Marte Yri Evensen

Alder: 46
  RSS

Om Marte Yri

Følgere

Hva er viktig i rusbehandling?

Publisert 3 måneder siden

Hva er ruslidelse, og hva er årsaken til at den utvikler seg? Det er teoretikere som hevder at rusmiddelmisbruk er en så dyp og kompleks livserfaring at bare et intervjue av betydelig lengde kan være med på å gi et pålitelig bilde av hva det handler om.

HVA ER VIKTIG I RUSBEHANDLING? 

 

Marte Yri Evensen, daglig leder KRAFT

Joar Kaasa, informasjonsleder Det nytter, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon

 

Hva er en ruslidelse, og hva er årsakene til at den utvikler seg? 

Det er teoretikere som hevder at rusmiddelmisbruk er en så dyp og kompleks livserfaring at bare et intervju av betydelig lengde kan være med på å gi et pålitelig bilde av hva det handler om. Videre finnes litteratur som begrunner narrativ tilnærming og identitetsarbeid som viktige elementer for å løse rusmiddelavhengighet. AA sitt syn på alkoholisme er at det er en fysisk, mental og åndelig sykdom. Rusavhengighet er en kompleks lidelse, og det er mange faktorer som skal på plass. 

 

Rusmisbrukere defineres som kronisk syke. Rus begrunnes i psykisk helse eller psykisk helse begrunnes i rus. Hvorfor vil vi ikke berøre de egentlige årsakene? Professor Helge Waal ved Statens institutt for rusmiddelforskning vedgår i et intervju om LAR i Aftenposten lørdag 30. juni 2018 at den tunge bagasjen med traumer, vanskelige familieforhold og psykiske lidelser som mange rusavhengige sliter med, kan være vel så krevende å reparere som avhengigheten alene. 

 

Rusfrihet og verdig liv

Joar Kaasa som selv har vært igjennom trosbasert rehabilitering jobber i Stiftelsen KRAFT. Han er utdannet helse- og omsorgsarbeider, og har jobbet både i RIO, DPS Fredrikstad og Evangeliesenteret. Han forteller at han nesten frøs ihjel vinteren 2006, men at en fra Frelsesarmeen kjørte ham til Østerbo utenfor Halden. Han fikk komme inn på dagen, og det reddet livet hans. I behandlingen opplevde han tilhørighet, tillit og respekt, men han sier at han også ble ansvarliggjort- noe som skapte en mestringsfølelse, en følelse han ikke hadde kjent på mange år. Fysisk arbeid og tilhørighet i et kristent fellesskap, var helt avgjørende for hans tilfriskning. 

 

Gjennom vårt arbeid møter vi mange mennesker som har vært igjennom rehabilitering med fokus på blant annet friluftsliv, arbeidstrening og mestring, og har hatt god nytte av det. 

 

Stiftelsen KRAFT er en paraplyorganisasjon for ulike kristne virksomheter som jobber på ulike nivåer fra gatenære tiltak til ettervern, og tilbyr rehabilitering og omsorg uten vanedannende medikamenter. Våre tilbud er etterspurte, og brukere som søker seg til våre institusjoner verdsetter det medikamentfrie tilbudet med fokus på aktivitet, nettverk og fellesskap. Det Nytter, som er KRAFT sin bruker- og pårørendeorganisasjon har startet selvhjelpsgrupper 7 steder i landet for brukere og pårørende, hvor de kan snakke sant om livet og få støtte fra andre i samme situasjon. Forskning viser at slike grupper styrker identiteten og selvfølelsen, og gir gjensidig støtte. Dette er viktige arenaer med tanke på å mestre livet etter behandling. Det handler om brukermedvirkning, menneskeverd og respekt for de ulike behandlingsalternativer, og det å få hjelp når man er motivert. Vi i KRAFT tror på mangfold og valgfrihet på veien til et rusfritt liv. 

 

Stigma rundt trosbasert rehabilitering og evaluering av LAR (legemiddelassistert rehabilitering). 

 Vi har kontakt med brukere som har fått hjelp gjennom trosbasert rehabilitering med fokus på mestring, skole, nytt nettverk og et åndelig tilbud. Mange har gitt tilbakemelding om at de ikke opplevde at deres valg av rehabilitering fikk gehør fra fagpersoner i kommuner, men opplevde stigma rundt deres ønske av rehabilitering. Dette til tross for at regjeringen i Opptrappingsplanen har skrevet at kommunene skal ha samarbeid med frivillige organisasjoner. Dette skal også vektlegges i følge Helse og omsorgstjenesteloven, og sørge for brukermedvirkning.

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/1ab211f350b34eac926861b68b6498a1/no/pdfs/prp201520160015000dddpdfs.pdf

 

I siste regjeringsplattformen fikk KrF gjennomslag for å utrede en ordning med fritt brukervalg i kommunene, som tilrettelegger for at rusavhengige også kan søke seg til omsorgstilbud utenfor spesialisthelsetjenesten. Det er både billigere og mer effektiv behandling om brukeren får velge omsorgsplass, og hvis de i tillegg har tro på denne type behandling. 

 

https://www.krf.no/globalassets/vedlegg/regjeringplattform_2019.pdf

 

De fikk også gjennomslag for en evaluering av LAR med fokus på sidemisbruk og lekkasjer. Det overdrevne fokuset på det medisinske aspektet, går på bekostning av rehabilitering og psyksosial oppfølging. Det har kommet tydelig frem i alle LAR-evalueringer, også den siste. 

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2018/seraf-rapport-nr-3-2018-statusrapport-2017.pdf

 

 LAR har en plikt til å involvere pasienter i behandling og valg av tjenestetilbud, noe som innebærer individuell plan og ansvarsgruppemøter. I tillegg innebærer også mulighet for å tilrettelegge for nedtrapping. Mange sliter med fysiske og psykiske plager knyttet til substitusjonsmedikamenter og ønsker en vei ut. Dette bør lyttes til i større grad.

 

Trenger hjelpere og medvandrere som tros at rusfrihet er mulig. 

 I historisk perspektiv er norsk rusomsorg noe å være stolt av. I dag er det urovekkende er det at innsatsen i stadig større grad går over til skadereduserende tiltak fremfor behandling som tar sikte på rusfrihet. Døgnplasser bygges ned, og substitusjonsbehandling og poliklinisk behandling bygges ut. 

 

LAR forebygger ikke nødvendigvis overdoser da mange overdoser nå skyldes LAR-medisin og særlig metadon. Det kommer frem i siste LAR-rapporten og forskning knyttet til overdoser i Danmark, som blant annet skyldes høye doser. 

 

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/aktuelt/aktuelle-saker/2016/metadondodsfall-i-danmark.html

 

En tradisjonell rusbehandling som omhandler miljøterapi med fokus på fellesskap, ansvar, aktivitet og mestring har vist seg å være en god behandling. Det gjelder å ansvarliggjøre og få brukeren selv til å reflektere over egne valg, og dette har vært en metode som gir gode resultater. 

 

Vi kan fremelske gode prosesser med å stille spørsmål om hva mennesker drømmer du om, hva som gir håp, identitet, tro og mening med livet. I all behandling tenker vi at tett oppfølging, individuell plan og ansvarsgruppemøter sammen med ansvarliggjøring og klare forventninger er med på å skape gode rammer. 

 

Håp kan tennes gjennom å lytte og legge til rette for gode endringsprosesser ved å tilrettelegge for brukermedvirkning. Ansvarliggjøring bidrar til endring og at man henter den kraften selv til å lykkes og bidra i eget liv. Da trengs det erfarne fagfolk, medvandrere, en god dose optimisme og troen på at det nytter.

Gå til innlegget

Keiserens nye klær

Publisert 7 måneder siden

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har blitt en innpakning uten innhold. Det er på høy tid å revurdere ordningen.

Skrevet av Are Stenfeldt-Nilsen, fagleder for rusteamet i Stangehjelpa med brukererfaring og Marte Yri Evensen, daglig leder, Stiftelsen KRAFT.

Da LAR ble innført i 1998, var målet å ha totalt 400 av de tyngste rusmisbrukerne i programmet. Tanken med LAR var ikke å sette rusavhengige på medikamenter livet ut, men at det skulle være i en overgang – i en nedtrapping, noe tidligere SV- representant Olav Gunnar Ballo bekrefter i Aftenposten 30.juni i fjor.

I 2018 applauderes LAR med over 8.000 brukere på landsbasis.

Her deles det rikelig ut medikamenter på statens regning uten tanke på nedtrapping. Skal man følge dette prinsippet, skulle alkoholikere fått gratis alkohol i polkvalitet – slik narkomane får gratis narkotika i farmasøytisk kvalitet.

Ønsker en evaluering. 

KrFs nestleder Olaug Bollestad gikk i desember 2018 ut og ønsket en evaluering av LAR-ordningen. Vi vil med denne kronikken belyse flere aspekter og problemstillinger ved ordningen og de konsekvenser dette har for samfunnet og den enkelte bruker.

Forskere som har intervjuet LAR-pasienter, fant at brukerne savnet et perspektiv på nedtrapping i LAR, og at de opplevde å få en ny identitet som pasient. Rusmisbruk kan for mange ha sin rot i underliggende ting og er ofte symptomer på omsorgssvikt og traumer. Sterke, vanedannende medikamenter kan gjøre vondt verre og forsterke angst og følelsesmessig isolasjon.

9. juli i fjor kunne vi lese om Remy Andre Hornes i Bergens Tidende som ble advart mot å slutte på Subutex, men gjorde det likevel. Han er i dag gift, er i jobb og er familiefar. Han forteller at han valgte å legge seg inn på en trosbasert omsorgsinstitusjon og bodde der en lengre periode. For Remy ble et nettverk, avstand til rusmiljøet og et åndelig vendepunkt en sterk motivasjonsfaktor til å bli rusfri.

Psykososial oppfølging. 

Kun to av ti er i «meningsfull aktivitet», ifølge siste SERAF-rapport (Senter for rus- og avhengighetsforskning ved UiO). Kanskje (og sannsynligvis) er tallet lavere enn 20 prosent hvis vi ser på hvem som over tid er i «meningsfulle aktiviteter». Dette er alarmerende lavt. Mange i LAR opplever ensomhet, de skårer dårlig på aktivitet, og kun 11 prosent får psykososial oppfølging viser den siste LAR-rapporten.

Fra 2003–2018 har antallet opiat-overdosedødsfall i Norge vært stabilt på rett under 300, mens antall i LAR har økt med ca. 5.000 uten at dette har hatt nevneverdig innvirkning på overdosestatistikken, i 2017 døde 58 personer av en overdose Metadon. 46 av dem hadde kjøpt illegalt.

I 2003 kostet en 8 mg Subutex 400 kroner på gaten i Bergen. I dag koster den 100 kroner. Lekkasjen til gaten er stor. Å bli forsøkt «rehabilitert» mens man går på sterke vanedannende medikamenter, vil i de fleste tilfeller føre til et ydmykende lavt ambisjonsnivå og er en underkjennelse av problemets natur. I kommunen treffer vi LAR-pasienter. Det forventes at kommunen skal være en sentral del av «R». Dop som kjøpes over disk eller på gaten har samme virkning: et numment følelsesliv som hindrer «meningsfull aktivitet» og god psykososial oppfølging («R»). At denne problemstillingen ikke er mer sentral i feltet og mer debattert, er for oss en gåte.

En rusavhengig som blir foreslått et fornuftig medikamentfritt behandlingsforløp fra kompetent hold, vil bli glad – det gir gjenklang.

Debatt på avveier. 

Debatten har sporet av og brukerorganisasjoner vil legitimere rusbruk til ingen nytte og til større skadeomfang. Enkelte brukerorganisasjoner får stor innflytelse og representanter er et talerør for aktive rusavhengige som ønsker bedre betingelser for økt og utvidet rusmisbruk. Vi bør ikke vektlegge hva aktive rusavhengige har å si hvis vi vil redusere problemets omfang. Deres egne valg tar livet av dem og andre.

Kvaliteten på diskusjonen er redusert til overfladiske praksis-parametere i LAR – implisitt at LAR i utgangspunktet er bra. Eksempler: inntaksmåter, pakninger og priser. Vi må løfte blikket og betrakte dette helt på nytt i et større perspektiv. Økt tilgjengelighet fører til økt bruk, og rammer de svakeste. At staten vil dele ut heroin viser at de ikke klar over konsekvensene –på samme måte som de ikke var klar over konsekvensene av LAR.

Medikamentfrie løsninger. 

I Stange kommune har vi begynt å flagge medikamentfrie løsninger som tilbud for rusavhengige. Det har skapt store bølger. Det er kontroversielt å tenke at rusavhengige kan klare seg uten medikamenter. Utfordringen fremover er å ha gode nok løsninger. Vi har kompetansen, men det er både dyrere og mer krevende (på kort sikt) enn å dele ut et pillebrett eller en flaske Metadon.

Alle mennesker har behov mening, mestring, et fellesskap og det å være inkludert. Mange trenger også omsorg, da livet ofte ikke har fart så bra med dem. De trenger ikke LAR-medikamenter i et livslangt løp eller heroinassistert behandling og å bli sittende alene i en bolig.

Det de trenger er et fellesskap med innhold. Dette er basert på forskning og på vår erfaring gjennom mange år, og brukeres tilbakemeldinger til oss.

Gå til innlegget

Vårt Land-artikkelen ”Piller langt fra lykken” (12. mai) belyser viktige spørsmål knyttet til overforbruk av antidepressiva.


Ifølge Dagens medisin (20. februar) har bruken av antidepressive midler blant ungdom og unge voksne økt fra 2010 til 2016 . I samme periode var økningen blant jenter i alderen 15 til 19 år på hele 85 prosent. Helseminister Bent Høie er blant dem som har uttrykt bekymring for utviklingen.

Sammenlignet med andre land er det i Norge er det et svært høyt forbruk av LAR-doser, antidepressiva og ADHD-medisin.

Også i rusomsorgen har medikamentene gjort sitt klare inntog. Nesten samtlige anbud i kommuner og i TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) har vært med LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Dette til tross for at ulike grupper har ropt varsko – være seg brukere selv, brukerorganisasjoner eller mange private, ideelle aktører.

To døgninstitusjoner i Helse sør-øst har fortalt at de har måttet leie inn advokat for å argumentere for hvorfor de ønsket å stå utenfor LAR. De samme to institusjonene var lenge de eneste som ikke hadde et LAR-tilbud i Helse sør-øst.

Heldigvis er det tegn til at utviklingen snur, og vi ser konturene av et paradigmeskifte. Blant annet har regjeringen lagt føringer for at det også skal være medikamentfrie alternativer, noe som også er beskrevet i Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.

Ikke desto mindre opplever institusjoner med medikamentfrie alternativer (kun C-preparater) at de kjemper i motbakke. Et eksempel: I en nylig avsluttet anbudsrunde i Bergen ble det stilt krav om at institusjonene skulle ha LAR. Døra ble bokstavelig talt stengt for de med en annen tilnærming til rehabilitering.

Visst er det uenigheter i fagmiljøet, men det er ingen tvil om at legemiddelindustrien tjener på stort forbruk av medikamenter. Og at de til dels driver med ukritisk markedsføring.

De fleste studier er designet for å finne effekter til fordel for preparatene, små og klinisk tvilsomt signifikante effekter blir ofte blåst opp, mens bivirkninger bagatelliseres. Dette er dokumentert av Arne E. Vaaler og Ole Bernt Fasmer i artikkelen " Antidepressive legemidler- klinisk praksis må endres" (Tidsskrift for Den norske Legeforeningen, 2013).

For ordens skyld: antidepressiva eller vanedannende medikamenter gjennom LAR, kan være betydningsfulle i én fase i livet.

Samtidig er det viktig å se at det ikke erstatter behovet for felleskap, mening, arbeid og eventuelt en åndelig dimensjon i livet som omhandler eksistensielle spørsmål.

Medlemmene i KRAFT som er Stiftelsen P22, Maritastiftelsen, Rusomsorg Vest, 22 B, Stiftelsen Shalam og Mercy House, bidrar til nettopp dette. Mange av brukerne har sagt at felleskapet og det å bli sett hadde stor betydning, i tillegg til trosdimensjonen som gav mange håp, mening og et ankerpunkt i livet.

Det å ha tilhørighet til noe eller noen er av uvurderlig verdi, om det er for en ung jente som har depressive tanker eller om det er innenfor rusomsorgen. Og som en lege som jobber på en avrusningsklinikk sa på et seminar: Det å bli sett, å få en samtale, har ofte bedre effekt enn en beroligende tablett. I tillegg til at det har bedre effekt, vil det på sikt også gi bedre selvfølelse.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3421 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2459 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2457 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 2369 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1833 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1667 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1511 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1405 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere