Petter Gottschalk

Alder: 69
  RSS

Om Petter

Professor ved institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI

Følgere

Religiøs økokrim i bistand

Publisert 26 dager siden

Det er all grunn til å tro at isfjellet er kjempestort, også når det gjelder korrupsjon i bistand i regi av religiøse organisasjoner.

Hans Morten Haugen spør meg her i Vårt Land 25. juli om forskning på korrupsjon hos kristne organisasjoner. Han har tydeligvis vært innom BI-siden som viser min forskning, og ramser opp en del teorier jeg bruker. Siden det motsatte av teori ikke er praksis, men teori er snarere resonnementer om praksis, er det vel verdt å dvele ved teoribruk. Han nevner «convenience theory», som på norsk er bekvemmelighetsteori. Korrupsjon i bistand kan være en bekvemmelig løsning på et problem, der motivet er å løse problemet, der det religiøse miljøet gir en organisatorisk mulighet, og der den personlige villigheten er til stede på vegne av virksomheten.

Haugen spør meg også om andres forskning. Han har selv funnet frem til noe. La meg supplere her. Fleckenstein og Bowes stilte spørsmålet: «Do members often betray trust in terms of white-collar crime in religious institutions?» Svaret ble vel ja, medlemmer i religiøse institusjoner bedrar ofte tillit i form av hvitsnippkriminalitet. Hvitsnippkriminalitet er alle former for økonomisk kriminalitet begått av eliten i religiøse miljøer. Owens og Shores fant at økonomisk kriminalitet som regel er et resultat av misbruk av tillit, og at det i religiøse miljøer dermed er store muligheter, siden relasjoner i disse miljøene primært er basert på tillit. Shores stilte dessuten spørsmålet: «Are social religious networks an attractive arena for white-collar criminals?” Han svarer vel ja. Heaton fant ingen empiriske bevis for at religion virker avskrekkende i forhold til kriminalitet. Corcoran mfl. gir intet entydig svar når de spør om delt religiøs tro fører til mindre aksept av hvitsnippkriminalitet. Dette er noe av forskningen publisert blant annet i Journal of Business Ethics og Journal of the Scientific Study of Religion.

Haugen skjønner tydeligvis ikke forskjellen på ordene «mer» og «mye». Det første er relativt, det andre er absolutt. Jeg skrev i Klassekampen tirsdag 2. juli på side 20 og gjentok det samme tirsdag 9. juli på side 23 at «korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet er utbredt i tillitsbaserte virksomheter som for eksempel religiøse miljøer». Haugen omskriver dette til at «det er mer korrupsjon i eksempelvis diakonale organisasjoner enn i andre organisasjoner». Kjære Haugen, du kan ikke be meg dokumentere noe jeg aldri har påstått.

Som du hørte på Dagsnytt Atten mandag 22. juli, forklarte jeg fenomenet mørketall, som er et forholdstall mellom det ukjente og det kjente. Jeg benyttet metaforen om toppen av isfjellet. Det er all grunn til å tro at isfjellet er kjempestort, også når det gjelder korrupsjon i bistand i regi av religiøse organisasjoner. En indikasjon er hvor vanskelig det var å avdekke de få sakene som er synlige på toppen av isfjellet.

Mitt fokus er organisatorisk praksis i religiøse miljøer, som jeg skrev i det forrige innlegget 22. juli her i Vårt Land. Jeg mener med dette å ha besvart Haugens tre spørsmål.

Det er sikkert mange lesere som vil putte meg i en eller annen bås etter dette og forrige innlegg her i Vårt Land. La meg derfor få nevne at jeg har vært nestleder i styret i Care Norge. Da besøkte jeg prosjekter i Costa Rica, Nicaragua og Mali. Jeg så at bistand nytter. Reisene betalte jeg selv.

Petter Gottschalk, professor ved institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI

Gå til innlegget

Økonomisk kriminalitet i religiøse miljøer

Publisert rundt 1 måned siden

Forskning viser at den høye tilliten i religiøse miljøer gir gode muligheter til å slippe unna lovens lange arm om man begår økonomisk kriminalitet.

Tidligere nestleder i KrF, Dagrun Eriksen, startet debatten om korrupsjon i bistand ved å mene at litt er greit. Hun mener at hvis man «mister en kvittering» skal man likevel få beløpet refundert. Det skrev hun i Klassekampen. Noe av debatten foregår også i Vårt Land. Stephanie Dietrich og Hans Morten Haugen ved VID vitenskapelige høgskole spør i Klassekampen 4. juli om jeg «kan dokumentere at det er mer korrupsjon i eksempelvis diakonale organisasjoner enn i andre organisasjoner». Jeg skrev i Klassekampen 2. juli at «korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet er utbredt i tillitsbaserte virksomheter som for eksempel religiøse miljøer».

Gode muligheter

I religiøse miljøer er villigheten noe mindre, mens muligheten er noe større til å begå økonomisk kriminalitet, viser forskning. Derfor blir det omtrent like mye økonomisk kriminalitet i religiøse miljøer som i ikke-religiøse miljøer.

Villigheten er noe mindre, i hvert fall villigheten til å berike seg selv. Men villigheten til å berike menigheten kan likevel være stor. Medlemsjuks for å få mer statsstøtte er for eksempel attraktivt. Underslag til eget forbruk er derimot ikke akseptert. Et sterkt forhold til troen og villighet til å følge hva religionen anser som riktig oppførsel, kan åpne for misligheter. Mye frivillig arbeid legges ned, og man kan føle seg berettiget til enkelte lovbrudd.

Villigheten kan øke dersom lederen går foran som et dårlig eksempel. Det kan skape vond samvittighet at man som medløper ikke tror på det samme som lederen, hvor lederen misbruker sin posisjon både som sjef og som åndelig veileder.

Tillit uten kontroll 

Muligheten er stor fordi de fleste religiøse miljøer er basert på tillit uten kontroll. Man blir i mindre grad mistenkeliggjort. Man tror godt om andre og har en lavere grad av kritisk tenkning. Godtroenhet bidrar til å skape problemer. Man forventer mer av religiøse personer. Økonomisk kriminalitet fører ikke alltid til politianmeldelse, noe KrF-styrte Grimstad kommune er et ferskt eksempel på (Agderposten 29.03.2018).

Muligheten er stor fordi andre viser barmhjertighet og gir tilgivelse ved lovbrudd. Man har høy terskel for å anmelde til politiet. Det er derimot lav terskel for tilgivelse. Hvem skal kaste den første steinen? Man ønsker å ta vare på de som har betydd noe og vil derfor være sikrere i sin sak. Religiøse ledere blir ofte beskyttet på grunn av deres betydning som rollemodeller og forkynnere. Man kan være bekymret for omdømmet og håndterer derfor misligheter internt.

Det er forsket mye på villighet og mulighet for økonomisk kriminalitet i religiøse miljøer. En felles religiøs tro reduserer aksepten for lovbrudd, samtidig som religion i seg selv ikke virker avskrekkende. Religiøse personer kan være like umoralske, selv om de fremstiller seg selv som mer moralske. Dette gjelder villigheten til å begå økonomisk kriminalitet.

Attraktiv arena 

Når det gjelder muligheten til å begå økonomisk kriminalitet, kan tillit lett bli misbrukt, blant annet på grunn av en felles religiøs identitet. Derfor kan religiøse institusjoner være en attraktiv arena for økonomisk kriminalitet. Økonomisk kriminalitet i regi av kirkeledere blir gjerne ignorert.

Man blir alltid overrasket når økonomisk kriminalitet avsløres i religiøse miljøer, selv om det ikke lenger er uvanlig. Jeg skrev nylig en artikkel i Police Science and Management om hvor vanskelig det kan være for politiet å etterforske mistanker i slike miljøer.

To av mine studenter skrev i fjor masteroppgave om presten Are Blomhoff som var administrerende direktør i Stiftelsen Betanien. Blomhoff ble dømt til fengsel i 3 år for underslag av nærmere 20 millioner kroner, som han hadde brukt til å kjøpe leilighet og fester med prostituerte i Spania. Han skulle bygge opp et pleiehjem i Spania for stiftelsen.

Rasjonalisert krim 

Studentene drøftet graden av skyldfølelse som påvirkes av forbryterens evne til å rasjonalisere egne handlinger. Det finnes en rekke teknikker for å nøytralisere skyldfølelse: fraskrive seg ansvaret, nekte for skade, nekte for offer, fordømme dem som kritiserer, appellere til høyere lojalitet, hevde handlingen er innenfor egen tabbekvote, påstå feil i loven, påstå at handlingen er vanlig og dermed normal, føle seg berettiget, avveie hensyn, hevde nødvendighet, fremstille seg selv som offer, og påstå at regelverket er for komplisert.

Disse nøytraliseringsteknikkene benyttes til å rasjonalisere egne lovbrudd. I en medløperrolle vil man i religiøse miljøer lettere følge en leder. Mange i religiøse miljøer vil mene at det burde være lov. Noen religiøse ledere føler seg berettiget til handlingen så lenge det ikke er i strid med troen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 3348 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 2443 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
15 dager siden / 2441 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
29 dager siden / 2363 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1822 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
12 dager siden / 1657 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
28 dager siden / 1501 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
9 dager siden / 1399 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere