Marte Yri Evensen

Alder: 45
  RSS

Om Marte Yri

Følgere

Keiserens nye klær

Publisert rundt 1 måned siden

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har blitt en innpakning uten innhold. Det er på høy tid å revurdere ordningen.

Skrevet av Are Stenfeldt-Nilsen, fagleder for rusteamet i Stangehjelpa med brukererfaring og Marte Yri Evensen, daglig leder, Stiftelsen KRAFT.

Da LAR ble innført i 1998, var målet å ha totalt 400 av de tyngste rusmisbrukerne i programmet. Tanken med LAR var ikke å sette rusavhengige på medikamenter livet ut, men at det skulle være i en overgang – i en nedtrapping, noe tidligere SV- representant Olav Gunnar Ballo bekrefter i Aftenposten 30.juni i fjor.

I 2018 applauderes LAR med over 8.000 brukere på landsbasis.

Her deles det rikelig ut medikamenter på statens regning uten tanke på nedtrapping. Skal man følge dette prinsippet, skulle alkoholikere fått gratis alkohol i polkvalitet – slik narkomane får gratis narkotika i farmasøytisk kvalitet.

Ønsker en evaluering. 

KrFs nestleder Olaug Bollestad gikk i desember 2018 ut og ønsket en evaluering av LAR-ordningen. Vi vil med denne kronikken belyse flere aspekter og problemstillinger ved ordningen og de konsekvenser dette har for samfunnet og den enkelte bruker.

Forskere som har intervjuet LAR-pasienter, fant at brukerne savnet et perspektiv på nedtrapping i LAR, og at de opplevde å få en ny identitet som pasient. Rusmisbruk kan for mange ha sin rot i underliggende ting og er ofte symptomer på omsorgssvikt og traumer. Sterke, vanedannende medikamenter kan gjøre vondt verre og forsterke angst og følelsesmessig isolasjon.

9. juli i fjor kunne vi lese om Remy Andre Hornes i Bergens Tidende som ble advart mot å slutte på Subutex, men gjorde det likevel. Han er i dag gift, er i jobb og er familiefar. Han forteller at han valgte å legge seg inn på en trosbasert omsorgsinstitusjon og bodde der en lengre periode. For Remy ble et nettverk, avstand til rusmiljøet og et åndelig vendepunkt en sterk motivasjonsfaktor til å bli rusfri.

Psykososial oppfølging. 

Kun to av ti er i «meningsfull aktivitet», ifølge siste SERAF-rapport (Senter for rus- og avhengighetsforskning ved UiO). Kanskje (og sannsynligvis) er tallet lavere enn 20 prosent hvis vi ser på hvem som over tid er i «meningsfulle aktiviteter». Dette er alarmerende lavt. Mange i LAR opplever ensomhet, de skårer dårlig på aktivitet, og kun 11 prosent får psykososial oppfølging viser den siste LAR-rapporten.

Fra 2003–2018 har antallet opiat-overdosedødsfall i Norge vært stabilt på rett under 300, mens antall i LAR har økt med ca. 5.000 uten at dette har hatt nevneverdig innvirkning på overdosestatistikken, i 2017 døde 58 personer av en overdose Metadon. 46 av dem hadde kjøpt illegalt.

I 2003 kostet en 8 mg Subutex 400 kroner på gaten i Bergen. I dag koster den 100 kroner. Lekkasjen til gaten er stor. Å bli forsøkt «rehabilitert» mens man går på sterke vanedannende medikamenter, vil i de fleste tilfeller føre til et ydmykende lavt ambisjonsnivå og er en underkjennelse av problemets natur. I kommunen treffer vi LAR-pasienter. Det forventes at kommunen skal være en sentral del av «R». Dop som kjøpes over disk eller på gaten har samme virkning: et numment følelsesliv som hindrer «meningsfull aktivitet» og god psykososial oppfølging («R»). At denne problemstillingen ikke er mer sentral i feltet og mer debattert, er for oss en gåte.

En rusavhengig som blir foreslått et fornuftig medikamentfritt behandlingsforløp fra kompetent hold, vil bli glad – det gir gjenklang.

Debatt på avveier. 

Debatten har sporet av og brukerorganisasjoner vil legitimere rusbruk til ingen nytte og til større skadeomfang. Enkelte brukerorganisasjoner får stor innflytelse og representanter er et talerør for aktive rusavhengige som ønsker bedre betingelser for økt og utvidet rusmisbruk. Vi bør ikke vektlegge hva aktive rusavhengige har å si hvis vi vil redusere problemets omfang. Deres egne valg tar livet av dem og andre.

Kvaliteten på diskusjonen er redusert til overfladiske praksis-parametere i LAR – implisitt at LAR i utgangspunktet er bra. Eksempler: inntaksmåter, pakninger og priser. Vi må løfte blikket og betrakte dette helt på nytt i et større perspektiv. Økt tilgjengelighet fører til økt bruk, og rammer de svakeste. At staten vil dele ut heroin viser at de ikke klar over konsekvensene –på samme måte som de ikke var klar over konsekvensene av LAR.

Medikamentfrie løsninger. 

I Stange kommune har vi begynt å flagge medikamentfrie løsninger som tilbud for rusavhengige. Det har skapt store bølger. Det er kontroversielt å tenke at rusavhengige kan klare seg uten medikamenter. Utfordringen fremover er å ha gode nok løsninger. Vi har kompetansen, men det er både dyrere og mer krevende (på kort sikt) enn å dele ut et pillebrett eller en flaske Metadon.

Alle mennesker har behov mening, mestring, et fellesskap og det å være inkludert. Mange trenger også omsorg, da livet ofte ikke har fart så bra med dem. De trenger ikke LAR-medikamenter i et livslangt løp eller heroinassistert behandling og å bli sittende alene i en bolig.

Det de trenger er et fellesskap med innhold. Dette er basert på forskning og på vår erfaring gjennom mange år, og brukeres tilbakemeldinger til oss.

Gå til innlegget

Vårt Land-artikkelen ”Piller langt fra lykken” (12. mai) belyser viktige spørsmål knyttet til overforbruk av antidepressiva.


Ifølge Dagens medisin (20. februar) har bruken av antidepressive midler blant ungdom og unge voksne økt fra 2010 til 2016 . I samme periode var økningen blant jenter i alderen 15 til 19 år på hele 85 prosent. Helseminister Bent Høie er blant dem som har uttrykt bekymring for utviklingen.

Sammenlignet med andre land er det i Norge er det et svært høyt forbruk av LAR-doser, antidepressiva og ADHD-medisin.

Også i rusomsorgen har medikamentene gjort sitt klare inntog. Nesten samtlige anbud i kommuner og i TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) har vært med LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Dette til tross for at ulike grupper har ropt varsko – være seg brukere selv, brukerorganisasjoner eller mange private, ideelle aktører.

To døgninstitusjoner i Helse sør-øst har fortalt at de har måttet leie inn advokat for å argumentere for hvorfor de ønsket å stå utenfor LAR. De samme to institusjonene var lenge de eneste som ikke hadde et LAR-tilbud i Helse sør-øst.

Heldigvis er det tegn til at utviklingen snur, og vi ser konturene av et paradigmeskifte. Blant annet har regjeringen lagt føringer for at det også skal være medikamentfrie alternativer, noe som også er beskrevet i Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.

Ikke desto mindre opplever institusjoner med medikamentfrie alternativer (kun C-preparater) at de kjemper i motbakke. Et eksempel: I en nylig avsluttet anbudsrunde i Bergen ble det stilt krav om at institusjonene skulle ha LAR. Døra ble bokstavelig talt stengt for de med en annen tilnærming til rehabilitering.

Visst er det uenigheter i fagmiljøet, men det er ingen tvil om at legemiddelindustrien tjener på stort forbruk av medikamenter. Og at de til dels driver med ukritisk markedsføring.

De fleste studier er designet for å finne effekter til fordel for preparatene, små og klinisk tvilsomt signifikante effekter blir ofte blåst opp, mens bivirkninger bagatelliseres. Dette er dokumentert av Arne E. Vaaler og Ole Bernt Fasmer i artikkelen " Antidepressive legemidler- klinisk praksis må endres" (Tidsskrift for Den norske Legeforeningen, 2013).

For ordens skyld: antidepressiva eller vanedannende medikamenter gjennom LAR, kan være betydningsfulle i én fase i livet.

Samtidig er det viktig å se at det ikke erstatter behovet for felleskap, mening, arbeid og eventuelt en åndelig dimensjon i livet som omhandler eksistensielle spørsmål.

Medlemmene i KRAFT som er Stiftelsen P22, Maritastiftelsen, Rusomsorg Vest, 22 B, Stiftelsen Shalam og Mercy House, bidrar til nettopp dette. Mange av brukerne har sagt at felleskapet og det å bli sett hadde stor betydning, i tillegg til trosdimensjonen som gav mange håp, mening og et ankerpunkt i livet.

Det å ha tilhørighet til noe eller noen er av uvurderlig verdi, om det er for en ung jente som har depressive tanker eller om det er innenfor rusomsorgen. Og som en lege som jobber på en avrusningsklinikk sa på et seminar: Det å bli sett, å få en samtale, har ofte bedre effekt enn en beroligende tablett. I tillegg til at det har bedre effekt, vil det på sikt også gi bedre selvfølelse.

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere