Øistein Lysne

Alder: 24
  RSS

Om Øistein

Leder i Humanistisk Ungdom

Følgere

Hans Christian Bergsjø fra Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag skriver 13. november at vi i Humanistisk Ungdom sier «Føkk deg» til religiøse ungdommer. Jeg forstår at det er surt å miste privilegier i skolen, men dette er et slag under beltestedet. Et krav om en inkluderende fellesskole er ikke et angrep på religiøse ungdommer!

Humanistisk Ungdom har de siste ukene drevet kampanjen «Føkk skolegudstjenester», der vi krever at skolen slutter å arrangere gudstjenester i skoletiden. Det er det mange gode grunner til å gjøre, for eksempel at det ikke er skolens rolle å drive trosopplæring. En skolegudstjeneste er ikke et pedagogisk opplegg om kristendommen eller kristen tradisjon, det er deltakelse i et misjonerende arrangement der en skoleklasse blir behandlet som en menighet. Det hører ikke hjemme i noen fellesskole, spesielt ikke i et stadig mer flerkulturelt samfunn.

Skolegudstjenester er også i splittende i sin natur, fordi elevene sendes til hvert sitt opplegg etter hva foreldrene tror på og ønsker. Å splitte skolebarn etter hvilken familie de kommer fra hører da virkelig ikke hjemme i 2020? Skolen bør heller bruke ressurser på å lage gode og samlende opplegg som alle kan delta på, en inkluderende skole rett og slett.

Ifølge Bergsjø kan han ut av denne kampanjen lese at vi ber religiøse ungdommer om å skjule sine trospraksiser og tie om sin tro i skoletiden. Det gjør vi selvfølgelig ikke. Han påstår også at vi vil tvinge alle hans lokale lag til å legge ned, noe som åpenbart er feil. Du skal legge rimelig mye vrangvilje til å for å lese disse påstandene ut av et ønske om en inkluderende fellesskole. Det er naturligvis ingenting galt i elevstyrte aktiviteter i friminuttene eller at religiøse ungdommer ber en bønn før matteprøven. Hvorfor i alle dager skulle vi hatt noe imot dette? Det er når religionsutøvelse og forkynnelse blir til skoletimer problemet oppstår, for det er som sagt ikke den offentlige skolens rolle å drive trosopplæring.

Et krav om å fjerne skolegudstjenestene er ikke noe angrep på religiøse ungdommer, det er et krav om at elevene skal behandles likt uansett hva de tror på. I motsetning til hva Bergsjø påstår ønsker vi ikke å definere humanismen som sentrum og det normale, vi ber rett og slett om ingen religioner eller livssyns skal bli det. Vi ber om at skolen ikke skal favorisere et enkelt livssyn og forvente at alle landets barn og unge ønsker å tilbe nøyaktig den guden. Det ville også gjort livet enklere for de ungdommene som ikke tør å ikke bli med klassen i kirken, eller blir stemplet som annerledes fordi de ikke ble med. Det virker som Bergsjø har glemt at barn og unge mange steder i Norge kan bli svært ensomme fordi de ikke er kristne, akkurat kristne kan merke det i de områdene der de er alene. Svaret på denne utfordringen er å skape gode fellesopplegg som samler elevene, ikke å beholde ordningene som splitter dem.

Jeg diskuterer mer enn gjerne skolegudstjenester med Hans Christian Bergsjø, men da må han forholde seg til hva vi faktisk mener om saken. Ikke hans egne tendensiøse tolkninger av hva vi egentlig ønsker, for det tjener ingen.

Gå til innlegget

På grensen til majoritetsarroganse

Publisert over 2 år siden

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som rammer mindre livssynssamfunn. Det gjør vondt å se på.

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men som overhode ikke rammer forbundet. Mangelen på forståelse for at forslaget er problematisk vitner om en majoritetsarroganse humanister bør holde seg for gode til. 

Biter oss merke.

Som kjent jobbes det for øyeblikket med å lage en ny lov for tros- og livssynssamfunn. Humanistisk Ungdom mener at HumanEtisk Forbunds innspill i denne prosessen generelt sett har vært gode og gjennomtenkte, men vi biter oss merke i én sak. Hovedstyret mener faktisk at livssynssamfunn med under 500 organiserte medlemmer over 15 år ikke skal få støtte på lik linje med forbundet selv. 

Det er forståelig at det på et punkt må gå en grense for hva som er organisert livssyn, men krav om 500 medlemmer virker unødvendig høyt. Dette påpeker også Njål Høstmælingen i rapporten om de menneskerettslige konsekvensene av lovforslaget. En rapport som er skrevet på oppdrag av Human-Etisk Forbund.

Bekymringsverdig. 

En grense på 500 medlemmer vil være en svært dramatisk endring fra dagens praksis, og vil føre til at en mengde trossamfunn mister statsstøtten. Det er bekymringsverdig at hovedstyrets medlemmer mener dette ikke er et spesielt stort problem, spesielt ettersom leder Tom Hedalen tydeligvis ikke ser forskjellen på 100, 500 og 5.000. 

Det er godt mulig at det er vanskelig å se forskjellen når man selv har 88.000 medlemmer, men for de som ikke er av landets største aktører er forskjellen enorm. Dette overlegne perspektivet, der man ikke tar hensyn til de som er mindre enn seg selv, ligner skremmende mye på den majoritetsarrogansen HumanEtisk Forbund og Humanistisk Ungdom selv ofte er offer for. Hva om kirken hadde påstått at grensen burde gå ved 100.000 medlemmer?

Langt mer fornuftig. 

Humanistisk Ungdom mener også at det et sted må gå en grense, men at alt som kan kalles organisert livssyn skal understøttes av staten på samme måte. Da er en grense på 100 medlemmer over 15 år – slik Humanistisk Ungdom gikk inn for på vårt landsmøte i 2017 – langt mer fornuftig enn det hovedstyret går inn for. 

Det er vondt å se Human-Etisk Forbund gå bak ryggen på dem som gjerne har vært våre samarbeidspartnere i kampen mot forskjellsbehandling og særposisjoner for Den norske Kirke, som for eksempel Vennenes samfunn kvekerne (rundt 140 medlemmer i Norge). Kampen mot statskirken er ikke over, og vi som er i samme båt bør ikke kaste hverandre over bord.

Trykket i Vårt land 23. mai 2018

Gå til innlegget

Utdatert retorikk

Publisert over 2 år siden

Vi kan ikke ha en stat som sier at et livssyn er bedre enn resten, det burde være selvsagt.

Da jeg først så overskriften i Vårt Land 25. mai («Regjeringen sikrer ikke kirkens særstilling»), ble jeg med ett bekymret, og kort tid etter satt kaffen godt i vrangstrupen. Partiet jeg alltid har vært medlem av og drevet valgkamp for mener at forslaget til ny tros- og livssynslov ikke prioriterer kirken nok. Ikke bare er det en veldig spesiell tolkning av forslaget, men det er en retorikk de burde holde seg for gode til. 

Ukarakteristisk. 

Ifølge de rødgrønne forskjellsbehandler ikke forslaget fra regjeringen nok, selv om de fleste andre mener at det forskjellsbehandler for mye. Det er snakk om en ordning som kan komme på kanten med menneskerettighetene, uten at det tydeligvis gjør noe inntrykk på Tajik, Tvinnereim og Bergstø. Mener de rødgrønne virkelig at ett livssyn, bare fordi det er størst, skal prioriteres til fordel for resten? Det er i så fall svært ukarakteristisk fra en venstreside som gjerne jobber mot, og ikke for, privilegier for de som allerede har mest. 

Vi kan ikke ha en stat som sier at et livssyn er bedre enn resten, det burde være selvsagt. I et livssynsåpent samfunn legger staten til rette for at alle kan velge selv. At Tajik påstår at det er å se seg blind på mangfold, er direkte sjokkerende. Kirken har i Norge enorme fordeler målt mot andre livssyn, og det gjelder alt fra finansieringsordningen til at kommunene må bygge kirkene for dem. Det er ingen som forventer total likebehandling umiddelbart, men når små skritt mot et livssynsåpent samfunn blir fremstilt som et kaldblodig angrep på kirken, er det direkte provoserende. 

Den livssynsåpne linjen.

Så kjære rødgrønne. Når regjeringen faktisk tar gode avgjø- relser innenfor livssynspolitikken er det ikke tidspunktet for å flekke tenner. Jeg håper de rødgrønne kan finne tilbake til den livssynsåpne linjen der mangfold faktisk er et positivt begrep. Hvis ikke gjør dere det svært vanskelig for meg å stemme på partiet jeg til nå har vært et stolt medlem av

Trykket i Vårt land 29. mai 2018

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere