Marius Holm

Alder: 44
  RSS

Om Marius

Følgere

Slik kan vi stanse ny kullkraft

Publisert 3 måneder siden

For å lykkes er vi avhengig av langt mer målrettet innsats. Norge kan spille en avgjørende rolle ved å løfte dette på FNs generalsekretærs klimatoppmøte i september.


Stadig billigere sol- og vindenergi har de siste årene gitt økt optimisme for verdens klima. Men energisektorens utslipp, den største kilden til menneskeskapte klimaendringer, vokser fortsatt med 2,7% i året. Og mens det ble bygget hele 171 GW ny fornybar energi i fjor, var det fortsatt en netto vekst i kullkraft, energikilden med de høyeste utslippene, på nye 20 GW.

Fornybar energi bygges parallelt med kull

Hvis vi hadde 40 år på oss, ville markedet trolig løst dette alene. Vi kunne lent oss tilbake, mens kull gradvis ble utkonkurrert. Men om vi skal nå 1,5-gradersmålet, må to tredjedeler av dagens

kullkraftverk stenges alt i løpet av de neste 11 årene. Og nesten all kullkraft må være borte i 2050.

 

Ni av ti planlagte kullkraftverk er i utviklingsland, og veksten i etterspørsel i disse markedene gjør at den fornybare energien i dag i stor grad kommer i tillegg til, ikke i istedenfor kull. Mens punktet der ny fornybar energi blir billigere enn ny kullkraft nås også i stadig flere av disse markedene, vil det ta lang tid før det er lønnsomt å stenge allerede byggede kullkraftverk.

 

Det er derfor avgjørende at vi stanser byggingen av ny kullkraft, som vil låse utviklingsland til enorme utslipp i tiår framover. Vi kan ikke komme med noen pekefinger mot land med svært lave utslipp per innbygger. Men rike land har muligheten til å tilby bedre alternativer.

 

I Granavolden-plattformen har regjeringen heldigvis lovet nettopp en satsning på å stanse kullkraft – et løfte gjentatt av Høyreslandsmøte, og utdypet av utviklingsministeren til Stortinget

 

I tillegg til videre opptrapping av tradisjonell energibistand, Norfund og den lovede nye garantiordningen for fornybar energi, mener ZERO dette bør gjøres på to måter.

 

1)     Invester mer målrettet for å stanse kullprosjekter!

For det første trengs det investeringer som er målrettede mot å stanse nye kullprosjekter. Private utviklere og investorer ser etter de mest lønnsomme prosjektene, og utviklingsaktører som Norfund skal primært bekjempe fattigdom. For å faktisk stanse byggingen av nye kullkraftverk, er det imidlertid behov for en aktør som aktivt leter etter områder der det er konkrete planer om ny kullkraft som er sårbare for konkurranse, for så å presentere et bedre tilbud. 

I noen tilfeller holder det å hente inn et anbud, slik en gruppe investorer gjorde da de overbeviste Verdensbanken om å nektelån til et nytt kullkraftverk i Kosovo fordi sol og batterier var billigere. I andre tilfeller kan en gunstig garantiordning eller et billig lån tippe vektskåla. Med et bredt sett av verktøy som kan tilpasses lokale behov, og samarbeid med lokalt sivilsamfunn som løfter fram de negative konsekvensene av kullkraft, kan man med begrensede offentlige midler bidra til enorme utslippskutt.

ZERO mener regjeringen bør vurdere å øremerke nye klimamidler til Norfund, som skal investeres nettopp i prosjekter som stanser kullkraftverk. Siden slike prosjekter i utgangspunktet er lønnsomme, kan hele eller deler av en slik overføring gjøres «under streken» - altså at det er en omdisponering av statens formue, som ikke berører rammen av statsbudsjettet.

2)     Tilby samarbeid i bytte mot skroting av planer om ny kullkraft!

For det andre må man inngå direkte samarbeid med myndighetene i landene med de største planene om vekst i kullkraft. Vietnam er et godt eksempel. Til tross for ambisiøse planer om ny fornybar energi, gjør en etterspørselsvekst på over 10% i året at landet planlegger over 60 nye kullkraftverk!

 

Myndighetene har sagt de ønsker mindre kull og mer fornybar energi, men sliter med en gjeldsbyrde som gjør det umulig å utstede offentlige garantier og et svakt nett som gjør det vanskelig å øke andelen ustabil sol- og vindkraft. Ved å tilby en pakke av garantier og tilskudd til oppgraderinger av nettet, kan man bli enige med Vietnam om å skrinlegge kullplanene – og erstatte dem med sol og vind, ikke minst havvind, som landet alt er i gang med.

 

En slik satsning kan dra viktige lærdommer fra regnskogsarbeidet. En utfordring der har vært at skogen man har betalt for å bevare, kan ødelegges på et senere tidspunkt, slik vi nå kan se i Brasil. Om sol-, vind- eller vannkraft bygges i stedet for kullkraft, vil det derimot ikke være mulig å reversere, og om få år vil prisen uansett gjøre det uaktuelt å bygge nye kullkraftverk. Energifeltet har også langt større muligheter for samarbeid med private aktører - fra ideelle stiftelser og familieeide impact investorer til pensjonsfond og energiutviklere.

 

Lansering under klimatoppmøte?

Private aktører utvikler også selv nettopp slike alternativer - og de ønsker Norge med på laget! I september har FNs generalsekretær kalt sammen verdens ledere til et nytt klimatoppmøte der han eksplisitt har bedt om at man møter opp med «planer, ikke taler».

Det vil være en perfekt anledning for Erna Solberg, Ola Elvestuen eller Dag Inge Ulstein til å annonsere at man vil være en betydelig bidragsyter til målrettede initiativer rettet mot å erstatte kullkraft med fornybare alternativer.

Gå til innlegget

Ikke som andre ­milliardærer

Publisert 11 måneder siden

Oljemilliardærer er ikke som andre milliardærer. Men det burde vi kanskje vært? Norge bør lede kampen mot kull i vekstøkonomiene gjennom investeringer i fornybar energi.

Norge gjør mye bra i klima­politikken. Dette gjentas ofte, og det er verdt å minne om at vi bidrar til teknologiskiftet i transport og industri, til bevaring av regnskog, og at vi har en CO2-pris som ville tatt livet av eventuell fossil kraftproduksjon. Men klima­politikken kan ikke ha ­andre suksesskriterier enn ett: At vi lykkes med å stanse klima­endringene på et nivå verden tåler, i praksis ikke mye over 1,5 grader økning i middeltemperaturen.

Mangler vilje. 

Vi ligger an til å mislykkes, verden har kurs mot minst tre grader. Det hjelper lite å ha gjort «mye riktig» hvis det ikke virker. Vi kan ikke slå oss til ro med «om alle var som oss ville det gått ganske bra». Vi må ta til etterretning at andre land ikke er som Norge. Noen land mangler vilje til handling. Noen land mangler ressurser og kapital. Noen mangler begge deler. Men landene som har både vilje og evne må ta ansvar for å skape global endring.

Norge har sluppet ut 2,3 milliarder tonn CO2 i moderne tid. Legger vi til karbonmengdene vi har hentet opp som olje og gass, stiger tallet med 15 milliarder tonn CO2. Ansvaret for utslippene fra vår olje, ligger hos landene som brenner den. Men pengene, de ligger igjen i norsk økonomi og i det norske oljefondet.

Vi omtaler gjerne vår energirikdom som at Norge trakk vinnerloddet i det geologiske lotteri­et. Med rikdom følger ansvar for investeringer, verdiskaping og samfunnsutvikling, mener mange milliardærer. Men lottomilliardærer er ikke som andre milliardærer. De setter pengene på bok for å sikre barnebarnas framtid, selv om de også unner seg litt «kos».

Et særlig ansvar. 

Norge har altså over 8.000 oljelottomilliarder på bok, for å sikre velferden til kommende generasjoner.­ Den velferden avhenger ikke først og fremst av sparepenger, den avhenger av at vi lykkes med omstilling og verdiskaping, og aller viktigst, at vi stanser klimaendringene. Vår rikdom gir oss et særlig ansvar for utviklingen. Vi bør bruke vår investeringskraft til å sikre kommende generasjoner.

Overgangen til fornybar elektrisitet går raskt globalt, takket være fallende priser. Den vil gå enda raskere i årene framover, fordi markedskreftene kan avløse politikken som driver. Men det går ikke fort nok. I vekst­økonomien vokser kull raskt, og Afrikas dieselgeneratorer produserer dyr strøm med like høye utslipp som kullkraft. Det grønne skiftet er kapitalintensivt, de fornybare energikildene har nesten hele energikostnaden i form av investeringer, og lave driftskostnader. Vår kapital er et potensielt viktig verktøy i omstillingen av verdens energisystem.

Det tredobbelte. 

La oss ta et eksempel. Hvis vi åpner for at 5 prosent av Oljefondet, den samme­ andelen som eiendom, investeres i fornybar energi (slik en ny rapport utarbeidet for ZERO foreslår) vil det kunne utløse det tredobbelte i annen privat kapital fra banker og andre investorer.

Det vi i så fall føre til ny fornybar kraftproduksjon på 400 TWh, omtrent tre ganger så mye som Norges egen kraftproduksjon. 400 Twh kullkraft eller dieselkraft gir 400 millioner tonn CO2, eller cirka åtte ganger Norges årlige utslipp. Om vi antar at den nye fornybare produksjonen forkorter levetiden til fossile kraftverk med 10 år, har vi fjernet fire milliarder tonn CO2.

En slik oppgave vil ikke være enkel. Skal investeringene ha ­effekt, må de komme i tillegg til og ikke i stedet for kapitalen som uansett finner veien inn i kraftmarkedet. Kraftinvestorer forteller at de mangler prosjekter å investere i. Skal vi lykkes, må ­investeringer kombineres med andre virkemidler. Bilateralt samarbeid med land som har store kraftbehov, der både bistand til systemutvikling og nettutbygging, og energimarkedsreformer må inngå.

Garantiordninger. 

Vi må være en troverdig partner, som ikke bare stiller med langsiktig kapital, men en aktør som stiller med både kapasitet til å utvikle prosjekter, og som skaper lokale arbeidsplasser. Vår kapital kan spille flere roller, både egenkapital, lån, og garantiordninger kan utløse store private investeringer. En forutsetning for å kalle en kapital­allokering for investering, er at den gir avkastning. Vi trenger ikke gi avkall på avkastningskravet til oljefondet for å lykkes i energimarked med 10 prosent årlig vekst i etterspørsel.

Kampen mot kull kan vinnes. Norge kan ikke vinne den alene, men vi kan ta lederskap, og få flere land med oss. Fornybar energi­ krever mye kapital, men også den kapitalen får avkastning som kan betale for velferd. Kampen mot kull gir i tillegg en klode der vi også i framtiden kan oppleve trygghet, velferd og ­muligheter.

Gå til innlegget

KrF må stille klimaultimatum

Publisert rundt 1 år siden

Om KrF skal følge opp sitt historiske engasjement for verdens fattige, er de nødt til å bruke sin nøkkelrolle til å kreve en kraftig oppstramming av norsk klimapolitikk.

Verden har de siste årene gjort enorme framskritt. Ekstrem fattigdom er halvert. Barnedødeligheten er halvert. Antallet barn som ikke går på skole er halvert. Aldri før i historien har så mange blitt løftet ut av fattigdom så raskt.

Rystende rapport. 

Samtidig fikk vi for et par uker siden en rystende rapport fra FNs klimapanels om konsekvensene av en global oppvarming på over 1,5 grader. Der skisseres en framtid hvor millioner av mennesker vil bli rammet av havnivåstigning, tørke, flom og annet ekstremvær. Hardest vil det gå ut over mennesker som bor i utviklingsland. Framgangen verden har opplevd trues mer enn noe annet av klimaendringer.

Dette er virkeligheten KrF befinner seg i når de skal ta sitt valg om framtidig samarbeid. Partiet har historisk vært i første linje med å kjempe for verdens fattigste. Til nå har den kampen først og fremst vært ført gjennom bistand. I dag mener vi det er på tide at KrF i enda større grad tar inn over seg at norsk klimapolitikk kan ha langt større konsekvenser for verdens fattige enn vår bistand.

Utslippsfrie løsninger. 

Norge har muligheten til å føre en klimapolitikk som bidrar til å kutte milliarder, ikke bare millioner av tonn i klimagassutslipp. Vi må satse på tiltakene som raskt skaper og oppskalerer marked for utslippsfrie løsninger. Vi må presse fram nye løsninger for utslippsfri industri. Og vi må bruke vår kapital og kompetanse til å investere massivt i fornybar energi i utviklingsland. Gjør vi det, kan vi også ta ansvar for å bidra til å kutte utslipp i land som er for fattige til å prioritere egen klimapolitikk, eller der den politiske viljen mangler.

Forskjellen på om Norge tar dette ansvaret eller ikke vil kunne avgjøre skjebnen til millioner av fattige. De vil rammes dersom klimaendringene eskalerer som følge av global oppvarming ut over 1,5 grader, og opp mot 3 grader, som norsk klimapolitikk for tiden styrer mot.

KrF har en stolt fortid. De ledet den eneste regjeringen som har gått av på en klimasak – da de nektet å bygge forurensende gasskraftverk i 2000. Når partiet nå trolig skal inn i nye regjeringsforhandlinger, enten til venstre eller høyre, er det på tide at partiet igjen tar ansvar. Deres engasjement for verdens fattige må føre til at klima får førsteprioritet.

Gjør din plikt. 

«Når nye klimaslag skal kjempes skal vi igjen ta ansvar. Vi skal ikke vike unna. Vi skal gjøre vår plikt», sa Knut Arild Hareide i sin tale til landsstyret.

Å gjøre sin plikt i den situasjonen verden nå står ovenfor innebærer at KrF må stille som et absolutt ultimatum at dersom de skal inn i regjering, må den føre en langt mer ambisiøs klimapolitikk enn den vi ser i dag.

Uansett om regjeringen blir rød eller blå, påhviler det KrF et stort ansvar for at den ikke bare blir mer gul, men også betydelig mer grønn.

Gå til innlegget

En solid grunnmur for god klimapolitikk

Publisert nesten 2 år siden

Den nye regjeringens klimapolitikk er langt fra ferdigsnekret, men utgangspunktet lover godt. Om de tre partiene lykkes i å fylle formuleringene med konkret innhold, kan resultatet av det borgerlige prosjektet bli tidenes mest ambisiøse klimapolitikk.

Om verden vil nå klimamålene fra Paris eller ikke, avhenger først og fremst av at det utvikles utslippsfrie løsninger som konkurrerer ut fossil energi, også i land som ikke kan eller vil føre en offensiv klimapolitikk. Vi er nødt til å stoppe kullveksten i framvoksende økonomier. Vi må utvikle nullutslippsteknologi i alle de store industrigrenene. Og vi må skape marked for utslippsfrie transportløsninger.

 

Heldigvis inneholder regjeringserklæringen en rekke punkter som tyder på at regjeringen ser viktigheten av en klimapolitikk som bidrar til dette gjennom vår nasjonale klimapolitikk, samtidig som vi styrker norsk økonomi og konkurranseevne. Utfordringen er om klimaminister Ola Elvestuen og de andre statsrådene som i dag ble presentert på Slottsplassen makter å omgjøre erklæringen til reell endring.

 

Invester i fornybar energi globalt

Det er svært positivt at Regjeringen åpner for at Oljefondet kan investere i unotert infrastruktur. Verden er i gang med massive investeringer i fornybar energi, for å kunne nå Paris-målene. Fornybar energi har kapital som sin viktigste råvare, og de som stiller sin kapital til rådighet, vil kunne få god avkastning på denne. De fleste av disse investeringene vil imidlertid ikke børsnoteres. Finanseksperter er enige om at Oljefondets størrelse og langsiktighet gjør det spesielt godt egnet for investeringer i unoterte infrastrukturinvesteringer. Norges Bank har over langt tid ønsket å gå inn i denne formen for investeringer, og bør nå få tillatelse til å gjennomføre sine planer.

 

Vi tror også at den nye utviklingsministeren Nikolai Astrup vil se viktigheten av norske selskaper og investorer får bruke sin kompetanse og kapital til å bidra til at framvoksende økonomiers økende energibehov dekkes av fornybare energikilder. Regjeringserklæringen slår fast at norsk næringsliv i større grad skal bli en samarbeidspartner i utviklingspolitikken, og at regjeringen vil bidra til utvikling av fornybare energiløsninger i utviklingsland. Astrup bør følge opp løftene gjennom å få på plass en garantiordningen som tar noe av risikoen ved investeringer i slike løsninger, slik blant annet Nederland og Danmark har gjort.

 

Led an i utvikling av nullutslippsteknologi i industrien

Den nye næringsministeren Torbjørn Røe Isaksen bør se at en konkurransedyktig industri i fremtiden vil være en industri uten utslipp, og norsk industri har potensial til å ta globalt lederskap. Det lover godt at regjeringsplattformen slår fast at man vil bruke offentlige anskaffelser og regelverk til å stimulere etterspørsel etter produkter som er produsert med lavutslippsteknologi, som for eksempel sement og asfalt. Regjeringen bør også innrette virkemidlene i energipolitikken for å bidra til økt elektrifisering av eksisterende industri og for å gjøre Norge til et attraktivt område å etablere ny grønn industri.

 

Regjeringserklæringen slår fast en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg. Klimaminister Elvestuen må få energiminister Terje Søviknes til å se at en slik løsning, som senere også kan eksporteres til andre land, er avgjørende for å kutte tilstrekkelig utslipp globalt, og sørge for at utredningen av de tre industriprosjektene videreføres i revidert nasjonalbudsjett 2018.

 

Skap markeder for utslippsfri transport

Norsk elbilpolitikk har spilt en avgjørende rolle i å framskynde overgangen til utslippsfrie biler som nå skyter fart globalt. Regjeringserklæringens løfter om forlengelse av elbilfordelene og fortsatt grønn omlegging av engangsavgiften for kjøp av nye kjøretøy, gjør at vi kan vise verden at det er mulig å nå målet om 100 prosent utslippsfritt nybilsalg allerede i 2025.

 

Elvestuen har gode muligheter til å få samferdselsminister Ketil Solvik Olsen med seg på å ta modellen fra elbilpolitikken videre til øvrige deler av transportsektoren. Elektrifiseringen av norske ferger er allerede i gang. Om løftene i plattformen om blant annet å videreutvikle programmet for grønn skipsfart og egne planprogrammer for å redusere utslipp i maritim sektor følges opp, kan det legge grunnlaget for framtidige arbeidsplasser i norsk skipsindustri – som næringsminister Røe Isaksen bør være interessert i – og store globale utslippskutt. Det er også spennende at regjeringen allerede gir et tydelig signal om at Norge skal lede an i å legge til rette for introduksjon av elektriske fly i kommersiell luftfart.

 

Tilsvarende bør Norge gå mer ambisiøst til verks for å fremme overgangen til utslippsfrie vare- og lastebiler. ZERO vil utfordre Elvestuen, Solvik Olsen og Røe Isaksen til å ta initiativ til et norsk-svensk samarbeid om utvikling av teknologi, infrastruktur og marked for å sette fart på utviklingen av elektriske lastebiler basert på batterier, hydrogen eller elveier.

 

Grunnmuren er lagt

Grunnmuren er lagt. Nå gjenstår arbeidet med å sette i verk det som kan bli svært viktige bidrag til å løse vår tids største utfordring.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere