Ole Richard Sande

Alder: 73
  RSS

Om Ole Richard

Følgere

Nå er bønnetimen over, arbeidet venter !

Publisert rundt 2 måneder siden - 149 visninger

Det later til at kirkens kvinner og menn er ganske tafatte i forhold til mene noe om det som foregår i vårt samfunn.

NÅ ER BØNNETIMEN OVER, ARBEIDET VENTER !

Rundt om i våre kirker bedes det hver søndag for flyktninger, for folk som lider nød og urett.

Det er sjølsagt rett og riktig å be, men er det riktig å bare fortsette å be lenge etter at bønnesvar er gitt, og er åpenlyst? Vi ser og vet at urett begås rett foran våre øyne, og vi er i stand til å i det minste si det til rette vedkommende, er det da ikke vår plikt å gjøre noe med det? Jesus kommer ikke ned og gjør den jobben han gitt oss evne til å gjøre sjøl !

Jeg tenker spesielt på den urett og uverdige behandlingen Norge nå gir barn fra Afghanistan som søker beskyttelse i vårt rike land.

Barna blir ikke trodd i sin forklaring, det tas ikke hensyn til at mange av dem forklarer inngående og troverdig at deres liv er sterkt truet om de vender tilbake. Når norske myndigheter i enkelte saker ikke tør påstå at de kan reise tilbake til sin landsby, hevder UDI at de trykt kan dra til Kabul. Kan noen i sin villeste fantasi forstå hva en familie løs unge skal gjøre i Kabul? Han har aldri vært der, og kjenner heller ingen der! Hva er det som et trykt der? Hvem tar hand om han? Afghanske myndigheter gjør det ikke , det vet vi.

Vi vet også med sikkerhet at mange unger rømmer ut i Europa, fra Norge, på lykke og fromme, deres resonnement er ;blir jeg sendt tilbake ,blir jeg pint og plaget og sannsynligvis drept, drar jeg på flukt, kan jeg ennå leve ei stund til. Lystige tanker for en unge?

Jeg mener ikke at Norge skal ukritisk ta imot alle som søker asyl, men jeg mener at vi har en soleklar plikt til å behandle alle som kommer hit på en forsvarlig og human måte. Når ungene ikke kan dokumentere sin nød på en juridisk god nok måte ut fra de krav UDI stiller, kan heller ikke UDI dokumentere at ungene lyver! I all annen rettspleie i Norge kommer tvil tiltalte til gode, men ikke her ! Når vi så ser hva som skjer med ungene som får avslag på sin søknad om beskyttelse, skulle det være enkelt å forstå at vår asylpraksis på dette feltet er forferdelig gal.

Jeg vet at det ikke er Listhaug som laget loven som det vises til, men det er hennes departement som har revidert og forverret praksis som nå utøves, ref UDI praksisnotater, dokument -ID:PN 2014-004, sist endret 03.01.17 ! Dette er nyttig lesestoff for den som vil sette seg inn i hva som foregår. Spesielt viktig er det å lese siste avsnitt av pkt 12.1 i dokumentet. Her sier UDI rett ut at identifikasjonsdokumenter utstedt av afghanske myndigheter ikke er troverdige--! Hvordan skal da barn derfra «dokumentere identitet»? Er ikke dette en helt bevisst måte å utestenge en gruppe mennesker på? Det nytter ikke for oss som engasjert i flyktningarbeidet å påpeke feil og urimeligheter, derfor oppfordrer jeg nå alle med større «pondus» og større innflytelse; gjør noe som kan virke!

Når så våre biskoper, proster og prester ber så innstendig for flyktningene, må det bety at de er klar over, eller i det minste aner hva som skjer. Når Sylvi Listhaug i tillegg står fram og skryter uhemmet av hva hun har fått til, hvor mange som nå er returnert, hvor mange færre som får beskyttelse, osv. Så kan det ikke være tvil om hvem bjella skal henges på !

Derfor, kjære kirkens menn og kvinner, dere har plikt til å si fra om den urett som begås av våre myndigheter, og dere må si det i klar tekst helt til dere blir hørt.

Side 2

 Selvfølgelig blir det noen hårsåre politikere med svært dårlig samvittighet som blir å rope ut om at Kirken driver politikk. Det er da på sin plass å spørre om noen kan påta seg å definere hvor skille mellom kultur og politikk er. Kultur er jo noe kirken er meningsberettiget i.

Nå er bønnetimen over, stå opp og kjemp!

 

Lødingen den 01.02.17

Ole Sande

Gå til innlegget

Asylbarn uten rettigheter

Publisert 3 måneder siden - 720 visninger

Mulla Krekar kan ikke sendes ut fordi landet ikke kan garantere for hans ve og vel. Hvorfor stiller ingen det samme kravet for en 16-åring fra Afghanistan?

Spørsmålet mange asyl­søkerbarn stiller er: Hvorfor får ikke jeg være her når mulla Krekar får være?

Spørsmålet er veldig forståelig – er det ikke likhet for loven? Mullaen kan ikke sendes ut av landet fordi mottakerlandet ikke kan garantere for hans ve og vel. Greit, men hvorfor er det ingen som spør om en gutt på 16 år som blir sendt tilbake til Afghanistan, blir tatt vare på når han kommer til det landet han måtte rømme fra for å berge livet?

‘Ufarlig’

Selv om det er ­dokumentert at gutten ikke har noen familie å vende tilbake til, fordi hele hans familie er enten splittet eller drept av Taliban, er UDIs påstand at det er ufarlig å dra tilbake til det området gutten kommer fra fordi det ikke er kjent at det er krig i det området. Det blir ikke spurt om de afghanske myndighetene de kan garantere for hans ve og vel. Hvorfor?

Det triste og umenneskelige faktum er at få eller ingen asylsøkerbarn fra Afghanistan får behandlet sin søknad individuelt slik norske myndigheter påstår. De får kun en veldig generell ­behandling, hvor det legges vekt på om norske myndigheter kjenner til om det foregår «krig» eller er «offisiell» uro i det området barnet returneres til.

Det legges lite eller ingen vekt på barnets egen forklaring, det tas ikke hensyn til om grunnen til flukten er at det foregår en ­intern feide mellom barnets ­familie og for eksempel Taliban. Det er vel kjent at slike feider er forferdelige, og alltid ender med at mennesker blir drept. Her gjelder ­tydeligvis ikke vårt rettsprinsipp om at tvil skal komme tiltalte til gode. Her kommer all tvil UDI til gode. Hvorfor er det slik?

Går igjen 

Når jeg sammenligner en del av avslagene på ­beskyttelse, er det flere ting som går igjen, og kanskje noe av det viktigste: Søkeren har vært vag i asylintervjuet, langt fra alt som var viktig er blitt med.

I samtaler med meg senere­ kommer det fram mange opplysninger som egentlig har ­betydning for saken, men som kandidaten ikke fikk fram. Det er nok ikke så rart, barnet blir ­intervjuet i flere timer av drevne (profesjonelle?) folk. Barnet har ikke advokat eller representant som hjelper til å få fram det som er viktig. Representanten som er tilstede skal bare observere, se til at barnet ikke lider overlast.

Deretter bruker UDI måneder, ja, ofte over et år før svar foreligger. Da først kommer advokat inn i bildet, og han får svært kort tid på seg til å fremme en anke på avslaget, og han får betalt for et svært begrenset timetall til å gjøre det. Hvorfor?

Ny flukt

Mange av barna som søker om beskyttelse i Norge, og som får avslag, forlater asylmottaket og drar ut i verden på lykke og fromme. De drar på ny på flukt, til tross for alle grusomme opplevelsene de hadde under forrige flukt – finner de 
det meningsløst å vente på en ankebehandling som med stor sannsynlighet ender med nytt avslag.

Til meg forteller de at å dra tilbake til det de rømte fra er helt umulig; der blir de i beste fall pint og plaget, dersom de ikke lar seg verve av Taliban. I verste fall blir de drept slik så altfor mange av deres familiemedlemmer har blitt. Hva disse ungene livnærer seg på under flukt i Europa, vet ­ingen. Det jeg vet er at noen av dem får opphold i andre land, til tross for norske myndig­heters påstand om at det ikke går an. Den asylpolitikken Norge fører mot barn er dermed en ­hovedgrunn til at mange av barna havner på flukt, igjen. Hvorfor er norsk asylpolitikk så umenneskelig, og hvorfor ble den betydelig forverret etter at 
Listhaug fikk makt og myndighet?

Urimelige krav

Forståelig nok er asylsøknader og intervju og UDIs svar og avslag unntatt offentlighet. Det er derfor vanskelig å offentliggjøre essensen i avslagene, det blir for mye som må tas med for at innholdet skal forstås. Når et barn rømmer fra sine foreldre, fra sitt land, uten papirer, uten sjøl å kunne lese, og kommer til Norge, blir det stilt overfor følgende krav:

Alle som søker om beskyttelse­, skal etter beste evne, og i tilstrekkelig grad underbygge at det er behov for beskyttelse. Da møter barnet «veggen»! Hvordan skal barnet underbygge, bevise? Barnet blir jo ikke engang trodd på sin egen alder.

Min mening er at det i forbindelse med asylintervjuet blir stilt helt urimelige krav til barnet, krav som helt klart skulle vært besvart med hjelp fra en advokat som hadde satt seg inn i saken. Jeg, og mange med meg som arbeider for barn som søker beskyttelse i Norge, blir fortvilet over hva Listhaug presterer og at hun enda til er stolt over det. Dersom noen av avslagene og ­begrunnelsene hadde blitt offentliggjort, tror jeg folk flest hadde fått avsky for den behandlingen som foregår.

Jeg håper fortsatt på en langt mer human behandling av barn som søker om beskyttelse, forbedringspotensialet for UDI er stort, veldig stort.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Terror må forhindres
20 minutter siden / 1463 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Livets tvetydighet
21 minutter siden / 128 visninger
Randi Johnsen kommenterte på
Med et skjevt blikk på Reformasjonen
rundt 1 time siden / 1019 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 2 timer siden / 1463 visninger
Heidi Terese Vangen kommenterte på
Ekteskap til besvær
rundt 4 timer siden / 313 visninger
Roald Øye kommenterte på
Oslo-avtalene.
rundt 4 timer siden / 585 visninger
Reidar Mysen kommenterte på
Debatt om eutanasi
rundt 6 timer siden / 371 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Hvorfor leger ikke bør drepe pasienter
rundt 6 timer siden / 839 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Benth Castberg kommenterte på
Prinsipielt om samliv
rundt 14 timer siden / 2689 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Terror må forhindres
rundt 14 timer siden / 1463 visninger
Les flere