Kristin Ørmen Johnsen

Alder: 66
  RSS

Om Kristin

Leder av Stortingets familie- og kulturkomité (H). Buskerud.

Følgere

Antall stillinger sier ikke alt

Publisert 4 måneder siden

Jeg er helt enig i at det må være et kompetent og forsvarlig bemannet barnevern i alle kommuner. Men det er ikke nok å snakke om antall ansatte.

Det pågår for øyeblikket en velregissert Facebook-kampanje om norsk barnevern med emneknaggen #HeiErna. Initiativtaker, sosionom og lokalpolitiker Ine Haver, har vært ute i flere aviser med klar beskjed om at det trengs flere ansatte i barnevernet, og at de ansatte utsettes for følelsesmessig slitasje.

Flere suksesshistorier. 

Inspirasjonen til kampanjen var statsministerens nyttårstale. Talen tok særlig for seg viktigheten av barns oppvekst, og et ønske om flere suksesshistorier i barnevernet.

Ine Haver forteller at det er mange barn hun ønsker å hjelpe, men at tiden ikke strekker til. Nå er det jo slik at antall ansatte i barnevernet har økt jevnt og trutt de siste årene, men ulike rapporter forteller om behov for bedre organisering, bedre ledelse og økt behov for kompetanse i tjenesten.

Det mange tydeligvis ikke vet, er at det er kommunenes eget ansvar å sørge for god nok bemanning i kommunens barnevernstjeneste. Dette skal finansieres gjennom de frie midlene kommunen mottar hvert år. Det er avgjørende at kommunen prioriterer dette foran mindre viktige saker.

I debatten om kvaliteten i det kommunale barnevernet, er det påvist at det er små kommuner som har høyest andel omsorgsovertakelser. Mange kommuner har for små og sårbare fagmiljøer. For å styrke kvaliteten i disse trengs det sterkere fagmiljøer, og variasjoner som skyldes ulik faglig praksis og kvalitet må reduseres.

Overtagelser unngås. 

Med riktige forebyggende tiltak kan flere overtagelser til fosterhjem eller institusjon unngås. Dette er en tydelig tilbakemelding fra både fylkesmennene og de ansatte i barnevernstjenestene.

Riksrevisjonen, og også andre, har vist til at mange kommuner mangler flere av hjelpetiltakene som barn og ­familier har behov for. Tilbudet er for lite differensiert. Det er forståelig at små kommuner, med små fagmiljøer­ og få saker ikke alltid har erfaringen, kompetansen og de tiltakene som trengs for å kunne gi barn og familier hjelpen de trenger til riktig tid.

Regjeringens kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet skal bidra til å redusere forskjeller mellom kommunene. 800 millioner kroner er satt av til kompetanseheving for ansatte i det kommunale barne­vernet i 2018. Det skal gjøre barnevernet bedre rustet til å forebygge ­omsorgsovertakelser.

Gode hjelpetiltak. 

Dette gir en kraftig økning i tilbudet om etter- og videre­utdanning for ansatte i barnevernet. Målet er å heve kompetansen i å utrede barns behov og iverksette gode hjelpetiltak. Det skal skje i samarbeid med barna og barnas familie og nettverk, og dokumentasjonen over hvordan barn tas med i avgjørelser må bli bedre.

Hele 235 kommuner har i dag organisert barnevernet i interkommunale foretak, ofte for å slippe å slå sammen kommunen med naboen og slik sørge for en fornuftig kommunestørrelse.

Slike interkommunale samarbeid bidrar til sterkere fagmiljøer, men er ikke den beste løsningen med tanke på kommunenes mulighet for styring av og eierskap til barnevernet. Interkommunale samarbeid gjør det også fristende for en del lokalpolitikerne å nedprioritere barnevernet – litt sånn ute av syne, ute av sinn.

Blir vanskeligere. 

Denne samarbeidsformen gjør det også vanskeligere å få til godt samarbeid mellom barnevernet og de andre tjenestene i de ulike kommunene.

Regjeringens svar er nå blant annet­ å innføre krav til kommunestyrene om rapportering om tilstanden i barne­vernstjenesten. Slik vil den øverste ­ledelsen i kommunene og politikerne lettere kunne følge opp kvaliteten.

Barnevernssaker er ofte vanskelige og komplekse. Derfor må vi sørge for at barnevernet prioriteres på en måte som sikrer høy faglig kvalitet. Det skjer ikke ved kun å se på antall stillinger per kontor.

Gå til innlegget

Det pågår for øyeblikket en velregissert Facebook-kampanje om norsk barnevern med emneknaggen #HeiErna. Jeg er helt enig i at det må være et kompetent og forsvarlig bemannet barnevern i alle kommuner. Men det er ikke nok å snakke om antall ansatte.

Initiativtaker, sosionom og lokalpolitiker Ine Haver, har vært ute i flere aviser med klar beskjed om at det trengs flere ansatte i barnevernet, og at de ansatte utsettes for følelsesmessig slitasje.

Inspirasjonen til kampanjen var statsministerens nyttårstale. Talen tok særlig for seg viktigheten av barns oppvekst, og et ønske om flere suksesshistorier i barnevernet.

Ine Haver forteller at det er mange barn hun ønsker å hjelpe, men at tiden ikke strekker til. Nå er det jo slik at antall ansatte i barnevernet har økt jevnt og trutt de siste årene, men ulike rapporter forteller om behov for bedre organisering, bedre ledelse og økt behov for kompetanse i tjenesten.

Det tydeligvis ikke mange vet, er at det er kommunenes eget ansvar å sørge for god nok bemanning i kommunens barnevernstjeneste. Dette skal finansieres gjennom de frie midlene kommunen mottar hvert år. Det er avgjørende at kommunen prioriterer dette foran mindre viktige saker.

I debatten om kvaliteten i det kommunale barnevernet, er det påvist at det er små kommuner som har høyest andel omsorgsovertakelser. Mange kommuner har for små og sårbare fagmiljøer. For å styrke kvaliteten i disse trengs det sterkere fagmiljøer, og variasjoner som skyldes ulik faglig praksis og kvalitet må reduseres. 

Med riktige forebyggende tiltak kan flere overtagelser til fosterhjem eller institusjon unngås. Dette er en tydelig tilbakemelding fra både fylkesmennene og de ansatte i barnevernstjenestene.

Riksrevisjonen, og også andre, har vist til at mange kommuner mangler flere av hjelpetiltakene som barn og familier har behov for. Tilbudet er for lite differensiert. Det er forståelig at små kommuner, med små fagmiljøer og få saker ikke alltid har erfaringen, kompetansen og de tiltakene som trengs for å kunne gi barn og familier hjelpen de trenger til riktig tid.

Regjeringens kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet skal bidra til å redusere forskjeller mellom kommunene. 800 millioner kroner er satt av til kompetanseheving for ansatte i det kommunale barnevernet i 2018. Det skal gjøre barnevernet bedre rustet til å forebygge omsorgsovertakelser.

Dette gir en kraftig økning i tilbudet om etter- og videreutdanning for ansatte i barnevernet. Målet er å heve kompetansen i å utrede barns behov og iverksette gode hjelpetiltak. Det skal skje i samarbeid med barna og barnas familie og nettverk, og dokumentasjonen over hvordan barn tas med i avgjørelser må bli bedre.

Hele 235 kommuner har i dag organisert barnevernet i interkommunale foretak, ofte for å slippe å slå sammen kommunen med naboen og slik sørge for en fornuftig kommunestørrelse. 

Slike interkommunale samarbeid bidrar til sterkere fagmiljøer, men er ikke den beste løsningen med tanke på kommunenes mulighet for styring av og eierskap til barnevernet. Interkommunale samarbeid gjør det også fristende for en del lokalpolitikerne å nedprioritere barnevernet – litt sånn ute av syne, ute av sinn. 

Denne samarbeidsformen gjør det også vanskeligere å få til godt samarbeid mellom barnevernet og de andre tjenestene i de ulike kommunene.

Regjeringens svar er nå blant annet å innføre krav til kommunestyrene om rapportering om tilstanden i barnevernstjenesten. Slik vil den øverste ledelsen i kommunene og politikerne lettere kunne følge opp kvaliteten.

Barnevernssaker er ofte vanskelige og komplekse. Derfor må vi sørge for at barnevernet prioriteres på en måte som sikrer høy faglig kvalitet. Det skjer ikke ved kun å se på antall stillinger per kontor. 

Gå til innlegget

Godt nytt for barn og unge

Publisert 5 måneder siden

Alle skal føle seg trygge på at det sosiale sikkerhetsnettet er der når de trenger det.

Den nye regjeringsplattformen gir barn og unge muligheten til en god og trygg oppvekst. Alle skal kunne påvirke sin egen fremtid og skape seg et godt liv, og unngå å havne på utsiden.

Forsterker løftene. 

Med god tilgang til fritidsaktiviteter møter man venner og skaffer seg viktige nettverk. Vår nye regjering forsterker løftene fra Fritidserklæringen, der forplikter kommunene og frivilligheten seg til å tilby minst én fritidsaktivitet til alle barn og unge. Det skal være uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

Vi vil nå også innføre et fritidskort for alle mellom seks og atten år. Det kan benyttes til å dekke deltakeravgiften på ulike fritidsaktiviteter. Ordningen skal være enkel og ubyråkratisk og kommunene skal enkelt kunne legge til en kommunal andel.

Gode barnehager, en god skole og skolefritidsordning. Meningsfulle aktiviteter gir det beste utgangspunktet for læring og mestring. Familien er selve rammeverket og basen for en trygg oppvekst. Når så familien noen ganger svikter, må det offentlige gripe inn. Vår viktigste oppgave er å sørge for barnets beste og styrke barnas påvirkningsmuligheter når det offentlige må overta omsorgen.

Kvaliteten må styrkes. 

Vi vil innføre kompetansekrav og krav om autorisasjon i den kommunale barnevernstjenesten. Kommunene skal få økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Kommunene skal også kunne velge barnevernstiltak og avgjøre hvem som skal drifte dette, blant både statlige og private leverandører. Vi må sikre at søsken får vokse opp sammen, og vi skal bedre ettervernet for de som fyller atten år og ikke lenger omfattes av den vanlige barnevernstjenesten. Vi skal også sørge for at disse barna får tettere oppfølging på skolen.

Det er også viktig at man skal kunne klage på tjenesten man mottar i barnevernet. Regjeringen vil opprette en domstolsordning for behandling av saker knyttet til barn og familie.

De fleste barn går i barnehage, og tidligere har vi sørget for at familier med dårlig råd betaler mindre i måneden. Vi skal nå sørge for å styrke kompetansen i barnehagene. Slik vil det bli enklere å kunne avdekke vold og overgrep mot barn. Også familievernkontorene må få mer kompetanse for å avdekke overgrep. Regjeringen fortsetter i tillegg opptrappingsplanen mot vold og overgrep. For å unngå at unge og barn utsettes for seksuelle overgrep via internett, legger vi frem en strategi mot nettrelaterte overgrep mot barn.

Oppretter Ungdomspanel. 

Unge må lyttes til uansett hvilken type problemer og spørsmål de har. Vi oppretter derfor et Ungdomspanel som skal gi regjeringen råd i saker som handler om psykisk helse, integrering og frafall i skolen.

Barn og unge skal ha frihet til å skape sin egen fremtid. De skal få god omsorg, kunne bo trygt, og kunne etablere stabile vennskap i oppveksten. De skal kunne føle seg verdifulle i samfunnet. Det er derfor en av de absolutt viktigste oppgavene for vår nye regjering. En god og trygg barndom er det viktigste grunnlaget for et godt og meningsfullt liv.

Gå til innlegget

Truer ikke arbeidslinjen

Publisert 7 måneder siden

For å få folk i arbeid trengs god integreringspolitikk for nyankomne, og en god etter- og videreutdanningspolitikk i ­arbeidslivet. Vi trenger en skole der alle lærer grunnleggende ferdigheter og en økonomisk politikk som gjør at det lønner seg å skape arbeidsplasser.

Regjeringen har sammen med Kristelig Folkeparti økt engangsstønaden med 20.000 kroner for foreldre som ikke er i arbeid. Fra 2019 blir den 83.000 kroner. Jeg antar at dette ikke er en økning Arbeiderpartiet mener hindrer folk å komme i arbeid etter fødsel. Det er nok heller som vanlig kontantstøtten Ap ønsker å skrote. For foreldre, som av en eller annen grunn ikke ønsker å ha barn i barnehage ved fylte ett år, er kontantstøtten på 7.500 kroner i måneden. Det er et godt bidrag til familieøkonomien.

Fleksible ordninger. 

Dette er en kortvarig ­stønad som også er gjort fleksibel. Barn kan være i barnehage 50 prosent og hjemme 50 prosent, og foreldrene kan da motta 50 ­prosent kontantstøtte. Avvikling av kontantstøtten ­betyr ikke at alle tidligere mottagere begynner å ­jobbe. Sju av ti foreldre som mottar kontantstøtte oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass selv om kontantstøtten avvikles.

Arbeiderpartiet hevder at kontantstøtten hindrer innvandrerkvinner å komme i arbeid. ­Økningen i antall lavinntektsfamilier ­skyldes økende innvandring fra land hvor ­mange ikke har formell utdanning. Kun halvparten av f­lyktningene har fullført grunnskole. Da er det lett å forstå at det tar tid før de kommer i arbeid, og at de dermed har en anstrengt økonomisk situasjon.

Brochmann 2-utvalget beskriver det slik: «Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig ­konsekvens av økt innvandring, selv med økt satsing på ­utdanning og arbeidsrettede tiltak». Kjønnsrollemønstre og familieforståelse er en del av kulturen som gjør at mange innvandrerkvinner har hovedansvaret for barnas omsorg.

Språk og praksis. 

Svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå hos innvandrer­kvinner er store utfordringer. Bedre integrerings­programmer med praksis og språkopplæring vil få flere av kvinnene ut i arbeid. Jeg tror ­regjeringens nye integreringsstrategi fører til at flere kommer i arbeid. Å fjerne kontant­støtten vil kun føre til at familiene får et stort inntektstap. Det vil igjen gå utover barna. Hvordan vil Ap unngå det?

Høyres mål er å styrke barnefamiliene. Barne­familiene får ytelser som engangsstønad og kontantstøtte i en relativt kort periode. Da er det ikke noen grunn til at dette skal gå utover arbeidslinjen, slik Arbeiderpartiet hevder.

Gå til innlegget

Arbeiderpartiet hevder at økning i stønad til barnefamilier holder foreldrene borte fra arbeidslivet. Det har de ikke belegg for å hevde.

For å folk i arbeid trengs god integreringspolitikk for nyankomne, og en god etter- og videreutdanningspolitikk i arbeidslivet. Vi trenger en skole der alle lærer grunnleggende ferdigheter og en økonomisk politikk som gjør at det lønner seg å skape arbeidsplasser.

Regjeringen har sammen med Kristelig Folkeparti økt engangsstønaden med 20.000 kroner for foreldre som ikke er i arbeid. Fra 2019 blir den 83.000 kroner. Jeg antar at dette ikke er en økning Arbeiderpartier mener hindrer folk å komme i arbeid etter fødsel. Det er nok heller som vanlig kontantstøtten Ap ønsker å skrote. For foreldre, som av en eller annen grunn ikke ønsker å ha barn i barnehage ved fylte ett år, er kontantstøtten på 7500 kroner i måneden. Det er et godt bidrag til familieøkonomien.

Fleksible ordninger
Kontantstøtten er en kortvarig stønad som også er gjort fleksibel. Barn kan være i barnehage 50 prosent og hjemme 50 prosent, og foreldrene kan da motta 50 prosent kontantstøtte. Avvikling av kontantstøtten betyr ikke at alle tidligere mottagere begynner å jobbe. Sju av ti foreldre som mottar kontantstøtte oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass selv om kontantstøtten avvikles.

Arbeiderpartiet hevder at kontantstøtten hindrer innvandrerkvinner å komme i arbeid. Økningen i antall lavinntektsfamilier skyldes økende innvandring fra land hvor mange ikke har formell utdanning. Kun halvparten av flyktningene har fullført grunnskole. Da er det lett å forstå at det tar tid før de kommer i arbeid, og at de dermed har en anstrengt økonomisk situasjon.

Brochmann 2-utvalget beskriver det slik: «Økt økonomisk ulikhet er trolig en uunngåelig konsekvens av økt innvandring, selv med økt satsing på utdanning og arbeidsrettede tiltak». Kjønnsrollemønstre og familieforståelse er en del av kulturen som gjør at mange innvandrerkvinner har hovedansvaret for barnas omsorg.

Språk og praksis
Svake språkferdigheter og lavt utdanningsnivå hos innvandrerkvinner innebærer store utfordringer. Bedre integreringsprogrammer med praksis og språkopplæring vil få flere av kvinnene ut i arbeid. Jeg tror regjeringens nye integreringsstrategi fører til at flere kommer i arbeid. Å fjerne kontantstøtten vil kun føre til at familiene får et stort inntektstap. Det vil igjen gå utover barna. Hvordan vil Ap unngå det?

Høyres mål er å styrke barnefamiliene. Barnefamiliene får ytelser som engangsstønad og kontantstøtte i en relativt kort periode. Da er det ikke noen grunn til at dette skal gå utover arbeidslinjen, slik Arbeiderpartiet hevder.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere