Kris Guleng

Alder: 55
  RSS

Om Kris

Jeg er en selvstendig Bibeltroende med fokus på Jesu og apostlenes liv og lære fra det 1. århundret i henhold til sitt hebraiske paradigme.

Følgere

Lignelsen om navlestrengen

Publisert 1 dag siden - 183 visninger

Jødefolkets kall og utvelgelse er et tema som har opptatt verden både religiøst, teologisk, historisk, politisk og humanitært i årtusener. Hvorfor strides verden utrettelig omkring dette lille ørkenlandet vi kaller Israel? Hva er kjernen i dette lille folkets skjebne og hvorfor stiller de i særklasse verden over til alle tider på grunn av denne lagnaden?

Utallige statsoverhoder, religionsforkjempere og andre ideologer, har forsøkt å utviske jødefolkets tilstedeværelse på jorden, gjennom forfølgelse, tortur, drap, tvangskonvertering og folkemord. Alle tiders syndebukk. 'Vi ville få det så godt her i verden', tenker man, – hvis bare ikke jødene 'stakk kjepper i hjulene for verdensfreden hele tiden'.

 

Men verdens villedende forestilling om at man så vel kan unnvære jødene vil i siste instans bli dens bane. For verden glefser etter den hånd som gir den føde. Mørket prøver å kvele det eneste lys som kan lette mørkets slør.


Denne verdens posisjon overfor Gud er å ligne med en gravid kvinne. Jorden er et foster i Vårherres mage. Og vår lille klode er avhengig av åndelig næring fra sin mor. Men hvordan skal moren kanalisere næringen til fosteret?

 

Morkaken er en massiv næringsbeholder; Guds Ord og Ånd. Fosteret har en navle, et lite sentrum i sin kropp som skal ta inn føde på vegne av hele kroppen. Denne navlen er et bittelite ørkenland; Israel. Og midt i landets midte, en hovedstad; Jerusalem – i sannhet jordens navle (Esek. 38:12, 5:5).

 

Men morkakens livgivende krefter trenger en kanal. Barnet må ha en navlestreng. En formidler av alt det mor vil gi sitt elskede barn. Denne kanalen er jødefolket, paktsætten. Israels barn er jordens navlestreng som formidler Guds sannhet, kunnskap, kjærlighet, lov, nåde, vilje, vei og rike.

 

Jødeslekten, av alle jordens slekter, har fått det smertelige og ærefulle oppdrag å lede Guds nærvær til vårt klodefoster. Uten jødefolket - ingen Bibel, ingen tro, ingen frelser, ingen Hellig Ånd, ingen livsbevarende etisk lovgivning, ingen samvittighet, ingen formidler av næring fra hele klodens mor – Livet selv – JHVH.


Det er i fosterets navle, Jerusalem, de store guddommelige bibelske begivenheter finner sted. Jødefolkets tempeltjeneste, Jeshuas liv, død, oppstandelse, himmelfart, og jødefolkets samling fra alle verdenshjørner i vår tid. Gud begynte, fortsatte, og fullfører, sitt åndelige verk på jorden gjennom navlestrengen jødefolket og navlen Jerusalem.

 

Messias skal komme tilbake på samme måte som han fór på Oljeberget. Det er her han kommer tilbake for å opprette sitt evige fredsrike. Ikke på denne verdens premisser, men på Guds. ”For hærskarenes Herre skal være konge på Sions berg og i Jerusalem, og foran Hans eldste, i herlighet.” (Jes. 24:23).

 

Fødselveene er snart forestående. Fødselen kommer; en ny himmel og en ny jord blir skapt på ruinene av den gamle. "På dette berget skal han fortære det sløret som tilhyller alle folkene, og det dekket som er knyttet over alle folkeslagene. Han skal oppsluke døden for evig, og Herren Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal han ta bort sitt folks vanære... På den dagen skal det bli sagt 'Se dette er vår Gud! Vi har ventet på Ham, og Han skal frelse oss'... På dette berget skal Herrens hånd hvile." (Jes 25:7-10)

 

Fosteret gjennomgår en transformasjon fra død til liv gjennom fødselen av en ny verden. Det blir til et fullbåret barn i Guds favn, et fullkomment rike der Kongenes Konge skal ha omsorg for det nyfødte barnet i en skjønnhet og herlighet som ingen mennesker i dag har sett. ”Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det har Gud forberedt for dem som elsker Ham." (1. Kor. 2:9)

 

Verden har ustanselig forsøkt å klippe over navlestrengen, uvitende om at det er som å sage av den greina man selv sitter på. Men Gud har forhindret verden i å kvele den jødiske åndsflamme. Det er gjennom navlestrengen Gud har åpenbart seg for menneskeheten og det er gjennom den Han kommer tilbake i ny og herlig åpenbarelse. Ingen mennesker kan klippe over navlestrengen. Det er JHVH som redigerer begivenhetene omkring fødselen. ”...Herrens dag kommer som en tyv om natten... ...som fødselsveene over den som skal føde...” (1Tess. 5:2-3).


Det er ikke navlestrengen – jødefolket – som er denne verdens problem. Den er redningen. "... for frelsen kommer fra jødene” (Joh. 4:22). ”Dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Også fedrene tilhører dem, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, Han som er over alle, Den evige velsignede Gud.” (Rom. 9:4-5).


Den verden som i dag nekter jødefolket retten til å leve, til å bo i fred i et fedreland, til å forsvare sine grenser, til å stå likeverdig med andre folkeslag uten spott og hat og forfølgelse, til å være det lys det er satt til å være i en mørk verden gjennom formidlingen av Guds Ord, - den verden vil en dag stå ansikt til ansikt med navlestrengens livgiver.

 

Guds hensikt og veier med jødefolket er ‘usporlige’, vi kan ikke spore dem opp med kart og kompass og avdekke dem, de er skjult for oss. Og Hans dommer er ‘uransakelige’, vi kan ikke gå dem etter i sømmene og sjekke justisen i Hans vurderinger og avgjørelser. "Å, hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier." (Rom. 11:33)


Vi vet bare at all åndelig begrepsforståelse gitt til verden fra Gud, er kommunisert gjennom jødene. Vi må akseptere at Han valgte å gjøre det slik. Det var Gud som satte navlestrengen der – på vegne av oss alle. For denne unike rollen og tjenesten fortjener jødefolket vår takknemlighet, aktelse, medfølelse, beskyttelse, kjærlighet, velsignelse og forbønn.

 

Gjennom jødefolket har jorden blitt velsignet inntil denne dag. Det vil den fortsatt bli. Jødefolket er mennesker på godt og ondt akkurat som resten av folkeslagene i verden, men det var denne ætten Gud valgte til å bære frem sannheten om seg selv. Navlestrengen produserer ikke føde, men den formidler den åndsføde fra Gud, som vi ikke kan overleve uten.

 

"For så sier Herren over hærskarene, den herlige, etter at han sendte meg til folkeslagene som plyndret dere: Den som rører dere, rører ved min øyensten." (Sak. 2:12)

 

"Hvilken fordel har da jøden...? Mye, på alle måter! Først og fremst at Guds Ord ble betrodd dem." (Rom 3:1)

Gå til innlegget

Hvorfor akkurat Bibelen?

Publisert 8 dager siden - 2194 visninger

Ennå har jeg ikke funnet èn eneste forklaring som er god nok for at Vårherre har tillatt seks tusen år, bibelsk tid, med ondskap og lidelse på denne kloden. Ingenting. Og jeg har hørt mange forklaringer. Men ingen av dem holder for meg. Det er fordi en allmektig Gud, som samtidig er kjærlighet, ikke kan tillate lidelse, så lenge han er i stand til å forhindre det. Punktum.

Dette handler om fundamental og absolutt etikk. Jeg finner ingenting som kan rettferdiggjøre lidelsens eksistens i perspektiv av en allmektig, kjærlig Gud. Den innbyrdes selvmotsigelse som dette rommer, er etter mitt syn horribelt uetisk. Det er svært problematisk for meg. Den som selv har smakt av smertens beger, vet hva jeg snakker om. 

 

Når jeg likevel skal forholde meg til at det finnes en intelligent opphavsperson bak min egen tilblivelse, kommer spørsmålet - hvor kan jeg finne informasjon om ham? Finnes det i det hele tatt noen dokumenter i denne verden som kan sies å være kommunisert av ham? I så fall hvilke?

 

Det er jo bare å lete... og det er nok av ‘hellige skrifter’ å velge mellom, verden er full av ulike religiøse oppfatninger omkring en eller flere eventuelle gudeskikkelser. Så hvorfor akkurat Bibelen?


Bibelen er full av paradokser og ubesvarte spørsmål. Innehar Bibelen noen form for troverdighet som kan balansere dens kontroversialitet? Hva er det ved den som er autentisk? Med tiden har svaret blitt enkelt for meg, i all sin forunderlighet. Nettopp fordi jeg lever i vår tid, kan jeg se tilbake på et av tidenes største Gudsbevis.

 

Bibelen fremlegger forutsigelser som verdenshistorien bekrefter har blitt oppfylt, én etter én. Enten jeg tar Bibelen seriøst eller ikke, kan jeg ikke benekte at den innehar kvaliteter på et overnaturlig plan i form av en mengde oppfylte profetier. Altfor mange til at det kan være tilfeldig.

 

Sentrum for disse profetiene er i størst grad en liten folkegruppe kalt hebreere, israelitter eller jøder. Deres historie strekker seg over flere årtusen, og det er gjennom denne lille folkegruppen Bibelens Gud gjør seg gjeldende.


De har vært utsatt for verdenshistoriens mest notoriske, langvarige og hatske forfølgelse, tidenes aller største folkemord, og likevel overlevd som gruppe og fått tilbake sitt hjemland etter to tusen års landløshet.

 

Deres unike kultur og utdødde språk, hebraisk, har blitt gjenopplivet med stor vellykkethet. De har forsvart seg i flere kriger enn noen annen stat har måttet gjøre, og alltid vunnet slagene overlegent, til tross for formidabel arealmessig og populasjonsmessig underlegenhet. Ingen andre folkegrupper har gjennomgått det samme, deres lagnad er helt unik og særdeles oppsiktsvekkende.

 

Bibelen har et treffende utsagn om at den som rører ved Guds folk, jødene, rører ved Guds ‘øyensten’, hans eget øyeeple (Sak. 2:12). Øyet er angivelig kroppens mest følsomme organ. Å ignorere denne dimensjonen, viser seg å avstedkomme katastrofale konsekvenser for alle involverte. Det bekreftes av Jødenes historie. Dette gjør det umulig for meg å avvise Bibelen innhold.

 

Det er så usannsynlig og mirakuløst, at det må granskes. Hvis Bibelen er sann, kan jeg ikke gamble med dens budskap, når jeg ser hvor presist den operer. Den som står bakenfor i kulissene i tilblivelsen av denne boka, være utenfor vår tid/rom-dimensjon, ellers ville slike presise oppfylte forutsigelser ikke vært mulig, ikke for mennesker.

 

Derfor står jeg med problemstillingen; er jeg villig til å forholde meg til en Gud som tolererer tilstedværelsen av ondskap og lidelse? Jeg synes ikke det er lett. Men jeg opplever at jeg ikke har noe valg. De to sentrale ‘Gudsbevis’ jeg har nevnt, er skaperverket og de mangfoldige oppfylte profetier for jødefolket som i hopetall understreker Bibelens troverdige autoritet.

 

Men det finnes enda en grunn til at jeg synes Bibelen er verd å anerkjenne, til tross for at begrunnelsen er svimlende uutgrunnelig. Bibelens Gud har - tross alt - gitt menneskeheten en løsning som i det lange løp vil avstedkomme total frihet fra lidelse og død.

 

Vi er ikke der enda. Men det kommer en gang. Forskjellen på å tro, eller ikke tro, på dette - er for meg enorm. Hvis forestillingen om et paradis ikke lå i min bevissthet, dag og natt, hva var hensikten med å holde ut i en verden stenket med tårer og blod?

 

Dette tredje motivet til fordel for Vårherre, er ikke noe ‘bevis’. Det er et behov i mitt indre. Bibelen sier at "evigheten er nedlagt i våre hjerter" samtidig som vi "ikke kan forstå det verk Gud gjør fra begynnelsen til enden." (Fork. 3:11). Hvilket paradoks!

 

Jeg tror at menneskets åndsbevissthet ikke er tilfeldig, akkurat som universet. Vi har en liten bit av ‘den store helheten’ inni oss. Han som står bakenfor skapte det slik, så vi vil jage etter svaret på spørsmålene hjertet stiller. Hvorfor skulle vi ellers hige etter et paradis?


Jeg forstår ikke så mye av Vårherres måte å frelse oss på. Slakting av et uskyldig lam... et offer, et alter, et kors, en grav, en oppstandelse, og en soningstjeneste. Merkelig. Jeg liker ikke slakting og blod. Jeg tenker det måtte vel gå an å finne en mer fredsommelig måte å gjøre slutt på ondskapen? Men det er ikke jeg som bestemmer. Vårherre valgte denne fremgangsmåten, og jeg undrer meg stadig over den.

 

Disse tre motiver for å tro på Bibelens Gud; - universets tilblivelse, oppfylte profetier, og et fremtidig paradis, lenker seg sammen som en kjede av premisser for å se med åpent blikk på det slaktede lammet, den korsfestede, den 'salvede JHVHs frelse' - Yeshua Messias. Ved hans sår får vi legedom, glede, fred, frihet, kjærlighet, liv, lykke og samvær med Vårherre selv i en evighet. En redningsmanøver for kloden vår som overgår ethvert menneskes fatteevne.


Ondskapen og lidelsen er som en betennelse, en smertefull byll av verk og materie, som menneskeheten pådro seg en gang. Bare en kraftig motgift, en kurant vaksine, kan nøytralisere lidelsens makt, og oppheve den smertepest som har infisert menneskeheten. Offerlammets blod.

 

Jeg forstår det ikke, men stiller meg takknemlig til at motgiften finnes. Yeshua Messias holdt ikke livet så kjært at han ikke ville gi det som medisin mot vår verdens betennelsestilstand. Denne vaksinen vil begynne å virke allerede her - midt i sorgens og smertens rike. Og den vil fullbyrdes for den som vil - en gang i fremtiden.


Og da skal vi få se klart det som nå er tilsløret, selvmotsigende, ubegripelig, provoserende og lengselsfylt. Det er mitt håp og min tro at jeg da vil se at seks tusen år med krig, sykdom, fattigdom, sorg og død, blekner i sin kraft, sett i forhold til den virkelighet som åpenbares da...

 

Til tross for at Vårherre tolerer lidelsen enn så lenge, ligger det en dyp etisk integritet i Hans frelsesakt. Han har gitt oss en fremtid. En ny himmel og en ny jord der Messias er Rettferdighetens Konge. Da skal han tørke bort hver tåre og gjøre alle ting nytt. (Åp. 21)


"For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighetsom skal bli åpenbart på oss." (Rom. 8:18)


Derfor akkurat Bibelen.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1506 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 4 timer siden / 2194 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 1506 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 5 timer siden / 1506 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 5 timer siden / 532 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 5 timer siden / 532 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 6 timer siden / 1506 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 6 timer siden / 532 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
BCC og andre kristne
rundt 7 timer siden / 540 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 7 timer siden / 2194 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 7 timer siden / 532 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Dommedag og benektelse
rundt 7 timer siden / 662 visninger
Les flere