Peder Borgen

Alder: 91
  RSS

Om Peder

Professor emeritus, dr. theol. Ph.D.

Følgere

Hemmelig synagoge i Metodistkirke

Publisert 2 måneder siden

Da okkupasjonsmakten tok synagogen i Trondheim, stilte Metodistkirken opp.

I sin artikkel i Vårt Land 27. november har professor emeritus Torleiv Austad gitt en grundig fremstilling av Den norske lutherske kirkens forhold til jødene under siste verdenskrig.

Han nevner blant annet at domprost Arne Fjellbu ga aktiv støtte til jødene i Trondheim da okkupasjonsmakten tok deres synagoge. Da kan det også nevnes at Metodistkirken i Trondheim hadde et nært og aktivt forhold til byens jødiske samfunn. Oskar Mendelsohn, Jacob Komissar og Adolf Bekker og prest Anker Nilsen har gitt meg viktige historiske opplysninger som jeg her gir videre.

Bønnesamlinger. 

Deres synagoge i Trondheim ble tatt ved påsketider 1941. Da ble et av værelsene i Mendelsohns leilighet i Kjøpmannsgate 40 brukt for bønnesamlinger.

Til høytider ble forskjellige lokaler benyttet, som losjelokalet og til dels leseværelset i Metodistkirken. Etter påsken 1942 ble Mendelsohns leilighet beslaglagt, og bare leseværelset i Metodistkirkens tredje etasje ble benyttet. Med hjelp av Jacob Komissar kom jeg i kontakt med Arne Bodd, Oslo.

Bodd fortalte at han i august 1942 hadde sin Bar-Mitzvah-høytid (sml. konfirmasjon) i loftsetasjen i Metodistkirken. Han husker at vennlige mennesker fra Metodistkirken veiledet ham og andre opp til leserommet i øvre etasje, og han undret seg over at noen ville løpe slik risiko for å hjelpe dem i den kritiske tiden. Bodd husker at kantor Grabowski ledet gudstjenesten. Overfor sin familie forteller nå Arne Bodd at han vel er den eneste jøde som har feiret sin Bar-Mitzwah i en Metodistkirke.

Gudstjenester i Metodistkirken. 

Både Bekker og Komissar husker at de var på gudstjenester i Metodistkirken. Kantor Grabowski døde i konsentrasjonsleiren i Auschwitz.

I 1943 fikk Metodistkirkens prest dr. Einar Anker Nilsen i oppdrag å vikariere for rabbiner Jacobsen som oppholdt seg i Sverige. Det gjaldt to jødiske kvinner som lå dødssyke på Kalvskinnet sykehus. Den ene, Sara Jacobsen, døde 7. mars. Sørgetoget gikk uhindret gjennom byen til jødenes gravplass på kirkegården. Den andre, Fanny Bergman, døde 16. april. Hennes sønn var i Trondheim grunnet sykdom. Han hadde samtale med presten som forrettet begravelsen.

At Rabbiner Jacobsen hadde utsett meg, kom seg nok av at vi hadde hatt en del samtaler, fortalte Anker Nilsen. Han hadde selv vært med på arrangementer i synagogen. Da Anker Nilsen var leder for predikantringen i Trondheim, innbød han rabbineren som foredragsholder.

Skjulte Torah-rullene. 

Metodistprest dr. Anker Nilsen og Andreas Unneland hadde skjult Torah-rullene og andre gjenstander fra synagogen inne i det lukkede rommet over selve kirkehvelvet. Etter krigens slutt ble alt levert tilbake til synagogen.

I protokollen Metodistkirkens rådsmøte 26. april 1946 heter det Pastoren refererte et skriv fra Det Mosaiske Trossamfunds formann Oscar Mendelsohn til menighetens styre, hvori det uttales en varm takk for at menigheten har tatt vare på jødenes synagogale utstyr under krigen.

En minneplakett er satt opp på Trondheim Metodistkirkes ytre vegg.

Gå til innlegget

Historisk besøk av Pave Frans

Publisert 8 måneder siden

I de 70 årene som har gått har det vokst frem et stadig nærmere forhold mellom Kirkenes Verdensråd og Vatikanet.

Grunnleggelsen av Kirkenes Verdensråd (KV) fant sted i Amsterdam for 70 år siden. Konferansen varte fra 22. august til 4. september 1948. Selve opprettelsen av Rådet skjedde på åpningssesjonen mandag 23. august. 

Pastor Marc Boegner fra Frankrike la frem følgende forslag: At Kirkenes Verdensråds første møte erklæres å være, og herved er konstituert i overensstemmelse med vedtaket i Utrecht i 1938; at konferansen består av de personer som har blitt utpekt som offisielle delegater fra de kirker som har sluttet seg til Rådet; og at dannelsen av Kirkenes Verdensråd erklæres å være, og herved er fullendt. 

Erkebiskopen av Canterbury, dr. Geoffrey Francis Fischer tjenestegjorde så som ordstyrer og tok forslaget til avstemning: De som er for resolusjonen vil behage å reise sin hånd. Imot? Resolusjonen er vedtatt. La oss ha en stille stund. Så ba erkebiskopen en bønn: ’Allmektige Gud. Vi bringer Deg her og nå vår takk og pris, at Du har ført oss til denne stund og denne handling i troen på Jesus Kristus og ved den Hellige Ånds kraft. Likesom Du har latt deres gjerning lykkes, de som har arbeidet for dette i flere år, så la det lykkes for oss i dette som vi har påtatt oss ved Din nåde, slik at vi i alt vårt arbeid, som er begynt, fortsatt og fullendt i Deg, kan åpenbare Din herlighet til beste for Din kirke og til frelse for alt Ditt folk. 

Nå var Kirkenes Verdensråd opprettet. Cirka 150 protestantiske, ortodokse og koptiske kirker fra hele verden hadde åpnet en ny periode av sine liv og sitt virke. I dag er antallet steget til over 400 medlemskirker. Lutherske kirker og Metodistkirker var og er blant de protestantiske kirkene. 

Det var imidlertid en stor mangel at den absolutt største kirken, Den romersk-katolske kirke, ikke ville sende observatører til konferansen i 1948. 

I de 70 årene som har gått har det imidlertid vokst frem et stadig nærmere forhold mellom Rådet og Vatikanet. Resultatet er at en historisk hendelse vil finne sted om tre dager: 21. juni vil Pave Frans avlegge et offisielt besøk i Kirkenes Verdensråds økumeniske senter i Geneve ved Sentralkomiteens møte. Mangelen fra 1948 blir overvunnet, slik at det nå igjen blir manifestert at en ny æra er kommet. Den romerskkatolske kirke er ikke medlem av Kirkenes Verdensråd, men det er utstrakt kontakt mellom Rådet og Vatikanet. 

Pavebesøkets logo forestiller en båt med kors til mast som seiler på opprørt hav. Logoen symboliserer ønsket om at kristne skal reise sammen i sin søken etter rettferdighet og fred i verden. Logoen synes å være er en variant av det båt-symbolet som ble benyttet ved grunnleggelsen av Kirkenes Verdensråd i Amsterdam i 1948. 

Det spesifikke mottoet for Pave Frans’ pilgrimsferd til Kirkenes Verdensråds senter i Geneve den 21. ds.er samlet i tre ord: Arbeid, Bønn, og Samarbeid (Working, Prayer and Working Together.) 

Erkebiskop Fischers bønn ved grunnleggelsen den 23. august i 1948 ga et godt fremadrettet perspektiv for det som skjer nå i vår tid: Allmektige Gud, la det lykkes for oss i dette vi har påtatt oss ved Din nåde, slik at vi i alt vårt arbeid kan åpenbare Din herlighet til beste for Din kirke og til frelse for alt Ditt folk. 

Slik kan generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, dr. theol. Olav Fykse, si at feiringen av Kirkenes Verdensråds 70-årsjubileum begynner allerede nå ved Pavens besøk til Geneve. På denne måten kan også medlemmene av KVs Sentralkomite ta del i feiringen på sitt møte nå, en feiring som på forskjellige måter vil bli fortsatt fremover til og med den 23. august. På denne datoen ble Kirkenes Verdensråd grunnlagt for 70 år siden.

Trykket i Vårt land 18. juni 2018

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere