Kristin Ørmen Johnsen

Alder: 66
  RSS

Om Kristin

Leder av Stortingets familie- og kulturkomité (H). Buskerud.

Følgere

Barn er en sårbar gruppe med et helt spesielt behov for beskyttelse. Det er lett å tenke at barn som bor i Norge er heldige fordi de vokser opp i trygge lokalsamfunn med familie og venner, skole og fritidstilbud, med tak over hodet og mat på bordet. Dessverre er det ikke slik.

Flere rapporter viser at altfor mange barn fortsatt utsettes for vold og grove overgrep, både fysisk og psykisk. Tallene er nedslående: Så mange som fem barn i hver skoleklasse har vært utsatt for vold hjemme.

Det er de voksnes oppgave å hjelpe barna 

Det er vår oppgave som voksne å bidra til at barna våre får den oppveksten og den barndommen de både har rett på og fortjener. Vi har alle et selvstendig ansvar for å si ifra hvis vi ser barn som ikke har det bra. 

Denne uken har NRK Super prisverdig satt fokus på vold mot barn. Et barn som vokser opp i et hjem med vold og overgrep vet ikke nødvendigvis at det ikke skal være slik. NRKs fokus på dette bidrar til at barn lærer hva som er rett og galt – og at det aldri er barnas skyld når voksne slår.

Barnevernet har en av samfunnets viktigste oppgaver

Når familiene svikter slik at det offentlige må gripe inn, er det vår oppgave som politikere å sørge for at barna møter et godt system med trygge, varme og kompetente voksne. Barnevernet har en av våre aller viktigste oppgaver i samfunnet. Derfor er det også helt nødvendig at vi alltid leter etter forbedringspotensialet i tjenesten. 

Selv den dyktigste fagpersonen trenger kompetanseheving og trenger å være en del av et sterkt fagmiljø med faglig kontinuitet. Ansatte i barnevernet må gis mulighet for faglig utvikling. Jeg har stor respekt for de som jobber i barnevernet. Jeg har også stor respekt for de familier som sliter, de som trenger hjelp og de som opplever å bli revet fra hverandre. Det er mange parter i en barnevernssak, men hovedpersonen er barnet.

Barnevernet møter kritikk.

Rapporter fra FNs barnekomité, helsetilsynet og riksrevisjonen peker bl.a. på mangelfull kompetanse i tjenesten, manglende samhandling mellom de ulike instansene og at barn ikke gis tilstrekkelig mulighet til medvirkning i egne saker. I tillegg har dommer i Den europeiske domstolen den siste tiden konkludert med at Norge har brutt menneskerettighetene i  barnevernssaker.

Nå sist 19. november konkluderte domstolen med at Norge har brutt artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som omhandler retten til familieliv. I dommen heter det at Det er avgjørende at samværsbetingelsene støtter oppunder målet om tilbakeføring til foreldrene. 

EMD understreker videre at myndighetene har en positiv plikt til å jobbe for gjenforening av foreldre og barn, så fremt målet om gjenforening ikke er i strid med barnets beste.  Jeg mener dette må få konsekvenser for utforming av ny barnevernslov som Barne- og familiedepartementet nå arbeider med.

Barnekonvensjonen er fremdeles aktuell

Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til liv og helse, til skolegang og utvikling, omsorg og beskyttelse og deltakelse og innflytelse. Barnekonvensjonen var revolusjonerende i sitt slag. Tidligere skulle barn ses, men ikke høres. De var ikke relevante før de var konfirmerte og kunne bidra i samfunnet. 

I dag tenker vi helt annerledes; barn skal høres og har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt. Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. I dag setter barn og unge dagsorden, deres store engasjement i klima-  og miljøsaken er et eksempel til etterfølgelse.

Det er per i dag bare Somalia og USA som ikke har ratifisert FNs barnekonvensjon. I følge UNICEF har sitasjonen for barn bedret seg. Rapporten Global Childhood Report viser at flere hundre millioner barn har fått det bedre de siste 20 årene. Rapporten ser på forhold som barns tilgang til helsehjelp, skole og ernæring, samt hvor utsatt barn er for barnearbeid, barneekteskap og krig. 

Norge er helt i toppen når det gjelder å gi barn en trygg og god oppvekst, men bak Singapore og Sverige. Barnekonvensjonen er aktuell, samfunnet må og skal ta vare på sine barn, vi skal ha systemer som ivaretar barns behov når familien svikter. Dette krever kontinuerlig arbeid.

Gå til innlegget

Antall stillinger sier ikke alt

Publisert 12 måneder siden

Jeg er helt enig i at det må være et kompetent og forsvarlig bemannet barnevern i alle kommuner. Men det er ikke nok å snakke om antall ansatte.

Det pågår for øyeblikket en velregissert Facebook-kampanje om norsk barnevern med emneknaggen #HeiErna. Initiativtaker, sosionom og lokalpolitiker Ine Haver, har vært ute i flere aviser med klar beskjed om at det trengs flere ansatte i barnevernet, og at de ansatte utsettes for følelsesmessig slitasje.

Flere suksesshistorier. 

Inspirasjonen til kampanjen var statsministerens nyttårstale. Talen tok særlig for seg viktigheten av barns oppvekst, og et ønske om flere suksesshistorier i barnevernet.

Ine Haver forteller at det er mange barn hun ønsker å hjelpe, men at tiden ikke strekker til. Nå er det jo slik at antall ansatte i barnevernet har økt jevnt og trutt de siste årene, men ulike rapporter forteller om behov for bedre organisering, bedre ledelse og økt behov for kompetanse i tjenesten.

Det mange tydeligvis ikke vet, er at det er kommunenes eget ansvar å sørge for god nok bemanning i kommunens barnevernstjeneste. Dette skal finansieres gjennom de frie midlene kommunen mottar hvert år. Det er avgjørende at kommunen prioriterer dette foran mindre viktige saker.

I debatten om kvaliteten i det kommunale barnevernet, er det påvist at det er små kommuner som har høyest andel omsorgsovertakelser. Mange kommuner har for små og sårbare fagmiljøer. For å styrke kvaliteten i disse trengs det sterkere fagmiljøer, og variasjoner som skyldes ulik faglig praksis og kvalitet må reduseres.

Overtagelser unngås. 

Med riktige forebyggende tiltak kan flere overtagelser til fosterhjem eller institusjon unngås. Dette er en tydelig tilbakemelding fra både fylkesmennene og de ansatte i barnevernstjenestene.

Riksrevisjonen, og også andre, har vist til at mange kommuner mangler flere av hjelpetiltakene som barn og ­familier har behov for. Tilbudet er for lite differensiert. Det er forståelig at små kommuner, med små fagmiljøer­ og få saker ikke alltid har erfaringen, kompetansen og de tiltakene som trengs for å kunne gi barn og familier hjelpen de trenger til riktig tid.

Regjeringens kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet skal bidra til å redusere forskjeller mellom kommunene. 800 millioner kroner er satt av til kompetanseheving for ansatte i det kommunale barne­vernet i 2018. Det skal gjøre barnevernet bedre rustet til å forebygge ­omsorgsovertakelser.

Gode hjelpetiltak. 

Dette gir en kraftig økning i tilbudet om etter- og videre­utdanning for ansatte i barnevernet. Målet er å heve kompetansen i å utrede barns behov og iverksette gode hjelpetiltak. Det skal skje i samarbeid med barna og barnas familie og nettverk, og dokumentasjonen over hvordan barn tas med i avgjørelser må bli bedre.

Hele 235 kommuner har i dag organisert barnevernet i interkommunale foretak, ofte for å slippe å slå sammen kommunen med naboen og slik sørge for en fornuftig kommunestørrelse.

Slike interkommunale samarbeid bidrar til sterkere fagmiljøer, men er ikke den beste løsningen med tanke på kommunenes mulighet for styring av og eierskap til barnevernet. Interkommunale samarbeid gjør det også fristende for en del lokalpolitikerne å nedprioritere barnevernet – litt sånn ute av syne, ute av sinn.

Blir vanskeligere. 

Denne samarbeidsformen gjør det også vanskeligere å få til godt samarbeid mellom barnevernet og de andre tjenestene i de ulike kommunene.

Regjeringens svar er nå blant annet­ å innføre krav til kommunestyrene om rapportering om tilstanden i barne­vernstjenesten. Slik vil den øverste ­ledelsen i kommunene og politikerne lettere kunne følge opp kvaliteten.

Barnevernssaker er ofte vanskelige og komplekse. Derfor må vi sørge for at barnevernet prioriteres på en måte som sikrer høy faglig kvalitet. Det skjer ikke ved kun å se på antall stillinger per kontor.

Gå til innlegget

Det pågår for øyeblikket en velregissert Facebook-kampanje om norsk barnevern med emneknaggen #HeiErna. Jeg er helt enig i at det må være et kompetent og forsvarlig bemannet barnevern i alle kommuner. Men det er ikke nok å snakke om antall ansatte.

Initiativtaker, sosionom og lokalpolitiker Ine Haver, har vært ute i flere aviser med klar beskjed om at det trengs flere ansatte i barnevernet, og at de ansatte utsettes for følelsesmessig slitasje.

Inspirasjonen til kampanjen var statsministerens nyttårstale. Talen tok særlig for seg viktigheten av barns oppvekst, og et ønske om flere suksesshistorier i barnevernet.

Ine Haver forteller at det er mange barn hun ønsker å hjelpe, men at tiden ikke strekker til. Nå er det jo slik at antall ansatte i barnevernet har økt jevnt og trutt de siste årene, men ulike rapporter forteller om behov for bedre organisering, bedre ledelse og økt behov for kompetanse i tjenesten.

Det tydeligvis ikke mange vet, er at det er kommunenes eget ansvar å sørge for god nok bemanning i kommunens barnevernstjeneste. Dette skal finansieres gjennom de frie midlene kommunen mottar hvert år. Det er avgjørende at kommunen prioriterer dette foran mindre viktige saker.

I debatten om kvaliteten i det kommunale barnevernet, er det påvist at det er små kommuner som har høyest andel omsorgsovertakelser. Mange kommuner har for små og sårbare fagmiljøer. For å styrke kvaliteten i disse trengs det sterkere fagmiljøer, og variasjoner som skyldes ulik faglig praksis og kvalitet må reduseres. 

Med riktige forebyggende tiltak kan flere overtagelser til fosterhjem eller institusjon unngås. Dette er en tydelig tilbakemelding fra både fylkesmennene og de ansatte i barnevernstjenestene.

Riksrevisjonen, og også andre, har vist til at mange kommuner mangler flere av hjelpetiltakene som barn og familier har behov for. Tilbudet er for lite differensiert. Det er forståelig at små kommuner, med små fagmiljøer og få saker ikke alltid har erfaringen, kompetansen og de tiltakene som trengs for å kunne gi barn og familier hjelpen de trenger til riktig tid.

Regjeringens kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet skal bidra til å redusere forskjeller mellom kommunene. 800 millioner kroner er satt av til kompetanseheving for ansatte i det kommunale barnevernet i 2018. Det skal gjøre barnevernet bedre rustet til å forebygge omsorgsovertakelser.

Dette gir en kraftig økning i tilbudet om etter- og videreutdanning for ansatte i barnevernet. Målet er å heve kompetansen i å utrede barns behov og iverksette gode hjelpetiltak. Det skal skje i samarbeid med barna og barnas familie og nettverk, og dokumentasjonen over hvordan barn tas med i avgjørelser må bli bedre.

Hele 235 kommuner har i dag organisert barnevernet i interkommunale foretak, ofte for å slippe å slå sammen kommunen med naboen og slik sørge for en fornuftig kommunestørrelse. 

Slike interkommunale samarbeid bidrar til sterkere fagmiljøer, men er ikke den beste løsningen med tanke på kommunenes mulighet for styring av og eierskap til barnevernet. Interkommunale samarbeid gjør det også fristende for en del lokalpolitikerne å nedprioritere barnevernet – litt sånn ute av syne, ute av sinn. 

Denne samarbeidsformen gjør det også vanskeligere å få til godt samarbeid mellom barnevernet og de andre tjenestene i de ulike kommunene.

Regjeringens svar er nå blant annet å innføre krav til kommunestyrene om rapportering om tilstanden i barnevernstjenesten. Slik vil den øverste ledelsen i kommunene og politikerne lettere kunne følge opp kvaliteten.

Barnevernssaker er ofte vanskelige og komplekse. Derfor må vi sørge for at barnevernet prioriteres på en måte som sikrer høy faglig kvalitet. Det skjer ikke ved kun å se på antall stillinger per kontor. 

Gå til innlegget

Godt nytt for barn og unge

Publisert rundt 1 år siden

Alle skal føle seg trygge på at det sosiale sikkerhetsnettet er der når de trenger det.

Den nye regjeringsplattformen gir barn og unge muligheten til en god og trygg oppvekst. Alle skal kunne påvirke sin egen fremtid og skape seg et godt liv, og unngå å havne på utsiden.

Forsterker løftene. 

Med god tilgang til fritidsaktiviteter møter man venner og skaffer seg viktige nettverk. Vår nye regjering forsterker løftene fra Fritidserklæringen, der forplikter kommunene og frivilligheten seg til å tilby minst én fritidsaktivitet til alle barn og unge. Det skal være uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

Vi vil nå også innføre et fritidskort for alle mellom seks og atten år. Det kan benyttes til å dekke deltakeravgiften på ulike fritidsaktiviteter. Ordningen skal være enkel og ubyråkratisk og kommunene skal enkelt kunne legge til en kommunal andel.

Gode barnehager, en god skole og skolefritidsordning. Meningsfulle aktiviteter gir det beste utgangspunktet for læring og mestring. Familien er selve rammeverket og basen for en trygg oppvekst. Når så familien noen ganger svikter, må det offentlige gripe inn. Vår viktigste oppgave er å sørge for barnets beste og styrke barnas påvirkningsmuligheter når det offentlige må overta omsorgen.

Kvaliteten må styrkes. 

Vi vil innføre kompetansekrav og krav om autorisasjon i den kommunale barnevernstjenesten. Kommunene skal få økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Kommunene skal også kunne velge barnevernstiltak og avgjøre hvem som skal drifte dette, blant både statlige og private leverandører. Vi må sikre at søsken får vokse opp sammen, og vi skal bedre ettervernet for de som fyller atten år og ikke lenger omfattes av den vanlige barnevernstjenesten. Vi skal også sørge for at disse barna får tettere oppfølging på skolen.

Det er også viktig at man skal kunne klage på tjenesten man mottar i barnevernet. Regjeringen vil opprette en domstolsordning for behandling av saker knyttet til barn og familie.

De fleste barn går i barnehage, og tidligere har vi sørget for at familier med dårlig råd betaler mindre i måneden. Vi skal nå sørge for å styrke kompetansen i barnehagene. Slik vil det bli enklere å kunne avdekke vold og overgrep mot barn. Også familievernkontorene må få mer kompetanse for å avdekke overgrep. Regjeringen fortsetter i tillegg opptrappingsplanen mot vold og overgrep. For å unngå at unge og barn utsettes for seksuelle overgrep via internett, legger vi frem en strategi mot nettrelaterte overgrep mot barn.

Oppretter Ungdomspanel. 

Unge må lyttes til uansett hvilken type problemer og spørsmål de har. Vi oppretter derfor et Ungdomspanel som skal gi regjeringen råd i saker som handler om psykisk helse, integrering og frafall i skolen.

Barn og unge skal ha frihet til å skape sin egen fremtid. De skal få god omsorg, kunne bo trygt, og kunne etablere stabile vennskap i oppveksten. De skal kunne føle seg verdifulle i samfunnet. Det er derfor en av de absolutt viktigste oppgavene for vår nye regjering. En god og trygg barndom er det viktigste grunnlaget for et godt og meningsfullt liv.

Gå til innlegget

Truer ikke arbeidslinjen

Publisert rundt 1 år siden

For å få folk i arbeid trengs god integreringspolitikk for nyankomne, og en god etter- og videreutdanningspolitikk i ­arbeidslivet. Vi trenger en skole der alle lærer grunnleggende ferdigheter og en økonomisk politikk som gjør at det lønner seg å skape arbeidsplasser.

Regjeringen har sammen med Kristelig Folkeparti økt engangsstønaden med 20.000 kroner for foreldre som ikke er i arbeid. Fra 2019 blir den 83.000 kroner. Jeg antar at dette ikke er en økning Arbeiderpartiet mener hindrer folk å komme i arbeid etter fødsel. Det er nok heller som vanlig kontantstøtten Ap ønsker å skrote. For foreldre, som av en eller annen grunn ikke ønsker å ha barn i barnehage ved fylte ett år, er kontantstøtten på 7.500 kroner i måneden. Det er et godt bidrag til familieøkonomien.

Fleksible ordninger. 

Dette er en kortvarig ­stønad som også er gjort fleksibel. Barn kan være i barnehage 50 prosent og hjemme 50 prosent, og foreldrene kan da motta 50 ­prosent kontantstøtte. Avvikling av kontantstøtten ­betyr ikke at alle tidligere mottagere begynner å ­jobbe. Sju av ti foreldre som mottar kontantstøtte oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass selv om kontantstøtten avvikles.

Arbeiderpartiet hevder at kontantstøtten hindrer innvandrerkvinner å komme i arbeid. ­Økningen i antall lavinntektsfamilier ­skyldes økende innvandring fra land hvor ­mange ikke har formell utdanning. Kun halvparten av f­lyktningene har fullført grunnskole. Da er det lett å forstå at det tar tid før de kommer i arbeid, og at de dermed har en anstrengt økonomisk situasjon.

Brochmann 2-utvalget beskriver det slik: «Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig ­konsekvens av økt innvandring, selv med økt satsing på ­utdanning og arbeidsrettede tiltak». Kjønnsrollemønstre og familieforståelse er en del av kulturen som gjør at mange innvandrerkvinner har hovedansvaret for barnas omsorg.

Språk og praksis. 

Svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå hos innvandrer­kvinner er store utfordringer. Bedre integrerings­programmer med praksis og språkopplæring vil få flere av kvinnene ut i arbeid. Jeg tror ­regjeringens nye integreringsstrategi fører til at flere kommer i arbeid. Å fjerne kontant­støtten vil kun føre til at familiene får et stort inntektstap. Det vil igjen gå utover barna. Hvordan vil Ap unngå det?

Høyres mål er å styrke barnefamiliene. Barne­familiene får ytelser som engangsstønad og kontantstøtte i en relativt kort periode. Da er det ikke noen grunn til at dette skal gå utover arbeidslinjen, slik Arbeiderpartiet hevder.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
9 dager siden / 1771 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
29 dager siden / 1687 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
29 dager siden / 1291 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
25 dager siden / 1169 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
19 dager siden / 828 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 753 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere