Geir Pollestad

Alder: 42
  RSS

Om Geir

Følgere

Den beste klimapolitikken

Publisert over 1 år siden

Det er ingenting galt med miljøpolitikken til Senterpartiet, selv om noen forsøker å fortelle en annen historie.

Da jeg meldte meg inn i Senter­partiet i 1994, var det blant ­annet på grunn av partiets grønne profil. Våre politiske motstandere og enkelte i miljøbevegelsen prøver å fortelle en annen historie. De kan verken ha lest vårt partiprogram, vårt alternative budsjett eller hva vi stemmer i Stortinget.

For det først så stemmer Senter­partiet for det meste av det som er Norges klima­politikk. Det gjør alle andre partier også. Det er bra at det er enighet om de store tiltakene som for eksempel satsing på fornybar energi, CO2-avgift, bevaring av regnskog, elbil politikk, omlegging av bilavgifter, tilskudd til klimatiltak gjennom ENOVA og utbygging av jernbane.

Les også: Ulmende klimaoppgjør i Sp – Varlser oppgjør på landsmøtet.

Ønskede tiltak. 

For Senterpartiet er ikke det godt nok. Vi har en rekke andre tiltak som vi ønsker å gjennomføre. Jeg nevner noen eksempler:

- Økt satsing på skogbruk og tre­planting for å binde mer CO2.

- Nei til tredje rullebane på Gardermoen.

- Økt satsing på å flytte gods fra vei og over på båt.

- Økt satsing på landbruksforskning for å produsere mat med lavere utslipp av klimagasser.

- Et CO2-fond for næringslivets transporter der næringslivet kan bruke ­pengene som innbetales til å omstille til mer klimavennlig transport.

- Økt kapital til det statlige selskapet Nysnø AS (ja, grusomt navn på et firma i Stavanger, men det er nå det de heter) slik at de kan foreta flere investeringer i klimateknologi.

- Redusert moms på kollektivtrafikk.

Båtruter i Troms. Venstre er ofte høye og mørke i klimasaken, men Venstre ­støttet ikke noen av disse forslagene i Stortinget.

Oslopolitiker for Venstre, Hallstein Bjercke, sa følgende til Dagbladet ­nylig: «Og beklager å måtte si det til mine partifeller i nord, men klimakampen er faktisk viktigere enn båtruter i Troms.» Senterpartiet mener transport i distriktene og klima er to sider av samme sak og ­bevilger i sitt alternative budsjett 200 millioner kroner mer til klimavennlige ferjer og båter.

Les også: Tidligere Sp-leder Åslaug Haga tar til orde for at oljenæringa bør avvikles. Hun får støtte fra Senterungdommen. 

Ingen motsetning. 

Og der er vi ved ­sakens kjerne: God klimapolitikk er etter Senterpartiets syn ikke en motsetning til verken god næringspolitikk eller god distriktspolitikk.

Senterpartiet skal stå for en jordnær klimapolitikk som tjener hele landet, ­bidrar til næringsutvikling og tar hensyn til sosial og geografisk utjevning.

Det er mange ting jeg er stolt av at vi har fått til de siste årene. Da Liv Signe ­Navarsete som samferdselsminister g­jorde Norge til et elbil land. Da ­Terje Riis-Johansen som olje- og energi­minister fikk på plass en støtteordning som har gitt en storstilt utbygging av ­fornybar ­energi. Da den samme Riis-­Johansen endret ­vedtektene til Statoil slik at de gikk fra å være et oljeselskap til et energiselskap. Og da Marit Arnstad som samferdsels­minister la frem et budsjettforslag for 2014 som økte satsingen på utbygging av jernbane med over 60 prosent.

Dårlig fundert. 

Kritikken mot Senter­partiet fra de selverklærte «klima­partiene» bygger slik jeg forstår det på følgende saker:

- Vårt nei til regjeringens forbud mot å dyrke myr for å produsere mat. Regjeringens forslag innebærer ikke forbud mot å grave opp myr for å bygge parkeringsplass.

- Vårt nei til avgift på norsk matproduksjon. Etter mitt syn vil det bare bidra til at vi flytter matproduksjon og utslipp ut av Norge.

Vårt nei til å øke drivstoff­avgiftene med noen tiører. Klimagevinsten av ­økningen er svært begrenset og avgiften rammer sosialt og geografisk feil.

- Vårt nei til flyseteavgift. Det var helt meningsløst å innføre over ­dobbelt så høy avgift på en flytur t/r Bodø-­Stokmarknes som på en flytur t/r Oslo-Bangkok. ­Finansdepartementet bekreftet langt på vei at det ikke var snakk om en avgift med klimaeffekt, men en avgift for å sikre budsjettbalansen.

Test. 

Jeg mener alle klimatiltak må gjennom følgende test:

- Har tiltaket klimaeffekt?

Rammer tiltaket sosialt rettferdig?

Vil tiltaket reelt sett kutte utslipp ­eller bare flytte utslipp?

Les også: – Sp tre ganger så store som KrF og Venstre

Folkelig engasjement. 

Senterpartiet vil nok oppleve flere angrep på partiets grønne profil. Men jeg er helt trygg på at det bare er Senterpartiet som kan skape et folkelig engasjement for klimasaken.

Det er mitt inntrykk at mange i ­Senterpartiet setter nøysomhet som en sentral verdi. Vi skal ta vare på og dyrke den ­verdien. For det vil alltid være mer klimavennlig å kjøre dieselbil til campingvogna enn å kjøre elbil til Gardermoen når du skal på helgetur.

Gå til innlegget

Borgarleg og «ikkje sosialistisk» vrøvl

Publisert nesten 2 år siden

Enkelte er veldig opptekne av «merke­lappar» i politikken. Dei set merkelappar på seg sjølv og ikkje minst på andre. Eg meiner at desse merkelappane dekker over mykje av dei reelle skiljelinjene i politikken. Gamle førestillingar vert viktigare enn dagens politiske kamper.

Kva tyder til dømes ordet «borgarleg»? Ein som bur i borgen? Ein som tilhøyrer borgerklassen? Ei motsetnad til å vera bonde? Ein som liker partiet Høgre? Eg har aldri følt meg korkje borgarleg eller ikkje-borgarleg. Ein snakkar om borgarlege parti men eg trur få ha eit medvite syn på innhaldet. Det er eit omgrep som høyrer heime på historia si skraphaug etter mitt syn.

Det vert også snakka om parti som er «ikkje-sosialistiske». Eg går verkeleg ikkje rundt og kjenner på at Norge er delt på midten i ei sosialistisk og ei ikkje-sosialistisk fløy. Du skal vera nokså kreativ for å meine at det er ei stor sosialistisk gruppe i Noreg. Dei fleste parti legg til grunn ein marknadsøkonomi og så ynskjer ein ulik grad av politisk styring. Klassisk sosialisme er det lite av.

Og kor ille står det ikkje til med sjølvinnsikta til dei som må definerer seg sjølv som «ikkje-sosialistiske» Det er spesielt når ein må definera seg sjølve ut frå kva ein ikkje er for noko. Det er både utan innhald og utan meining.

Den klassiske høgre-venstre-aksa er ikkje lengre særleg eigna som korkje kart eller kompass i ei kompleks verd. Ideologiar har sjølvsagt framleis noko for seg, men då må ein halde seg til innhaldet og ikkje berre namnet.

Så mitt råd er: Slutt med merkelappar. Fokuser på sakene og den politiske retninga. Kva vil me med Norge og med verda?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 798 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
13 dager siden / 642 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 599 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 581 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere