Kristin Ørmen Johnsen

Alder: 66
  RSS

Om Kristin

Leder av Stortingets familie- og kulturkomité (H). Buskerud.

Følgere

Flere tusen barn over hele landet er dessverre avhengige av barnevernet. Mange får et godt tilbud av høy kvalitet fra private barnevernstiltak. Dette tilbudet ønsker Arbeiderpartiet å forby. Det vil ramme barn og unge som er helt avhengig av disse tjenestene.

Arbeiderpartiet har visstnok jobbet lenge for å finne «riktig» politikk for barnevernet. Deres løsning er at private leverandører skal ut. De ønsker nå en barnevernsreform, på tross av at det er kun er et halvt år siden Stortinget vedtok store endringer i norsk barnevern som vil sikre barn og foreldres rettigheter i møte med barnevernet.

Barnas rettssikkerhet

Arbeiderpartiets Kari Henriksen hevder at private leverandører må ut av barnevernet for å sikre barnas rettssikkerhet. Det mener jeg er en alvorlig feilslutning. Private barneverntiltak i Norge er virksomheter som leverer tjenester med høy kvalitet til den kommunale delen av barnevernet, og bidrar til kvalitet og mangfold i tilbudet. Det er det kommunale barnevernet som undersøker og vurderer hvilke tiltak som skal settes inn, og hvordan disse tiltakene skal følges opp. Slik sikrer vi barnas rettssikkerhet.

Siden vi overtok i regjering i 2013 er det opprettet nærmere 1000 nye stillinger i kommunalt barnevern. Flere barn og familier får nå rett hjelp til rett tid. Vi styrker kommunenes muligheter til forebygging og tidlig innsats, og kommunene gis økt ansvar og større frihet til å velge det de mener er best for barna. Økt kompetanse og god fagkunnskap hos de ansatte er viktig for tilliten til barnevernets avgjørelser. Derfor har vi også startet et historisk kompetanseløft i barnevernet.

Barnevernet er det offentliges ansvar

Arbeiderpartiet mener fellesskapets penger skal løse fellesskapets oppgaver. Det mener vi i Høyre også. Barnevernet er fullt og helt det offentliges ansvar, slik sykehustjenester, barnehagetjenester og alle de viktigste samfunnsoppgavene er. Derfor kjøper staten også barnevernstjenester fra ideelle og private, slik den også kjøper tjenester for å behandle for eksempel syke barn. Det skjer ikke fordi de er private, men fordi de har nødvendig kompetanse når det trengs. Dette gir det offentlige fleksibilitet, det gir det offentlige viktig konkurranse og de bidrar til å skape mangfold og innovasjon i tjenestene.

Det er også et poeng at statens utgifter pr oppholdsdøgn i private barnevernsinstitusjoner er lavere enn når staten selv eller ideelle leverer. Dersom det avdekkes brudd på avtale eller forhold som ikke er bra hos en privat leverandør kan avtalen sies opp umiddelbart. Det kan den naturlig nok ikke om det offentlige skulle drive alt alene. 

Offentlig eller privat er ikke det viktigste 

For Høyre er det ikke viktig hvem som leverer tjenesten, men at tjenesten er av høy kvalitet. For Ap er det viktigere hvem eieren er, enn hvordan institusjonen jobber. Dette er å gjøre politisk prinsipprytteri viktigere enn at barna får et best mulig barnevernstilbud.

Ett eksempel på en institusjon som Ap vil fjerne, er Humana Barnevern Farsund på Sørlandet. Her har engasjerte ansatte over tid bygget spesialkompetanse på flerkulturelt barnevern. De tar vare på barn som har vært utsatt for æresvold, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og andre svært krevende opplevelser. De ble ganske nylig en del av et større privat konsern, fordi det ville gjøre at den lille private institusjonen bedre kunne jobbe med kvalitetssikring, kompetanseoppbygging og få tilgang på gode bedriftssystemer. Men skifte av eier gjør ikke de ansattes engasjement mindre. Deres mål er ikke fortjeneste eller profitt. De 55 ansatte i sørlandsbedriften går på jobb for å bidra med en helt spesiell kompetanse som er avgjørende viktig for noen få barn i barnevernet. 

Jeg mener at Arbeiderpartiet burde kalle en spade for en spade. Deres forslag om private ut av barnevernet handler ikke om barns rettssikkerhet. Det handler om at Ap vil skape et inntrykk av at det bare er offentlige og ideelle som kan levere gode tjenester med hjertevarme til barn i barnevernet. Det er en gedigen mistillitserklæring til alle de flinke folkene som jobber i privat barnevern. Det er rett og slett et blindspor dersom man faktisk er opptatt av å bygge et sterkt og mangfoldig barnevern.

Gå til innlegget

Trosfrihet og likestilling

Publisert over 1 år siden

Høyre mener flere kvinner bør delta aktivt i lederskapet i tros- og livssynssamfunn, men å pålegge trossamfunn strengere likestillingskrav enn det som følger av likestillingsloven mener jeg er å gå for langt.

Den indre selvbestemmelsesretten i tros- og livssynssamfunn er hjemlet i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Arbeiderpartiets lovforslag der tro- og livssynssamfunn blir pålagt å ha 40 % kvinner i sine administrative organer, utfordrer denne selvbestemmelsesretten.

Hvis du ønsker at kvinner skal få større gjennomslag i ditt trossamfunn, vit dette: Det er ikke adgang til å nekte kvinner tilgang til rent administrative styringsorganer i trossamfunn, det står i likestillingslovens paragraf 6. I mange trossamfunn er det dog ikke et rent administrativt styre, det er nok en svakhet ved Aps forslag.

Det er også grunn til å stille spørsmål om hvilken effekt Aps krav hadde fått, uten at kravet hadde oppstått og hatt legitimitet i trossamfunnene selv. Skal kvinner få større innflytelse i trossamfunn, enten de er kristne, mormonske eller muslimske, må det være et krav som kvinner og menn i trossamfunnet også stiller seg bak.

Ellers blir dette bare symbolpolitikk.

Negativ sosial kontroll, vold og overgrep er en utfordring i vårt samfunn. Høyre vil gi religiøse ledere kunnskap om likestilling, negativ sosial kontroll, vold og overgrep, radikalisering og voldelig ekstremisme. Administrative ledere og annet nøkkelpersonell må også ha kunnskap om disse utfordringene. I myndighetenes dialog med trossamfunn, er det viktig og nødvendig å ta opp slike tema.

Ap krever at dersom trossamfunnene ikke oppfyller kravet om minimum 40 prosent deltakelse av begge kjønn, så vil de miste statsstøtten. I representantforslaget vises det til at det på de fleste områder av samfunnet stilles krav til demokrati, åpenhet og representasjon, og at det nå er på tide å gjøre det samme overfor tros- og livssynssamfunnene.

Jeg mener at som demokrati bør vi ikke overstyre lovlig aktivitet i tros- og livssynssamfunn, men selvsagt skal alle mottakere av statsstøtte følge norsk lov. For eksempel skal og vil støtten trekkes dersom et trossamfunn oppfordrer medlemmer til vold og hatefulle handlinger

Kulturdepartementet jobber nå med ny og helhetlig tros- og livssynspolitikk og Stortinget skal motta både lovforslag og stortingsmelding.

I lovforslaget som ble sendt på høring er både virkemidler for å påvirke kvinners stilling, og særskilte tilskudd for å oppnå økt likestilling i trossamfunnene diskutert, og det uten at det går på trosfriheten løs!

Det er en vesentlig balanse som gjør at vi på samme tid ivaretar flere viktige verdier, som trosfrihet og kvinners deltakelse. Disse forslagene er nå hørt på demokratisk vis, og jeg ser frem til vi skal behandle dem i Stortinget.

Trykket i Vårt land 17. april 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere