Ole Paus

Alder: 71
  RSS

Om Ole

Følgere

Hareides nødvendige veivalg

Publisert 12 dager siden - 75435 visninger

Mange trodde det bare var et spørsmål om tid før KrF var på plass i den borgerlige folden. De ­glemte å ta høyde for at mennesket er skapt med egen samvittighet og fri vilje.

En gang for lenge siden sa jeg noe glupt. Jeg visste ikke hvor glupt det var da jeg sa det, men jeg slumpet til å si det likevel. Jeg sa: «Vi har alt, men det er også alt vi har.»

Priser og verdier. 

Egentlig spant jeg bare videre på noe som Oscar Wilde hadde sagt ­nesten hundre år tidligere, da han ­snakket om kynikere og sa at en kyniker er en mann «who knows the price of everything and the value of nothing.» ­Makeløst!

Men både Oscar Wilde og jeg blir stående stille i skyggen når Bibelen tar tak i problem­stillingen og spør: «Hva gavner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel?»

Dette sitter jeg og tenker på, og foran meg på skrivebordet ­ligger det en seks uker gammel avis med et stort bilde av fire ­tidligere ­Frp-statsråder som er alt annet enn statsråder nå. Og jeg ser på bildet og tenker: For en gjeng! En kvinne og tre menn som alle sammen og i løpet av kort tid ble beordret til en ­bustete ­
avmarsj fra Kongens bord. Og en ny og skremmende tanke slår meg: Hvis dette var partiets 
førstevalg, hvordan er da andrevalget?

Abrakadabra-ordene. 

Det må ha vært en strevsom tid for statsministeren, dette her, men hun tok alt som kom med ro og verdighet. Etter hvert ble hun kanskje litt lei av å sitte der og si «alle har rett til en ny ­sjanse» og «alle skal ha ­tilgivelse» hele tiden, men ingen skal si at hun ikke sto ­løpet ut og sa ­abrakadabra-ordene med varme og innlevelse til hver og en av dem.

Men ett spørsmål til stats­ministeren har naglet seg fast i meg, kanskje fordi jeg er så glad i – og engasjert i skjebnen til – en vettskremt 13 år gammel ­jente som heter Farida og som sitter i Afghanistan på fjerde året og ­venter på en fremtid. Her ­kommer det:

Mener statsministeren ­virkelig og med hånden på hjertet at alle har rett til en ny sjanse, og at alle kan få tilgivelse her i landet? Alle? Virkelig alle? Også asyl­barna? Også Farida?

Eller er utsikten til en ny ­sjanse og tilgivelse i mitt lille land ­forbeholdt privilegerte Frp-ere?

Følg vår dekning av Hareides veivalg.
Les Vårt Land i 10 uker for 10 kroner. Les mer


I den borgerlige folden. 

Da de fire hadde tørket opp etter seg, vil jeg tro at livet på Stortinget gikk videre omtrent som før. Jeg vil tro at alle mente at det bare var et spørsmål om tid før KrF var på plass i den borgerlige folden, men snart ville de være der de hørte hjemme, og så ville ­himmelen være blå og vel så det i all overskuelig fremtid.

Ingen tok høyde for at et ­menneske er skapt med egen samvittighet og fri vilje.

Knut Arild Hareide har egenhendig og med åpne øyne skapt en situasjon for seg selv og KrF som ingen hadde kunnet fore­stille seg før den var en kjensgjerning. Jeg antar at han har brutt med forventningene fordi han ikke så noen vei utenom.

De immaterielle verdiene. 

Det har ikke manglet på tilbud fra høyresiden, men dette handler ikke lenger om tilbud, dette handler om verdier, «the price of everything, the value of ­nothing». Det handler om alle de immaterielle verdiene som ­former og preger våre liv, de ­verdiene som ­kynikerne ­tråkker på og gjør oss blinde for. Om livssyn. Om ­menneskesyn. Om å nå frem til de svakeste og mest hjelpe­løse blant oss. Om å drive politikk for dem som trenger politikk. Og om ­troverdighet! Ikke minst ­handler det om troverdighet! Selv om ­troverdighet i dag er blitt et fremmedord omtrent på linje med barmhjertighet, ærefrykt, hen­givenhet og solidaritet.

Nå er Knut Arild Hareide på reise langs kysten for å ­diskutere veien videre med lokallagene langs bibelbeltet. Jeg håper at han når frem med tankene sine, og at lokallagene vil gjenkjenne den verdikampen som pågår og gjøre den til sin egen. Veien til høyre er midlertidig stengt på grunn av nytenkning.

Men veien til venstre er åpen og uprøvd, og den fører i hvert fall til et sted der solidaritet er et æresbegrep. Og det er slett ­ingen dårlig begynnelse på et fortsatt liv.

LES OGSÅ: Fedrene var med på å starte KrF. Nå gir de Hareide ros. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dagfinn Gaarde kommenterte på
Prestekrisen krever tiltak
24 minutter siden / 199 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
27 minutter siden / 4035 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
43 minutter siden / 307 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 4035 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 4035 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 4035 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 1 time siden / 334 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 1 time siden / 334 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 1 time siden / 3751 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 4035 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
rundt 2 timer siden / 1289 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
rundt 2 timer siden / 488 visninger
Les flere