Margaretha Hamrin

Alder: 0
  RSS

Om Margaretha

Følgere

Å stille myndighetene til ansvar

Publisert rundt 2 måneder siden

Det er svært beklagelig at helseministeren opplever homohets. Men vi må likevel kunne ha en saklig samtale om regelverk for innføring av nye medisiner

Helseministeren har opplevd homohets skriver han på sin FB-side i helgen. Det er svært beklagelig at den offentlige samtalen ødelegges på denne måten, og ministeren har min dypeste sympati.  Jeg håper at denne hetsen ikke vil stå i veien for en saklig samtale i det offentlige rom om gjeldende regelverk for innføringen av nye medisiner.

Helseministeren har gjennom mange intervjuer de siste to årene vist et engasjement for PREP-pillen og har talt varm for denne i disse intervjuene. At politikere, og også statsråder, har områder de har et særlig engasjement for (det man i interessepolitisk sammenheng kaller egne særinteresser) er ikke uvanlig. Men det folk flest forventer er at personer med beslutningsmakt viser en spesiell varsomhet på nettopp slike områder, særlig når det gjelder å følge vedtatte regler. Stortinget har vedtatt prioriteringskriterier for nye medisiner, blant annet innebærer dette at nye medisiner som tas i bruk skal være kostnadseffektive for samfunnet. Vurderingen av kostnadseffektivitet er en omfattende prosess og krever ressurser både fra legemiddelverket, sykehusinnkjøp, firma, leger og pasientforeninger.

Helseministeren har etter min mening fått en høyst berettiget kritikk. Han har valgt å bevilge en medisin som ikke har gjennomgått de vurderinger som Stortinget har angitt, samtidig som han har avslått andre medisiner som har gått gjennom dette nåløyet. Kritikken dette har medført er ikke det samme som hets – den er en forventing om at den samme loven skal gjelde alle grupper i samfunnet.  Denne kritikken er heller ikke å sette pasientgrupper opp mot hverandre, den er en påpekning av meningsløsheten i å lage et regelverk hvis makthavere som tar beslutninger likevel velger å bruke andre parameter for sine beslutninger enn den loven som de selv har vedtatt.

At noen bruker denne diskusjonen om kostnadseffektivitet, regelverk og helseministerens prioriteringer som en anledning til å sende ut hets, er jeg den første til å beklage. Jeg har også selv mottatt hets for å ha ytret min mening i saken om PREP-pillen. I denne saken velger jeg å trosse både hetsen og påklistrede merkelapper.  Å stille myndighetene til ansvar for hvordan de utøver sin makt er etter min mening en av grunnstolpene i et demokratisk samfunn og viktigere enn det å bli utsatt for enkeltpersoners vrede. Helseministeren skal ikke oppleve verken homohets eller annen hets for sine beslutninger. Men kritikk av egen maktutøvelse, det er noe helt annet, og det må han tåle.

Gå til innlegget

Er dette KrFs helsepolitikk?

Publisert 2 måneder siden

Regjeringen bryter sine egne regler om prioriteringskriterier, og prioriterer medisiner til friske personer fremfor alvorlig syke.

Stortinget har vedtatt prioriteringskriterier for nye medisiner. Det innebærer blant annet at nye medisiner som tas i bruk skal være kostnadseffektive for samfunnet. Det er fornuftig.

Statsbudsjettet for 2020 viser nå en skremmende fasit: Regjeringen bryter nemlig sine egne regler i begge de to første sakene som prøves etter de nye prioriteringskriteriene.

Hva i all verden er poenget med å bruke store ressurser på nye regelverk og vurdering av kostnadseffektivitet når Storting og regjering ikke har noen intensjon om å følge sine egne vedtatte regler!?

Selve vurderingen av kostnadseffektivitet er en omfattende prosess og krever ressurser både fra legemiddelverket, sykehusinnkjøp, firma, leger og pasientforeninger. Regjeringen gjør nå narr av alle disse.

Den aller første medisinen som er vist kostnadseffektiv fra Statens Legemiddelverk etter nye regler er Rephata, en medisin som senker kolesterolet. Ca. 1.000-1.500 mennesker i Norge har et arvelig høyt kolesterol som de ikke klarer å få ned til normale verdier med dagens tilgjengelige kolesterolmedisiner. Disse få pasientene er ofte blant dem som dør av hjerteinfarkt i svært ung alder, Alexander Dale Oens familie er blant de som har stått fram i media med sin historie av å tape et altfor ungt liv. Den andre medisinen som ble vist kostnadseffektiv er migrenemedisinen Aimovig. Aimovig reduserer ikke hjerte-karsykdom, men vil ha stor betydning for livskvalitet og hverdagsfunksjon for tusenvis av pasienter i Norge.

Vi ser en helseminister som er mer enn villig til å betale for dyre Prep-medisiner, slik at friske homofile menn kan ha uforpliktende sex uten smitterisiko. Den samme helseministeren strammer heller inn på kostnadseffektive kolesterolsenkende medisiner som kan forebygge hjerteinfarkt og tidlig død, eller ny migrenemedisin som vil ha betydning for livskvalitet og hverdagsfunksjon. Selv om han altså selv har vært med å utarbeide kriterier der kostnadseffektivitet nettopp skal avgjøre hva man prioriterer. Som KrF-er mener jeg dette er viktige verdivalg som ikke er verdig en regjering der KrF deltar. Her bortprioriteres mennesker som er født med en diagnose de ikke kan gjøre noe med selv, mennesker som gjør alt de kan for å ta ansvar for eget liv og helse. Å nekte små grupper med arvelige sykdommer en medisin som faktisk er kostnadseffektiv kan også tolkes som en oppfordring til sorteringssamfunn og økt bruk av fosterdiagnostikk.

Jeg tror at skatteviljen i befolkningen vil gå ned etter hvert som vi ser hvordan lobbygrupper vinner fram for sine særkrav uten å måtte følge vedtatte regler, når vi ser hvordan politikere bryter sine egne regler ved første korsvei, og hvordan en helseminister prioriterer sine egne særinteresser på bekostning av den jevne skattebetaler som tar ansvar for eget liv og helse, og dermed også for det samfunnet de lever i.


Gå til innlegget

Åpent brev til helseminister Bent Høie

Publisert over 2 år siden

Finnes det et punkt, helseminister, der den virkelige virkeligheten slår inn?

Sist uke ble det satt fokus på enkelte av problemstillingene som kommer opp når fullt utrustede menn som identifiserer seg som kvinner (på heltid eller deltid) ønsker adgang til garderobe- og dusjområder der vi biologiske kvinner holder til. Med papir i hånden på at man er juridisk kvinne, har vi sett eksempel på at det kreves adgang til kvinnegarderoben. Du er jo helseminister for oss alle. Derfor vil jeg dele med deg en del av den responsen jeg har fått i forbindelse med mitt debattinnlegg «En feminismens parodi». Mange personer har kommet til meg med synspunkter som jeg ikke hadde tenkt over, og jeg lurer veldig på hvilke vurderinger du som helseminister har gjort på disse områdene før din regjering vedtok den nye loven om skifte av juridisk kjønn.

En som jobber med traumatiserte kvinner og barn har i samtale med meg påpekt at det ikke bare er av religiøse grunner at kvinnesalene innenfor kvinnegarderobene på mange treningssentra er mye brukt (du vet sikkert at svært mange kvinner i sjal benytter seg av disse). Men denne personen fortalte meg at her trener mange kvinner som har opplevd overgrep. Her trener kvinnelige flyktninger som har vært ofre for voldtekt i krigføring. Og her trener kvinner som har vært ofre for menneskehandel. For alle disse er rene kvinnerom viktige. Fysisk aktivitet er en del av traumebehandlingen for mange av disse kvinnene. Og visste du at for flere av disse kvinnene er en penis et mer fryktet våpen enn et maskingevær? Derfor vil det å måtte dusje naken sammen med en fremmed mann med penis være svært traumatiserende for mange av disse kvinnene. Det hadde ikke jeg tenkt på. Har du, helseminister?

En annen person som har uttrykt synspunkter overfor meg i denne saken er terapeut for barn. Vedkommende fortalte at mange barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, lager tegninger som en del av traumebehandlingen. Det er ikke uvanlig at disse barna tegner personer med peniser som ser ut som farlige våpen eller spyd. Denne terapeuten mener at penisfrie (kvinne)soner for dusjing er nødvendig for å kunne ta med slike barn på offentlige bad. Det hadde ikke jeg tenkt på. Har du?

En venninne av meg sa følgende: Hvis noen biologiske menn som føler seg som kvinner, føler ubehag ved å dusje sammen med andre menn, så må man vel også kunne sette seg inn i det ubehaget en biologiske kvinne vil føle ved å få fremmede menn i dusjen? Så mye empati og medfølelse bør man vel ha? Det tenker også jeg. Hva tenker du?

Og hva hvis en biologisk mann som er juridisk kvinne ringer legevakten fordi han er bekymret for blod i urinen? Dette innspillet kom fra en annen jeg har snakket med. En kvinne vil antakeligvis få råd om å vente å se, for menn med samme tilstand er dette mer alvorlig, så der bør man være litt observant. Skal en lege ha som fast rutine ved telefonkonsultasjoner å spørre om pasienten har samsvar mellom juridisk og biologisk kjønn, i stedet for å ta utgangspunkt i det kjønnet som personnummeret viser?

Risikovurdering ved primærforebygging av hjerte og karsykdommer er jo også ulik for menn og kvinner. Skal man selv kunne velge mellom juridisk og biologisk kjønn ved en eventuell risikovurdering der det kan stå om livet? Og skal en eventuell feilbehandling kunne løse ut pasientskadeerstatning? Eller står den enkelte pasient selv ansvarlig for hvilket kjønn man skal få medisinsk vurdering og behandling etter? Virkelighet defineres ofte som «tingenes tilstand slik de faktisk er». Finnes det et  punkt, helseminister, der den virkelige virkeligheten slår inn?

Selv tenker jeg på et sitat fra filosofen Dallas Willard: «Pain is what you experience when you bump into reality”.

Alt jeg har delt med deg her, helseminister, er momenter som jeg må tenke nøye gjennom og fordøye. Nettopp derfor ville det vært så fint om du, som øverste ansvarlige for disse problemstillingene, kunne meddelt oss borgere litt om hvordan du har tenkt og overveid når du formet den nye loven? 

Og så hadde det vært så veldig fint om du kan gi din fulle støtte til direktør Bjørn Maaseide i SatsElixia, som sier at «Har du penis så går du i herregarderoben». For du er vel opptatt av det, helseminister, at vi skal ha et samfunn som gir alle kvinner en anledning til å ta vare på helsen sin ved å trene? Uansett om man synes det er greit å dusje sammen men fremmende nakne biologiske menn, eller om man ikke synes det? For det regner jeg jo med, helseminister, at du er enig i at følelsene til biologiske kvinner må bli tillagt like mye vekt som følelsene til biologiske menn som føler seg som kvinner?

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5555 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1342 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1202 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1109 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1098 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1032 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere