Kristin Ørmen Johnsen

Alder: 65
  RSS

Om Kristin

Leder av Stortingets familie- og kulturkomité (H). Buskerud.

Følgere

Kontantstøtte er bra for hele familien

Publisert rundt 2 måneder siden - 265 visninger

Kontantstøtteordningen er under press og i mediene stilles det spørsmåltegn ved hvorfor Høyre fortsatt forsvarer denne støtten. For oss er kontantstøtten et alternativ til barnehageplass for de aller minste. Mange synes det er vanskelig å måtte velge mellom tilbudet om en god barnehageplass og det å være hjemme med barnet litt lenger. Kontantstøtten gir flere en mulighet til et reelt valg.

Vi tror familiene selv er de beste til å ta beslutninger for seg og sine. Barn og familier er forskjellige, og foreldrene må vurdere hva som er best for seg. Ikke alle barn er klare for barnehagestart når de er ett år gamle, eller til og med enda yngre.

Ideologiske, praktiske og økonomiske argumenter brukes som argumenter for å avskaffe kontantstøtten. Ofte trekkes det frem at den hindrer innvandrerkvinner i å komme i arbeid, og det argumenteres med at kontantstøtten hindrer likestilling og mindre satsing på barnehager. Det at kontantstøtten er bra for barnet og familien holder liksom ikke når det settes opp mot argumenter om likestilling, økonomi eller innvandrerkvinners lave yrkesdeltagelse.

Høyre mener allikevel at det er av stor verdi at familiene kan velge. Verdien er kanskje ikke uten videre enkel å måle, og det er vanskelig å vite den nøyaktige effekten av om barnet har best av barnehage eller å være hjemme. Men ikke alt kan måles, og vi stoler på at foreldrene merker det. Det som derimot er forsket på er at en god oppvekst gir de beste mulighetene for mestring og det å skape seg det livet man ønsker.

Undersøkelser viser at syv av ti foreldre som mottar kontantstøtte, oppgir at de ikke vil søke om barnehageplass selv om kontantstøtten avvikles. Foreldrene har både verdibaserte og praktiske grunner til å velge kontantstøtte fremfor barnehageplass. Dette slår bena under Arbeiderpartiets og SVs argument om at å fjerne kontantstøtten automatisk vil føre til at innvandringskvinner kommer ut i arbeid.

Norge er et av de mest likestilte land i verden og det jobbes stadig med kvalitetsheving av barnehagene, så kontantstøtten kan ikke brukes med særlig tyngde for å hevde likestilling eller at kvaliteten på barnehagene går ned.   

Kontantstøtten gir også familiene større fleksibilitet når barnet skal begynne i barnehagen. Innføringen av fleksibel kontantstøtte, slik at den kan utbetales med ulik prosentsats, ut fra hvor lenge barnet er i barnehage, støtter opp under fleksibiliteten regjeringen ønsker at barnefamilier skal ha ut fra sitt barn og sine behov. Den gir også familier et litt større handlingsrom dersom foreldrepermisjonen er ferdig før barnet begynner i barnehage. 

Høyre prioriterer barnas beste – uten unntak!

Gå til innlegget

Kirken - vår felles kulturarv

Publisert 4 måneder siden - 166 visninger

For svært mange av oss er det i kirkebyggene at mange av livets store og små begivenheter finner sted. Hver eneste dag brukes de 3000 kirkene våre i Norge til alt fra gudstjenester, høytidsfeiringer, brylluper og begravelser, til korøvelser, konserter og foredrag.

Med et slikt aktivitetsnivå er det derfor viktig at vi tar vare på kirkebyggene. Dessverre er det fremdeles et vedlikeholdsetterslep på endel av kirkene våre. Jeg vil jobbe for at etterslepet nå skal snu.

De fleste kirkene i Norge eies av menighetene, og det er som regel kommunene, som med kirkeloven har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av disse. Til tross for at kommuneøkonomien har blitt bedre hvert år med Høyre i regjering, så er etterslepet likevel på flere milliarder kroner. Regjeringen jobber nå langs flere spor for å løse dette. For eksempel er det etablert en rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg, der investeringsrammen i fjor var på 1 mrd. kr. Regjeringen gir også tilskudd til kompetanseoppbygging og tilstandsundersøkelser av kirkebyggene våre, samt drift av en nasjonal kirkebyggdatabase.

I Kulturdepartementet jobbes det nå med en ny felles lov for tros- og livssynssamfunn, inklusiv Den norske kirke. I høringsnotatet for denne, som var ute fjor høst, omtales ulike finansieringsløsninger, også ansvarsfordelingen mellom myndighetene når det gjelder kirkebyggene. Departementet arbeider nå med en lovproposisjon om dette, og jeg ser frem til resultatet av arbeidet.

Men det er de eldste og mest verneverdige av kirkene våre som trenger mest pleie, og for meg er det spesielt viktig at disse nå får et løft. I Jeløya-erklæringen står det at regjeringen vil «sikre vedlikehold av verneverdige kirkebygg». Riksantikvaren har nylig gjennomført et prosjekt på om lag 150 mill. kr til istandsetting og brannsikring av alle de 28 stavkirkene våre. I fjor gav regjeringen også et ekstraordinært tilskudd på 25 mill. kr til ni kirker på Sør- og Vestlandet, som del av sysselsettingspakken. Blant annet gikk nesten seks mill. kr til vakre Avaldsnes kirke på Karmøy, og 12 mill. til Mandal kirke.

Nidarosdomen er i en særstilling som landets nasjonalhelligdom og den eneste kirken der staten over statsbudsjettet finansierer et kontinuerlig antikvarisk vedlikehold, ved tildeling til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Men vedlikehold av kirkene er ikke noe bare det offentlige gjør. Nå i april og mai har det vært vårdugnad ved en rekke av kirkene våre, der det rakes, feies og vårpusses i kirkebygg i hele landet vårt. Det er jeg veldig glad for, og til alle som er med på dugnaden for å holde kirkene våre i stand: Tusen takk for innsatsen!

 

Gå til innlegget

Kultur gir livskvalitet – også på sykehjemmet

Publisert 4 måneder siden - 245 visninger

Mange eldre gruer seg til å skulle bli avhengig av andre for hjelp. Tanken på å bo på et sykehjem er skremmende for mange. Det er kanskje ikke så rart når aviser og tv forteller om alt det som ikke fungerer, om beboere som ikke får nødvendig stell og pleie, og om eldre som er ensomme og visner hen. Vi hører også om institusjonsmat som ikke frister, eldre som går ned i vekt og blir understimulert, og om kulturtilbud som er fraværende.

Slik skal det ikke være. Regjeringens reform ‘Leve hele livet’ behandles nå i Stortinget og tar tak i utfordringene i sykehjem og hjemmetjenester. Reformen bygger på hva ansatte, eldre, pårørende, frivillige, forskere og ledere har sett fungerer i praksis. For det gjøres mye bra, og man kan lære mye av hverandre.

Målet er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye løsninger knyttet til aktivitet, måltider, helsehjelp og bedre sammenheng i tjenestene. Alle eldre bør for eksempel tilbys minst én times aktivitet om dagen basert på egne interesser og ønsker.

Kultur gir helse

Det er kanskje lett å se på kultur som mindre viktig for helsetjenesten og eldreomsorgen. Kulturaktiviteter er lett å glemme og blir for ofte nedprioritert. Men kulturen definerer oss som mennesker, og er avgjørende for livskvaliteten vår. Den har vært med oss fra helleristningenes tid og kommer til å være med oss inn i fremtiden.

Kultur gir mening og glede – og selvsagt provokasjoner gjennom musikk, bildekunst, klær, arkitektur, filmer, teater, fotball og matopplevelser, for å nevne noe. Kultur er noe alle kan delta i.

Hittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur faktisk er godt for helsa. Men forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) har funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet.

Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har nemlig forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre angst og depresjon, enn dem som ikke er så opptatt av kultur.

Når Manglerudhjemmet i Oslo åpnet pub med fotball på TV ga det beboerne glede og kulturopplevelser. Når Fjell sykehjem i Drammen gir beboere fine opplevelser med dyrestell og spesialfrokoster, er det kultur. Når Sanitetskvinnene tilbyr dagaktiviteter med bowling for demente hjemmeboende, er også det kultur.

Kommunens forpliktelser

Drammen kommune ble i 2017 et Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Buskerud fylke. Senteret er knyttet til ‘Skap gode dager’, som er en felles utviklingsenhet for programområdene helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Dette forplikter kommunen.

Sykehjemmene i Drammen er sertifisert som Livsglede-sykehjem, der skal kulturtilbud være et av tiltakene. Mange har jobbet mye for å få til dette. Men vi er ikke i mål. Det offentlige og frivillige må spille enda bedre sammen – og vi må prioritere.

Reformen ‘Leve hele livet’ skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger. De skal være trygge på at de får god hjelp når de trenger det. De pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt og de ansatte skal få bruke sin kompetanse. Det skal bli mer attraktivt å jobbe med eldreomsorg. Et opphold på sykehjem skal aldri føre til en tilværelse uten livskvalitet. 

Gå til innlegget

Arbeiderpartiet bryr seg mer om partiboka enn barna

Publisert 5 måneder siden - 485 visninger

Flere tusen barn over hele landet er dessverre avhengige av barnevernet. Mange får et godt tilbud av høy kvalitet fra private barnevernstiltak. Dette tilbudet ønsker Arbeiderpartiet å forby. Det vil ramme barn og unge som er helt avhengig av disse tjenestene.

Arbeiderpartiet har visstnok jobbet lenge for å finne «riktig» politikk for barnevernet. Deres løsning er at private leverandører skal ut. De ønsker nå en barnevernsreform, på tross av at det er kun er et halvt år siden Stortinget vedtok store endringer i norsk barnevern som vil sikre barn og foreldres rettigheter i møte med barnevernet.

Barnas rettssikkerhet

Arbeiderpartiets Kari Henriksen hevder at private leverandører må ut av barnevernet for å sikre barnas rettssikkerhet. Det mener jeg er en alvorlig feilslutning. Private barneverntiltak i Norge er virksomheter som leverer tjenester med høy kvalitet til den kommunale delen av barnevernet, og bidrar til kvalitet og mangfold i tilbudet. Det er det kommunale barnevernet som undersøker og vurderer hvilke tiltak som skal settes inn, og hvordan disse tiltakene skal følges opp. Slik sikrer vi barnas rettssikkerhet.

Siden vi overtok i regjering i 2013 er det opprettet nærmere 1000 nye stillinger i kommunalt barnevern. Flere barn og familier får nå rett hjelp til rett tid. Vi styrker kommunenes muligheter til forebygging og tidlig innsats, og kommunene gis økt ansvar og større frihet til å velge det de mener er best for barna. Økt kompetanse og god fagkunnskap hos de ansatte er viktig for tilliten til barnevernets avgjørelser. Derfor har vi også startet et historisk kompetanseløft i barnevernet.

Barnevernet er det offentliges ansvar

Arbeiderpartiet mener fellesskapets penger skal løse fellesskapets oppgaver. Det mener vi i Høyre også. Barnevernet er fullt og helt det offentliges ansvar, slik sykehustjenester, barnehagetjenester og alle de viktigste samfunnsoppgavene er. Derfor kjøper staten også barnevernstjenester fra ideelle og private, slik den også kjøper tjenester for å behandle for eksempel syke barn. Det skjer ikke fordi de er private, men fordi de har nødvendig kompetanse når det trengs. Dette gir det offentlige fleksibilitet, det gir det offentlige viktig konkurranse og de bidrar til å skape mangfold og innovasjon i tjenestene.

Det er også et poeng at statens utgifter pr oppholdsdøgn i private barnevernsinstitusjoner er lavere enn når staten selv eller ideelle leverer. Dersom det avdekkes brudd på avtale eller forhold som ikke er bra hos en privat leverandør kan avtalen sies opp umiddelbart. Det kan den naturlig nok ikke om det offentlige skulle drive alt alene. 

Offentlig eller privat er ikke det viktigste 

For Høyre er det ikke viktig hvem som leverer tjenesten, men at tjenesten er av høy kvalitet. For Ap er det viktigere hvem eieren er, enn hvordan institusjonen jobber. Dette er å gjøre politisk prinsipprytteri viktigere enn at barna får et best mulig barnevernstilbud.

Ett eksempel på en institusjon som Ap vil fjerne, er Humana Barnevern Farsund på Sørlandet. Her har engasjerte ansatte over tid bygget spesialkompetanse på flerkulturelt barnevern. De tar vare på barn som har vært utsatt for æresvold, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og andre svært krevende opplevelser. De ble ganske nylig en del av et større privat konsern, fordi det ville gjøre at den lille private institusjonen bedre kunne jobbe med kvalitetssikring, kompetanseoppbygging og få tilgang på gode bedriftssystemer. Men skifte av eier gjør ikke de ansattes engasjement mindre. Deres mål er ikke fortjeneste eller profitt. De 55 ansatte i sørlandsbedriften går på jobb for å bidra med en helt spesiell kompetanse som er avgjørende viktig for noen få barn i barnevernet. 

Jeg mener at Arbeiderpartiet burde kalle en spade for en spade. Deres forslag om private ut av barnevernet handler ikke om barns rettssikkerhet. Det handler om at Ap vil skape et inntrykk av at det bare er offentlige og ideelle som kan levere gode tjenester med hjertevarme til barn i barnevernet. Det er en gedigen mistillitserklæring til alle de flinke folkene som jobber i privat barnevern. Det er rett og slett et blindspor dersom man faktisk er opptatt av å bygge et sterkt og mangfoldig barnevern.

Gå til innlegget

Trosfrihet og likestilling

Publisert 5 måneder siden - 151 visninger

Høyre mener flere kvinner bør delta aktivt i lederskapet i tros- og livssynssamfunn, men å pålegge trossamfunn strengere likestillingskrav enn det som følger av likestillingsloven mener jeg er å gå for langt.

Den indre selvbestemmelsesretten i tros- og livssynssamfunn er hjemlet i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Arbeiderpartiets lovforslag der tro- og livssynssamfunn blir pålagt å ha 40 % kvinner i sine administrative organer, utfordrer denne selvbestemmelsesretten.

Hvis du ønsker at kvinner skal få større gjennomslag i ditt trossamfunn, vit dette: Det er ikke adgang til å nekte kvinner tilgang til rent administrative styringsorganer i trossamfunn, det står i likestillingslovens paragraf 6. I mange trossamfunn er det dog ikke et rent administrativt styre, det er nok en svakhet ved Aps forslag.

Det er også grunn til å stille spørsmål om hvilken effekt Aps krav hadde fått, uten at kravet hadde oppstått og hatt legitimitet i trossamfunnene selv. Skal kvinner få større innflytelse i trossamfunn, enten de er kristne, mormonske eller muslimske, må det være et krav som kvinner og menn i trossamfunnet også stiller seg bak.

Ellers blir dette bare symbolpolitikk.

Negativ sosial kontroll, vold og overgrep er en utfordring i vårt samfunn. Høyre vil gi religiøse ledere kunnskap om likestilling, negativ sosial kontroll, vold og overgrep, radikalisering og voldelig ekstremisme. Administrative ledere og annet nøkkelpersonell må også ha kunnskap om disse utfordringene. I myndighetenes dialog med trossamfunn, er det viktig og nødvendig å ta opp slike tema.

Ap krever at dersom trossamfunnene ikke oppfyller kravet om minimum 40 prosent deltakelse av begge kjønn, så vil de miste statsstøtten. I representantforslaget vises det til at det på de fleste områder av samfunnet stilles krav til demokrati, åpenhet og representasjon, og at det nå er på tide å gjøre det samme overfor tros- og livssynssamfunnene.

Jeg mener at som demokrati bør vi ikke overstyre lovlig aktivitet i tros- og livssynssamfunn, men selvsagt skal alle mottakere av statsstøtte følge norsk lov. For eksempel skal og vil støtten trekkes dersom et trossamfunn oppfordrer medlemmer til vold og hatefulle handlinger

Kulturdepartementet jobber nå med ny og helhetlig tros- og livssynspolitikk og Stortinget skal motta både lovforslag og stortingsmelding.

I lovforslaget som ble sendt på høring er både virkemidler for å påvirke kvinners stilling, og særskilte tilskudd for å oppnå økt likestilling i trossamfunnene diskutert, og det uten at det går på trosfriheten løs!

Det er en vesentlig balanse som gjør at vi på samme tid ivaretar flere viktige verdier, som trosfrihet og kvinners deltakelse. Disse forslagene er nå hørt på demokratisk vis, og jeg ser frem til vi skal behandle dem i Stortinget.

Trykket i Vårt land 17. april 2018

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Stortrommetakter
av
Gulla Nyheim Gramstad
rundt 4 timer siden / 48 visninger
0 kommentarer
Det glemte bibelverset
av
Petter Mohn
rundt 9 timer siden / 175 visninger
2 kommentarer
Liten tillit – skjør fred
av
Richard Skretteberg
rundt 10 timer siden / 556 visninger
0 kommentarer
Vi som spar møkka
av
Levi Fragell
rundt 14 timer siden / 672 visninger
2 kommentarer
Spa møkk eller bygge?
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 1354 visninger
14 kommentarer
En fot i bakken
av
Usman Rana
rundt 16 timer siden / 709 visninger
1 kommentarer
Rapport fra Oslo-skolen
av
Lars Gule
1 dag siden / 741 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
7 minutter siden / 677 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
8 minutter siden / 1436 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
14 minutter siden / 677 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Jordan Peterson om ortodoksien.
16 minutter siden / 442 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
21 minutter siden / 677 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
32 minutter siden / 1239 visninger
Toril Søland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
33 minutter siden / 1436 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
41 minutter siden / 1239 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 18412 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Anders Ekström kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 677 visninger
Les flere