Morten Marius Larsen

Alder: 28
  RSS

Om Morten Marius

Gjør mitt beste for å leve et stille og rolig liv og holde meg unna trøbbel. I tillegg er jeg ansatt i Filadelfia Kristiansand og Damaris Norge.

Følgere

Tolstojs spørsmål: Er livet meningsløst?

Publisert 2 måneder siden - 1238 visninger

For Tolstoj pekte fornuften mot at livet ikke hadde noen grunnleggende hensikt. Det kastet et ubehagelig lys over livet.

‘ Kan livet ha mening uten Gud?’ spurte jeg i et innlegg som Vårt Land trykket 10. juli.

Gode spørsmål fortjener gode refleksjoner. Derfor er det gledelig at Andreas Wahl Blomkvist svarte på utfordringen. Han argumenter for at Gud har lite å bidra med i spørsmålet om livets mening. Vi bør heller søke svar gjennom fornuft, mener Wahl Blomkvist.

For min del ser jeg ingen motsetning mellom Gud og fornuft, og jeg mener Gud fremdeles bør inkluderes i samtalen om meningen med livet.

Tolstojs meningsløshet. 

Forfatteren Lev Tolstoj (1828-1910) viser hva som står på spill når vi diskuterer livets mening.

I en alder av femti år opplevde han en tung livskrise. Krisen skjedde da mye var på plass i livet – han var velstående, hadde god helse og elsket familien sin. Tolstoj var også anerkjent og berømt for forfatterskapet sitt. ­Likevel klarte han ikke unnslippe tanken på at alt var meningsløst.

I boken Skriftemål beskriver forfatteren hvordan enkle spørsmål ledet ham inn i dyp fortvilelse. Livet hadde gått på autopilot i en årrekke, helt til Tolstoj så på tilværelsen og spurte: «Hva er hensikten? Og hva så?»

Disse spørsmålene fulgte i alt han foretok seg. Livet stagnerte. Det kan høres banalt ut, men uten svar ble det umulig for han å utføre de minste gjøremål. «Før jeg beskjeftiger meg med mitt gods i Samara, min sønns oppdragelse, med å skrive bøker, må jeg vite hensikten med å gjøre dette.» sa han – og mente det.

Hensikt før handling. 

Den samme tankegangen er kjent for oss fra hverdagen. Før man starter et nytt prosjekt på arbeidsplassen definerer man gjerne hensikten med prosjektet. Det er heldigvis få kommuner som graver hull i bakken uten mål og mening. Før fotballspillerne går ut på banen, er de kjent med spillets hensikt. Var det dumt at keeperen sparket ballen i eget mål? Bare hvis hensikten er å vinne over motstanderen.

Kan man si det samme om tilværelsen i sin helhet? Tolstoj ser ut til å mene det. For å ta stilling til hvordan vi bør leve, må man ta stilling til hva som er hensikten med livet. Uten en hensikt å måle opp mot kan man aldri vite om man gjør fremskritt eller tilbakeskritt. Man er «lik en mann som driver omkring i en båt for vær og vind og unnlater å svare på spørsmålet om hvor han skal styre­ og isteden svarer: ‘Vi driver vel et eller annet sted.’» skriver han.

For Tolstoj ble det ikke bedre av å tenke på livets avslutning. Om man gjør godt eller vondt mot andre har ingen betydning for det endelige utfallet – alt ender uansett i død. Dermed er det likegyldig hvordan vi lever livene våre.

Konklusjonen hans var brutal:

«Hverken en eneste handling eller hele mitt liv kunne jeg gi noen som helst fornuftig mening. (…) Mine verker, hvor store de enn var, ville alle bli glemt – før eller senere, og selv skulle jeg også dø. Hvorfor skulle man så anstrenge seg?»

Er det så viktig? 

For mange kan Tolstoj høres litt ut som den firkantede byråkraten som nekter deg passering fordi du fylte ut feil skjema. Folk flest har en enklere tilnærming. Livet stopper ikke fordi den grunnleggende hensikten med tilværelsen er ukjent for oss, eller fordi man en dag skal dø. Verden tilbyr en rekke formål som det oppleves meningsfullt å leve etter.

Er ikke dette godt nok? Trenger vi en grunnleggende hensikt?

På dette punktet har Andreas Wahl Blomkvist flere gode poenger. Han argumenterer for at opplevelsen av mening er reell, uavhengig av om grunnleggende mening eksisterer. Han sammenlikner dette med blåfarge. Det finnes ikke en grunnleggende blåhet i universet, men mennesker kan oppfatte blåfarge når elektromagnetisk stråling treffer netthinnen.

«Vi har altså ‘opplevd blå’, uten ‘grunnleggende blåhet’. På samme måte som gode relasjoner, kunst, musikk, kjærlighet, arbeid kan gi opplevelse av mening, uten at disse i seg selv består i en dypere relasjon til noe som grunnlegger den meningen.» skriver han.

I vår opplevelse. 

Mening finnes i vår opplevelse – det er vi helt enige om. Det er ingen logisk umulighet at behovet for, og opplevelsen av mening eksisterer hos oss mennesker, selv om den grunnleggende hensikten Tolstoj etterlyser ikke eksisterer. At hjernene våre tolker omstendigheter som meningsfulle kan ganske enkelt være et produkt av evolusjonen.

Men hva blir konsekvensen dersom mening bare eksisterer i vår opplevelse?

Å ta konsekvensene på alvor.

Problemet til Tolstoj var ikke først og fremst mangel på opplevd mening. I så fall kunne man gitt ham et pragmatisk råd. «Bruk tid på det som gjør deg lykkelig». «Vær takknemlig». «Kjøp en hund».

Tolstoj så seg selv som dypt forpliktet til svarene fornuften ga ham. Uten mening kunne han ikke leve. Siden all fornuft pekte mot at livet ikke hadde noen grunnleggende hensikt, kastet det et ubehagelig lys over livet.

«Man kan bare leve så lenge man er beruset av livet; men så fort man blir edru, er det umulig å la være å se at alt dette bare er et bedrag, og et dumt bedrag!»

Det blir litt som den tilbakevendende dagdrømmen jeg ofte har, der jeg er Batman som hamler opp med Jokeren. Dagdrømmen eksisterer. Men innholdet i dagdrømmen er en fantasi. På samme måte blir det med opplevelsen av mening. Det er sant at vi opplever mening. Men å tro på innholdet i opplevelsen, at livet faktisk har mening, det er et selvbedrag. Å bygge livet sitt på en opplevelse av mening, uten at dette er en virkelig mening, det er å basere livet sitt på en løgn.

Mening i det gudløse universet. 

Har Tolstoj rett? Bedrar vi oss selv når vi sier at livet har mening?

Mange vil svare med et rungende «nei». Folk flest opplever virkeligheten som meningsfull og at livene våre synes å ha reell betydning. Skal vi kjempe for miljøet, eller ødelegge planeten? Skal vi behandle medmennesker med verdighet og respekt, eller kappes om å krenke hverandre? Skal man realisere seg selv og følge drømmene sine eller la det være? De færreste vil gå med på at svarene man gir slike spørsmål er meningsløse og likegyldige.

Men i så fall må man gi en rasjonell begrunnelse for at livet har en grunnleggende hensikt. Finner vi det?

Fortellingen om den russiske forfatteren viser at svarene blir annerledes med og uten Gud. I ung alder hadde Tolstoj forlatt troen på Gud. Da han gransket det gudløse universet ved hjelp av vitenskap og filosofi, ble det tydelig for ham at livet verken har hensikt eller betydning.

Samme konklusjon. 

Mange tenkere har kommet til samme konklusjon. Ateisten Richard Dawkins mener eksempelvis at vi lever i et materielt univers som i bunn og grunn har «Ingen design, ingen mening, ingen ondskap, ingen godhet, intet annet enn blind bunnløs likegyldighet.» Eksistensfilosofer som Jean Paul Sartre og Albert Camus ville sagt seg enige. Vi står ansikt til ansikt med et meningsløst univers uten grunnleggende hensikter eller verdier. Hvis mening skal finnes, da må vi skape det selv.

Er det et problem at livet ikke har en grunnleggende hensikt? Både ja og nei. De fleste lever videre som om livet er meningsfullt uansett. Det blir ikke et problem før man gjør som Tolstoj, som tenkte grundig gjennom de logiske konsekvensene. Han tok dem inn over seg, og først da endte han i dyp fortvilelse.

Hjelper det å bruke fornuften? Tolstoj sitt eksempel viser det motsatte: Jo mer han brukte fornuften og tenkte konsekvent på livets mening uten Gud, jo mer meningsløst og ubetydelig ble livet.

Det kristne alternativet. 

Etter mange runder med fortvilt sannhetssøken ble Leo Tolstoj en kristen – selv om troen hans riktignok utviklet seg i en uortodoks retning i senere tid.

«Jeg hadde vendt tilbake til troen på Gud, på en moralsk fullkommengjørelse og på overleveringen som overbringer livets mening», skriver han.

Forfatterens trosreise illustrerer at Guds eksistens gir andre forutsetninger for å diskutere livets mening. Jeg vil påstå at Tolstojs spørsmål blir besvart på en mer tilfredsstillende måte i rammen av det kristne livssynet. «Hva er hensikten? Og hva så?»

For det første bekrefter kristendommen at opplevelsen av mening bunner i en grunnleggende hensikt. Alle mennesker er ønsket inn i verden. Det er ikke likegyldig at vi er her, men det ligger en intensjon bak livene våre. Dessuten insisterer Bibelen på at det finnes en evighet – livene våre blir ikke visket ut av døden.

Hensikt. 

Hvis det kristne livssynet er sant, da finnes det også en hensikt som vi er skapt for å leve etter. Dette rommer for eksempel det dobbelte kjærlighetsbud, «å elske Gud og elske mennesker». Kjærlighet er ikke resultatet av en tilfeldig utvikling i naturen. Det er forankret i universets første årsak. Gud er kjærlighet – kjærlighet er uløselig knyttet til hans identitet. Siden Gud skapte mennesket for å gjenspeile sitt eget vesen, er kjærlighet en grunnleggende del av hensikten vår. I tillegg til kreativitet, fornuft, rettferdighet og andre egenskaper ved Gud som mennesket er skapt for å gjenspeile.

Jeg mener ikke at dette beviser Guds eksistens. Men om Gud finnes, gir det andre premisser for virkeligheten enn hvis Gud ikke finnes. Jo mer rasjonelt og konsekvent man tenker som ateist, desto vanskeligere ser det ut til å være å finne et fundament for livets mening. Desto mer man tenker rasjonelt ut ifra kristendommens forutsetninger, jo tydeligere blir det at livene våre har hensikt og betydning.

Ikke monopol. 

Jeg sier ikke dermed at man må tro på Gud og være kristen for å ha et meningsfullt liv, slik professor Jarl Giske synes å tro at jeg skriver (Se Vårt Land 12. juli). Det vil være å tenke for smalt om den meningen Gud har skapt mennesket for. Kristne har selvsagt ikke monopol på å være kreative, leve i kjærlighet – eller simpelthen å puste. Og hvis den kristne meningen med livet rommer dette, da betyr det at alle mennesker lever liv som til dels harmonerer med livets mening – uavhengig av hva man tror på. Å tro at Gud finnes gir imidlertid et fundament for denne meningen, et rungende «ja» til at livet på jorden virkelig har en grunnleggende hensikt.

 

Trykket i Vårt Land 16. juli 2018.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Religioner.no

Gå til innlegget

Kan livet ha mening uten Gud?

Publisert 2 måneder siden - 1169 visninger

Når mennesker søker mening, er det ingen selvfølge at de går til kirken.

“Så du sier at livet ikke kan ha mening med mindre man tror på Gud?”

Mannen så forundret på meg, og jeg kunne ane at han var smått fornærmet. Det er ikke ofte jeg samtaler om tro med tilfeldige folk på flyet, men denne gangen ramlet jeg bare inn i det. Mens vi festet sikkerhetsbeltene hadde jeg stolt proklamert at “Norge er verdens vakreste land”, noe mannen avviste blankt. “Det er din subjektive mening”, sa han. Jeg tenkte for meg selv: “Vil jeg ha en kjedelig flytur med musikk på øret, eller en minneverdig diskusjon?” Jeg valgte det siste, og blåste ut med påstanden: “Norges suverene skjønnhet er et objektivt faktum”.

Slik havnet vi i en lang prat om livets store spørsmål. Tonen var munter, helt til jeg spurte: “Hvis Gud ikke finnes, hvordan kan livene våre ha en grunnleggende mening?”

Det var tydelig at reisepartneren min ikke kjente seg igjen i problemet. Selv om han forlot barnetroen tidlig i tenårene, kunne han fortelle om et rikt og meningsfullt liv som familiefar. Han trengte ikke Gud for å finne mening.

 

Søker andre steder

Under Kirkemøtet 2018 inviterte NRK til debatt om kirkens rolle i samfunnet. Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, ga en tankevekkende forklaring på hvorfor færre døpes og konfirmeres i Den Norske Kirke:

“Jeg tror folk er opptatt av å finne en mening, kanskje andre steder enn i kirken, og at man søker andre fellesskap for å lete etter meningene med livet.”

Han setter ord på et trekk ved tiden vår som er selvinnlysende for de fleste. Mennesker søker mening, men kristendommen har ikke lenger monopol på å tilby det.

Trenger vi egentlig kirken for å finne mening?

 

Opplever mening

Flertallet opplever livet som meningsfullt, iallfall hvis vi skal tro undersøkelser fra Gallup World Poll. I de fleste europeiske land har over 80% svart “ja” på spørsmålet “Føler du at livet ditt har en viktig hensikt eller mening?” Det tilsvarende tallet for Norge er 88%.

Det skulle vært interessant å spørre hver enkelt hvorfor de krysset «ja». Men noe kan man forestille seg. Livet byr på mange meningsfulle formål. Mange opplever det som meningsfullt å arbeide, ha gode relasjoner, oppleve verden og bry seg om mennesker, miljø og kunst – for å nevne noe.

Går det ikke an å finne mening i disse tingene, uavhengig av hvilket livssyn man har?

 

To ulike spørsmål

Når vi snakker om meningen med livet bør vi skille mellom det store og det lille spørsmålet. Det lille spørsmålet lyder: “Hva gjør at livet føles meningsfullt?”

Svarene vil alltid være mangfoldige, subjektive og individuelle. Noen vil knytte følelsen av mening til å tro på Gud, andre ikke.

For mange er følelsen av mening det eneste viktige. Men når man tenker etter, kan man ta alle svarene folk gir det lille spørsmålet og legge på enda et: Hvorfor? Hvorfor skal vi jobbe, ha gode relasjoner og bry oss om andre?

Det er da vi nærmer oss det store spørsmålet: Hva er poenget med alt? Har livene våre en grunnleggende hensikt og betydning?

Her vil ulike livssyn gi ulike svar. Ateistiske tenkere har lenge kommet frem til samme konklusjon: Universet består av upersonlige, naturlige prosesser som er helt likegyldige til hvordan vi lever livene våre. Det finnes ingen grunnleggende mening gitt oss utenfra, det er noe vi må konstruere selv.

 

Å finne sammenheng

«Selvsagt har livet mitt mening. Det betyr noe at jeg stiller opp for barna mine», sa mannen på flyet.

Jeg sa meg enig, og var glad for at han opplevde livet slik. Men jeg kunne ikke slippe tanken på at det manglet en god forklaring. Opplevelsen av mening, som 88% av alle nordmenn deler med han, det må da være mer enn noe vi finner på?

Å si at livet er meningsfullt, og samtidig tro at universet er meningsløst – det henger ikke på greip. Men hvis Gud har skapt verden for en hensikt, da forandrer det alt. I det kristne livssynet er alle mennesker ønsket som deltakere i Guds virkelighet. Livets hensikt innebærer å leve som mennesker i relasjon til hverandre, til skaperverket – og dypest sett til Gud selv. Dermed er det slett ikke rart at man opplever det som meningsfullt å stille opp for andre og engasjere seg i verden. At Gud har skapt oss gir en strålende forklaring på opplevelsen av mening.

Vi er omgitt av mennesker som fornemmer at livet har en mening. Hvordan kan vi gripe fatt i denne fornemmelsen og si at den bunner i noe reelt om Gud ikke eksisterer? Det er mange små spørsmål som er viktige, men jeg tror vi må våge å stille de store. 

Trykket i Vårt Land 10. juli 2018. 

Tidligere publisert i Korsets Seier og Religioner.no.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 5 timer siden / 191 visninger
3 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 5 timer siden / 194 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 5 timer siden / 583 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 529 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 14 timer siden / 537 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 14 timer siden / 141 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 17 timer siden / 232 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Marianne Solli kommenterte på
Studentsamskipnadene må sjå nynorskstudenten
2 minutter siden / 46 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 191 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 1 time siden / 2146 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 191 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 191 visninger
Audun Aase kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 2 timer siden / 200 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vis kirkelig solidaritet!
rundt 2 timer siden / 194 visninger
Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
rundt 5 timer siden / 537 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 11 timer siden / 2146 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 11 timer siden / 141 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 12 timer siden / 2146 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 13 timer siden / 305 visninger
Les flere