den første amerikansk-somaliske kvinnen valgt som lovgiver i delstaten Minnesota. 20 år tidligere kom hun til USA som flyktning.

Hun føyer seg i rekken av de mange amerikanske muslimske feministene og borgerrettighetsaktivistene som knuser glasstak i USAs mange stater, og det gjør de med Koranen i den ene hånden og USAs grunnlov i den andre.

Andre kvinner som er verdt å nevne er OL-deltakeren i fekting, Ibtihaj Muhammed, borgerretighetsaktivisten Linda Sarsour, motebloggeren og ambassadør for CoverGirl Nura Afia, journalisten Noor Tagouri som prydet Playboy iført hijab, supermodellen Halima Aden og rapperen og aktivisten Mona Haydar.

Fellesnevneren for alle de overnevnte er at de er feminister og de bærer hijab. De ønsker å påvirke og definere sin egen identitet, uavhegnig av sin tro og sitt livssyn. De ønsker å kjempe for et bedre og mer likestilt samfunn uten at deres meninger alltid skal sees i lys av deres tro.
De ønsker å leve, bidra og utvikle et samfunn ikke på bakgrunn av hva de har på hodet, men det som er i hodet, og i hjertet.

I USA får disse modige muslimske feministene bred støtte fra de største muslimske interesseorganisasjonene, som for eksempel Muslim Public Affairs. MPAC er USAs variant av våres Islamsk Råd Norge, men med noen vesentlige forskjeller. I USA tiltrekker disse organisasjonene toppsiktet blant amerikanske muslimer og det er ikke bare blant den muslimske minoriteten at en stilling i disse organisasjonene har høy status, men også generelt i samfunnet. De er også nøye på representasjon av kjønn, alder og prøver å reflektere et bredt utsnitt av amerikanske muslimer.

Organisasjonen er både en politisk og religiøs organisasjon med et bredt nettverk som strekker seg både til moskeene, men også det hvite hus, og de har betydelig større slagkraft og beslutningspåvirkning enn vi ser her hjemme.

Et veldig viktig element for å forklare suksessen til flere av organisasjonene i USA er at de tidlig forsto at de måtte involvere både kvinner og ungdom for å kunne fremstå representative, og troverdig. I Norge blir styre og stell i moskeer, samt i mange av de muslimske organisasjonene sett på som gubbevelder der snittalderen er høy, og kjønnsrepresentasjonen er ekstremt skjev.

Et annet element i forklaringen om hvorfor muslimske feminister i USA får en mer fremtredende og tydelig rolle der, enn i Norge, er at det i USA er større aksept for å være religiøs, og samtidig kunne spille en viktig rolle i samfunnet. Derfor opplever de sjeldnere at klesstil og religiøs bakgrunn er forstyrrende for budskapet de presenterer.
I Norge kan muslimske kvinnelige feminister f.eks få høre: "Du har mye fornuftig å si, og det er befriende å se en muslimsk kvinne med så tydelige feministiske verdier, men jeg kan ikke ta deg på alvor før du tar av deg hijaben du bærer på hodet."

Den til tider paniske frykten for religiøs påvirkning i samfunnet hindrer muslimske kvinner å både kunne være religiøse, og delta aktivt i samfunnsdebatten. Veldig mange opplever at de må gi slipp på det ene for å bli akseptert av det andre.

I moskeen kan man få stemplet at man selger seg selv til regjeringen og til samfunnet og man ofrer islam for å få likes på Facebook og et møte med statsministeren. I samfunnet får man høre at man er undertrykt og en politisk brikke for at religionen man tilhører skal få fotfeste.
Begge disse leirene hindrer aktivt et mangfold av kvinner å heve sin stemme, og komme med sine narrativ til en bred og viktig samfunnsdebatt.

Mangfoldet er også større blant amerikanere, og så lenge du er amerikansk statsborger, så spiller det ikke sæ stor rolle hva slags etnistet du har. Du er og blir en amerikaner og en del av det store fellesskapet. Hvorfor har ikke muslimske feminister i Norge så stor slagkraft? Som muslimsk feminist og aktivist føler jeg ofte at det koker ned til at jeg først og fremst blir sett på som muslim i alle sammenhenger. Enten jeg snakker om psykisk helse, om politikk eller om kosthold, så blir det alltid påpekt at jeg opprinnelig er fra Irak, og at jeg er en muslim.

Det føles som at uansett hva jeg sier, og uansett i hvilken arena jeg sier det, så har jeg alltid et "islamsk filter" foran meg som folk ser meg igjennom, og som gjør at jeg ofte føler på en skepsis mot meningene mine. Er det en skjult agenda? Kan hun som muslim virkelig mene det? Har hun lov til å si sånt i det miljøet hun kommer fra? Spørsmålene er mange, og det er slitsomt.

Du finner et hav av unge norske kvinnelige muslimer som gjør det stort innenfor media, kunst, mote, realfagsyrker, forskermiljøet, som poeter, skribenter, IT, helse, innen sosialt arbeid, politikk og sport. Hvorfor blir man da fremdeles omtalt som "muslimske Fatima kjører buss" i offentligheten? Når skal samfunnet slutte å bli overrasket over at også muslimske kvinner krever sin plass - tenk at det skal være en nyhetssak i 2017/2018.

I Norge har muslimske interesseorganisasjoner mye å lære fra organisasjonene i USA. Både når det kommer til reell representasjon, men også når det kommer til utarbeidelse av selve politikken. I en konfliktfylt verden, der det ikke finnes noen enkle sannheter, eller noen felles forståelse av rett og galt - så er det viktig at man forsøker å være åpen, i dialog og ha forståelse for andres ulike meninger.

I Norge har vi en utfordring i storsamfunnet med å akseptere at vi har et religiøst mangfold, og mange har vanskelig for å akseptere at for eksempel en praktiserende muslimsk politiker kan være det, og utføre jobben sin helt uten intensjonen å presse religionen sin på andre. I Norge har vi fått en utfordring med å skille mellom religion og menneske fra hverandre. Spesielt dersom man er synlig religiøs.
I Norge kan man, og bør man bryte barrierer og heve stemmen. Det er tross alt kun du som kan skape ditt eget handlingsrom.

Jeg håper i fremtiden at vi kan få et offentlig ordskifte der vi kan stå sammen for å kjempe for de felles verdiene i samfunnet og kaste seg inn i likestillingskampen med ulikt utgangspunkt og ulike fremgangsmåter, uten at det skal mistenkeliggjøres.

I Norge har vi hatt mange norskmuslimske feminister som har stått frem med sine historier og sine krav, de har hevet stemmen sin. De har skapt et handlingsrom for den yngre og den eldre generasjonen av norske muslimer - men nå trenger vi et taktskifte og for å få til det må både det muslimske miljøet, og samfunnet tåle å bli utfordret.

Vi kan ikke lenger akseptere å være et samfunn som lener seg tilbake og soler seg i glansen av å bli kåret til et av verdens beste land å bo i, år etter år. Vi er nødt til å være tøffe nok til å sette fokus på de områdene i samfunnet som forfaller - og da mener jeg ikke bare fysisk, men også verdimessig.

For, vil vi egentlig være bekjent av å være et land der verken det muslimske miljøet, eller storsamfunnet tar muslimske kvinner med en stemme og en historie på alvor? Jeg synes ihvertfall det er både trist, pinlig og noe vi bør gjøre noe med!

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81344 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44432 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35421 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22818 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22448 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21348 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20346 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19393 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 13 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 13 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 13 timer siden / 35 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 20 timer siden / 120 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 81 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 147 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 352 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 304 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 93 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
2 dager siden / 219 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 262 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 8 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 12 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 13 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 13 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 13 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere