Odin Lysaker

Alder: 41
  RSS

Om Odin

Professor i etikk ved Universitetet i Agder, og ph.d. i filosofi fra Universitetet i Oslo, samt forfatter av boken "Menneskeverdets politikk".

Følgere

Ingen verdier under press

Publisert 3 måneder siden - 481 visninger

Ingen verdier er under press, så lenge de debatteres offentlig. Da deltar nemlig alle i en kontinuerlig dialog og forhandling om hvilke verdier som samfunnet bør bygges på.

Det er prisverdig at valgkampen preges av verdidebatt. Imidlertid er det synd når viktige verdier forveksles med uviktige.

 

En verdi er noe godt og betydningsfullt. Verdier er et kompass å orientere seg ut fra, og som motiverer til handling. Verdier muliggjør således vurderinger av og begrunnelser for hva som er etterstrebelsesverdig.

 

Det skilles mellom moralske og økonomiske verdier. Førstnevnte er en absolutt (eller iboende) verdi, slik som menneskeverdet. Mens sistnevnte er en nytteverdi, som penger. Dessuten finnes bruksverdi, illustrert ved fritidsaktiviteter og favorittmat, som er viktigere enn nytte, men uten en absolutt verdi.

 

Overlappende konsensus. Det skilles også mellom individuelle og kollektive verdier. Vi kan ha personlige verdier – blant annet knyttet til tro og livssyn – som resten av samfunnet ikke nødvendigvis deler, i det minste ikke majoriteten. Derfor er det avgjørende at offentligheten kontinuerlig diskuterer hvilke verdier som er viktige nok til at hele samfunnet bør dele dem, og når det er tilstrekkelig at disse verdiene forblir dine egne, samtidig som vi andre tolererer dem.

 

En slik overlappende konsensus kan være tilstrekkelig for at samfunnet skal henge verdimessig sammen. Noen ganger er det et sammenfall mellom personlige og samfunnsmessige verdier, men det skjer sjeldnere med økt mangfold. Dermed er det problematisk når Grunnlovens verdiparagraf (§ 2) viser til kristendommen og humanismen, siden blant andre norske jøder ikke uten videre tilhører disse tradisjonene. Dette kan skape verdikonflikt fremfor verdifellesskap. Derfor synes de øvrige verdiene i verdiparagrafen, nemlig demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, å inkludere flere, siden disse ikke forutsetter at man tilhører en bestemt tro eller et livssyn.

 

Verdimessig uenighetsfelleskap. Dermed likebehandler sistnevnte verdier i større grad det verdimessige mangfold som alltid har preget norsk historie, illustrert ved urfolksgruppen samer og de nasjonale minoritetsgruppene. Imidlertid har mange minoritetsgrupper opp gjennom historien ikke fått bidra til samfunnets verdigrunnlag.

 

Dagens verdidebatt må lære av dette gjennom et verdimessig uenighetsfelleskap. Hvor det avgjørende er at samfunnet baseres på gode verdier snarere enn ”norske” og ”kristne” eller for den saks skyld ”samiske”.

 

Utvidet verdihorisont. Hvis samfunnet forankres i et verdimessig uenighetsfelleskap, kan samtidig horisonten i den pågående verdidebatten utvides vedrørende hvilke verdier som er viktige eller ikke. Da er det trolig også lettere å tolerere at alle verdier – så fremt de ikke skaper frykt eller vold – bør debatteres og forhandles om i et åpent, offentlig ordskifte hvor både majoriteter og minoriteter inkluderes.

 

Det betyr ikke at alle verdier er like viktige. Men at det ikke er nok å vise til bestemte tradisjoner eller majoriteter for å legitimere samfunnets verdigrunnlag. I stedet bør verdier fortolkes i lys av vår egen tid, og vurderes kritisk i et maktperspektiv.

 

Derfor er ingen verdier under press, annet enn hvis verdidebatten utestenger bestemte verdisyn fra uenighetsfellesskapets kontinuerlige dialog og forhandling om hvilke verdier som samfunnet bør tuftes på, for at det skal bli best mulig å leve i – for alle.

 

Debattinnlegget sto på trykk i Vårt Land 8. august 2017.

Gå til innlegget

Politiske følelser etter terroren

Publisert 4 måneder siden - 491 visninger

Politikken bør romme både fornuft og følelser, slik at privat tap og sorg blir naturlige bestanddeler i den offentlige bearbeidelsen av terroren i 2011.

Tidligere redaktør Erling Rimehaug minner i sin kommentar i Vårt Land 22. juli om viktigheten av en pågående politisk
debatt etter terroren i 2011 når det gjelder blant annet ytringsfriheten og et så raust ytringsrom som mulig.

Dessuten setter han ord på et «dypt sår i vårt nasjonale minne» som terroren forårsaket, og som vi bør både forholdes oss til og forsones med. Rimehaug synes derfor å utfordre samfunnet når det gjelder å finne måter politikken kan ta høyde for følelser – selv slike negative følelser som hat, sorg og savn – og håndtere dem på en sivilisert måte.

Bredt register. Da bør vi anerkjenne et så vidt register av måter å delta politisk på som mulig. Demokratiet forutsetter at alle borgere har like politiske friheter. I tillegg er det avgjørende at alle har en reell mulighet til å delta på likefot.

For å få til dette bør rasjonell argumentasjon eller representasjon suppleres av følelser i politikken. Dermed beveger vi oss utover det gamle skillet som hevder at vi må plassere følelser i det private og basere offentligheten på fornuft.

Fordi det private tapet er så omfattende i det verste terrorangrepet i Norge etter andre verdenskrig, så øker behovet for å uttrykke dette tapet som en offentlig sorg. Det kommer tydelig frem i det pågående ordskiftet om et nasjonalt minnested, og understrekes dessuten av at terroren i 2011 rammet så mange flere enn dem som var direkte berørte, slik som overlevende og etterlatte, og samfunnet i stort.

Trangt ytringsrom. Da er det kanskje ikke overraskende at i årene etter terroren har blant andre enkelte overlevende fra Utøya uttrykt et behov for å kunne ytre negative følelser som hat overfor overgriperen i offentligheten, og vært frustrerte over at dette har vært vanskelig på grunn av det de oppfatter som et for trangt ytringsrom.

Også dette krever nytenkning rundt skillet mellom det private og det offentlige. Oftest oppfattes tap og sorg som noe privat, mens politikk som noe offentlig. Men terroren innebærer at det private
tapet – selv når dette innebærer negative følelser som hat – får komme sivilisert til uttrykk gjennom demokratisk deltagelse.

Det som kalles den affektive vending har i det siste drøye tiåret gjort seg stadig mer gjeldende innenfor forskning i politisk filosofi. En rekke internasjonalt anerkjente filosofer – blant andre Martha Nussbaum, Judith Butler, Chantal Mouffe og Michael Walzer – har trass i uenighet om andre spørsmål gått i bresjen for å se med nye øyne på følelsers potensielle rolle for politikken.

Et eksistensielt grunnvilkår. Disse tenkerne påstår blant annet at følelser er et eksistensielt grunnvilkår for all menneskelig aktivitet, også politikken. Dermed snus det gamle bildet av politikk opp ned ved at følelser, selv negative som hat og sinne, anerkjennes som moralsk berettiget for eksempel når terroren krenker noens menneskeverd.

I den pågående debatten ser vi hvor viktig et nasjonalt minnesmerke er, slik at private tap kan bearbeides gjennom en offentlig sorg. Da bør samtidig politisk deltagelse romme både fornuft og følelser i den offentlige bearbeidelsen av terroren.

Odin Lysaker

Filosof og professor, Universitetet i Agder, og forsker ved PRIOs NECORE-prosjekt (om verdier og identiteter etter terroren i Norge i 2011)

Gå til innlegget

Menneskeverd under press

Publisert 6 måneder siden - 2262 visninger

Menneskeverdet er ingen fiksjon, så lenge det begrunnes ut fra vår kroppslige sårbarhet.

Ingen fiksjon. Andreas Wahl Blomkvist tar feil når han hevder at menneskeverdet er en «fiksjon», nemlig en «fiktiv tro» som vi kun har blitt «enige om». Grunnen er at menneskets verdighet kan defineres, begrunnes og praktiseres på en rekke måter. Motsatt Blomkvists påstand, kan menneskeverdet forankres i det fysiske, biologiske eller psykologiske, slik som vår kroppslige sårbarhet.

 

Henrik Syse er derfor inne på noe vesentlig når han spør: «Selv om man skulle se menneskeverdet som et resultat av en menneskelig overenskomst, er det dermed gitt at vi kan relativisere eller overse det?» Videre kan menneskeverdet forsvares ut fra dets moralske rekkevidde, selv om det er basert på noe så konkret som egen kroppslig sårbarhet. Eller oppstod i en historisk kontekst i kjølvannet av verdenskriger og folkemord, og dermed springer ut av erfaringen med krenkelser av vår sårbarhet.

 

Fullverdig liv. Bakgrunnen for Blomkvists påstand er Aksel Braanen Sterris følgende uttalelse: «De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det.» Ikke overraskende skapte utspillet mye debatt om alt fra abort og sorteringssamfunn, Downs syndrom og nedsatt funksjonsevner, ytringsfrihet og hatytringer til akademisk frihet og forskningsetikk. Og ikke minst har spørsmålet om menneskeverdet stått sentralt.

 

Morten Magelssen var tidlig ute med kritikk av Sterri for ikke å ta høyde for det viktige skillet mellom menneskeverd og livskvalitet. Dette går ut på at vi kan snakke om «svekket livskvalitet (…) uten at det på noen måte rokker ved ditt menneskeverd og rett til liv.» Dermed blir Sterris opprinnelige uttalelse problematisk, siden han setter strek over noen menneskers iboende verdighet på den ene siden, og vår subjektivt erfarte så vel som objektivt målbare livskvalitet på den andre.

 

Senere har Sterri beklaget formuleringen, og sagt seg enig med Magelssen. Og har dessuten uttalt følgende: «La meg være helt klar: Et liv med Downs syndrom er verdt å leve.» Og videre: «Jeg mener heller ikke at deres liv er uten verdi eller har lavere moralsk status.» Er diskusjonen dermed over, siden Sterri ikke lenger avviser at også personer med nedsatte kognitive evner eller funksjonshemminger har menneskeverd? Eller er det fortsatt ubesvarte spørsmål, så lenge han forklarer at «[p]åstanden min trenger en begrunnelse i en dypere filosofifaglig vurdering av hva som er et godt liv»?

 

Hva er så en slik dypere filosofisk begrunnelse for menneskeverdet hos Sterri og Blomkvist? Sterri er inspirert av nytteetikk, og særlig Peter Singer. Dermed avviser han et iboende menneskeverd. Handlinger er snarere moralske når de maksimerer sine konsekvenser for flest mulig. I tillegg er Sterri hedonist, når han forsvarer at minst mulig smerte og mest mulig glede er målet for et godt liv. Hvor dette vurderes ut fra graden av kognitive evner og individers selvstendighet. Videre er Sterri effektiv altruist, som han begrunner ut fra fornuft og rasjonell argumentasjon fremfor følelser. Og han er transhumanist, og ønsker å stadig forbedre mennesket.

 

Moralsk likt. Det er viktig å se til menneskerettighetene, som Jan Grue påpeker i sin kritikk av Sterri. Hvor både FNs menneskerettigheter og FNs konvensjon for funksjonshemmedes menneskerettigheter er moralsk basert på anerkjennelsen av iboende verdighet, slik det formuleres allerede i innledningen. Det betyr at vi må finne frem til moralsk relevante egenskaper som deles av alle mennesker, inkludert funksjonshemmede. Opplagt er Sterris forslag om egenskaper som rasjonalitet, autonomi eller kognitive evner utilfredsstillende svar.

 

Anerkjenne sårbarhet. I stedet bør vi forankre menneskeverdet i noe alle faktisk deler: Sårbarhet – som er medfødt og kroppslig. Livet kan således beskrives som en eksistensiell graf: Vi kan i større eller mindre grad så vel som over kortere eller lengre perioder bli syke, være funksjonsnedsatt eller døende. Og dette gjør oss eksistensielt avhengige av hverandre. Den daglige kampen for anerkjennelsen av verdigheten er dermed en beskyttelse av vår sårbarhet mot andres nedverdigelse.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6319 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6760 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2202 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3552 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 474 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7987 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2659 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 14 timer siden / 333 visninger
2 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 15 timer siden / 160 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 18 timer siden / 215 visninger
1 kommentarer
Ledsagere som ikke lytter
av
Øyvind Håbrekke
rundt 21 timer siden / 805 visninger
6 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 81 visninger
1 kommentarer
Evig prøvekanin
av
Solveig-Marie Oma
1 dag siden / 165 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjetil Nilsen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
4 minutter siden / 805 visninger
Odd Sverre Hove kommenterte på
Midtøstens nye urokråke
rundt 1 time siden / 333 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4402 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4402 visninger
Lukas F. Olsnes-Lea kommenterte på
Klart nei til dødsstraff
rundt 1 time siden / 237 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Midtøstens nye urokråke
rundt 1 time siden / 333 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 1 time siden / 757 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1358 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 2 timer siden / 805 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4402 visninger
Kjell Sørsdal kommenterte på
til krig mot frelsesbønn!
rundt 4 timer siden / 76 visninger
Les flere