Magne Nylenna

Alder: 66
  RSS

Om Magne

Lege, professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo og fagdirektør, Folkehelseinstituttet

Følgere

Hvem er jeg?

Publisert 12 dager siden - 605 visninger

Identitet handler ikke først og fremst om navn og fødselsnummer. Viktigere er selvbilde og selvfølelse.

‘Kan du identifisere deg? – Ja, gi meg bare et speil!’ Slik ­lyder en gammel, og ikke altfor morsom vits.

Paradokset er at det i de fleste ­sammenhenger er andre som må overbevises om at man er den personen man hevder å være.

Omgivelsene bestemmer. 

I biografien om Filippo Brunelleschi (1377 – 1446), arkitekten som blant annet ­konstruerte domkirkekuppelen i Firenze,­ fortelles det om et av verdens eldste ­identitetstyverier. Som hevn for å ha uteblitt ved en vennemiddag ble treskjæreren Grasso utsatt for et pek.

Da han kom hjem neste dag møtte han en stengt dør og beskjed om at herr Grosso allerede var kommet hjem. Brunelleschi og vennene hans begynte å tiltale Grosso som Matteo, en annen håndverker i byen. Matteos brødre var med på spøken, og man fikk endatil myndighetspersoner til å innkreve Matteos gjeld fra Grosso. Til sist erkjente den forvirrede treskjæreren at «jeg er ikke lenger Grasso, jeg er blitt Matteo».

Det er tidsskriftet The Economist som i sitt julenummer 2018 bruker historien som illustrasjon på hvordan identiteter skapes og vedlikeholdes. Enkeltpersoners identitet er avhengig av gjenkjennelse og anerkjennelse fra omgivelsene. Uten en slik anerkjennelse eksisterer man faktisk ikke som sosial person.

Les også: Disse etiske debatten vil prege 2019

Navn og fødselsnummer. 

Inntil 1923 kunne samme person her i landet benevnes med flere ulike navn, i blant basert på fars navn (patronym), andre ganger basert på yrke, gårdsnavn eller bosted. Blant annet økonomiske forpliktelser førte til at navneloven bestemte at alle skulle ha ett, og bare ett navn. Barnekonvensjonen fastslår at «alle barn har rett til et navn».

I 1964 ble fødselsnummer som består av fødselsdato og et individuelt personnummer, innført for alle innbyggere. Nå eksperimenteres det med såkalte bio-
metriske metoder som fingeravtrykk, ­øyeavlesning og stemmegjenkjenning for identifisering.

Den juridiske identiteten beskyttes gjennom stadig strengere personvernregler. Likevel leser vi om tyverier av pass og bankkort som brukes for å stjele andres identitet, ta opp lån og inngå forpliktelser i andres navn.

Ingen er bare det du ser. 

Samtidig vet vi godt at det ikke er fødselsnummeret eller andre formaliteter som gjør oss til den vi er. Det vi betrakter som identitet i dagligtalen, handler først og fremst om selvbildet, om hvordan vi ser på oss selv. Det betyr i tillegg mye for hvordan andre ser på oss.

Selvbildet er et bilde som ikke alltid er lett å få øye på av andre. Og det som sees, er aldri alt. De fleste av oss har dessuten ikke bare en, men flere identiteter. Vi kan være både barn og foreldre, naboer og lærere, joggere og hobbysnekkere og mye annet – på samme tid. Vi kan endatil være både smilende og bekymret samtidig.

Les også: Tvillingparet Mia og Alexandra har samme gener, men ulik oppvekst. ­Slike tilfeller belyser et av viten­skapens store spørsmål om ­mennesket.

Finne seg sjæl. 

Født sånn, eller blitt sånn, har vært en gjenganger i diskusjoner om personlighetsutvikling. Selvbildet formes langt på vei av omgivelsene, og utvikles i samspill med andre. Bekreftelser og tilbakemeldinger er avgjørende. Mange, særlig unge, strever med selvbildet sitt i dag. Et dårlig selvbilde er ofte knyttet til uheldige forventninger til kropp og utseende. Det er ikke alltid lett å finne seg sjæl, og enda vanskeligere kan det være å komme til rette med den man da finner.

Du skal elske din neste som deg selv, sier Jesus. Det betyr ikke bare omsorg for andre, men også for seg selv. Det kan med litt språklig kreativitet kalles mental egenomsorg. Da kan man likevel bruke speilet til identifikasjon, se seg dypt i ­øynene, og synge som på søndagsskolen: du er du og du duger!

Les også: Stoisk ro i hektisk tid

Gå til innlegget

Frivillige forpliktelser

Publisert rundt 1 måned siden - 605 visninger

Er uforpliktende frivillighet mulig?

'Jeg klarer ikke å begynne på en ny serie fordi det føles som om jeg tar på meg et verv i sameiet eller adopterer en katt med diabetes, en forpliktelse». Slik ga en tweet uttrykk både for de fristelser tv-serieleverandører utsetter unge og eldre for, og hvor terskelen for opplevd forpliktelse ligger. Er det økende aversjon mot forpliktelser som gjør at mye frivillig arbeid sliter?

Uten frivilligheten stopper Norge, forteller Frivillighet Norge, og forrige uke presenterte regjeringen en ny stortingsmelding der frivilligheten lovprises. To av tre voksne bidrar hvert år i frivillig, ulønnet arbeid, og selv om medlemstallene synker, er det fortsatt nesten ti millioner medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge. Frivillig innsats i idrettslag, interesseorganisasjoner, menigheter, kor, korps og mye annet tilsvarer nesten 150.000 årsverk, og verdiskapningen er beregnet til over 100 milliarder kroner.

Motgift mot ensomhet. 

Men enda viktigere er de ikke-tellbare verdier som skapes. Frivillighet gir kulturell og demokratisk innsikt, står det i stortingsmeldingen. Her lærer barn og unge betydningen av engasjement og samarbeid. Her holdes eldre aktive. Her integreres folk av alle slag. Frivillige aktiviteter er limet i nabolag og lokalsamfunn. Slik produseres tillit og tilhørighet, og det sosiologene kaller sosial kapital, den viktigste motgift mot ensomhet – en av vår tids store utfordringer. Frivillighet gir fellesskap, og fellesskap styrker folkehelsen. Å være medlem av tre foreninger og være aktiv i minst en av dem, formulerte tidligere fylkeslege Anders Smith som et folkehelsemål for oslofolk for noen år siden.

De gode, gamle dager har aldri eksistert. Få ting var bedre før, men mye var annerledes. For en generasjon eller to siden var det færre skjermer å bruke tiden på. Folk flest hadde mer tid, men mindre penger. Sannsynligvis var frykten for forpliktelser også mindre. Til tross for politiske løfter, har nemlig frivillig arbeid tunge tider. Det som først og fremst mangler, er rekruttering av nye hoder og hender.

Nå kalles arbeidsplikt. 

Det skjer et skifte i samfunnet fra innsats til felles beste til en prioritering av individuelle ønsker. Det er tankevekkende at det som før het dugnad, nå kalles arbeidsplikt i flere barnehager og borettslag. Samtidig er behovet for frivillig innsats økende. Den offentlige velferdsstaten har åpenbare grenser.

Mens lekmannsbevegelsen alltid har basert seg på frivillighet, har statskirken mer minnet om offentlig virksomhet drevet av profesjonelle ansatte. Kirkereformen endrer dette. Kirken, den norske, vil få behov for mye mer frivillighet enn distributører av menighetsblad og kirkeverter ved gudstjenestene i tiden som kommer.

Framtidens frivillighet krever nytenkning. Et viktig hinder å forsere, er nettopp begrepet forpliktelse. Er mer uforpliktende frivillighet en selvmotsigelse, eller en mulighet?

Avgrenset innsats. 

Travle småbarnsfamilier har overfylte timeplaner uka gjennom. Spreke pensjonister vil bruke friheten til hyttehelger og spontane sydenturer. Ingen vil binde opp faste kvelder eller annenhver weekend. Frivillighet må i større grad bygge på avgrenset innsats, mer som korte prosjekter enn som langsiktige oppdrag. Iblant må vi også ha mot til å avvikle aktiviteter, ikke bare etablere nye.

Digitaliseringen gir fleksibilitet i tid og rom som må utnyttes. Brukermedvirkning blir verdsatt på stadig flere samfunnsområder, og i denne forbindelse er de frivillige medarbeiderne også brukere. De må involveres mer i planlegging og organisering av det som skal gjøres, ikke bare få tildelt oppgaver og utdelt arbeidslister. Alt man får igjen av opplevelser og glede av frivillig innsats, må synliggjøres bedre. Den nye frivilligheten vil kreve langt mer koordinering og ledelse enn dagens, og må bli en kollektiv heller enn en individuell forpliktelse.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
4 måneder siden / 82793 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44733 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35603 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
9 måneder siden / 28961 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22903 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22517 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 22504 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20426 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19476 visninger

Lesetips

Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 16 timer siden / 148 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 16 timer siden / 187 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 16 timer siden / 115 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 17 timer siden / 144 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Jeg melder meg ut av KrF
av
Lars Sørumshagen
rundt 22 timer siden / 314 visninger
Sett fra grasrota
av
Arna Østnor
rundt 22 timer siden / 306 visninger
Hamskifte for norsk landbruk?
av
Trond Klaape
rundt 22 timer siden / 217 visninger
Svar til innlegg fra Karl Øyvind Jordell
av
Ole Inge Bekkelund
rundt 22 timer siden / 65 visninger
Skader KrF, ikke Frp!
av
Ola Ødegaard
rundt 22 timer siden / 329 visninger
Les flere

Siste innlegg

Demokratiske problemer
av
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff
rundt 7 timer siden / 57 visninger
Det er fullbrakt
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 1477 visninger
Radikal kjønnsideologi
av
Marit Johanne Bruset
rundt 16 timer siden / 148 visninger
Har du ulikhetsbrillene på, Astrup?
av
Catharina Bu
rundt 16 timer siden / 187 visninger
Kamp mot selvbestemmelse ødelegger for undring
av
Arne Øgaard
rundt 16 timer siden / 115 visninger
Å redde verden uten å bli hekse-jegere
av
Bjørn Stærk
rundt 17 timer siden / 144 visninger
I fredens telt
av
Torstein Try
rundt 17 timer siden / 76 visninger
Nå treng KrF samling
av
Karl Johan Hallaråker
rundt 20 timer siden / 142 visninger
Les flere