Nils Jakob Alvarez-Lyseng

Alder:
  RSS

Om Nils Jakob

Følgere

Jeg har ikke svarene, men søker etter noe langsiktig tenking fra dagens politikere. Siden det virker veldig normalt å tenke kortsiktig og søke etter en rask gevinst, enn å se helhetlig for fremtiden. Jeg savner statsmenn som tenker på neste generasjon og ikke politikere som bare har en plan for neste valg.

Jeg skal gjøre dette veldig enkelt og banalt. Skal ikke sitere en haug av døde hvite menn og deres teorier. Ei heller skrive en djup essay som beskriver hva som mangles. Fordi da ville jeg ikke hatt en jobb eller ett liv å leve.

Jeg er en enkel statsborger og har ikke mye å vise til. Er i midten av 30-årene og har utdannelse. På grunn av dette, så har jeg visse forventinger. Det er dette jeg vil beskrive i dag. Noe jeg ikke klare å legge under en stol og glemme.

Grunnen til dette er at vi er snart i valgmodus. Det er snart September og politikerne er ute med utsagn, nye forslag og ikke minst valgløfter. Jeg er gammel nok til høre mye lignende før, like mye click-bait og jippoer for å fange interesse. Det vil være ramaskrik og mikroskopiske kriser, der personer har gått for langt og beskrevet en situasjon feil. Dette skjer alltid i disse tider, men det er ikke grunne til hvorfor jeg skriver.

Grunner er en ting, vi mangler statsmenn, vi mangler personer som representerer oss som tenker ikke på neste valg eller neste meningsmåling. Det er der vi er, vi lager små vindu og overskrifter, for så å gå videre. Istedenfor å sikre fremtiden, istedenfor å finne løsninger for neste generasjon. Vi har ikke en regjering som er villig til å gå konkurs for å bygge ut nødvendige jernbane. Vi har ikke en regjering som vil investere i grønn teknologi eller sikre arbeidsplasser av den sorten.

Det er bedre å støtte mindre prosjekter som E-18 rundt Oslo og andre hobsyssel akkurat som vi er hobbiter. Fordi, intet er bedre enn å nedlegge sykehus og gjøre staten mer fraværende fra folk. Samtidig som de velstående skal få skattekutt. Fordi det er fremtidsrettet. Det er progressivt og smart. Da også kutte i pensjonen og ikke øke midlene til minstepensjonistene.

Man er sannelig sikker at man får støtte av eliten og de velstående med å gjøre dette. Vil også få støtte av de konservative og gi et par symbol-politiske valg som å kunne bruke Segway og lakrispiper. Likevel, intet av dette redder morgendagen, intet av dette skaper stabilitet eller sikrer statsbudsjettet. Enn så lenge er dette greit.

Det er derfor jeg savner langsiktig tenking, risikere noe for å gjøre noe stort. Bygge noe for fremtiden som ikke lønnsomt nå, men i størrelsesorden som skal passe fremtiden. Noen steder har man bygget for små broer i forhold til dagens forhold og derfor måtte bygge to broer som har to-felts vei. Istedenfor når man hadde sist store prosjekt og vei-utbygning på 70-80 tallet, bygget man en to-felts.. Når man kunne analysert nødvendigheten av 4 felt innen noen ti-år. Dette er å spare i nuet og ikke se på statistikken for hva som trengs for neste generasjon. Det er ikke enkelt, men noen har tenkt slikt og tørt i tidligere tider å bygge større enn sin tid. Noe vi bør ønske av våre politikere nå.  

I samme leia bør en tenke på annen utbygging, om det gjelder motorveier, jernbane og skole-utbygning. Alt som gjelder å investere i fremtiden. Ja, dette vil være kostbart. Akkurat som å sikre pensjonen for neste generasjon. Alle valg, alle avgjørelser koster noe, enten tid eller penger. Hvis vi vil sikre nok skoler, barnehager, veier, jernbaner, havner osv. Vil koste å bygge og drifte, men man må tenke på hva som kan være nødvendig. Hva som er våre verdier og hva vil sikre i fremtiden.

Ikke være redd for hysteriet rundt bommene, ikke være redd for vindmøllene, men tenke hva vi tjene penger på i fremtiden og sysselsette neste generasjonen. Ikke bare leve i nuet. Risikere for å bygge noe stort for neste generasjon. Jeg vet det er mye å be om. Det vil være kostbart for den som tør å stå i det. Likevel, vi trenger dette og vi trenger noen som er der nå. Som vil justere kursen og ikke bare for neste valgkamp måling, men for de kommende generasjon. Slik at vi har etterlatt noe de kan ta vare på og se som sitt. 

La meg også ende dette slik. Jeg har ikke alle svarene, det er heller ikke meningen. Det er heller et inderlig ønske om å se noe mer langsiktig tenking og se sporene av noe større. En helhets tanke som til tider kan være fraværende. I alle fall virker det slik og jeg ser ingen antydninger til det motsatte. Peace.

Gå til innlegget

Jeg vet Catharina Bu i tankesmien Agenda bare vil Rwanda vel. Uten at hun tenker konkret på hva Rwanda ofte gjør og handler. Om dette handler om konflikt-mineraler fra Demokratisk Republikk i Kongo eller om hvordan man bryter menneskerettigheter. Så lenge økonomien steiler oppover og de sponser vestlig fotball-lag som Arsenal. Så er alt fryd og gammen.

Man kan glemme at man har rigget og sikret valg for sin president (vant valget med 98.66% i 2017). En president som var med å tok makten etter en blodig borgerkrig og folkemord. Som i ettertid har vært med å styrte to presidenter (Mobutu Sese Seko og Laurent Kabila) i den Demokratisk Republikken i Kongo. Dette er jo ikke så nøye. Så lenge at Arsenal får penger og forhåpentligvis flere turister til Rwanda.

Fordi om President Paul Kagame og hans regjering styrer med jernhånd. De legger meningsmotstandere enten i jern eller legger saken konstant død.  Hjelper ikke om du reiser i eksil. Da kan du også bli forfulgt og drept av gift av de samme styresmaktene. Så sannelig å assosieres med Rwanda er en positiv ting. Dette er ikke neo-kolional tankegang. Dette er elementært om hvordan styresettet er der og hva som er virkeligheten.

Greit at tankesmien Agenda vil hvitvaske Rwanda og deres sponsormidler til Arsenal. Kan dere gjør det samme for sponsingen fra Russland i forhold til Fotball VM-2018? Eller er det annerledes når diktatoren er Russisk?

Jeg er bare litt oppgitt, når vi vet hvordan man rir to hester. Glemmer alt det vonde, alt der som ødelegger samfunnet. Der en har en regjeringssjef som ikke er åpen, ikke lager et bedre samfunn, men som er autoritær og likevel skal en lovprise, og si at det er en god ting. Jeg skjønner det ikke.

Ville vi ha gjort dette om dette gjaldt Venezuela? Ville vi ha gjort dette om dette gjaldt Nord Korea? Jeg håper Kim Jung-Un vil sponse Leeds eller Tottenham.  Med «Visit North Korea» på drakta. Det vil være så positivt for det Koreanske diktaturet.  

Dette handler ikke om kontinentet Afrika eller om Europeiske holdninger for meg. Dette handler om at en diktator som styrer med jernhånd. Kagame har total kontroll over sin republikk. Det er mer tragisk for meg at Arsenal vil assosieres med en slik diktator. At de vil muligens få penger fra Rwanda, som de har tjent med konflikt-mineraler fra Demokratisk Republikken i Kongo. De virker heller ikke så nøye. Dette er jo en glemt konflikt med militser som støttes fra Kigali, men det er jo en ikke sak.  

At det er rot med bistandspenger, det har skjedd til stadighet og at disse pengene blir misbrukt, er ei heller nytt. Ei heller er det ikke nytt at bistandslandet forventer at mottaker bruker pengene tilbake til giverlandet. Slik at det blir såkalt «vinn-vinn». Det er det som er forsvaret fra tankesmien Agenda. Godt å vite at Agenda nå vil gjøre alle diktatorer en bjørne-tjeneste.

Kan vi neste uke forvente et forsvar til ære til Putin?  

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere