Maria Elisabeth Selbekk

Alder: 28
  RSS

Om Maria Elisabeth

Informasjonsansvarlig i Menneskeverd

Følgere

Vi reagerer på abortparolen

Publisert 12 dager siden

Mange av årets paroler i 8. mars-toget er viktige kvinnesaker. Men hvorfor skal en utvidelse av abortloven være hovedsak?

Midt under abortdebatten i høst gikk tusener av norske kvinner i tog med krav om ikke å røre abortloven. Fredag gikk kvinner over hele Norge i 8. mars-tog under hovedparolen: «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene», altså å utvide den abortloven de ropte for å bevare i november. Norske kvinner bruker dermed kvinnedagen på å marsjere for å kunne ta abort fram til nesten halvgått svangerskap, noe vi i Menneskeverd reagerer sterkt på.


Splitter kvinner

For valget om abort som hovedparole splitter kvinner fremfor å forene dem. En spørreundersøkelse utført i høst viser at over halvparten av Norges befolking ikke ønsker en utvidelse av abortloven, men likevel velger 8. mars-komiteen at dette er et krav kvinner skal marsjene for på kvinnedagen. Men hvorfor skal vi åpne opp til uke 18 når 90 prosent av abortene som skjer i dag utføres før uke 9? Det er nærliggende å anta at den store begrunnelsen for å åpne opp til uke 18 er at kvinner så lenge som mulig enkelt skal ha mulighet til å velge bort de barna som er annerledes eller syke. Annerledesbarna vil med andre ord få et mye svakere rettsvern.

For fjerner man nemndene, så tar man bort den lille bufferen og vernet fosteret har i dagens lov, og overlater et svært viktig og vanskelig valg til kvinnen alene. Men det er ikke alltid slik at kvinner sitter på tilstrekkelig informasjon om fosteret til alene å avgjøre om hun vil bære det fram eller ikke. Den informasjonen kvinner får kan være både mangelfull og utilstrekkelig for å si noe om hva som venter henne. Uten hjelp, samtale og støtte fra legene i nemnden, er det vanskelig å vite hva ulike indikasjoner kan bety. Og det er heller ikke alle som vet nøyaktig hva en senabort innebærer.


Retorikk fra 70-tallet

Vi ønsker en debatt hvor man anerkjenner den informasjonen vi har i 2019. Dagen debatt om abort hadde vært tjent med at vi fremhever den informasjonen vi i dag har som vi ikke hadde for 40 år siden. I stedet for å henge seg fast i retorikk fra 70-tallet, må vi heller ta på alvor den kunnskapen, informasjonen og teknologien vi har i dag og la det få konsekvenser for hvordan vi ser på det ufødte liv. Vi vet mye mer om dette lille barnet i dag enn for noen tiår siden, og en opplyst debatt om abort hadde tjent alle parter.

Mange av årets paroler i 8. mars-toget er viktige kvinnesaker. Men hvorfor skal en utvidelse av abortloven være hovedsak? Hvorfor er det blitt slik at det å kunne ta livet av en tvilling er blitt en kvinnesak? Eller at det er verdt å gå i tog for fri abort så lenge som mulig?

Gå til innlegget

Førti år uten rett til liv

Publisert 10 måneder siden

Menneskeverd ønsker å utfordre synet på abort som den beste løsningen på en uønsket graviditet.

I dag er det nøyaktig førti år siden Norge fikk abortloven. I fire tiår har fosteret i mors mage vært uten rettsvern, og over en halv million liv har siden den gang blitt avsluttet. Denne helgen ble det også klart at Irland, som har hatt en av Europas strengeste abortlovgivninger, vil åpne opp for selvbestemt abort fram til tolvte svangerskapsuke. Abortkampen kan synes tapt for mange, men er det virkelig slik at samfunnet som helhet i dag ser på abort som et entydig gode?
 
Abort er alltid vanskelig, og det bør verken abortmotstandere eller abortforkjempere undergrave. Men det endrer ikke det faktum at en graviditet alltid handler om to liv. Vi i Menneskeverd mener at såfremt mors liv ikke står i fare, bør mor og barns liv likestilles. Med dagens legevitenskap vet vi at livet begynner ved befruktning – livsprosessen starter i det øyeblikket, og barnets genetiske kode avgjøres allerede da. Etter bare 21 dager begynner hjertet å slå, og det er før de fleste kvinner en gang vet at de er gravide. Dette er kunnskap som bevisst unnlates i debatten om abort både i Norge og andre land.
 
I stedet for å feire retten til abort, bør vi som samfunn stadig søke løsninger som forebygger uønskede graviditeter slik at enda færre kvinner slipper å stå i dette valget. Dette er jo også et uttalt ønske fra myndighetene, nettopp å få ned antallet aborter fordi det er en belastning. Det å bli uønsket gravid er krevende, men å ta en abort er ikke en enkel løsning på «problemet». Forskning viser at så mange som 1 av 5 kvinner sliter med langtidsvirkninger etter aborten.
 
Som velferdssamfunn har Norge en unik mulighet til å være et foregangsland i hjelpe- og støtteordninger til kvinner som blir gravide. Mye bra er på plass, men det er ikke nok. Vi vet at for mange gravide kan økonomi være tungen på vektskålen som får det hele til å rase. Vi i Menneskeverd ønsker blant annet at engangsstøtten til gravide som ikke har rett på foreldrepenger økes. Vi ønsker også at gravide kvinner skal få god informasjon om alternativer til abort. Vi kjenner ti flere kvinner som valgte å beholde barnet sitt etter slik veiledning fra jordmor eller sosionom. I Norge ligger alt til rette for at vi kan hjelpe kvinner i vanskelige situasjoner slik at færrest mulig trenger å gå igjennom en abort.
 
Mye har skjedd på førti år. For det første har vi vesentlig mer kunnskap om fosteret enn det vi hadde i 1978. Å betegne fosteret som en «celleklump» er i dag avleggs. For det andre har vi i dag et samfunn med helt andre sosiale vilkår. I tillegg er det stor kunnskap om og tilgjengelighet på prevensjon, noe vi mener bør subsidieres ytterligere sammen med opplysende undervisning på temaet. Det siste, men kanskje viktigste, er den store bioteknologiske utviklingen vi står overfor i dag. Dagens teknologi gjør fosteret ytterligere utsatt for abort dersom det ikke møter de krav samfunnet stiller. Dette er en skremmende utvikling vi må stoppe før den får fotfeste. Et samfunn der abort er utenkelig, er et samfunn som verdsetter alle mennesker like høyt, uansett.

Gå til innlegget

Ikke veien å gå

Publisert rundt 1 år siden

Tilbudet om tidlig ultralyd er i hovedsak en rangering av menneskers verdi ut fra egenskaper. Norge forbyr å sortere for kjønn, men likevel godtar vi annen diskriminering.

Vårt Land har den siste tiden hatt flere saker om tidlig ultralyd. I en av sakene fremkommer det at flere partier ønsker dette tilbudet tilgjengelig for alle.

Tidlig ultralyd er en undersøkelse av fosteret allerede fra uke 11 og tilbys i dag bare til gravide over 38 år og i spesielt begrunnede tilfeller.

Det er gledelig at ­Høyres nye helsepolitiske talsmann, Sveinung Stensland, uttaler at tidlig ­screening for å finne alt man ikke ønsker hos et foster, ikke er veien å gå. Overlege Kari ­Klungsøyr og klinikkleder Harald Hovind hevder på sin side at gravide ikke er ute etter å screene for syndromer.

Dette kan nok stemme for den enkelte gravide. Men under overflaten ligger det et problem på systemnivå, og dette er ­politikernes ansvar. Tidlig ultralyd og den påfølgende loven ble opprinnelig utviklet først og fremst for å oppdage tre trisomier. Disse er trisomi 13, 18 og 21, hvor trisomi 21 tilsvarer det vi kaller Downs syndrom. Dette skumle formålet uttrykkes i Bioteknologilovens §4-1 med «få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret».

Det kan derfor virke som at staten aktivt forleder norske gravide ved å bruke et titalls millioner kroner i året på dette tilbudet. Det er grunn til å tro at gravide flest svarer ja til tilbudet med tanke på fosterets beste. Kunnskapssenterets omfattende rapport fra 2012 viste at: «Vi fant ingen dokumentasjon for helsemessig gevinst av rutinemessig tidlig ultralyd.»

Om man derimot oppdager at mennesket i magen har feil antall kromosomer, finnes ingen behandlingstilbud. Bare ­alternativet om å fjerne gjenstår.

Eksempelvis ble anestesilege Siri ­Fuglem Berg overrasket over ­screeningens hensikt da barnet hennes ble diagnostisert med trisomi 18. Hun oppdaget at helse­vesenets eneste hensikt med tidlig ultralyd, var sortering av barn som hennes. Linda Solberg uttalte til Norsk Ukeblad før jul at hun ble sint over å få det brutale valget om å velge bort sønnen med Downs syndrom.

Bjørn Hofmann, professor i medisinsk filosofi på UiO og NTNU, uttalte på Menneskeverds samtalekveld i oktober: «Det å [statlig] tilby teknologier som gir valgene, oppfattes som anbefalinger. Mennesker kan bli ansvarliggjort for ikke å teste, velge bort og forbedre sitt foster.» Et statlig tilbud er derfor ikke nøytralt.

En annen grunn til at dette er politikernes ansvar, er at en tilleggsparagraf i bioteknologiloven slår fast at det ikke er akseptabelt å sortere for kjønn. Det vil nemlig kommunisere at kvinner og menn ikke har lik verdi.

Så om vi skal opprettholde tilbudet, ­eller det hadde eksistert ­helsemessige ­gevinster, er det ingen grunn til at vi ikke skal innføre et forbud mot å sortere for diagnoser som Downs syndrom. Noe ­annet vil være en grov diskriminering av disse menneskenes verdi, sammenlignet med andre.

Står på spill. Vi kan pakke inn den brutale virkeligheten i språk, men i klartekst er det den hardt tilkjempede ideen om menneskets uendelige verdi uavhengig av egenskaper eller nyttefunksjon som står på spill. En verdi vi har simpelthen fordi vi er mennesker. Dette menneskeverdet er garantien for likeverd og menneskerettigheter. Vi kan ikke skyve individets valg foran oss, men må ta tydelig parti for et samfunn der annerledeshet ikke diskvalifiserer fra å leve.

Det viktigste spørsmålet er ikke om dette tilbudet skal være tilgjengelig for alle, men hvorfor denne muligheten for å diskriminere menneskets verdi skal være mulig for noen?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
27 dager siden / 2693 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
16 dager siden / 2527 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 2335 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
3 dager siden / 2122 visninger
#metoo og oss selv
av
Berit Hustad Nilsen
5 dager siden / 1512 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
30 dager siden / 1460 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere