Lisa Sivertsen

Alder: 43
  RSS

Om Lisa

Følgere

Vil vi ta på oss ledertrøya?

Publisert 8 måneder siden

Gjeldskriser i utviklingsland setter det grønne skiftet på spill. Norge kan ta en aktiv rolle på årets klimatoppmøte for å unngå dette.

Skrevet av Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker, og Isabella Dahl Kormilitzine, daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

I kjølvannet av klimakrisen vokser det fram et mindre synlig problem som potensielt kan undergrave store deler av verdens klimatiltak: Økende gjeld for fattige land. Norge kan ta en aktiv rolle på årets klimatoppmøte for å unngå dette.

Nedprioriteres. 

Disse gjeldskrisene vil kunne ha alvorlige konsekvenser for klimatiltak. For når et fattig land opparbeider seg en gjeld de ikke klarer å betjene, så er klimatiltak noe av det første som kommer til å nedprioriteres i kampen om ressurser. Derfor må den globale gjelds­situasjonen være høyt på radaren når Norge drar til FNs klimatoppmøte i Polen i desember. Der skal nemlig land bli enige om hva slags klimafinansiering rike land får lov til å støtte utviklingsland med, og da er långivning et av de store spørsmålene.

Det er verdens rike land som i all hovedsak står bak klimaendringene gjennom våre historisk høye utslipp. Det er de samme landene som har den økonomiske
kapasiteten til å bidra med klima­løsninger. Derfor er rike land forpliktet gjennom Parisavtalen til å bidra med klimafinansiering til utviklingsland, og på den måten iverksette klimatiltak også i de landene. Dette vil være helt avgjørende, for om deres fremtidige utvikling baserer seg på fossil energi, har vi ingen mulighet til å nå 1,5-gradersmålet.

Nye gjeldskriser.

Samtidig er mange utviklingsland på ny på vei inn i statlige gjeldskriser, som følge av uansvarlig långivning og lånopptak. Ifølge IMF er nå 31 av 67 utviklingsland enten i gjeldskrise, eller i høy fare for å havne i krise. På slutten av nittitallet og inn på 2000-tallet var mange av de samme landene i en lignende situasjon og krisen ble løst ved at mange av de illegitime lånene ble slettet. Dessverre ser vi at gjelda på få år har blitt for stor igjen. Det mangler globale systemer for
ansvarlig långivning og lånopptak. Dette fører til at gjeldsveksten lett kommer ut av kontroll.

I FN har man blitt enige om at innen 2020 skal rike land bidra med 100 milliarder dollar i klimafinansiering årlig til utviklingsland. Dessverre er det mange rike land som gir store andeler av dette som lån. Lånefinansierte klima­tiltak kan for land med ikke-bærekraftige gjeldsbyrder, bidra til å forverre landets gjeldssituasjon. I tillegg kan det også sette klimamålene i fare, fordi de på lang sikt kan bli nødt til å prioritere nedbetaling av lån fremfor nye klimatiltak.

Det grønne skiftet. 

På årets klimatoppmøte i Polen skal land enes om et nytt regelverk for hva rike land har lov til å rapportere som del av sin klimafinansiering. Norge er allerede blant de aller beste landene på dette feltet. Vår klimafinansiering inneholder nemlig ikke lån. Dette er bra og reflekterer det ansvaret Norge har for å bistå utviklingsland i å gjennomføre det grønne skiftet. Derimot må Norge i større grad jobbe for at dette blir en del av regelverket, sånn at alle andre land blir nødt til å gjøre det på samme måte.

Store summer behøves for å nå klimamålene. For land med bærekraftige gjeldsbyrder vil også subsidierte lån være en del av løsningen, men for rike land bør ikke markedslån kunne inngå i 100-milliardersmålet. Kun gave­verdien av lånet, det vil si differansen mellom markedsrente og rentenivået på subsidierte lån, bør kunne telles. Norge bør jobbe for at det nye rapporteringssystemet er detaljert nok slik at andel bistand, gaveverdi og lån fremkommer tydelig. Rapportering av klimafinansiering må inkludere nok detaljer slik at det gis god nok gjennomsiktighet og mulighet for kontroll og ansvarlighet. Norge må også jobbe for at klimafinansiering kommer i form av nye midler og ikke spiser av allerede begrensede bistandsbudsjetter.

Formidabel dugnad. 

Verden står foran en formidabel dugnad. Å sikre nok midler til klimafinansiering er en av de største oppgavene i vår tid. Å jobbe for at finansiering av klimatiltak verken bidrar til eller undergraves av den nye bølgen av gjeldskriser i utviklingsland, blir en av Norges største oppgaver under COP24: Vil Norge ta på seg ledertrøya?

Gå til innlegget

Norge må erklære krig mot kull

Publisert 9 måneder siden

KrF bør kreve at norsk klimapolitikk satser på å hjelpe utviklingsland til å bygge sin vekst på fornybar energi, og ikke kull.

Skrevet av Marius Holm, leder i ZERO og Lisa Sivertsen, konstituert general­sekretær, Kirkens Nødhjelp

FNs klimapanel tegner i sin siste rapport en framtid hvor millioner av mennesker vil bli rammet av havstigning, tørke, flom og annet ekstremvær. Hardest vil det gå ut over mennesker i utviklingsland.

Et hovedfunn i rapporten er at det ikke er rom for mer bruk av kull. Utslippene fra kullkraft må kuttes med minst 60 prosent
allerede om 12 år – og være nesten borte i 2050. Likevel planlegges det fortsatt for bygging av et stort antall kullkraftverk, og de aller fleste av dem er i utviklingsland.

Må være fornybar. 

Utviklingsland er avhengig av tilgang på energi for å kunne arbeide seg ut av fattigdom, og kombinasjonen med sterk befolkningsvekst gir enorme behov for investeringer i energiutbygging. Prisen på sol- og vindkraft har falt betydelig de siste årene, og det gir muligheter til fornybar energitilgang som man ikke hadde før. Men fornybar energi krever store investeringer, og manglende tilgang på billig kapital gjør at man derfor ofte velger kullkraftverk, som krever mindre kapital, men er dyre i drift.

Hvis disse landene baserer sin energivekst på kullkraft, slik
andre land har gjort før dem, er klimamålene helt utenfor rekkevidde. Det er dermed avgjørende at den rike delen av verden trår til for å bidra til at utviklingsland velger en fornybar framtid. Norge kan spille en nøkkelrolle i å lede an i en krig mot kull.

Partnerskap i bytte. 

Heldigvis har regjeringen alt begynt å øke bistanden til fornybar energi
igjen, etter tidligere kutt. Bistand kan brukes som en del av en større pakke av virkemidler som kan tilbys våre partnerland. Land som er villige til å skrote sine planer om kullkraftverk, bør få tilgang på en kombinasjon av økonomisk og faglig bistand, i partnerskap med næringsliv og investorer til utbygging av fornybar energi.

Regjeringen vil at norsk bistand
skal konsentreres til færre land. Flere av landene som er valgt som partnerland, planlegger å bygge kullkraftverk. Planlagte kullprosjekt i disse landene vil årlig slippe ut CO2 tilsvarende nesten tre ganger Norges årlige utslipp. Dersom vi kan bidra til å unngå dette, vil det være et 
bidrag som monner i den internasjonale klimapolitikken.

Et fornybart Mosambik? 

I Mosambik har bare én av fire tilgang på strøm, og de anslår at energiforbruket skal nidobles de neste 25 årene. For å dekke dette, legger de opp til blant annet 1,3 GW nye kullkraftverk. Det vil alene gi årlige utslipp på rundt 6 millioner tonn CO2 i året. Det er mer enn hele dagens norske personbilpark.

Norge har et langvarig og godt samarbeid med Mosambik. Tidligere i år startet Scatec Solar byggingen av et 40 MW solkraftverk i landet. Bak investeringen lå godt forarbeid fra norsk bistand til energiforvaltningen og til bygging av nett. Norfund bidro med finansiering, sammen med Verdensbanken og også norske KLP som privat investor. Prosjektet er et godt eksempel på hva som er mulig å få til i en kombinasjon av bistand, ulike offentlige virkemidler og private investeringer med forventninger om en rimelig avkastning målt mot risiko. Med støtte til å tilrettelegge for slike prosjekter, bør det være mulig å overbevise et land som Mosambik om at det vil være lønnsomt for dem å velge en framtid uten kull.

Modell for globalt initiativ.

Et slikt initiativ bør også kunne løftes opp i samarbeid med andre likesinnede land. Canada og Storbritannia lanserte i fjor et initiativ kalt «Powering Past Coal», der en rekke land forpliktet seg til å stanse utbygging av ny kullkraft og fase ut eksisterende kraftverk. Norge kunne slutte seg til initiativet, og bidratt til å bygge en felles verktøykasse av tiltak som utviklingsland som slutter seg til initiativet kunne få tilgang til.

Et slikt initiativ kunne også spre oppdatert kunnskap om hvor billig fornybare alternativer har blitt, som motsvar til presset fra kull-lobbyen som nå ser seg om etter alternative markeder når kull fases ut i Vesten.

Norge må ta sitt ansvar. 

Stockholm Environment Institute ga i sommer ut en rapport som konkluderte med at hvis vi legger historiske utslipp og økonomisk kapasitet til grunn, er Norges
totale ansvar for utslippskutt innen 2030 på hele 430 prosent, sammenlignet med 1990-nivå. Det betyr at Norge også er moralsk forpliktet til å også ta ansvar for kutt i land som har lavere ansvar for klimaendringene enn oss.

Det er ti år siden klimaforliket som satte i gang en storsatsning på å stanse ødeleggelsene av regnskogen. KrF bør i regjeringsforhandlingene kreve et nytt stort initiativ på lik linje med dette for å nå målet om å fase ut kullkraft. Norge har både kapital og kompetanse til å gå i første rekke i å bidra til at utviklingsland kan sikres en grønn vekst som ikke truer vårt felles klima.

Gå til innlegget

Oljefondet som et grønt forbilde

Publisert 10 måneder siden

Snart får Oljefondet lov til å investere i vindmøller og solceller. Gjøres det riktig, kan det bidra til en ny gullstandard for slike investeringer.

Vi i Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender har i flere år ropt etter mer oljefondsinvesteringer i vindmøller og solcelleanlegg. Gleden var derfor stor da Stortinget i vår ba regjeringen om et mandat for at Oljefondet skal kunne investere i unotert infrastruktur for fornybar energi. Stortinget ønsker et slikt mandat fordi det er finansielt fornuftig for fondet, men dette er også investeringer som er helt nødvendige om vi skal nå klimamålene og stanse global oppvarming.

 

Å komme riktig ut fra starten

 

Det betyr at fondet kanskje allerede i 2019 kan investere i grønn infrastruktur. Det er gode nyheter for klimaet. På sikt kan det også gjøre det mulig å investere mer i utviklingsland. Nå må vi sikre at disse investeringene skjer på en bærekraftig måte som ivaretar menneskerettighetene helt fra starten av. Gjør vi det, reduserer vi omdømmerisikoen ved denne typen investeringer, slik mange har vært opptatt av.

 

Ingen investering er uten økonomisk risiko eller påvirkning på miljø og mennesker. Investeringer i unotert infrastruktur reiser nye utfordringer for fondet: De er mindre likvide, har lang tidshorisont, legger beslag på store landområder og griper direkte inn i folks liv. Når det åpnes for investeringer i unotert infrastruktur er det i alles interesse at Oljefondet setter en høy standard som ivaretar menneskerettighetene og miljøet.

 

Tre råd for å redusere risiko

 

Så, hva bør fondet gjøre? I en fersk rapport fra The Governance Group, lagd på oppdrag av Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender, er det særlig tre tiltak som trekkes fram.

 

(1) Vi må gjøre en god jobb i forkant av en investering gjennom bunnsolide aktsomhetsvurderinger med fokus på miljø- og samfunnsfaktorer. Dette må ta utgangspunkt i folks lokale erfaringer. For dagens aksjeinvesteringer gjøres dette i hovedregel i etterkant..

 

(2) Det finnes et sett med regler og standarder fondet bør følge som håndterer risiko og bidrar til bærekraftige investeringer. Noen eksempler på dette er Verdensbankens standarder og FNs prinsipper og retningslinjer. Her er det altså en full verktøykasse å benytte seg av.

 

(3) Fondet er allerede i dag i det unoterte markedet gjennom eiendomsinvesteringene. NBIM kan bygge videre på erfaringene ved investeringer i unotert infrastruktur.

 

Oljefondet som ledestjerne

 

Oljefondet er verdens største statlige fond, og er for alvor med på å sette standard i finanssektoren. Når fondet går inn i et nytt marked følger verden med. Det så vi blant annet på kulluttrekket, som førte til at mange andre investorer, både norske og utenlandske, solgte seg ut av de samme selskapene som Oljefondet.

 

Og mange andre investorer etablerte etiske retningslinjer først etter at Oljefondet lanserte sine retningslinjer, som på den tiden var banebrytende. På samme måte kan Oljefondet bidra til å sette nye gullstandarder for hvordan investere i fornybar infrastruktur. Det norske folk stiller høye krav til fondets etiske forvaltning, og vil også ha høye etiske forventninger til infrastrukturinvesteringer.

 

Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender ønsker investeringer i vindmøller og solcelleparker hjertelig velkomne. Nettopp fordi de er så viktige for vår felles fremtid må vi sørge for at de skjer på en skikkelig måte helt fra starten av. Det er i alles interesse. Våre forslag er i så måte gull verdt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
25 dager siden / 8356 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
26 dager siden / 6312 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 6037 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
20 dager siden / 3363 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
15 dager siden / 2637 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 2164 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 1973 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
9 dager siden / 1730 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
13 dager siden / 1713 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 1567 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere