Magne Kongshaug

Alder: 1
  RSS

Om Magne

Følgere

Hver gang hun - etter frigjøringen - gikk inn i en fødestue, stanset hun først for å be «Gud, du skylder meg et liv, et levende barn».

.

Dr. Gisella Perl (1907-1988) ble arrestert av Gestapo i mars 1944 sammen med foreldrene og mannen, og sendt til Auschwitz. Hun så dem aldri igjen. Hun ble  «ansatt» som lege av Mengele, med plikt til å angi gravide kvinner, som Mengele eksperimentere med. Han lovde dem bedre pleie i en annen leir; de skulle til og med få melk. Dermed begynte kvinnene og løpe til ham; hvoretter hver gang to lik ble kastet i krematoriet.

For å redde hundrevis av gravide kvinner, avbrøt i hemmelighet Gisella så mange svangerskap hun maktet, nesten uten hjelpemidler mens de utsultede kvinnene lå på gulvet.

Hver gang hun - etter frigjøringen - gikk inn i en fødestue, stanset hun først for å be «Gud, du skylder meg et liv, et levende barn». Gjelden skriver seg fra det hun så seg nødsaget til å gjøre i fangenskap. Hun hadde lovt  sin far alltid å forbli en trofast jøde; bønneboka hadde hun med seg både i Auschwitz og Bergen Belsen , dit hun ble sendt før frigjøringen.

Flere tiår etter fangenskapet, med tusenvis av vellykkete fødsler bak seg, ble hun gjenkjent av kvinner som falt på kne og kalte henne «Gissi doktor», navnet de husket fra konsentrasjonsleiren. Det hendte både andre steder og i Israel  der hun ble ansatt ved gynekologisk avdeling på Shaare Zedek, «sykehuset med hjerte» i Jerusalem.

Hun kalte seg en ambassadør  for de seks millionene og snakket stadig om fortiden både i private samtaler og foredrag hun holdt for å skaffe penger til sykehuset.

Dette store varme hjertet møtte den unge presten Band i Bergen Belsen, rett etter frigjøringen. De ble venner for livet, disse to, en jødinne, som hadde opplevde grusomheten i dødsleirene,  og en tysk prest. 

Gisella skrev:  I juni måned (1945) kom presten Brand til Berge Belsen: Hans ry spredte seg som en ildebrann  gjennom leiren. Det er en ung prest her - sa folk til hverandre, han røster de lidende, gir de sultne mat og holder de dødende i hånden med slik en varme og medfølelse at bare berøringen letter smerter og jager bort dødsfrykten. Han spør aldri etter religion og bryr seg ikke om hvilket språk de ber på»

Hun brukte flere sider i boka si «Abortlege i Auschwitz og fødselslege i Jerusalem» (Ansgar Forlag, 1988) til å berette om  Brands utrettelige innsats - med stor inderlig takknemlighet.  Han skaffet dem alt de trengte, til og med pyntesaker til kvinner. Hun stelte til et «kirkerom « for ham, han gjorde det mulig for henne å feire Jom Kippur.

Før hun skulle reise til Jerusalem forlot hun Bergen Belsen og vandret fra leier til leir for å lete etter sin mann og sønn, men fikk vite at mannen var slått i hjel kort før frigjøringen og sønnen brent. Da brast det for henne.

Tilbake i Bergen Belsen prøvde hun å ta sitt eget liv. Men Brand kom akkurat den dagen tilbake til leiren og fikk reddet henne-  og hjulpet henne videre mot sitt nye liv på alle tenkelig og nødvendige vis, betagende beskrevet i nevnte bok.

Til Perls og Brands minne

  

.

      

[MK1]

Gå til innlegget

Myter om vitenskap og religion

Publisert rundt 1 år siden

Nesten alle vestlige vitenskapsfolk på 1500-1700 tallene var kristne, og mente seg å studere Guds skaperverk til Guds ære. «Naturens hemmeligheter, er Guds hemmeligheter», mente en på de tider. At Newtons mekaniske kosmologi eliminerte behovet for Gud, er oppspinn.

Formål: Denne artikkelen er ment som litt voksenopplæring, kun sekundært som debattinnlegg . 

Daniel Joachim Kleiven etterlyser i Vårt Land 24. oktober tydelige akademikere som kan ta et oppgjør med myter om at kristen tro er i konflikt med fornuft og vitenskap og gjør det flaut for unge kristn å stå frem. Mange slike myter avsløres i boka «How the Medieval  World Laid the Foundation of Modern Science» (James Hannam,2009). Og i antologien «Galileo goes to Jail and other myths about Science and Religion» (ed. Ronald Numbers,  2009) tar  25 historikere (hvorav 8 kristne) oppgjør med 25 myter, eksempelvis:  At kristne i middelalderen lærte at Jorden var flat; At Galileo ble fengslet og torturert fordi han forsvarte kopernikansk kosmologi; At Huxley beseiret Wilberforce i deres debatt om evolusjon og religion; At Darwin ble kristen på dødssengen; At Einstein trodde på en personlig Gud. - Spesielt anklages den romersk-katolske kirken for å ha forvoldt  intellektuell stagnasjon i middelalderen, en myte som også protestanter har bidratt til.  

Her skal her kun følgende myter belyses glimtvis: At middelalderen var en stagnerende periode; At  kristendommens vekst var ansvarlig for oldtidsvitenskapens død; At middelalderkirken undertrykte veksten av vitenskap;  At katolikkene ikke bidro til den vitenskapelige revolusjon; At kristendommen (alene) ga opphav til moderne vitenskap; At middelaldersk islamsk kultur var ugjestfri overfor vitenskap; At Newtons mekaniske kosmologi eliminerte behovet for Gud.  

Stagnasjon? Italieneren Francisco Petrarch (1304-1374) oppfant begrepet «Dark Ages» som betegnelse for myten at lite av intellektuell interesse hadde skjedd mellom antikken og hans egen tid. På 1700-tallet hevdet  den franske encyklopedisten D’Alembert at rasjonelle menn kunne kaste av seg religionens åk , og på 1800-tallet  publiserte mytemestrene kjemiker og historiker John William Draper og  president ved Cornell Universitet Andrew Dickson White hver sine propagandafortellinger om at en konstant, nærmest uunngåelig  krigstilstand eksisterte mellom vitenskap og religion. På 1900-tallet  ble beslektede myter videreført  via  TV-program ved Carl Sagan, James Bruke og Jacob Bronowski; og på 2000 tallet av bl.a. historikerne  Richard Westfall, Jonathan I Israel, Charles Freeman.

Forhold til oldtidslære. Av frykt for hedensk påvirkning var i særdeleshet Tertullian (ca. år 160-220) og Lactanius (tidlig på 300-tallet) uttalte motstandere av klassisk filosofi og vitenskap, men det store flertall av kirkens skolerte holdt seg til Augustins mer åpne holdning - både før, under og etter middelalderen. Og øst for det romerske riket, som omfattet mye av den gang kjente verden,  eksisterte store kristne bevegelser med stor sans for lærdom og generøsitet overfor andre religioner; læresetet i Nisibis var nærmest for et universitet å regne allerede i det 6. århundre; der oldtidens lærdom, som Aristoteles skrifter, ble holdt i live og oversatt av kristne og gjort tilgjengelig for muslimske og andre intellektuell, og etter dem til europeere (Philip Jenkins «The Lost History of Christianity», 2008). 

Mange oppfinnelser ble pionert i den fjerne Østen, men folk i vestlig middelalder overtok og forbedret dem i vesentlig grad, oppfinnelser som: kompass, papir, trykkekunst, linser (som ga opphav til kamera, mikroskop, teleskop, briller), mekaniske klokker, stigbøyler, vindmøller, masovner, krutt; arabiske  og andre lærde bidro med algebra,  aritmetikk, og astronom; Thomas Bradwardine (ca.1290-1349), som ble biskop, og forskerkollegaer begynte og anvende matematikk som hjelpemiddel i fysikk, og kombinerte numerisk analyse med naturfilosof; mange verker i gresk filosofi/naturfilosofi gikk  tapt i vestlige land under Romerrikets fall, men ble seinere formidlet tilbake fra arabiske og Byzantinske kilder (sml. Jenkins).

 Kirken satte visse føringer; f.eks. skulle bare ca. 30 % av studietiden brukes på klassisk lære ved universiteter; og både kirken og skolerte flest var lenge hengitt ptolemeisk kosmologi og aristotelisk naturfilosofi. Noen biskoper var mer restriktive i deres områder enn Kirken som helhet, og forbød stundom studie av klassisk lære ved universitet i Paris. Ikke desto mindre, den romersk katolske kirke har sannsynligvis gitt mer finansiell og sosial  støtte til studier av astronomi gjennom 6 århundrer, fra gjenvinningen av oldtidslærdom via sen-middelalderen og  inn i opplysningstiden, enn noen andre institusjoner; og støttet dertil opprettelse av universiteter i Bologna, Paris, Oxford allerede før år 1200; ved begynnelsen av år 1500 fantes rundt 60 universiteter  i Europa; og mange hundre tusen studenter (uten kirkelige posisjoner) hadde da fått innføring i klassisk vitenskap og natur-filosofi.  

Både katolikker og protestanter skapte en vitenskapelige revolusjon på 1500-1700, men grunnlaget for paradigmeskiftet ble altså lagt i førprotestantiske århundre. Dog, moderne  vitenskap har røtter ikke bare i vestlig middelalder, men også i islamsk  indisk og persisk  kultur, røtter som strekker seg minst tilbake til gresk antikk. - «Hvis jeg har sett litt mer», sa protestanten Isaac Newton, «så er det fordi jeg har stått på skuldrene til giganter»; en aforisme som først ble benyttet av Bernhard av Chartres, som døde ca. år 1130.  

Nesten alle vestlige vitenskapsfolk på 1500-1700 tallene var  kristne, og mente seg å studere  Guds skaperverk til Guds ære.  «Naturens hemmeligheter, er Guds hemmeligheter», mente en på de tider.  At Newtons mekaniske kosmologi eliminerte behovet for Gud, er altså oppspinn. 

I tillegg til Kopernikus og Galileo bidro mange andre katolikker, blant dem anatomen Vesalius, mikroskopisten Malpighi, som oppdaget kapillærer, Cabeo som gjord magnetiske feltlinjer synlig v.h.a. jernfilspon; og på 1700-tallet hadde jesuitter de fleste stillingen i matematikk ved europeiske universiteter. Og for øvrig:    en  katolsk pater og matematiker, nemlig Georges Lemaïtre (1894-1966), ble en hovedpioner i utviklingen av Big Bang teorien – «A Day without Yesterday» - for universets tilblivelse. Det fins ingen konflikt mellom vitenskap og religion, hevdet han.

Men det fins spørsmål som vitenskap aldri kan besvare, uansett fremgang; det mente i hvert fall  rasjonalisten og Nobelprisvinner i medisin Sir Peter Medawar (1915-1987); spørsmål som:  Hvorfor er vi her? Hva er meningen ved å leve? (McGrath, 2011). Også pave Frans poengterer vitenskapens begrensning ved å stille lignende spørsmål i avhandlingen Laudato Si.    

Nylige forsøk på mytedannelse. I «Da Vincy Koden» hevdes bl.a. at Bibelen ble samlet av hedningen keiser Constantine den store. – Men nytestamentlige tekster nærmest anbefalte seg selv for kristne allerede et par århundrer før de ble kanonisert, ifølge teologiprofessoren C.E. Hill i Who Chose the Gospels, probing the great Gospel Conspiracy, 2010.  I  «The God Delusion» angripes vitenskapsfolk med en gudstro, og all religion fremstilles som mye roten til alt ondt på kloden. Ikke minst filosofiprofessor  og ateist Michael Ruse  er  pinlig berørt over Dawkins rabiate påstander; se  «The Dawkins Delusion» av McGrath & McGrath (2007).

Gå til innlegget

Abort-tall og Det som virker

Publisert rundt 1 år siden

bruk av prevensjon av begge parten i et forhold vil kunne dramatisk redusere antall uønskede svangerskap og antall aborter per 1000 fertile kvinner, trolig mer enn 80% i løpet av ett år. Og for øvrig: kondom hindrer kjønnssykdommer; og p-stav er mer etisk forsvarlig enn spiral.

Antall provoserte aborter pr år i Norge har vært nokså konstant høyt, rundt 14000 pr år  i gjennomsnitt siden abort ble tillatt i 1979.

Totalt ble det utført 12733 provoserte aborter i Norge i 2017.

Abortrater per 1000 fertile kvinner i aldersgruppen 25-29, 30-34, 35-39, 40-44 og 45-49 var like høye i 20017 som 2001 (tall fra FHI; SSB).

Tallene betyr at forebyggende tiltak har hatt liten virkning på de fleste kvinner i fertil alder.

Men regionale forskjeller finnes:  

Abortratene for 2017 er høyest i Finnmark, Troms og Oslo (13,6-13,5 per 1000 kvinner), lavest i «bibelfylkene» Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Aust-Agder (7,2- 8,0 per 1000 kvinner); FHI.

Nesten ni av ti provoserte aborter blir nå utført med piller, og åtte av ti aborter skjer før niende svangerskapsuke. Ca. 30 prosent av abortsøkende tar mer enn én abort. 4 av 10 norske kvinner tar abort i løpet av livet.

Sex skjer før ekteskapet allesteds, og i stor grad allerede i ung alder. I år 2007 skjedde ca. 18 aborter per 1000 fertile i aldersgruppen 15-19 år, deretter avtok raten og var relativt lav på  6,3 aborter per 1000 fertile i 2017, altså var raten 3 ganger lavere i 2017 enn i 2007.

 Også i aldersgruppen 20-24 år skjedde en nedgang i slike rater fra år 2007 til år 2017, men ratene var høye,  ca. 31aborter per tusen fertile  i år 2007 og 18 i 2017.  Til sammenligning skjedde det året  10,6 aborter per tusen fertile i hele den fertile populasjon (15-49 år)

Nedgangen i abortrater for unge aldersgrupper skyldes trolig først og fremt økt bruk blant kvinner av spiral (som hindrer at befruktet egg fester seg til livmoren) og p-stav ( som hemmer eggløsning og reduserer motilitet og penetrering).

Verden er ikke ideell. Dog, den store nedgangen i abortrater i unge aldersgrupper viser at bruk av prevensjon er viktig for å redusere abortrater. Derfor følgende bemerkninger:

Som nevnt skjedde 12733 provoserte aborter i Norge i 2017. Trolig var antall uønskede svangerskap adskillig høyere, idet en del av uønskede svangerskap ikke medførte abort. Hvis vi antar at  halvparten av uønskede svangerskap medførte abort i 2007, så skjedde presumptivt  25466 uønskede svangerskap dette året. Og uønskede svangerskap skyldes i de fleste tilfeller fravær av prevensjon, feil bruk eller mangler ved prevensjonen.

Et forenklet regnestykke.  Hvis risikoen for graviditet uten prevensjon settes lik 1,0, så er risikoen for graviditet ved bruk av ett prevensjonsmiddel ved samleier ca. 0,2 (på verdensbasis skjer uønskede svangerskap i 20 av 100 tilfelle ved bruk av prevensjon)

DVa. denne risikoen på 0,2 tilsvarer altså, under mine antagelser, 25466 uønskede svangerskap i 2017.

Om derfor også menn alltid hadde brukt kondom, så ville antall uønskede svangerskap blitt 25466 x 0,2 =  5093   i år 2017. Og om halvparten av dem hadde resulterte i abort, kunne abortraten blitt så lav som 2547aborter det året, mens altså 12733 aborter faktisk skjedde.

Estimatet er trolig for høyt fordi jeg har antatt at kvinnens og mannens prevensjonsmidler begge sviktet (hvilket er lite sannsynlig), og at i gjennomsnitt én av partene brukte kun ett prevensjonsmiddel, hvilket trolig er overoptimistisk; dessuten er det mulig de fleste uønskede svangerskap medførte abort. På den annen side,  estimatet kan være for lavt dersom mer enn halvparten av uønskede svangerskap ikke medførte abort. 

Ett er sikkert:  bruk av prevensjon av begge parten i et forhold vil kunne dramatisk redusere antall uønskede svangerskap og antall aborter per 1000 fertile kvinner, trolig mer enn 80% i løpet av ett år.  Og for øvrig: kondom hindrer kjønnssykdommer; og  p-stav er mer etisk forsvarlig enn spiral.   

KrF-estimatet. Et forslag om storsatsing på opplysning,  prevensjon og støtte til unge familier kunne ha gitt i overkant av 4000 færre aborter i 2028 (Geirmund Lykke, Hilde Ekeberg, Marit Brandt Lågøyr, Vårt Land 16. november). Hvordan dette estimatet er fremkommet, vet jeg ikke. Men det er klart at opplysning, prevensjon og støtte til både unge og eldre trengende familier er viktig.

Hvor stor vil andelen av uønskedes svangerskap som ikke medførte abort bli i årene 2017, 2018, 2019 … ?  Svarene kan finnes ved spørreundersøkelser.   

   

Gå til innlegget

Jeg er støv -og mer enn støv! Trur eg

Publisert rundt 1 år siden

Jeg har mer sans for Henrik Wergelands ord: «Menneske , husk at du er støv! Menneske, husk at du er mer enn støv!»


Prest Stian Aarebrot fremhever troen på at han er støv og intet mer i kronikken «Jeg er mold, altså er jeg» (Vårt land, 5. november):  «Materien er spiritualitetens grunnstoff. Mange kristne vil hevde at dette er vel reduksjonistisk, at jeg gjør troen triviell. Slike innvendinger bekrefter hvor dualistiske vi er i vår tenkning. At bønn er nevroner i aktivitet, innebærer på ingen måte at bønn ikke har med Gud å gjøre. Bønn er å velge å forholde seg til et gudsnærvær og dermed også til en verden skapt av Gud».

Støv og ånd. Jeg har mer sans for Henrik Wergelands ord: «Menneske , husk at du er støv! Menneske, husk at du er mer enn støv!» .  For meg er menneskets sjel dets personlighet og ånden sjelens lampe, som kan ha ulike grader av lysstyrke.  

I følge kristen tro har et troende menneske samfunn med Guds Ånd. Og etter min oppfatning er det Ånden som opplyser den troendes ånd/sjel, og som  virker i oss (jfr. Fil 2,13) . Det er vel det salmisten ønsket med bønnen: Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg (Salme 51, 12). Ja, «Gi meg din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd (salme 51, 14). 

 I Jesaja 1, 14 henviser forøvrig  Gud til sin sjel. Og hvis mennesket er skapt i Guds bilde, så forventer jeg at mennesket i det minste har noe udødelig sjelelig ved seg!

Skal vi tro profeten Sakarja 12,1 så dannet Herren menneskets ånd i dets indre.. Og Predikeren forkynner at : Støvet vender tilbake og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den  (Pred 12.7);  Alt har han gjort skjønt … også evigheten har han lagt i deres hjerter ..  (Pred 3, 11). Enn videre, Matteus 10, 28b:  Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen (jfr. Luk 12,4). Og Paulus: måtte deres ånd og sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme (1 tess 5,23b). 

Sant nok om en fokuserer ensidig på kroppens dødelighet, så er det visselig slik at av» jord er du kommet , og til jord skal du bli». 

Vitenskapens begrensning. Hvis Gud kan virke gjennom mine nevroner, uten at vitenskapen oppdager Gud, for det gjør den jo ikke, så kan nok også min ånd/sjel virke via og bli påvirket av mine nevroner -uten at vitenskapen  ser ånden/sjelen.  For «Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver? (Jesaja 40, 13).  

Tro på sjelens udødelig, er  ikke nødvendigvis det samme som gnostisisme med manglende respekt for kroppen og materien i alminnelighet. Dualistisk tenkning er ikke nødvendigvis usunn tenkning. Og alt fra gresk filosofi, eksempelvis tro på sjelens udødelighet, er ikke nødvendigvis feilaktig, like lite som Bibelens utsagn om åndens/sjelens udødelighet ikke behøver å være uriktige. 

Inntil annet er bevist, holder jeg meg til at mennesket er en enhet av ånd, sjel, og legeme – med gudgitt ansvar for å ta vare på skaperverket.  - Og ved oppstandelsen vil sjelen bli ikledd en form for  legemlighet.

 

Gå til innlegget

Honnør til Knut Arild Hareide.

Publisert rundt 1 år siden

Om disse mer enn 2600 nyinnmeldte i KrF ønsker en mest mulig kristelig politikk, så bør de forbli i KrF, ikke minst som en honnør til Hareide og hans oppfordring til samhold!

Hareide tapte valget, men vant manges hjerter,  tenkte kona og jeg da vi lytte til betagende taler. 

Hvem hadde jeg stemt på? Hareide og hans veivalg hadde fortjent min stemme.  Men det hadde også  representantene Minos, som ikke ville bryte løfter, og Høen med sin inderlige  motstand mot sortering og ønske om  samarbeide med regjeringen Solberg. Mange representanter led nok valgets kvaler. 

Jeg har ment at KrF burde forbli i opposisjon, bl.a. for å bevare sin kristelige profil.  Nå mente imidlertid alle talerne at KrFs politikk står fast. Mon det?

Som demonstrert ved økende oppslutning om Hareides nye veivalg, så forandrer politiske partier seg  etter hvert som samfunnet/verden forandrer seg; og et partis oppslutning er også avhengig av dets ledere.  

Hovedgrunnene  bak KrFs lave oppslutning er imidlertid neppe partiets bra lederskap,  men bl.a.  KrFs motstand mot abortloven/sider ved den; motstand som er lite populært i dagens Norge, der alt som smaker av kristendom er et tilbakelagt stadium for mange.  

Et Norge uten KrF, er en mye åndsfattigere nasjon.  Nasjonen har fortsatt et stort mindretall med en gudstro. Da er det paradoksalt, synes jeg, at bare et lite mindretall av de kristne i landet støtter opp om KrF.  - 

Om disse mer enn 2600 nyinnmeldte i KrF ønsker en mest mulig kristelig politikk, så bør de forbli i KrF, ikke minst som  honnør til Hareide og hans oppfordring til samhold! - KrF har nå en mulighet til å dra høyresiden mot sentrum. Bruk muligheten!    

Magne Kongshaug, Risør

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 5562 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1344 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
8 dager siden / 1203 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1111 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1101 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1042 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere