Lars Lian

Alder:
  RSS

Om Lars

Følgere

Tilbudet om ettervern og oppfølging etter rusbehandling er svært varierende, til dels mangelfull eller helt fraværende – og lider fremdeles under en skrikende mangel på forpliktende ansvarliggjøring og ansvarsavklaring mellom forvaltningsnivåene. Staten må ta ansvaret også for ettervernet.

Lars A. Lian, faglig leder i Stiftelsen Fossumkollektivet

Norge er helt i verdenstoppen – både når det gjelder volum, bredde og mangfold i behandlingstilbud for mennesker med rusproblemer. Folketallet tatt i betraktning. Vi vet også at kvaliteten på tilbudene i hovedsak er høy, at svært mange avslutter sin behandling som planlagt – rusfrie eller med bedre ruskontroll, og med betydelig bedre livskvalitet enn før behandlingsstart.

De fleste som har vært i, eller jobber med, rusbehandling vet at det å bli rusfri er det enkleste. Det er livet som skal leves etter behandling som er den største utfordringen. Eller som leder for vårt eget brukerutvalg, Rita Nilsen, så klokt sier det: «Hovedfokuset i behandling må først og fremst være rettet mot livet som skal leves etter behandlingen. Alle i behandling må derfor ha et definert mål å strekke seg mot. De eksistensielle grunnbehovene et menneske har for å leve med seg selv i storsamfunnet må tilfredsstilles. De må vite at de har en trygg bolig, forutsigbar inntekt, noe å stå opp til i form av jobb eller utdanning - og et trygt sosialt nettverk».

I løpet av et gjennomført behandlingsløp, stiller en vanligvis langt bedre rustet enn ved behandlingsstart. Man har fått rusen på avstand, innsikt og gode verktøy for å starte på sitt nye liv. Svært mange har fått tilbake troen på, og motivasjonen for, skolegang eller arbeid. Da er det fortvilende å oppleve fraværet av helt avgjørende støtte og hjelp der det nye livet starter. Flere velger nok en gang rusen allerede i første motbakke. For motbakkene kommer - uansett hvor godt rustet man er. I enkelte tilfeller er den brutale konsekvensen at behandlingen har vært fånyttes.

Kommunene har i dag ansvaret for den nødvendige oppfølgingen etter rusbehandling. Vår erfaring er at de fleste av dem gjør hva de kan for å levere nødvendige og gode tjenester. Men de må prioritere knallhardt mellom stadig flere ansvars- og tjenesteområder. I denne kampen om ressurser blir tidligere ruspasienter altfor ofte taperne.

Det må sikres en langt bedre helhetlig forståelse av, og ansvar for, rusbehandling og –rehabilitering. Den kan ikke og skal ikke avsluttes ved det vi i dag definerer som behandlingsslutt. Vår klare anbefaling er at staten overtar ansvaret også for oppfølging og ettervern. Bare slik vil man kunne lykkes i å ivareta hele den lange og ofte kronglete veien - fra første møte med lege eller ruskonsulent i kommunen, til et selvstendig og meningsfullt liv. Med bolig, jobb eller skole, nettverk og ruskontroll. Uavhengig av hvor man velger å bosette seg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
23 dager siden / 1838 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1593 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
23 dager siden / 1568 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 1515 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
14 dager siden / 1404 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1348 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
12 dager siden / 1270 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
27 dager siden / 1165 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere