Marte Yri Evensen

Alder: 46
  RSS

Om Marte Yri

Følgere

Fra straff til "dealers paradise"

Publisert 4 måneder siden

Vi var i utgangspunktet positive og spent på forslaget til Rusreformutvalget, men ble skuffet og sjokkerte da forslaget kom. Hvorfor? La oss forklare.Skrevet av Marte Yri Evensen (daglig leder, Stiftelsen KRAFT) og Joar Kaasa (informasjonsleder, Det nytter, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon). (Også publisert i Klassekampen 29.februar)

Vi var i utgangspunktet positive og spent på forslaget til Rusreformutvalget, men ble skuffet og sjokkerte da forslaget kom. Hvorfor? La oss forklare.

Nylig hadde vi kurs i Det nytter, KRAFT sin bruker- og pårørendeorganisasjon. Vi spurte dem som hadde hatt et rusproblem om hva de synes om forslaget. Særlig tre utsagn fra tidligere brukere bet vi oss merke i.

- Forslaget vil gi et «dealers paradise», grunnet de store dosene man har foreslått skal være straffrie brukerdoser, sa en tidligere bruker. Det er slike mengder dealere ofte har i lomma, og vil legge tilrette for videresalg.

- En annen sa: Hadde det ikke vært en konsekvens på at jeg ruset meg, hadde jeg aldri blitt rusfri.

- En tredje sa: Da jeg var i Portugal, fikk jeg tilbud om stoff på hvert gatehjørne. Hadde jeg bodd der, hadde jeg aldri vært rusfri.

På NRK Debatten 2.januar, sa en ungdsompolitiker fra FrP at han hadde blitt overbevist da han reiste til Portugal. Utvalgets rusreformforslag utelukker noen viktige kriterier som ligger til grunn for Portugal-modellen. I Portugal er det politiet som avdekker rusmiddelbruk, og som innen 72 timer fremstiller folk til kommisjonene (hvor det sitter en sosialarbeider, advokat og lege), for å vurdere hjelpetiltak. Disse kan ilegge en rekke reaksjoner, som samfunnstjeneste, begrensning på bevegelsesfrihet og eventuelt bøter dersom folk ikke ønsker behandling. Den korte tiden det tar før man blir tatt til man blir framstilt, er vi positive til.

I forslaget til rusreformutvalget skal politiet fortsatt avdekke og pålegge et oppmøte hos en kommunal rådgivningstjeneste. Politiet kan beslaglegge stoffet, men det bli ingen konsekvenser ved manglende oppmøte, annet enn at man kan bli kontaktet av kommunen. Mange kommuner sliter allerede med knappe ressurser. I 2018 hadde bare én av fire kommuner oppsøkende team, ifølge FAFO.

Å tro at stigmaet knyttet til avhengighet blir borte om man slutter å gi konsekvenser for rusmiddelbruk, er en utopi. Motpolen til stigmatisering er inkludering og tydelige signaler om hva som er rett og galt.

En av suksesskriteriene i Portugalmodellen, var at de bygde ut et helsevesen de nesten ikke hadde for rusavhengige før, og et helsevesen som hadde tett samarbeid med politiet. I Norge har vi et mye bedre helsevesen bygget opp, men vi er bekymret for kvaliteten av hjelpen som blir gitt. Det er bekymringsfult at vi bygger ned døgnbehandling og vektlegger poliklinisk behandling og medikamenter uten tilstrekkelig oppfølging. Selv om noen trenger skadereduserende tiltak, må ruspolitikken også være tilpasset andre grupper. Å gi medikamenter som del av en nedtrapping, kan være en god løsning for de tyngste brukerne. Men hovedfokuset mener vi bør være på medikamentfri behandling, gode ettervernstilbud og integrering i samfunnet. Når unge mennesker rapporterer at de får tilbud om LAR uten først å ha fått tilbud om medikamentfri behandling, er det trist å være vitne til.

Det er helt nødvendig å skille mellom de som er rusavhengige, og de som eksperimenterer med rusmidler.  Å bruke ulovlige rusmidler på en fest bør få en sanksjon, men rusavhengige bør få tilbud om hjelp.

Vi er redd for signaleffekten og de langsiktige konsekvensene av en reform med store brukerdoser og fravær av reaksjoner. Dette et steg tilbake på rusfeltet, og vil kunne få uheldige følger for neste generasjon.

Gå til innlegget

Er omsorg rusbehandling? Er rusbehandling omsorg? var spørsmål som ble stilt i ingressen på en debatt jeg deltok på under Arendalsuka. Selvfølgelig er rusbehandling omsorg og omsorg rusbehandling.

I Stiftelsen KRAFT (Kristent rehabiliterings arbeid og forebyggende tiltak) har vi institusjoner som har mange års erfaring med behandling uten vanedannende medikamenter, som også Opptrappingsplanen på rusfeltet 2016-2020 vektlegger at skal tilrettelegges for. 

Våre medlemmer har alt fra lavterskeltilbud, avrusning, samtaletilbud, rehabilitering, arbeidstrening, ettervern og botilbud. 


MENNESKETS GRUNNLEGGENDE BEHOV- Å VÆRE ELSKET

 

Er omsorg rusbehandling? Er rusbehandling omsorg? var spørsmål som ble stilt i ingressen på en debatt jeg deltok på under Arendalsuka. Selvfølgelig er rusbehandling omsorg og omsorg rusbehandling. Uten omsorg og empati, vil rusbehandlingen ikke ha effekt. Maslows behovspyramide kjenner vi alle til, hvor fysiologiske behov kommer først, før behovet for trygghet og sikkerhet. Videre når du er trygg, kan du kjenne på et behov for kjærlighet og sosial tilknytning, og deretter behov for anerkjennelse og positiv selvoppfatning. Til slutt er behovet for selvrealisering og åndelige behov. Mennesker med en ruslidelse, er først og fremst mennesker som har de samme behovene som alle andre. De er ikke først og fremst rusavhengige. 

 

De er mennesker som strever, fordi rusen skaper en rekke utfordringer, og det er ofte en årsak som ligger bak, som også må behandles. En ruslidelse er kompleks, og arter seg ulikt fra menneske til menneske, avhengig av hva som førte til at man begynte å ruse seg. Av den grunn er det viktig med ulike tilbud på flere nivåer, både poliklinisk og institusjonsbasert. Men rusbehandling handler selvfølgelig om omsorg på alle nivåer. Det er et grunnleggende behov! 

 

REELL BRUKERMEDVIRKNING? 

 Status i dag er et LAR (legemiddelassistert rehabilitering) er at 8000 personer med et rusproblem får dette. Tanken da det ble innført var at de tyngste rusavhengige skulle få dette i en nedtrapping. Resultatet ble medikamenter livet ut, hvor mange erfarer sterke bivirkninger, isolering fra samfunnet, og hvor kun 2 av 10 er i aktivitet. 70 prosent av disse ønsket å bli rusfrie, ifølge en SERAF-undersøkelse. 

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2018/seraf-rapport-nr-3-2018-statusrapport-2017.pdf

 

 Nå er det også vedtatt et prosjekt med heroinassistert behandling på statens regning. 

 https://www.nrk.no/norge/aftenposten_-regjeringen-vil-gi-opptil-400-rusavhengige-i-norge-gratis-heroin-1.14160284

 Har vi ikke noe annet å tilby dem enn enda mer rus? Det er tydelig at vi har gitt for mange medikamenter på statens regning uten at livbøyen om rusfrihet i det hele tatt kastes inn. De vil ut, men får ikke hjelp til det. 

 

Vi får i dag rapporter fra mennesker som vil ut av LAR som får beskjed om at de da står i fare for å mist rettigheter som ruskonsulent, penger og lignende dersom de velger å trappe ned eller skrive seg ut. Det er mennesker som har opplevd å miste sine ytelser når de velger å legge seg inn på en trosbasert rehabilitering, selv om kommunen ikke går inn med garanti. Motivasjon henger nøye sammen med hva du tror har effekt. 

 

Vi trenger reell brukermedvirkning og at brukerne blir lyttet til og tatt på alvor. Å bli integrert i samfunnet og få et nytt nettverk er ofte mer effektivt i rusbehandling enn å få mer medikamenter. Det kan forsterke problematikken, og ensomheten. For mange kan også sterke vanedannende medikamenter øke rus-sug og sidemisbruk. Fokuset blir fortsatt på avhengigheten. Mange opplever at de ikke kommer noen vei i LAR, men at de blir værende på stedet hvil og går over til en annen avhengighet. La oss tilrettelegge for rusfrihet, og ikke gi fra mennesker håp og muligheten om at det er mulig. 

 

 ET MANGFOLD AV TILBUD – IDENTITETSSKAPENDE MILJØER

Recovery handler om å skape mening i eget liv, og videre et liv der han eller hun erfarer å bli elsket av noen og elske andre. Et liv hvor man får oppleve å høre til, være til nytte og får muligheter til glede og moro (Karlsson & Borg, 2017).

Et mangfold av tilbud er derfor viktig for brukerne, og dette mangfoldet finnes i stor grad utenfor spesialisthelsetjenesten. Ideelle organisasjoners behandlingstilbud gir rehabiliteringsmuligheter som spesialistbehandling ikke kan gi. For eksempel er å takle hverdagen etter behandlingens slutt, en utfordring for alle som har vært til rehabilitering. Det å ha et rusfritt nettverk og tilhøre et fellesskap kan da være avgjørende for å bygge identitet som rusfri, samt finne sosial støtte. 

Vi trenger derfor ideelle organisasjoners tilbud, også de med bakgrunn i tro, fordi disse er bærere av sosiale nettverk og tradisjoner som bør være del av et helhetlig rusbehandlingstilbud, og de tilbyr tilhørighet, mening og identitet. Gjennom å få fortelle sin egen historie og høre på andres, kan de etablere en forståelse for hvem de er, og skape en forståelse i møte med andre. Identiteter er fortellinger og historier folk forteller seg selv og andre om hvem de er og hvem de ikke er (Riessman, 2008).Forskning viser at mennesker trenger personlig identitet for å bli motivert til å gjøre forsøk på å forbedre seg, og fordi de som sliter med rus er behovet for identitet spesielt sterkt. Mange forteller om en opplevelse av tilhørighet og mestring gjennom åpne fellesskap, samtaler og det å kunne være åpen om sin historie - hvem de er. 

SAMARBEID MELLOM GODE KREFTER OG TROSBASERTE INSTITUSJONER

Alle gode aktører, både i det offentlige og hos både private, frivillige, ideelle krefter bør spille på lag for å bidra til meningsfull aktivitet, identitet og tilhørighet. Her trenges menneskelig engasjement mer enn medisinsk kompetanse, og identitetsskapende miljøer. I den sammenheng har også forskning vist at åndelighet forbedrer mestring og livskvalitet under sykdom, og kan være en kilde til identitet, mening, hensikt og håp. Antonovsky (1987) forsket på dette, og lagde en modell for hva som var helsefremmende. Vi bør legge til rette for helsefremmende behandling og ingen bør hindres fra å motta hjelp fra trosbaserte institusjoner, om man er motivert for det da det over tid har gitt gode resultater. 

 

Gå til innlegget

Hva er viktig i rusbehandling?

Publisert rundt 1 år siden

Hva er ruslidelse, og hva er årsaken til at den utvikler seg? Det er teoretikere som hevder at rusmiddelmisbruk er en så dyp og kompleks livserfaring at bare et intervjue av betydelig lengde kan være med på å gi et pålitelig bilde av hva det handler om.

HVA ER VIKTIG I RUSBEHANDLING? 

 

Marte Yri Evensen, daglig leder KRAFT

Joar Kaasa, informasjonsleder Det nytter, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon

 

Hva er en ruslidelse, og hva er årsakene til at den utvikler seg? 

Det er teoretikere som hevder at rusmiddelmisbruk er en så dyp og kompleks livserfaring at bare et intervju av betydelig lengde kan være med på å gi et pålitelig bilde av hva det handler om. Videre finnes litteratur som begrunner narrativ tilnærming og identitetsarbeid som viktige elementer for å løse rusmiddelavhengighet. AA sitt syn på alkoholisme er at det er en fysisk, mental og åndelig sykdom. Rusavhengighet er en kompleks lidelse, og det er mange faktorer som skal på plass. 

 

Rusmisbrukere defineres som kronisk syke. Rus begrunnes i psykisk helse eller psykisk helse begrunnes i rus. Hvorfor vil vi ikke berøre de egentlige årsakene? Professor Helge Waal ved Statens institutt for rusmiddelforskning vedgår i et intervju om LAR i Aftenposten lørdag 30. juni 2018 at den tunge bagasjen med traumer, vanskelige familieforhold og psykiske lidelser som mange rusavhengige sliter med, kan være vel så krevende å reparere som avhengigheten alene. 

 

Rusfrihet og verdig liv

Joar Kaasa som selv har vært igjennom trosbasert rehabilitering jobber i Stiftelsen KRAFT. Han er utdannet helse- og omsorgsarbeider, og har jobbet både i RIO, DPS Fredrikstad og Evangeliesenteret. Han forteller at han nesten frøs ihjel vinteren 2006, men at en fra Frelsesarmeen kjørte ham til Østerbo utenfor Halden. Han fikk komme inn på dagen, og det reddet livet hans. I behandlingen opplevde han tilhørighet, tillit og respekt, men han sier at han også ble ansvarliggjort- noe som skapte en mestringsfølelse, en følelse han ikke hadde kjent på mange år. Fysisk arbeid og tilhørighet i et kristent fellesskap, var helt avgjørende for hans tilfriskning. 

 

Gjennom vårt arbeid møter vi mange mennesker som har vært igjennom rehabilitering med fokus på blant annet friluftsliv, arbeidstrening og mestring, og har hatt god nytte av det. 

 

Stiftelsen KRAFT er en paraplyorganisasjon for ulike kristne virksomheter som jobber på ulike nivåer fra gatenære tiltak til ettervern, og tilbyr rehabilitering og omsorg uten vanedannende medikamenter. Våre tilbud er etterspurte, og brukere som søker seg til våre institusjoner verdsetter det medikamentfrie tilbudet med fokus på aktivitet, nettverk og fellesskap. Det Nytter, som er KRAFT sin bruker- og pårørendeorganisasjon har startet selvhjelpsgrupper 7 steder i landet for brukere og pårørende, hvor de kan snakke sant om livet og få støtte fra andre i samme situasjon. Forskning viser at slike grupper styrker identiteten og selvfølelsen, og gir gjensidig støtte. Dette er viktige arenaer med tanke på å mestre livet etter behandling. Det handler om brukermedvirkning, menneskeverd og respekt for de ulike behandlingsalternativer, og det å få hjelp når man er motivert. Vi i KRAFT tror på mangfold og valgfrihet på veien til et rusfritt liv. 

 

Stigma rundt trosbasert rehabilitering og evaluering av LAR (legemiddelassistert rehabilitering). 

 Vi har kontakt med brukere som har fått hjelp gjennom trosbasert rehabilitering med fokus på mestring, skole, nytt nettverk og et åndelig tilbud. Mange har gitt tilbakemelding om at de ikke opplevde at deres valg av rehabilitering fikk gehør fra fagpersoner i kommuner, men opplevde stigma rundt deres ønske av rehabilitering. Dette til tross for at regjeringen i Opptrappingsplanen har skrevet at kommunene skal ha samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette skal også vektlegges i følge Helse og omsorgstjenesteloven, og sørge for brukermedvirkning.

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/1ab211f350b34eac926861b68b6498a1/no/pdfs/prp201520160015000dddpdfs.pdf

 

I siste regjeringsplattformen fikk KrF gjennomslag for å utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten. Det er både billigere og mer effektiv behandling om brukeren får velge omsorgsplass, og hvis de i tillegg har tro på denne type behandling. 

 

https://www.krf.no/globalassets/vedlegg/regjeringplattform_2019.pdf

 

De fikk også gjennomslag for en evaluering av LAR med fokus på sidemisbruk og lekkasjer. Det overdrevne fokuset på det medisinske aspektet, går på bekostning av rehabilitering og psyksosial oppfølging. Det har kommet tydelig frem i alle LAR-evalueringer, også den siste. 

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2018/seraf-rapport-nr-3-2018-statusrapport-2017.pdf

 

 LAR har en plikt til å involvere pasienter i behandling og valg av tjenestetilbud, noe som innebærer individuell plan og ansvarsgruppemøter. I tillegg innebærer også mulighet for å tilrettelegge for nedtrapping. Mange sliter med fysiske og psykiske plager knyttet til substitusjonsmedikamenter og ønsker en vei ut. Dette bør lyttes til i større grad.

 

Trenger hjelpere og medvandrere som tros at rusfrihet er mulig. 

 I historisk perspektiv er norsk rusomsorg noe å være stolt av. I dag er det urovekkende er det at innsatsen i stadig større grad går over til skadereduserende tiltak fremfor behandling som tar sikte på rusfrihet. Døgnplasser bygges ned, og substitusjonsbehandling og poliklinisk behandling bygges ut. 

 

LAR forebygger ikke nødvendigvis overdoser da mange overdoser nå skyldes LAR-medisin og særlig metadon. Det kommer frem i siste LAR-rapporten og forskning knyttet til overdoser i Danmark, som blant annet skyldes høye doser. 

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/aktuelt/aktuelle-saker/2016/metadondodsfall-i-danmark.html

 

En tradisjonell rusbehandling som omhandler miljøterapi med fokus på fellesskap, ansvar, aktivitet og mestring har vist seg å være en god behandling. Det gjelder å ansvarliggjøre og få brukeren selv til å reflektere over egne valg, og dette har vært en metode som gir gode resultater. 

 

Vi kan fremelske gode prosesser med å stille spørsmål om hva mennesker drømmer du om, hva som gir håp, identitet, tro og mening med livet. I all behandling tenker vi at tett oppfølging, individuell plan og ansvarsgruppemøter sammen med ansvarliggjøring og klare forventninger er med på å skape gode rammer. 

 

Håp kan tennes gjennom å lytte og legge til rette for gode endringsprosesser ved å tilrettelegge for brukermedvirkning. Ansvarliggjøring bidrar til endring og at man henter den kraften selv til å lykkes og bidra i eget liv. Da trengs det erfarne fagfolk, medvandrere, en god dose optimisme og troen på at det nytter.

Gå til innlegget

Keiserens nye klær

Publisert over 1 år siden

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har blitt en innpakning uten innhold. Det er på høy tid å revurdere ordningen.

Skrevet av Are Stenfeldt-Nilsen, fagleder for rusteamet i Stangehjelpa med brukererfaring og Marte Yri Evensen, daglig leder, Stiftelsen KRAFT.

Da LAR ble innført i 1998, var målet å ha totalt 400 av de tyngste rusmisbrukerne i programmet. Tanken med LAR var ikke å sette rusavhengige på medikamenter livet ut, men at det skulle være i en overgang – i en nedtrapping, noe tidligere SV- representant Olav Gunnar Ballo bekrefter i Aftenposten 30.juni i fjor.

I 2018 applauderes LAR med over 8.000 brukere på landsbasis.

Her deles det rikelig ut medikamenter på statens regning uten tanke på nedtrapping. Skal man følge dette prinsippet, skulle alkoholikere fått gratis alkohol i polkvalitet – slik narkomane får gratis narkotika i farmasøytisk kvalitet.

Ønsker en evaluering. 

KrFs nestleder Olaug Bollestad gikk i desember 2018 ut og ønsket en evaluering av LAR-ordningen. Vi vil med denne kronikken belyse flere aspekter og problemstillinger ved ordningen og de konsekvenser dette har for samfunnet og den enkelte bruker.

Forskere som har intervjuet LAR-pasienter, fant at brukerne savnet et perspektiv på nedtrapping i LAR, og at de opplevde å få en ny identitet som pasient. Rusmisbruk kan for mange ha sin rot i underliggende ting og er ofte symptomer på omsorgssvikt og traumer. Sterke, vanedannende medikamenter kan gjøre vondt verre og forsterke angst og følelsesmessig isolasjon.

9. juli i fjor kunne vi lese om Remy Andre Hornes i Bergens Tidende som ble advart mot å slutte på Subutex, men gjorde det likevel. Han er i dag gift, er i jobb og er familiefar. Han forteller at han valgte å legge seg inn på en trosbasert omsorgsinstitusjon og bodde der en lengre periode. For Remy ble et nettverk, avstand til rusmiljøet og et åndelig vendepunkt en sterk motivasjonsfaktor til å bli rusfri.

Psykososial oppfølging. 

Kun to av ti er i «meningsfull aktivitet», ifølge siste SERAF-rapport (Senter for rus- og avhengighetsforskning ved UiO). Kanskje (og sannsynligvis) er tallet lavere enn 20 prosent hvis vi ser på hvem som over tid er i «meningsfulle aktiviteter». Dette er alarmerende lavt. Mange i LAR opplever ensomhet, de skårer dårlig på aktivitet, og kun 11 prosent får psykososial oppfølging viser den siste LAR-rapporten.

Fra 2003–2018 har antallet opiat-overdosedødsfall i Norge vært stabilt på rett under 300, mens antall i LAR har økt med ca. 5.000 uten at dette har hatt nevneverdig innvirkning på overdosestatistikken, i 2017 døde 58 personer av en overdose Metadon. 46 av dem hadde kjøpt illegalt.

I 2003 kostet en 8 mg Subutex 400 kroner på gaten i Bergen. I dag koster den 100 kroner. Lekkasjen til gaten er stor. Å bli forsøkt «rehabilitert» mens man går på sterke vanedannende medikamenter, vil i de fleste tilfeller føre til et ydmykende lavt ambisjonsnivå og er en underkjennelse av problemets natur. I kommunen treffer vi LAR-pasienter. Det forventes at kommunen skal være en sentral del av «R». Dop som kjøpes over disk eller på gaten har samme virkning: et numment følelsesliv som hindrer «meningsfull aktivitet» og god psykososial oppfølging («R»). At denne problemstillingen ikke er mer sentral i feltet og mer debattert, er for oss en gåte.

En rusavhengig som blir foreslått et fornuftig medikamentfritt behandlingsforløp fra kompetent hold, vil bli glad – det gir gjenklang.

Debatt på avveier. 

Debatten har sporet av og brukerorganisasjoner vil legitimere rusbruk til ingen nytte og til større skadeomfang. Enkelte brukerorganisasjoner får stor innflytelse og representanter er et talerør for aktive rusavhengige som ønsker bedre betingelser for økt og utvidet rusmisbruk. Vi bør ikke vektlegge hva aktive rusavhengige har å si hvis vi vil redusere problemets omfang. Deres egne valg tar livet av dem og andre.

Kvaliteten på diskusjonen er redusert til overfladiske praksis-parametere i LAR – implisitt at LAR i utgangspunktet er bra. Eksempler: inntaksmåter, pakninger og priser. Vi må løfte blikket og betrakte dette helt på nytt i et større perspektiv. Økt tilgjengelighet fører til økt bruk, og rammer de svakeste. At staten vil dele ut heroin viser at de ikke klar over konsekvensene –på samme måte som de ikke var klar over konsekvensene av LAR.

Medikamentfrie løsninger. 

I Stange kommune har vi begynt å flagge medikamentfrie løsninger som tilbud for rusavhengige. Det har skapt store bølger. Det er kontroversielt å tenke at rusavhengige kan klare seg uten medikamenter. Utfordringen fremover er å ha gode nok løsninger. Vi har kompetansen, men det er både dyrere og mer krevende (på kort sikt) enn å dele ut et pillebrett eller en flaske Metadon.

Alle mennesker har behov mening, mestring, et fellesskap og det å være inkludert. Mange trenger også omsorg, da livet ofte ikke har fart så bra med dem. De trenger ikke LAR-medikamenter i et livslangt løp eller heroinassistert behandling og å bli sittende alene i en bolig.

Det de trenger er et fellesskap med innhold. Dette er basert på forskning og på vår erfaring gjennom mange år, og brukeres tilbakemeldinger til oss.

Gå til innlegget

Vårt Land-artikkelen ”Piller langt fra lykken” (12. mai) belyser viktige spørsmål knyttet til overforbruk av antidepressiva.


Ifølge Dagens medisin (20. februar) har bruken av antidepressive midler blant ungdom og unge voksne økt fra 2010 til 2016 . I samme periode var økningen blant jenter i alderen 15 til 19 år på hele 85 prosent. Helseminister Bent Høie er blant dem som har uttrykt bekymring for utviklingen.

Sammenlignet med andre land er det i Norge er det et svært høyt forbruk av LAR-doser, antidepressiva og ADHD-medisin.

Også i rusomsorgen har medikamentene gjort sitt klare inntog. Nesten samtlige anbud i kommuner og i TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) har vært med LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Dette til tross for at ulike grupper har ropt varsko – være seg brukere selv, brukerorganisasjoner eller mange private, ideelle aktører.

To døgninstitusjoner i Helse sør-øst har fortalt at de har måttet leie inn advokat for å argumentere for hvorfor de ønsket å stå utenfor LAR. De samme to institusjonene var lenge de eneste som ikke hadde et LAR-tilbud i Helse sør-øst.

Heldigvis er det tegn til at utviklingen snur, og vi ser konturene av et paradigmeskifte. Blant annet har regjeringen lagt føringer for at det også skal være medikamentfrie alternativer, noe som også er beskrevet i Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.

Ikke desto mindre opplever institusjoner med medikamentfrie alternativer (kun C-preparater) at de kjemper i motbakke. Et eksempel: I en nylig avsluttet anbudsrunde i Bergen ble det stilt krav om at institusjonene skulle ha LAR. Døra ble bokstavelig talt stengt for de med en annen tilnærming til rehabilitering.

Visst er det uenigheter i fagmiljøet, men det er ingen tvil om at legemiddelindustrien tjener på stort forbruk av medikamenter. Og at de til dels driver med ukritisk markedsføring.

De fleste studier er designet for å finne effekter til fordel for preparatene, små og klinisk tvilsomt signifikante effekter blir ofte blåst opp, mens bivirkninger bagatelliseres. Dette er dokumentert av Arne E. Vaaler og Ole Bernt Fasmer i artikkelen " Antidepressive legemidler- klinisk praksis må endres" (Tidsskrift for Den norske Legeforeningen, 2013).

For ordens skyld: antidepressiva eller vanedannende medikamenter gjennom LAR, kan være betydningsfulle i én fase i livet.

Samtidig er det viktig å se at det ikke erstatter behovet for felleskap, mening, arbeid og eventuelt en åndelig dimensjon i livet som omhandler eksistensielle spørsmål.

Medlemmene i KRAFT som er Stiftelsen P22, Maritastiftelsen, Rusomsorg Vest, 22 B, Stiftelsen Shalam og Mercy House, bidrar til nettopp dette. Mange av brukerne har sagt at felleskapet og det å bli sett hadde stor betydning, i tillegg til trosdimensjonen som gav mange håp, mening og et ankerpunkt i livet.

Det å ha tilhørighet til noe eller noen er av uvurderlig verdi, om det er for en ung jente som har depressive tanker eller om det er innenfor rusomsorgen. Og som en lege som jobber på en avrusningsklinikk sa på et seminar: Det å bli sett, å få en samtale, har ofte bedre effekt enn en beroligende tablett. I tillegg til at det har bedre effekt, vil det på sikt også gi bedre selvfølelse.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 1500 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
5 dager siden / 1319 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1096 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
12 dager siden / 996 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 785 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 463 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
21 dager siden / 454 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere