Kristoffer Eknes

Alder: 29
  RSS

Om Kristoffer

Utdannet historiker med mastergrad fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Mannheim. Jobber til daglig som Misjonsrådgiver i Den Norske Israelsmisjon og er leder for deres ungdomsbevegelse, return2sender. www.kristoffereknes.com

Følgere

Kunnskapsløshet under radaren

Publisert 10 måneder siden

27. januar ble minnedagen for Holocaust markert verden over. Det er lenge siden en slik markering har vært like viktig som den er akkurat nå.

Siden andre verdenskrig har det alltid vært mennesker som har benektet en av de best dokumenterte krigsforbrytelsene i verdens historie, nemlig Holocaust. Gruppene har stor sett blitt regnet som håndterbare og uten særlig innflytelse. Det gjelder trolig fremdeles, men en ny undersøkelse i Storbritannia har avslørt en gruppe som har gått under radaren. Den har funnet de kunnskapsløse.

En undersøkelse gjennomført av The Holocaust Memorial Day Trust (HMD) viser at 1 av 20 voksne briter tror at Holocaust aldri har skjedd. Omtrent halvparten av de spurte sier at de ikke vet hvor mange jøder som ble drept under Holocaust, 8% sier at antall drepte under Holocaust er sterkt overdrevet og 1 av 5 oppgav at under 2 millioner jøder ble drept. Sannheten er at minst seks millioner jøder ble drept av nazistene. Dette er funn som er i samsvar med lignende undersøkelser gjennomført i andre land som Frankrike, Tyskland, Sverige, Polen osv.

Det er få overlevende igjen fra Holocaust i dag. De er få som kan dele sine historier fra grusomhetene. Det innebærer at verdenssamfunnet er i en kritisk fase for hvordan en forvalter historien. Spørreundersøkelsen fra Storbritannia tyder på at vi har tatt for lett på forvaltningen av denne fortiden. Olivia Marks-Woldman, daglig leder ved HMD, poengterer at selv om Holocaust ofte inngår som del av historieundervisningen på skolen, kan det se ut som om den vektleggingen ikke er tilstrekkelig. Karen Pollock ved Holocaust Educational Trust sier til The Guardian, «…it is up to us to redouble our efforts to ensure future generations know that it did happen…».

Undersøkelsen viser at det er et behov for å undervise om Holocaust i enda større grad enn det gjøres i dag, det må også vi i Norge ta innover oss. Med denne kunnskapen i hånden er det ikke rart at flere har uttrykt et ønske om at Holocaust skulle eksplisitt nevnes i den nye læreplanen. Hvorvidt det er den beste løsningen kan en være uenig om, men det som er sikkert er at samfunnet må gjøre grep for å sikre at kunnskapsløshet omkring Holocaust ikke skal få rotfeste. 

Nå er det ikke slik at det er noe som styresmakter eller andre trenger å tre ned over hodet på folk uten at folket ønsker det. Det er nemlig også gjort noen gledelige funn i undersøkelsen. For hele 83 % prosent av de spurte mente at det var viktig å lære om Holocaust, og 76% hevdet at det var nødvendig å gjøre mer for å lære mennesker om det.

Undersøkelsen avdekte altså en kunnskapsløshet om Holocaust og et ønske fra grasrota om å gjøre noe med det. Behovet er der og ønsket er der. Det er et paradoks at så mange vet så lite om Holocaust, samtidig som en mener at det er viktig å vite noe om det. I det ligger det en tydelig forventning om at dette ikke er individets oppgave å tilegne seg den kunnskapen, men at det er noe som styresmakter og samfunnet må ta ansvar for.

Det er klart at her bør også individene se sitt ansvar, men samtidig får vi håpe at styresmaktene ser denne invitasjonen til å sørge for enda mer undervisning og kunnskap om Holocaust. For det er nå vi trenger å gjøre grep om hvordan vi forvalter historien og fortiden, med sikte på fremtiden. Vi kan ikke tillate oss å la kunnskapsløsheten gå under radaren, vi må gjøre noe med det. 


Gå til innlegget

Du skal ikke stjele Det gamle testamentet

Publisert rundt 1 år siden

Denne høsten har norske aviser meldt om et interessant fenomen blant unge kristne. I Oslo samles 500 unge kristne for å studere Bibelen på kveldstid med flere på venteliste. I Bergen samles over 100 unge til 2 timers bibelundervisning én gang i måneden og i Trondheim opprettes linjen «Bare Bibel». Bibelstudier er i vinden blant unge kristne.

Med dette bakteppet kom teologen Mogens Müller sitt ønske om å utelate det gamle testamentet (GT) fra søndagens lesninger som en frisk motstrøm til denne bevegelsen. For det er ønsket om å kunne se relasjonen mellom Det nye testamentet (NT) og GT som har vært motivasjonen for mange av deltakerne.

Enkle innvendinger krever enkle svar.

Müllers fremstilling er enkel. Den argumenterer for at det å lese GT i lys av NT innebærer en umyndiggjøring av en jødisk tolkning av denne jødiske skriften. Samtidig fremmer han at den antikke jødedommen i GT er et fremmed element for dagens kirkegjengere. De to innvendingene er kanskje appellerende, men de er ikke overbevisende. Og de trenger slettes ikke lede til Müllers konklusjon

Som en leder i Vårt Land fremmer, er det bekymringsfylt at en forsøker å avgrense retten til å tolke en hellig tekst. Det er ikke slik at en religiøs gruppe har enerett til å tolke. Hele Bibelen har vært utsatt for tolkninger av både lekmann og lærd, av ulike fagretninger, av kristne og ateister, av rik og fattig, osv. Den er ikke begrenset av yrke, kjønn, sosial status, etnisitet eller religion. Den kan leses og tolkes av alle. Selvsagt er ikke alle tolkninger like overbevisende, men det lever vi med.

Videre er ikke NT fristilt fra en jødisk tradisjon. Testamentet er i overveiende grad skrevet av jøder, om jøder og til jøder. De tidlige jesustroende var i all hovedsak jøder. NT vitner om hvordan det jødiske folk ble til velsignelse for alle folk, og plasserer seg selv i forhold til lovene, profetene og skriftene – altså GT ( f.eks. Gal. 3, Rom.11, Matt. 5,17 – 20, osv). En annen pensjonert teolog sier det slik, «Å lese NT uten tilbakeblikk på GT er som å tenke seg at et tre ikke har noen rot […]. En slik stamme kan ikke holde seg oppreist, den faller fordi den er død». [1] Det vil således være merkelig å argumentere for at kirken skal kutte ut et skrift som siden dens begynnelse har vært intimt knyttet til NT. Som teologiprofessor Reidar Hvalvik skriver, «At jødenes hellige skrifter skulle gjelde som hellige skrifter også i den kristne kirke, var i utgangspunktet overhodet ikke gjenstand for diskusjon».[2]

Fortiden er et fremmed land

At det gamle testamentet er et fremmed element i kirken er et interessant perspektiv. Det er selvsagt stor avstand mellom dagens samfunn og antikkens jødiske samfunn. Som forfatter L.P. Hartley skriver i novellen ‘The Go-Between’, “The past is a foreign country; they do things differently there”. Dette er en felles utfordring som alle historiske tekster byr på. Hvordan kan vi forstå teksten på dens egne premisser, og ikke på våre? Det finnes ingen garantier, og vi vil alltid bære på egne forutsetninger som kan både begrense og berike vår forståelse av teksten – det inkluderer GT, men også NT.

Denne utfordringen gjelder ikke bare kirken, men også de jødiske tolkningene. Det er merkelig at Müller ikke problematiserer dette og at han ikke viser at det også er store variasjoner og uenigheter om tolkning av tekstene innenfor den jødiske verden – både historisk og i vår samtid. Som Hvalvik skriver om det jødiske samfunn i antikken, var det «[…] flere retninger og grupperinger innen jødedommen», og det har siden utviklet seg en rekke ulike tolkninger av GT innen det jødiske samfunn[3] 

Dersom en virkelig ønsker å nærme seg samfunnet som Jesus opererte i, må en også inkludere GT sine skrifter. Det var der de første jesustroende jøder, og etter hvert jesustroende ikke-jøder, fant sin identitet, tradisjon og fortelling.

En unødvendig konklusjon

Müller er ikke først og fremst interessert i å hindre kirkens rett til å lese og tolke de gammeltestamentlige tekstene. Derimot ønsker han at de ikke skal stå uten kommentarer eller forklaringer i kirkerommet. Tanken er intuitiv, men det trenger ikke innebære at det beste er å utelate tekstene fra skriftlesninger i gudstjenestene.

En kan utruste kirkegjengere med verktøy til å forstå disse tekstene, noe som skjer allerede. Under prekener blir gjerne tekstene kommentert og sydd sammen i et budskap. Samtidig er flere kirkesamfunn gode på å legge frem de historiske omstendighetene og hvordan det er en viss distanse mellom datidens og nåtidens samfunn. Videre satser stadig flere menigheter på trosopplæring for voksne og kirkeakademier som er gode arenaer for å tilegne seg mer kunnskap om vår egen tros grunnlag. Dette skjer også gjennom et økt fokus på apologetikken i kristne sammenhenger.

Hele Bibelen er et jødisk skrift

Det må ikke være et premiss at bibelen skal være kristen for at kristne skal kunne tolke den, like lite som at en må være kristen for å kunne lese den. For bibelen i sin helhet er jødisk, og kristen tro står i stor takknemlighetsgjeld til jødedommen. Som den britisk-jødiske forfatteren Howard Jacobsen poengterer, «[…] Jesus was the Messiah – itself a Jewish concept – whose coming had been foretold in Jewish scripture for centuries. It is Jewish history that Jesus fulfils».[4]

Dersom dagens kirkegjengere ikke er klar over denne koblingen, ikke vet at det finnes ulike tolkninger av tekstene eller ikke evner å forstå at det er avstand mellom datidens- og dagens samfunn, blir ikke problemet løst ved å fjerne disse tekstene. De blir løst ved at de løftes frem og blir gjort kjent for oss alle. Det bør skje både i og utenfor kirkerommet.
____________________________________________

[1] Hagelia, H. (2017) Hvordan lese Det gamle testamentet, s. 33.

[2] Hvalvik, R 1999: «Hva formidler bibelforteliingen» i: Hvalvik, R. & Stordalen, T. «Den store fortellingen» – om Bibelens tilblivelsen, innhold, bruk og betydning», s. 425.

[3] Hvalvik, R 1999: «Hva formidler bibelforteliingen» i: Hvalvik, R. & Stordalen, T. «Den store fortellingen» – om Bibelens tilblivelsen, innhold, bruk og betydning», s. 429.

[4] Jacobsen, H. 2009: Behold! The Jewish Jesus https://www.theguardian.com/world/2009/jan/09/christianity-judaism

Gå til innlegget

Troens tvil, mistillit og troløshet

Publisert over 2 år siden

«Det er ikke noe ideal å tvile, og det er ingen grunn til å fremelske tvil i seg selv. Men det finnes gode grunner til å snakke sant om hvordan vi opplever livet» fremmet Dagen i en lederartikkel (06.09.2016). Jeg er tvert uenig. Dette er en kjærlighetserklæring til tvilens trosuttrykk.

Vi kristne har en tendens til å frykte tvilen. Når den banker på døren trekker vi for gardinene og låser døren. Kanskje vi frykter at den skal overmanne troen og føre til at vi forlater den. Andre ganger forstår vi den som en prøvelse som vi må komme igjennom. Tvilen blir tolket som noe negativt, men er den virkelig det?

Jeg har i lengre tid hatt et problem med en negativ forståelse av tvil. Å sette tvilen opp mot troen virker kunstig konstruert. For kan en tvile uten å tro? Dersom en ser nærmere på hva tro og tvil er ser en at de deler noen egenskaper, hvor den mest sentrale er ‘usikkerhet’. Samtidig må vi skille mellom ulike tros- og tvilsaspekter. Jeg tror at troen består av tre elementer, den eksistensielle troen, tiltroen og trofastheten. Likeledes har usikkerheten tre aspekter; eksistensiell tvil, mistillit og troløshet.

Det å anerkjenne usikkerheten omkring Guds eksistens er like mye et uttrykk for tro som tvil. For vi kan ikke 'vite' at Gud eksisterer, selv om vi har gode indisier og argumenter. Selv ikke de mest etablerte forskere vil kunne si at noe er utenfor enhver tvil. Som den berømte teologen Paul Tillich skriver; “A scientist who would say that a scientific theory is beyond doubt would at that moment cease to be scientific”. Det å tvile er en del av det å tro, men en kan ta det enda lengre. Tvil er en forutsetning for å tro. Uten tvil er det ingen tro, men sikker viten. En slik forståelse kan både avvæpne tvilen og tilføre en ydmykhet til vår tro. Men hva er troen uten tillitt?

Å ha tiltro til noen kommer ikke av seg selv, men bygges over tid. Slik er det også med tillitten til Gud. Det å stole på Gud ofte det vanskeligste, kanskje fordi en sjeldent opplever å ha en levende relasjon til Gud. Han kan virke stum. Mitt forhold til Gud var preget av en opplevelse av distanse helt frem til jeg en dag lå på sykesengen og ikke kunne snakke. Jeg ble stille og Gud fikk slippe til. Sakte, men sikkert, vokste tillitten til Gud. Så om vi mister tillitten til Gud, så kan en liten ting (som stillhet) være med å gjenskape tillitt. Det tar meg videre til det siste punktet.

Å være tro mot noen handler både om ærlighet og trofasthet, og begge deler er viktige elementer i troen vår. En skal være ærlig mot både seg selv og andre, samtidig som vi skal være trofast. Den berømte forfatteren C.S. Lewis sier det slik; “Now Faith, in the sense in which I am here using the word, is the art of holding on to things your reason has once accepted, in spite of your changing moods”. Selv om vi har en eksistensiell tro og har en voksende tillitt til Gud, så vil det komme dager hvor sikkerheten kan svinge. Da er trofastheten viktig.

Bare tenk på Thomas (som noe urettferdig blir kalt tvileren). Selv om han både hadde en eksistensiell tvil og en mistillit til det Jesus hadde sagt, så forble han trofast og holdt seg sammen med de andre disiplene. Og hva skjedde? Jesus viste seg og imøtekom de behovene som Thomas hadde oppgitt som nødvendige for å kunne tro.

Når vi så omtaler tvilen negativt, så er det kanskje i frykt for troløshet og mistillit. Men dersom vi ikke erkjenner at tvil er en nødvendighet av troen, så gjør vi som så alt for mange gjør i møte med kritiske innvendinger. Vi slukker lyset og låser døra. Men kanskje vi neste gang skal trekke fra gardinene, lukke opp døra og invitere tvilen inn i varmen, og ta samtalen med den over en kopp kaffe. For meg har det vært en utfordrende, men styrkende dialog som har lært meg å stole på Gud og være trofast mot Ham. Og om jeg innimellom skulle være «…troløs(e) så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv» (2.Tim. 2, 13).  

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5391 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3730 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1300 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1177 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1013 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 959 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 942 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere