Line Konstali

Alder: 38
  RSS

Om Line

Følgere

Trygge aborter betyr færre aborter

Publisert rundt 2 måneder siden - 235 visninger

Vi hjelper hverken kvinnene eller fostrene dersom vi står fast ved et anti-abortstandpunkt

Den nye abortloven i Irland vekker sterke følelser. Den hylles av noen og fordømmes av andre. Vi hjelper hverken kvinnene eller fostrene dersom vi står fast ved et anti-abortstandpunkt.   

 La det være klinkende klart: jeg er av den oppfatning at livet har verdi fra befruktningsøyeblikket. Mine barn har hatt verdi for meg i fra begynnelsen. Det mener jeg også at andres barn har. Likevel tvilte jeg meg til et «ja» til abort-standpunkt da jeg ble konfrontert med hvor kompleks problematikken er. I 2009 ga jeg også ut en bok med en samling intervjuer av kvinner som hadde blitt uventet gravide og hvilke utfordringer de sto overfor.

Tvil ble til sikkerhet da jeg fordypet meg i litteratur, snakket med fagpersoner og ikke minst kvinnene jeg intervjuet. Vi må ikke røre abortloven. Vi bør heller jobbe for de som faktisk velger barnet.

Vi må aktivt gå inn for å få uønskede svangerskap ned. 

Gode nyheter

 Abortstatistikken peker i nedadgående retning. I følge Folkehelseinstituttet var 2017

et historisk år. Aldri har aborttallene vært lavere og Norge utfører færrest aborter i Norden.
Det er gode nyheter, eller hva? Og hvorfor har det blitt slik?

Det er faktisk takket være abortloven. Et omfattende arbeid med å bevisstgjøre ungdom om prevensjon og sen seksualdebut har fått antall uventede svangerskap ned.

I følge SSB var den kraftigste økningen av antall aborter i begynnelsen av 70-tallet, altså før abortloven. Den samme statistikken viser faktisk en nedgang fra 1978. Det kan se ut til at abortloven bidrar til det vi ønsker mest av alt: færrest mulig aborter.


Trenger oppfølging


Det viser seg også at kvinnene i større grad blir fulgt opp etter aborten. Kyndig helsepersonell veileder kvinnene slik at de unngår en uønsket graviditet nr 2 eller 3. Vi bør derfor møte en kvinne som tar abort med omsorg fremfor fordømmelse. Dette gjelder også de av oss som av prinsipielle årsaker aldri ville ha utført en abort for egen del. 

 Men størst forskjell kan vi gjøre for de kvinnene som faktisk vil beholde barnet. Jentene jeg intervjuet i boken beskrev en forferdelig vanskelig situasjon da de ble uventet gravide. 

Noen hadde blitt sviktet av alle. Både foreldre, venner og barnets far.

Er du klar over hvor mye styrke det ligger i å velge barnet mot alle odds?

 Vis derfor litt god, kristen nestekjærlighet. Vær glad for at vi har en lov som faktisk verner om fosteret etter uke 12. Kontakt Amathea, barneverntjenesten eller annet og spør om det er noen unge gravide eller unge mødre som trenger en reservebestemor, en mentor eller rett og slett en venn.

 En av jentene jeg intervjuet i boken var 21 år, gravid i 7 måned og hadde blitt servert et ensidig negativt budskap om å være student og mor. 

Da jeg sa «gratulerer» svarte hun: «du er den første som gratulerer meg!»

 Vær derfor den som gratulerer uansett hvor ille det ser ut i utgangspunktet.

Vær den som støtter og hjelper.

Da er du mye mer til nytte enn om du skriver «abort er mord» på Facebook. 

 Trykket i Vårt land 5. juni 2018

Gå til innlegget

Morfar er bibelsmugler

Publisert 10 måneder siden - 962 visninger

Sønnen min har en kul historie å fortelle jevngamle kompiser. Morfaren har nemlig vært smugler. Bibelsmugler. Dette fører ofte til latterkrampe.

«Bibelsmugler Svein Konstali», sier han og ler høyt. Vi ler med ham. Det er jo utrolig morsomt å se reaksjonen til en 11 år gammel gutt som bare har hørt om «narkosmugling» før han hørte om at det også gikk an å smugle bibler.

For dette gjorde foreldrene mine. Helt til de fikk meg. En liten skrikerunge som ikke var spesielt glad i å reise rundt omkring i kommunistregimer og dele ut bibler. Jeg fikk derfor gleden av å være misjonærbarn fram til 1 årsdagen. Deretter startet jeg min karriere som «vanlig barn» med en oppvekst i et rekkehus på Lørenskog.

Men min fars engasjement vedvarte noen år til. Blant annet måtte en barneskolelærer holde latteren tilbake da jeg rakte hånden opp og sa: «faren min reiser ofte til Sovjetunionen for å slippe fanger fri!» Og når jeg som Informasjonsleder i HimalPartner av og til føler meg bitte lite verdensvant i et miljø av tverrkulturelle misjonærbarn, er det godt å ha en historie på lur: jeg var også misjonærbarn en gang!  

«Jeg tenker nok at jeg er den eneste i Norge som er medlem både i Kvinnefronten og NMS» skrev samfunnsdebattant, feminist og misjonsdame Karin Hakalax på Facebook. Både hennes og min sønns utsagn gir etter min mening en påminnelse av at vi har en jobb å gjøre med folks generelle oppfatning av misjon. Historien om misjon er både fargerik og spennende. Vi skal ikke legge skjul på feilene som er begått underveis. Det er både positivt og sunt med selvkritikk. Men vi må også våge å fronte misjon i større grad enn vi gjør i dag. Vi skal ikke være så redde for å være oss selv, vi må bare finne rett måte å gjøre dette på. For hvilket budskap er det vi egentlig ønsker å formidle?

Misjonsfolket knytter mye av sin identitet til et ektefølt engasjement for alle verdens folkeslag. Dette kommer tydelig fram i en artikkel i Bistandsaktuelt 8.9.2017:

"Misjonsorganisasjoner gikk i bresjen i kampen mot slaveri, i både Asia og Afrika. De bekjempet opiumhandel og virksomheten til de britiske og nederlandske handelsselskapene. Mindre kjent er det kanskje at enkelte misjonærer gikk i bresjen for å avsløre maktmisbruk fra kolonimaktenes side," skriver Jan Speed.

Ikke alle kjenner til denne historien. For mange er misjon forbundet med det motsatte: kolonimakt og undertrykkelse. Hvordan forholder vi oss til dette når alle skriver på Facebook at de er Charlie, men samtidig tar avstand fra misjon? Vi kan sikkert skylde på venstrevridd presse, avkristningen av Norge og så videre og så videre. Men siden jeg er utdannet innen marked og kommunikasjon, ligger det i min ryggmargsrefleks å tenke at feilen ligger hos meg hver gang et budskap bærer galt av sted. På denne måten kan også feilen gjenopprettes. Skylder man på andre, blir det også de andres ansvar og da skyter du deg selv i leggen.

Så hvordan formidler vi misjon på en god måte til nye generasjoner? Jeg lar spørsmålet forbli åpent en stund til.

Gå til innlegget

Hjelp! Jeg er haugianer!

Publisert 11 måneder siden - 337 visninger

På Tøihusplassen i Fredrikstads gamleby ble musikalen om Hans Nielsen Hauge, «Det brenner en ild» fremført. Vekkelsespredikanten tente et lys inni meg.

Det er valgkamp og vi kan ta og føle på stemningen blant befolkningen. Det har vært mye støy og uro i media, men samtidig også mange lyspunkter. Et av lyspunktene er etter min mening at "kristne verdier" har vært en av de viktigste sakene på dagsorden.

For skulle en tro komiker Harald Eia er Opplysningstidens idealer skapt under kristendommens fravær. "Faktisk helt feil", svarte KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnsen. De to møtte opp til plansjebonanza på NRK

Jeg fikk ikke med meg saken før i ettertid, for under direktesendingen var jeg i Fredrikstad, nærmere bestemt Tøihusplassen i gamlebyen.

Jeg var så heldig å få intervjue Erik Wenberg Jacobsen, som spiller Hauge i musikalen, i forkant av forestillingen.

-Da jeg ble kjent med Hauge fikk jeg et nytt syn på ham, sier han.
–Jeg trodde han var mer streng, dømmende og pietistisk. Det var heller motsatt. Den medmenneskelige versjonen av Hauge er fullstendig skjøvet bort.

At Hans Nielsen Hauge hadde en evne til å begeistre, er lett å forstå. Det må ha vært en grunn til at han fikk så mange etterfølgere. Men at han sto på den svakes side, og viste kristen nestekjærlighet i praksis, er mindre kjent for meg.

Her snakker vi om mannen som innførte verdier som dugnadsånd og fellesskap 150 år før Gerhardsens tid. Jonas Gahr Støre burde virkelig ha sett denne musikalen

For i debatten om kristne verdier er jeg ikke sikker på om de som roper høyest fremmer dem best. Bedehusfolkets sak har for mange havnet i feil hender.

Hans Nielsen Hauge fulgte Jesu eksempel. Han forandret samfunnet fra bunnen og utfordret presteskapet. Som gründer, likestillingsforkjemper og samfunnsrefser talte han de svakes sak. Hauges historie er ikke ulik Jesu historie (sånn bortsett fra at han ikke er Guds sønn). Det burde være en vekker for alle og enhver

Jesus talte i mot datidens presteskap og kjempet for de fattige og undertrykte i samfunnet. Dette forsto Hauge.

Dette forstår også jeg nå. Derfor er jeg blitt en haugianer. For en ekte haugianer følger Jesu eksempel om nåden, tilgivelsen og nestekjærligheten.

 

Gå til innlegget

Farmor, misjonen og resten av verden

Publisert 11 måneder siden - 349 visninger

Farmor var basargeneral på bedehuset og hadde et hjerte som banket for menighet og lokalbefolkningen. For meg var hun et viktig forbilde. Hun er også et veldig vanlig eksempel engasjerte frivillige som var og er viktige ressurser for organisasjoner i Norge og landene de er tilknyttet.

Hva er misjon for deg? Det finnes mange ulike svar. Noen har negative erfaringer med misjon. De har på en eller annen måte blitt sviktet av de som egentlig skulle være i det godes tjeneste. Det er selvsagt blitt gjort en del feil underveis og vi skal på ingen måte ignorere disse stemmene.

Samtidig er det også viktig at vi som er en del av misjonen bidrar til å nyansere bildet litt mer. For når jeg forteller mine ikke-kristne venner om misjon, har de ofte hørt mye negativt. For meg som hverken har blitt sviktet, fordømt eller blitt sett ned på i denne sammenheng, kan dette fortone seg litt merkelig.

Det kan også til tider virke som om enkelte journalister mangler grunnleggende kompetanse for hva misjon og bedehus faktisk er. Etter at kulturminister Linda Hofstad Helleland etterlyste en debatt om norske verdier, ble det diskutert i et debattprogram på TV2. En journalist fra Dagbladet ønsket å understreke at det var forskjeller blant nordmenn. Noen var i følge henne mer internasjonale, som for eksempel de som er bosatt på Løkka i Oslo. Deretter brukte hun «et bedehus på Egersund» som et eksempel på de som var mindre internasjonale. Jeg rygget litt i sofakroken. Folka på bedehuset er da vitterlig mer engasjerte i internasjonale spørsmål enn folka på Løkka?

Nå generaliserer sikkert jeg like mye som journalisten, men poenget mitt er at det er nettopp i misjonen jeg har møtt mennesker som har reist til steder «der ingen skulle tru at nokon kunne bu +++» Jeg trodde virkelig jeg hadde hørt det meste, men etter å ha lest boken «Bonus for mitt neste liv?» av Asbjørn Voreland er jeg ikke lenger like sikker. For det å begi seg ut på en reise fra Norge til Nepal i lastebil på 60-tallet, der man passerer både ørken, land i krig og ekstrem kulde er egentlig ganske spesielt. Historien ville gi selv den mest ivrige globetrotter prestasjonsangst.

For selv om backpackere kan fortelle deg om de kuleste kaffebarene i Kathmandu, og de beste reisebyråene som tilbyr trekking i Himalaya, er møtet med lokalbefolkning og deres tradisjoner det som virkelig skaper internasjonal kompetanse.

I den lille bygda Sira på Sør-Vestlandet var det nettopp de fattige og undertrykte som drev min farmors engasjement. Hun var basargeneral i Bakke bedehus og har sikkert bidratt med millioner av kroner til misjonen. Hun hadde ikke en gang reist til Sverige i en alder av 70 år, men du verden så internasjonal hun var!

Gå til innlegget

Vi bryter med verdier et land trenger for å vokse

Publisert 11 måneder siden - 766 visninger

Vi diskuterer norske verdier som aldri før. Noen snakker om demokrati og mangfold, mens andre snakker om vafler og brunost. I vår organisasjon snakker vi ofte om nøkternhet og tillit. Hva skjer når dette forsvinner fra bistandsbransjen?

 

Line Konstali – Informasjons- og innsamlingsleder i HimalPartner

Silje Gunlaug Yun Eng – Programansvarlig i HimalPartner

 

Den lille mann i åkeren

Norge troner øverst på FNs liste over verdens lykkeligste land. Slik har det ikke alltid vært. I løpet av 1800-tallet foregikk det en masseinnvandring av Nordmenn til USA. Fattigdom, undertrykking og overbefolkning fikk over 800 000 nordmenn til å risikere liv og helse i en livsfarlig reise over Atlanteren.

Dette skjer samtidig som at idèen om en selvstendig nasjon vokser fram. Bonden og kulturbæreren slår seg på brystet og vil reise seg mot både okkupasjon og fattigdom. Den lille mann i åkeren bygget Norge sten for sten. Han trosset dårlige klimatiske forhold og Norges dramatiske natur.  Han respekterte sin skjebne og sto fast på det enkle liv. Han var tålmodig.

Nær, nyskapende og nøktern

I denne sosiale og kulturelle brytningstid vokser lekpredikant Hans Nielsen Hauge opp i enkle kår. Hardt arbeid og troen på Gud var selve bærebjelken i oppveksten til Hauge og hans 10 søsken. Gjennom sin virksomhet som predikant og sosial entreprenør forandret han folks liv. Han fikk etter hvert flere etterfølgere, blant annet flere av bøndene som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Hauge var ikke alene om å prege og forme drømmen om Norge. Etter hvert ble det dannet ulike lag og foreninger. Etter hvert fikk også kvinner muligheten til å bidra med å ha medbestemmelse og bygge det norske samfunnet. Sammen skapte vi drømmen om Norge slik det er i dag.

Bryter med idealer som bygget landet opp

I sommer har det vært gjentatte avisoppslag og debattartikler om at vi ikke har god nok kontroll over bistandspengene. Siden HimalPartner er en liten misjonsorganisasjon som mottar statlig støtte fra Norad kan vi tilbakevise denne påstanden. Her er det nemlig kontroll som gjelder. Kontroll og telling helt ned til grasrotnivå. Hvor mye brukes på kurs? Hva brukes til kapasitetsbygging? Hvor mange kvinner? Hvor mange menn? Hvor mange geiter? Hvor mange statlige organ deltar?

Norad har som ett resultat av jakten på resultat utviklet en metode for vurdering av søknader, RAM light, der man får poeng etter hvor godt man scorer innen 17 standarder og 4 kategorier. Hvor god score man får, gjenspeiles i om man får støtte og hvor mye man vil få. Utfallet av et så detaljorientert rammeverk, som i tillegg er administrativt krevende, gjør at man ender opp med færre og større prosjekter. Vi er enige i at Norad gjør jobben sin med og kvalitetsikre bistandsmidlene og at det viktig, og vi må stadig tilpasse oss og utvikle oss som organisasjon.  Men det er ønskelig med en debatt der man kan diskutere hva som best fremmer resultat av bistandsarbeid. Bør det ikke være rom for både store og små organisasjoner og prosjekt?  Er det nødvendigvis de største prosjektene alene som bidrar til de beste bistandsresultatene gitt per krone?

Vår organisasjon har entreprenørskap som fokus og vi tror på lokale endringsagenter og talenter.

Vi har bidratt til å bygge ut vannkraft i Nepal. Dette ville aldri ha blitt godkjent slik kravene fra Norad er i dag. Men fordi Norad trodde på oss, frivillige stilte opp og norsk næringsliv donerte gamle turbiner, fikk vi satt i gang et prosjekt som i dag er bærekraftig. Samtidig med oppbyggingen av vannkraft, startet vi også en yrkesskole for å skape arbeidsplasser på sikt. Suksesskriteriene for HimalPartner var den gang som nå at man fikk rom til å prøve og feile.

Hva vi mister

Hva skjer med dugnadsånd og frivillighet i det sivile samfunnet hvis alt i større grad må utføres av profesjonelle aktører? Hvordan er det mulig å kunne gjøre dette finansielt bærekraftig for en nasjonal partner i løpet av fem år? Hvis et mål med norsk bistand er å styrke sivilt samfunn, tror vi ikke at den eneste veien å gå er samarbeid med de store, profesjonelle bistandsorganisasjonene.

Grasrota og små organisasjoner som jobber i sine lokalsamfunn for å oppnå endring lærer sine medborgere ikke bare om rettigheter, men også om ansvar. Alle må ta ansvar og bidra hvis vi ønsker endring.  Å se bort fra nøkternhet og tillit bryter fullstendig med verdiene vi en gang bygget vårt eget land på. Vi risikerer da at prosjektene på sikt ikke blir like bærekraftige, da det ikke er godt nok mobilisert og forankret blant lokalbefolkning og myndigheter.

Den lille mann i åkeren er bortgjemt og glemt. Sentrale norske verdier er ofret på effektiviseringens alter.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Hallvard Jørgensen kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
30 minutter siden / 534 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
31 minutter siden / 870 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
41 minutter siden / 870 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Den forræderiske reklamen
rundt 1 time siden / 312 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 579 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 118 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 579 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 579 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Rune Holt kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 3 timer siden / 579 visninger
Les flere