Ole Paulshus

Alder: 54
  RSS

Om Ole

Følgere

Med rusreformutvalgets forslag, vil det å drikke alkohol på offentlig plass, være straffbart, men ikke bruk av narkotika.

En del mener at norsk ruspolitikk har feilet og at veien videre er å avkriminaliser bruken narkotika. Det henvises til bla. erfaringer fra Portugal som et vellykket eksempel på gode resultater ved en avkriminalisering.

På hvilke kriterier er det konkludert med at norsk ruspolitikk har mislykkes? Selv om Norge ligger høyt på overdosedødsfall (som er veldig trist), så er ikke dette alene nok til å si at norsk ruspolitikk har feilet. Skal man ha en effektiv ruspolitikk, så er forebygging det viktigste verktøyet man har. Det å hindre rekruttering inn i rus, er helt avgjørende. Det hjelper lite på sikt å ha fokus på behandling om man ikke gjør noe med rekrutteringen.

Folkehelseinstituttet trekker fram ESPAD-undersøkelsen som viser at 6,5 % av norske ungdommer i alderen 15-16 år har brukt cannabis. Portugal trekkes fram i utvalgets utredning som et land å se hen til, de ligger på 14 %, mer enn dobbelt så mye som Norge. Tsjekkia og Frankrike ligger på 30 %. Her har norsk ruspolitikk viktige og gode resultater, og det er ikke ensidig sant at norsk ruspolitikk ikke virker.

Det fremstilles som fakta at avkriminalisering ikke vil gi økt narkotikabruk. Rusutvalget er i sin rapport ikke like bombastisk. Estland avkriminaliserte samtidig som Portugal, og der er antallet overdosedødsfall skyhøyt. Det er derfor for enkelt å si at avkriminalisering av narkotika medfører færre dødsfall. I de fleste statene i USA som har legalisert narkotika, har også bruken økt kraftig. Vi er enige om at rusmisbrukere skal få hjelp, men det greier vi uten å avkriminalisere bruken av narkotika.

Politiet sier følgende i Adresseavisen 19.01.2020: «Den fysiske tilgang på narkotika er fullt til stede i dag, men med en avkriminalisering frykter vi at det fjernes en barriere som gjør narkotika mer akseptert som rusmiddel. Dette er ikke en følelse vi har, - dette er tilbakemeldinger vi får i møter med ungdom i dag. Vi må sørge for at ungdom opplever klare grenser også i fremtiden.»

Norske ungdommer bruker minst narkotika i Europa. En konsekvent og streng narkotikapolitikk samt et godt Politiarbeid, skal ha mye av æren for det. Men aksepten for narkotika er i rask endring blant de unge også her hjemme. Farlige tanker som «romantiserer» det å «kose seg» med narkotika, øker. Narkotika i nye former og tilgjengelighet (nett) økes, som i Canada hvor cannabis selges som søtsaker. Politiet sier: «Vi har ikke råd – verken økonomisk eller menneskelig – til en politikk som tillater mer bruk av narkotika. Potensielle førstegangsbrukere må fortsatt få tydelig signal: Avstå fra bruk!»

Med rusreformutvalgets forslag, vil det å drikke alkohol på offentlig plass, være straffbart, men ikke bruk av narkotika. Klart at dette gjør noe med premissene for det holdningsskapende arbeidet. Det er mye som kan blir bedre i norsk ruspolitikk, men avkriminalisering er nok ikke veien å gå for å redusere rekrutteringen inn i rus.

Ole Paulshus    Våler Senterparti og pastor filadelfia Skiptvet

Gå til innlegget

Rusreformen, fra straff til likegyldighet!

Publisert rundt 1 måned siden

Rusreformutvalget og enkelte fagfolk ser ut til å ha en naiv tro på at det holder med gode hensikter uten konsekvenser. Fine teorier og ønsketenkning som ikke holder mål i møte med virkeligheten, kan gjøre stor skade.

På vegne av regjeringen har Rusreformutvalget kommet med forslag til en ny rusreform som skal endres fra «straff til hjelp» (avkriminalisering). Utvalget foreslår å gå bort fra å straffeforfølge personer som blir tatt med brukerdoser (narkotika) på seg. Isteden skal de bli pålagt et møte i kommunen med tilbud om frivillig hjelp og behandling. Det blir ingen sanksjoner dersom man ikke møter opp. Forslaget er en total brytning med tidligere praksis.

Narkotika er et av samfunnets aller største problem og har kraften i seg til å «kontrollere» mennesker og ødelegge hele nasjoner. Vi har ikke råd til å feile i evt. ny rusreform. Lederen for regjeringens rusreformutvalg fastslår at straff ikke virker. For tyngre rusmisbrukere kan nok dette være tilfelle, men for ungdom og unge nykommere vil straff og konsekvens være til hjelp. Da kan et rusmisbruk avdekkes tidlig og politi, foreldre, skole og evt. barnevern kan sette inn tiltak som kan avverge en videre rus-karriere.

Det er klart at straff har en forbyggende virkning i forhold til det å bryte loven. F.eks. risikoen for å få bøter og miste lappen ved høye hastigheter i trafikken. Behold fartsgrensene, men fjern muligheten for å straffe. Klart mange tråkker litt hardere på gassen! 

Rusreformutvalget og enkelte fagfolk ser ut til å ha en naiv tro på at det holder med gode hensikter uten konsekvenser. Fine teorier og ønsketenkning som ikke holder mål i møte med virkeligheten, kan gjøre stor skade. Vi har sett det før, reformer og poltikk som ikke virker etter hensikten.

Første bud i krigen mot narkotika, er å hindre rekruttering. Greier man det, er man langt på vei.  Men når det ikke blir mulig å straffeforfølge personer som blir tatt med brukerdoser, oppfattes det som en type legalisering. Å tro at et pålagt møte med tilbud om frivillig hjelp, skal få unge til å slutte med narkotika, er vel ganske naivt. Vi står i fare for å sende helt feil signaler til ungdom ved innføring av denne reformen. Effekten vil trolig bli det motsatte av hva man ønsker.

Politiet er bekymret for konsekvensene for ungdommen, dersom vi avkriminaliserer bruk og besittelse av narkotika. Politiet mister da et svært viktig verktøy for å kunne avdekke organiserte kriminelle nettverk som selger narkotika. Det ville vært en «gavepakke» til de kriminelle.

Redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal sier:» Striden står ikke om hvorvidt rusbrukere med tung avhengighet skal få en helt annen oppfølging framover og slippe fengsel og meningsløse bøter. Den står om hvorvidt unge, nye brukere skal kunne bære og bruke narkotika uten at samfunnet kan gjøre annet enn å henvise til en frivillig samtale.

I mine øyne vil denne reformen gjøre rekruttering inn i stoffmiljøet enklere. Da blir det ikke en reform fra «straff til hjelp» men en reform fra «straff til likegyldighet».

Ole Paulshus    Våler Senterparti og pastor i Filadelfia Skiptvet

Gå til innlegget

Ønsker vi sann vekkelse?

Publisert over 1 år siden

Man ber om vekkelse. Men når nye mennesker kommer, kan de gå ut og inn på møte flere ganger, uten at noen bryr seg. Da trengs det ikke lenger bønn, men omvendelse.

Mange troende og menigheter ønsker vekkelse og vekst. Dessverre er det ikke så mange steder vi ser dette i Norge. Hvorfor er det slik? Her er det nok mange svar, men jeg ønsker å sette fokus på et av det viktigste.

Det mest grunnleggende ved det å være en kristen, er å leve i et kjærlighetsforhold med Gud, gjennom Jesus. «For så høyt har Gud elsket verden …» I bibelen blir forholdet mellom Jesus og de troende sammenlignet med ei brud og en brudgom.

I vår tid er det veldig fokus på at Gud elsker oss som vi er. Men det er en annen side som heller ikke må glemmes. Elsker vi Jesus?  I Joh.21.16 spør Jesus Peter: «Elsker du meg?»  En av de dypeste årsakene til mangel på vekst og vekkelse, tror jeg er mangel på sann og ekte kjærlighet til Jesus.

Sann kjærlighet kan lett forklares i et samliv. Om ektemannen bare er ute etter kroppen til kona, og ellers viser liten interesse for hennes ønsker og behov, vil hun med tiden føle seg mer brukt enn elsket. Om mannen bare er ute etter å få noe, er det ikke et sant og ekte kjærlighetsforhold.

Slik er vi kristne mange ganger i vårt forhold til Gud. Vi vil gjerne ha frelse og velsignelse fra Gud, men å bære vårt kors hver dag, ønsker vi ikke. Vi kan ignorere Gud hele uka, men på søndagen kommer vi på møte og forventer at Gud skal hjelpe oss. Men Gud ønsker at åndens frukt skal bli synlig i våre liv. Slik at vi blir mer lik jesus, og elsker mennesker rundt oss. Å tilbe Gud er ikke noe vi gjør på et møte. Men det er et liv vi lever. Den «faste» og «gudstjeneste» Gud verdsetter, er ikke tomme ord på et møte. Men at vi sette undertrykte fri, metter den sultne og gir et rom til den som ikke har osv. (se Jesaja 58.1-12).

Sann kjærlighet til jesus vil skape i oss, medlidenhet og barmhjertighet for mennesker. Det er noe av det «korset» vi bærer, det at vi bryr oss om mennesker. Noen venner spurte meg: «Har du noen nøkler for vekst og vekkelse?»  Jeg svarte «ja, en enkel nøkkel, elsk mennesker».  Det er et språk alle forstår. Det å elske er å prioritere noe annet, framfor seg selv.

Det er menigheter som har sterke bønnemøter og søndagsmøter. Man ber om vekkelse. Men når nye mennesker kommer, kan de gå ut og inn på møte flere ganger, uten at noen bryr seg. Ingen spør om hvordan de har det, eller invitere de på middag. Da trengs det ikke lenger bønn, men omvendelse.

Det å leve som kristen er som å bli foreldre. Du har fått barn og det er utrolig mye slit med våkenetter og oppdragelse. Det koster tid og penger. Slik er det også om vi virkelig ønsker vekkelse og vekst. Det er ingen lettvint løsning med «vekkelsen som bare kommer».  Men om man ikke vil betale prisen for vekkelsen (elske kirkefremmede), så er det bare å fortsette med menighetens møter, slik man alltid har gjort. Da er det meste forutsigbart og «greit».

På samme måte som sex kan være limet i et ekteskap, så er nestekjærligheten limet i Krist kropp. Om ikke kjærligheten er i menigheten, så blir Kristi kropp bare et «skjellet» som dingler uten noe støttene bånd. Det får ikke utrettet noe. I Matt. 25.35. ser vi at sann kjærlighet er aktiv, den metter sultne, kler nakne og besøker de fengslende.

Hva kan du og jeg gjøre?  Først og fremst tilbake til den første kjærlighet med Jesus. Elske og lyde ham.  Så kan vi bake en kake til naboen som sliter. Inviter på middag han som alle i bygda «snakker om».   Arr. en bursdag til en som aldri har hatt noe bursdagsselskap. Ta kontakt med den som er «utenfor» på skolen. Inkluder i din vennekrets en som ikke har noen venner. Du behøver ikke å gjøre store ting. Du skal bare være litt mindre selvopptatt, og vise litt mer nestekjærlighet. Du kan bety en stor forskjell ved enkle små handlinger. Det er dette som sann vekkelse.

 

Ole Paulshus

Pastor Filadelfia Skiptvet

 

 

 

 

Gå til innlegget

Er helvete bibelsk?

Publisert nesten 2 år siden

Om man ikke tror på en "evig pine" er det hele setninger og avsnitt i bibelen som må fjernes, og det mange steder. Da bunner det i om man egentlig tror på bibelen og Jesu ord.

Etter å ha lest innlegget til Thor Ivar Hornes i Vårt Land 7 Mars, ønsker jeg å kommentere dette. Her mener Hornes at det ikke finns dekning i bibelen for den tradisjonelle helvetes- læren. Han mener at det ikke finns noe «evig pinens sted» etter døden, og at fortapelsen/evig død heller ikke er evig. «Gud er jo mye mer kjærlig en oss mennesker, så Gud sender ingen til evig pine» - er tanken bak dette.

Dette er «teologi på ville veier». Ja jeg skulle så gjerne ønske at det ikke fantes noe helvete jeg og. Men å bortforklare og bagatellisere helvete/evig pine er et stort ansvar for et menneske å ta på seg. Jeg tror på bibelen og jeg mener den er veldig klar på dette med en evig straff/pine. Man må være en «dyktig» «teolog», for å bortforklare skriften ang. «et pinens sted» etter døden. Det er nok sant at selve ordet helvete står bare ca. 10 ganger i bibelen. Men et straffens sted med pine er omtalt mange ganger.

Om man leser hva Jesus sier, får man jo et klart inntrykk av en himmel og et «pinens sted» etter døden. Jesus advarer gang på gang og bruker ord som: fortapelse, helvete, dødsrike, det å bli dømt, “at fallet var stort”, «å tape sin sjel», «dørene stengt», evige ild, «gråte å skjære tenner», «skade sin sjel», uslukkelig ild, «gjøre ende på» osv. Bare i Matteus snakker Jesus mer en 24 steder om dom og advarsler. Jesus advarer om at våre valg her i livet, kan gi store konsekvenser for evigheten. Når man leser evangeliene som helhet, er det umulig å ikke se alvoret i Jesus advarsler. Det skal godt gjøres å bortforklare alt dette. «Ikke engang dåren skal gå vil», men noen skriftlærde synes å «slite» litt.

Se f.eks.  Markus. 9.43-44 «Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slukner, der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner». Om det er slik at Jesus egentlig mente noe annet, hvorfor sier han da ikke det han mener. Jesus risikerer å «skremme» en hel verden «unødvendig» ved komme med slike sterke advarsler. Jesus synliggjør her alvoret på hva som kan komme etter døden.

Matt. 25.41-46 ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke ……. Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» Denne fortelling er en beskrivelse og ikke en lignelse.

Her sier Hornes at Evig bare betyr en tidsbegrenset periode. At ordet Straff betyr å beskjære eller korrigere og at ilden her betyr den hellig ånds ild som renser og gjør disse lik Jesus. Hvordan er det mulig å få denne teksten til å bety noe helt annet enn det man får inntrykk av når man leser?  Her villeder Hornes og vrir på betydninger av ord i grunnteksten.

 Ordet “Evig” - “aionien” i adjektiv –form som er brukt her, betyr evig. Det ordet Hornes referer til, er ordet “aion” et substantiv. Det kan bety en livsalder, tidsbegrenset tid ol. Men det er ikke det ordet som er brukt her. Ordet “Evig” - “aionien” er brukt på både de urettferdige og de rettferdige. Følgelig er betydningen da evig for både rettferdige (leve evig i himmelen) og evig straff for de urettferdige.

Ordet “Straff” (kolasis) som er brukt betyr straff eller tortur. Det ordet Hornes referer til er Ordet “Kolos”, men det er ikke det ordet som er brukt i grunnteksten. Men “Kolos” betyr (avskjære, avkorte, kutte) og blir brukt i betydningen å sette restriksjoner, holde i tømme, tukte, straffe og lemleste. Altså allikevel ikke «korrigere» på den måten Hornes mener.

Ordet ild (pyr) betyr ild eller lue. Det er et “nøytralt” ord og må sees i sin sammenheng. Det er brukt når det gjelder åndens ild, men også brukt i sammenheng med Guds dom. Her står det brukt i forbindelse med evig straff. Jesus er også veldig konkret her hva straffen er, “til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans”. Dette kan ikke misforståes. Det er altså ingen positiv fylde av den hellige ånd det er snakk om, men en doms-ild til evig pine for djevelen, hans engler og de urettferdige.

Når Hornes greier å vri på disse ord til en helt annen betydning, har han ingen objektiv gransking av skriftene. For å fjerne en «evig pine» fra bibelen, er det ikke snakk om små endringer og tolkninger i ord. Det er hele settinger og avsnitt som må fjernes, og det mange steder. Da bunner det i om man egentlig tror på bibelen og Jesu ord.

Dette ender i villfarelse som må motsies, og jeg undres hvor lett mange «biter på».

 

Ole Paulshus

Pastor Filadelfia Skiptvet

Gå til innlegget

Bryllup med reklamasjon ?

Publisert over 2 år siden

Som  ny innsatt pastor har jeg noen tanker  rundt  noe av de "produktene" menigheten leverer. Et av våre produkter  er bryllup / giftemål. Dette  produktet  er jo meget populært, og menighet/ kirke er et førstevalg  ved giftemål, i denne  produktgruppen. Det er gledelig.

 

Men dessverre  har vi noen reklamasjoner på dette produktet. Noen  mener at produktet  har for dårlig kvalitet, og forringes for fort. Andre opplever  funksjonsfeil og at produktet  ikke lenger  virker slik det var tenkt. Så kommer de til menigheten og mener de har en reklamasjonssak.

Andre mener  også at dette handler om en garanti-sak. Produktet står ikke til forventingene og man ønsker innbytte og få et nytt produkt.

 

Nå er det sånn at menigheten ikke  tar noe i retur  eller innbytte. Vi har heller ikke noe brukt stående på lager, selv om vi vet om enkelte  som gjerne kunne tenke  seg en byttehandel her. Men da får du i tilfelle et godt brukt produkt, om det skulle være av interesse. I min rolle som pastor, har jeg mange  kontakter og bistår gjerne litt her.

 

Vi har hatt noen som da ønsker å kjøre en garanti-sak mot menigheten, da de mener produktet hadde skjulte feil  og mangler. Vi beklager  jo dette på det sterkeste, og vi er helt enig  i at det er livsløpsgaranti på produktet.  Men vi er kun leverandør. Når det gjelder garantiansvar ,så må du gå til produsenten. Om du mener det er produksjonsfeil på produktet, så må det synliggjøres ovenfor produsentene.

 

Pastorn ser ikke bort ifra at det kan være andre årsaker til reklamasjonene, som brukerfeil og overbelasting. Det viser seg  at mange  ikke leser eller følger manualen/bruksanvisingen, og dermed påfører produktet unødvendig slitasje  og elde.

 

Det er også vesentlig å ha produktet inne til service, om man skal unngå skjærings. Man må være villig  til å bruke en del penger, skal produktet  funke godt over tid. Her er det dessverre mange  som ikke følger opp, dermed  slutter produktet å virke. En regelmessig skikkelig overhaling er viktig, da løsner det opp, og ting  går lett og ledig igjen.

Man kan også bruke en del kjemikalier for å rette ut ujevnheter  som kommer med årene. Er man villig  til å bruke litt penger, kan man få en fin "facelift", selv  på et gammelt slitt produkt.

 

Pastorn begynner å bli dritt lei enkelte som sluntrer unna serviceintervallene, og allikevel tror at produktet skal funke.  Skal du ha et godt funksjonabelt produkt, må du invester tid  og penger hele livet ut. Pastorn  ønsker deg lykke til og hjertelig velkommen til menigheten .

 

Ole Paulshus

 

Passe pastorisert  (Filadelfia Skiptvet) 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
14 dager siden / 1857 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1721 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
11 dager siden / 1699 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1064 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
4 dager siden / 993 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
8 dager siden / 866 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
19 dager siden / 848 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 2 måneder siden / 768 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere