Magne Kongshaug

Alder: 2
  RSS

Om Magne

Følgere

Perle eller ulov ?

Publisert over 1 år siden

Abortloven er perlen i likestillingspolitikken, mener Marie Simonsen. - Men fostre har ingen juridisk rett til liv og overlevelse de første 12 ukene av svangerskapet. Da må helsevesenet adlyde kvinnen; leger er fratatt reservasjonsrett. Og selv om den vanlige måten å bli gravid på, fortsatt er ved likeverdige bidrag fra både kvinnen og mannen, henholdsvis egg og sæd, er altså svangre kvinner de jure eneveldige de første 12 ukene. Så, skinnende likestilling er abortloven ikke!Mer realistisk enn å få endret abortloven ...

Perle, eller ulov?

Regjeringens forbud mot selvbestemt fosterreduksjon, høster storm. Tapte muligheter for selvvalgt fosterreduksjon oppildnes til illiberal sving mot høyrepopulisme, selv om bare få kvinner ber om fosterreduksjon; i 2017 ble det f. eks utført sju fosterreduksjoner i Norge, de fleste av medisinske årsaker. Opposisjonen surfer på turbulensen, og vinne økt oppslutning, enn så lenge. 

En opphisses óg av at enkelte kvinner nå kan velge å få fjernet alle fostrene. Spesielt ble Kjell Ingolf Ropstad, hovedaktøren bak vedtaket om fosterreduksjon, presset til kanossagang etter at han ytret «kan man klare en, klarer man to»; dog er det sant at de aller fleste kvinner de facto er i stand til å føde flerlinger; rundt 1000 tvillinger og 20 trillinger fødes hvert år i Norge.  Derimot høres intet ramaskrik over de mer enn 13000 vanlige singel-abortene som tas hvert år her til lands; abortene utgjør mer enn 20 % av årlige 60000 fødsler.  

Janne Haaland Matlary synes motstandere av forbudet bedriver meningstyranni; abort skal en helst ikke debattere (Aftenposten 28.  januar).    

Ved fosterreduksjon blir fostret (eller fostrene), som tilfeldigvis ligger mest tilgjengelig, selektert for innsprøyting av gift i dets bankende hjerte (allerede 3-4 uker etter befruktningen slår embryoets hjerte sine første slag). Inngrepet er beheftet med risiko for skade på gjenværende foster. Begjæring om fosterreduksjon må nå skje i nemnd. 

Mentale spenn. Noen ønsker assistert befruktning.  Andre ønsker å adoptere. Mange velger abort. De fleste kvinner gleder seg over graviditet; og fortviler når spontanabort skjer. Helsevesenet forsøker intenst å redde nyfødte, og avliver parallelt uønskede fostre. I adopsjonskøen, samt blant leger, finnes fortsatt noen som er prinsipielle motstandere av abort, vil jeg tro. Regelen har vært at de fleste kvinner i landet (6 av 10) aldri tok abort i fertile decennier.

 68 prosent er for selvbestemmelse for kvinnen, 19 prosent mot og 13 prosent svarer vet ikke. (Dagbladet, januar). Motstand mot selvvalgt fosterreduksjon finnes i alle politiske leirer, minst (3 %) i Rødt; i Høyre og FrP er 1 av 3 motstandere. 

 Abortrater over tid. I snitt har abortratene i rike nasjoner avtatt med 40 % i tidsintervallet 1990- 2014. Norske abortrater har bare avtatt ca. 20 % de siste 40 årene; fra topprater i 2008-2010, skjedde en nedgang til litt under 2001-raten i 2017, dog kun blant de yngste (15-24 år).  For kvinner mellom 25 og 49 år var raten i 2017 tilnærmet lik den i 2001.    

Abortloven er perlen i likestillingspolitikken, mener Marie Simonsen. - Men fostre har ingen juridisk rett til liv og overlevelse de første 12 ukene av svangerskapet. Da må helsevesenet adlyde kvinnen; leger er fratatt reservasjonsrett. Og selv om den vanlige måten å bli gravid på, fortsatt er ved likeverdige bidrag fra både kvinnen og mannen, henholdsvis egg og sæd, er altså svangre kvinner de jure eneveldige de første 12 ukene. Så, skinnende likestilling er abortloven ikke!

 

Samfunnsutvikling. Vi er et blitt et mye individualistisk og selvbejaende samfunn, der de fleste vil ha stadig mer av penger, eiendom, fritid, frihet. I denne malstrømmen blir noen akterutseilt, og noen går til grunns. Prestasjonsjaget mot tindene og stjernene, bidrar til at kun 1.6 barn nå fødes per kvinne, her og noen andre nasjoner. Parallelt peker de høye aborttallene på utbredte behov for fri adgang til abort

 

Prevensjon. De fleste uønskede svangerskap skjer ved bruk av inadekvat prevensjon. Således, mens samleiefrekvensen neppe har avtatt de siste ti årene, er abortraten blant 15-19-åringene nå hele 3 ganger lavere enn i 2008-2010, og kun halvparten av snittet for hele gruppen 15-49 år.  Prevensjon & info virker! Større føre-var-ansvar er betimelig.

 

Selvbejaende Retorikk. Når den egentlig utfordringen er fostrets kropp, virker den stadige retorikken «bestemme over egen kropp» beslektet med rikfolkets nærsynte terping av at inntektsforskjellene er små her til lands. Sett med fattigfolks øyne fortoner forskjellene seg som ekstremt store. Partene i arbeidslivet, på tvers høyre-venstre aksen, er hovedansvarlige. - Hvor mange aborter skyldes slitne kropper og frustrerte sinn på grunn av reell fattigdom i rike Norge?

Bekvemme aborter. Lederskribent Alf Gjøsund minnet nylig om at det å røre ved abortloven er tabu, men våget dog å minne om at noen aborter foretas av bekvemmelighet. Etter min oppfatning er former for bekvemmelighet involvert i de fleste aborter. 

 Uønsket graviditet er jo en ubekvem erfaring; bare tanken på at en ubetimelig kan ha gjort en kvinne gravid eller blitt gravid, kan være svært frustrerende; hvem har ikke opplevd det? Abort er en sammensatt og vanskelig avgjørelse, for de fleste. Også ressurssterke kvinner tar abort, når nødløsningen abort oppfattes mer bekvemt enn fødsel og barneoppdragelse. I valgets dilemma abort eller ikke, er altså abort en bekvem nødløsning.

Føre uansvarlighet kan føles kortsiktig bekvem. Men, som ovenfor nevnt, kan abortratene minst halveres ved bruk av adekvat prevensjon!

 

Fostrets verdi. Vitenskap er ikke, og kan aldri bli, kompetent til å avgjøre om et foster har, eller bør ha, fullt menneskeverd fra konsiperingen av. Ved abort hindres et liv under utvikling å bli født som fullbyrdet menneske. Som nyfødt var vi alle like hjelpeløse og uvitende som 12 uker gamle fostre!  Men - vi unngikk abort! 

Verken perle eller ulov? Abortloven tvinger ingen til abort. Alternativet strikkepinner og kvakksalvere ønsker ingen seg. Kvinnen bør ha betydelig innflytelse når det gjelder valget mellom abort eller fødsel, og fullmakt ved fare for hennes fysiske og mentale helse, ved voldtekt og alvorlig fostersykdom.  Imidlertid er det en svakhet/uting ved abortloven at fostre ikke har rettslig beskyttelse under svangerskapets 12 første uker, synes jeg. Dessuten er loven diskriminerende ovenfor partner. Ettersom loven er forankret i et folkeflertall, er folk flest medansvarlig. Lovbestemte rettigheter er nemlig normaliserende, og tenderer mot å bli oppfattet som rett og riktig, uansett om de er det eller ikke.  Vi formes av vår tid og spesielle begivenheter. Ved folkets råd, er abort tillatt. Men etter kristent syn er abort av funksjonsdyktige fostre mot Herrens råd.

De første kristne tok sin tro på alvor, de, og mente spesielt at «Du skal ikke drepe et foster ved abort, heller ikke skal du drepe et nyfødt barn», som nylig notert av Harald Hegstad, VL, 31. januar; så vel som av Oscar Skarsaune i boka «Etterlyst: Bergprekenens Jesus Har folkekirken glemt ham? (2018). Tvang til kristen tro og holdninger er ukristelig; mye ukristelig har skjedd i Kristi misbrukte navn (jfr. Skarsaune).   

 

Forebygging. Mer realistisk enn å få endret abortloven restriktivt, er det trolig å satse på forebygging (sml. Hegstad; og ovenfor). Nettverket Drivkraft har forebygging som aktuelt tema.  Ett ledemotiv mot færre aborter kan være en utvidet forståelse av intensjonen: «Alle skal med!».

 Magne Kongshaug, medlem i Dnk, Risør.

Gå til innlegget

Trylleringen og samvittigheten.

Publisert nesten 2 år siden

Vi «opplyses» av så mangt. Og samvittigheten og innsikten til den enkelte er deretter. Hallert forsmår at både kvinners og menns sjeler har potensial til å oppnå samfunn med vår Skaper ved tro, uavhengig av evne til kalkulering og innsikt i elektroniske kretser. Børresen har sine meninger. Paulus mente at det var rett og riktig og forfølge kristne, før han selv ble kristen.


Forunderlige ytringer i Vårt Land 29. november: Trylleringen forsvant for Alf-Erik Hallert da «mysteriet» kunne kalkuleres og elektroniske kretser viste seg overlegen den naive troen på at mennesket har en gudgitt sjel, mens  Hans Christofer Børresen tryller frem et «argument» for kvinners rett til fri abort, med henvisning til Thomas Aquinas og hans «samvittighetens primat». Aquinas mente, ifølge Børresen, at mennesker bør  adlyde sin opplyste samvittighet, selv om  andre autoriteter, eksempelvis paven, sier noe annet. Imidlertid, katolikken Aquinas tenkte nok at  det er en samvittighet som er forenlig med Guds vilje som har prioritet til etterfølgelse.

Moralske valg. Børresen mener  tilsynelatende at Guds vilje» ikke forbyr selvbestemt abort. Slik jeg forstår ham, tror han at mennesker evner å ta gode moralske valg av egen kraft . Han hevder jo at Martin Luther gjorde ubotelig skade ved å hevde at syndefallet var så dypt at mennesket helt mistet evnen til å treffe moralske valg av egen kraft.

Ingen tvang til tro. Gud tvinger ingen til å adlyde hans mange råd, blant dem budet om   ikke å drepe. Vi er imidlertid ansvarlige for våre valg og handlinger; som vi sår, skal vi også høste. ifølge kristen tro!

Vi «opplyses» av så mangtog samvittigheten og innsikten til den enkelte er deretter. Hallert forsmår at både kvinners og menns sjeler har potensial til  å oppnå samfunn med vår Skaper ved tro, uavhengig av evne til kalkulering og innsikt i elektroniske kretser. Børresen har sine meninger. Paulus mente at det var rett og riktig og forfølge kristne, før han selv ble kristen. 

Angående Luther har Børresen litt rett, synes jeg: det hender jo at noen mennesker, selv under vanskelige betingelser, foretar gode valg i henhold til samvittighetens røst. På den annen side,  gode intensjoner i sjelens dyp er ofte i strid med egenkjærligheten og ytre påvirkninger, som kan grumse sjelen. Nazigjengen myrdet «de andre» uten betydelige samvittighetskvaler, og IS -tilhengere har åpenbart forherdet sine sjeler.

At menneskets vilje i alminnelighet er nokså bundet til egoets prioriteringer, sees av verdens tilstand – som er forvoldt av oss mennesker. Se verdens urettferdighet, se korrupsjonen, løgnene, det politiske spillet, de rikes smuler til jordens miserable!  

Evnen til selv å treffe gode fornuftige valg er åpenbart lite utviklet hos mennesker flest.    Den samme forskeren som syntetiserte K-vitaminet, syntetiserte også napalm! Høy intelligens er ingen garanti for fornuftig valg. Så Luther hadde tilsynelatende mye rett i sin tro på menneskets «bundne vilje». Som regel lytter vi til oss selv, ikke til Guds gode råd. Valgene blir deretter.

Og hva abortpraksis angår så er vel samvittighetene hos kvinner flest i dagens norske sekulariserte samfunn «opplyst» av tidsånden, men kun i liten grad av Guds gode vilje! Det var menneskets vilje til selvbestemmelse som opprinnelig medførte lite paradisiske tilstander på jorden. I følge Skriften.

Gå til innlegget

Hver gang hun - etter frigjøringen - gikk inn i en fødestue, stanset hun først for å be «Gud, du skylder meg et liv, et levende barn».

.

Dr. Gisella Perl (1907-1988) ble arrestert av Gestapo i mars 1944 sammen med foreldrene og mannen, og sendt til Auschwitz. Hun så dem aldri igjen. Hun ble  «ansatt» som lege av Mengele, med plikt til å angi gravide kvinner, som Mengele eksperimentere med. Han lovde dem bedre pleie i en annen leir; de skulle til og med få melk. Dermed begynte kvinnene og løpe til ham; hvoretter hver gang to lik ble kastet i krematoriet.

For å redde hundrevis av gravide kvinner, avbrøt i hemmelighet Gisella så mange svangerskap hun maktet, nesten uten hjelpemidler mens de utsultede kvinnene lå på gulvet.

Hver gang hun - etter frigjøringen - gikk inn i en fødestue, stanset hun først for å be «Gud, du skylder meg et liv, et levende barn». Gjelden skriver seg fra det hun så seg nødsaget til å gjøre i fangenskap. Hun hadde lovt  sin far alltid å forbli en trofast jøde; bønneboka hadde hun med seg både i Auschwitz og Bergen Belsen , dit hun ble sendt før frigjøringen.

Flere tiår etter fangenskapet, med tusenvis av vellykkete fødsler bak seg, ble hun gjenkjent av kvinner som falt på kne og kalte henne «Gissi doktor», navnet de husket fra konsentrasjonsleiren. Det hendte både andre steder og i Israel  der hun ble ansatt ved gynekologisk avdeling på Shaare Zedek, «sykehuset med hjerte» i Jerusalem.

Hun kalte seg en ambassadør  for de seks millionene og snakket stadig om fortiden både i private samtaler og foredrag hun holdt for å skaffe penger til sykehuset.

Dette store varme hjertet møtte den unge presten Band i Bergen Belsen, rett etter frigjøringen. De ble venner for livet, disse to, en jødinne, som hadde opplevde grusomheten i dødsleirene,  og en tysk prest. 

Gisella skrev:  I juni måned (1945) kom presten Brand til Berge Belsen: Hans ry spredte seg som en ildebrann  gjennom leiren. Det er en ung prest her - sa folk til hverandre, han røster de lidende, gir de sultne mat og holder de dødende i hånden med slik en varme og medfølelse at bare berøringen letter smerter og jager bort dødsfrykten. Han spør aldri etter religion og bryr seg ikke om hvilket språk de ber på»

Hun brukte flere sider i boka si «Abortlege i Auschwitz og fødselslege i Jerusalem» (Ansgar Forlag, 1988) til å berette om  Brands utrettelige innsats - med stor inderlig takknemlighet.  Han skaffet dem alt de trengte, til og med pyntesaker til kvinner. Hun stelte til et «kirkerom « for ham, han gjorde det mulig for henne å feire Jom Kippur.

Før hun skulle reise til Jerusalem forlot hun Bergen Belsen og vandret fra leier til leir for å lete etter sin mann og sønn, men fikk vite at mannen var slått i hjel kort før frigjøringen og sønnen brent. Da brast det for henne.

Tilbake i Bergen Belsen prøvde hun å ta sitt eget liv. Men Brand kom akkurat den dagen tilbake til leiren og fikk reddet henne-  og hjulpet henne videre mot sitt nye liv på alle tenkelig og nødvendige vis, betagende beskrevet i nevnte bok.

Til Perls og Brands minne

  

.

      

[MK1]

Gå til innlegget

Myter om vitenskap og religion

Publisert nesten 2 år siden

Nesten alle vestlige vitenskapsfolk på 1500-1700 tallene var kristne, og mente seg å studere Guds skaperverk til Guds ære. «Naturens hemmeligheter, er Guds hemmeligheter», mente en på de tider. At Newtons mekaniske kosmologi eliminerte behovet for Gud, er oppspinn.

Formål: Denne artikkelen er ment som litt voksenopplæring, kun sekundært som debattinnlegg . 

Daniel Joachim Kleiven etterlyser i Vårt Land 24. oktober tydelige akademikere som kan ta et oppgjør med myter om at kristen tro er i konflikt med fornuft og vitenskap og gjør det flaut for unge kristn å stå frem. Mange slike myter avsløres i boka «How the Medieval  World Laid the Foundation of Modern Science» (James Hannam,2009). Og i antologien «Galileo goes to Jail and other myths about Science and Religion» (ed. Ronald Numbers,  2009) tar  25 historikere (hvorav 8 kristne) oppgjør med 25 myter, eksempelvis:  At kristne i middelalderen lærte at Jorden var flat; At Galileo ble fengslet og torturert fordi han forsvarte kopernikansk kosmologi; At Huxley beseiret Wilberforce i deres debatt om evolusjon og religion; At Darwin ble kristen på dødssengen; At Einstein trodde på en personlig Gud. - Spesielt anklages den romersk-katolske kirken for å ha forvoldt  intellektuell stagnasjon i middelalderen, en myte som også protestanter har bidratt til.  

Her skal her kun følgende myter belyses glimtvis: At middelalderen var en stagnerende periode; At  kristendommens vekst var ansvarlig for oldtidsvitenskapens død; At middelalderkirken undertrykte veksten av vitenskap;  At katolikkene ikke bidro til den vitenskapelige revolusjon; At kristendommen (alene) ga opphav til moderne vitenskap; At middelaldersk islamsk kultur var ugjestfri overfor vitenskap; At Newtons mekaniske kosmologi eliminerte behovet for Gud.  

Stagnasjon? Italieneren Francisco Petrarch (1304-1374) oppfant begrepet «Dark Ages» som betegnelse for myten at lite av intellektuell interesse hadde skjedd mellom antikken og hans egen tid. På 1700-tallet hevdet  den franske encyklopedisten D’Alembert at rasjonelle menn kunne kaste av seg religionens åk , og på 1800-tallet  publiserte mytemestrene kjemiker og historiker John William Draper og  president ved Cornell Universitet Andrew Dickson White hver sine propagandafortellinger om at en konstant, nærmest uunngåelig  krigstilstand eksisterte mellom vitenskap og religion. På 1900-tallet  ble beslektede myter videreført  via  TV-program ved Carl Sagan, James Bruke og Jacob Bronowski; og på 2000 tallet av bl.a. historikerne  Richard Westfall, Jonathan I Israel, Charles Freeman.

Forhold til oldtidslære. Av frykt for hedensk påvirkning var i særdeleshet Tertullian (ca. år 160-220) og Lactanius (tidlig på 300-tallet) uttalte motstandere av klassisk filosofi og vitenskap, men det store flertall av kirkens skolerte holdt seg til Augustins mer åpne holdning - både før, under og etter middelalderen. Og øst for det romerske riket, som omfattet mye av den gang kjente verden,  eksisterte store kristne bevegelser med stor sans for lærdom og generøsitet overfor andre religioner; læresetet i Nisibis var nærmest for et universitet å regne allerede i det 6. århundre; der oldtidens lærdom, som Aristoteles skrifter, ble holdt i live og oversatt av kristne og gjort tilgjengelig for muslimske og andre intellektuell, og etter dem til europeere (Philip Jenkins «The Lost History of Christianity», 2008). 

Mange oppfinnelser ble pionert i den fjerne Østen, men folk i vestlig middelalder overtok og forbedret dem i vesentlig grad, oppfinnelser som: kompass, papir, trykkekunst, linser (som ga opphav til kamera, mikroskop, teleskop, briller), mekaniske klokker, stigbøyler, vindmøller, masovner, krutt; arabiske  og andre lærde bidro med algebra,  aritmetikk, og astronom; Thomas Bradwardine (ca.1290-1349), som ble biskop, og forskerkollegaer begynte og anvende matematikk som hjelpemiddel i fysikk, og kombinerte numerisk analyse med naturfilosof; mange verker i gresk filosofi/naturfilosofi gikk  tapt i vestlige land under Romerrikets fall, men ble seinere formidlet tilbake fra arabiske og Byzantinske kilder (sml. Jenkins).

 Kirken satte visse føringer; f.eks. skulle bare ca. 30 % av studietiden brukes på klassisk lære ved universiteter; og både kirken og skolerte flest var lenge hengitt ptolemeisk kosmologi og aristotelisk naturfilosofi. Noen biskoper var mer restriktive i deres områder enn Kirken som helhet, og forbød stundom studie av klassisk lære ved universitet i Paris. Ikke desto mindre, den romersk katolske kirke har sannsynligvis gitt mer finansiell og sosial  støtte til studier av astronomi gjennom 6 århundrer, fra gjenvinningen av oldtidslærdom via sen-middelalderen og  inn i opplysningstiden, enn noen andre institusjoner; og støttet dertil opprettelse av universiteter i Bologna, Paris, Oxford allerede før år 1200; ved begynnelsen av år 1500 fantes rundt 60 universiteter  i Europa; og mange hundre tusen studenter (uten kirkelige posisjoner) hadde da fått innføring i klassisk vitenskap og natur-filosofi.  

Både katolikker og protestanter skapte en vitenskapelige revolusjon på 1500-1700, men grunnlaget for paradigmeskiftet ble altså lagt i førprotestantiske århundre. Dog, moderne  vitenskap har røtter ikke bare i vestlig middelalder, men også i islamsk  indisk og persisk  kultur, røtter som strekker seg minst tilbake til gresk antikk. - «Hvis jeg har sett litt mer», sa protestanten Isaac Newton, «så er det fordi jeg har stått på skuldrene til giganter»; en aforisme som først ble benyttet av Bernhard av Chartres, som døde ca. år 1130.  

Nesten alle vestlige vitenskapsfolk på 1500-1700 tallene var  kristne, og mente seg å studere  Guds skaperverk til Guds ære.  «Naturens hemmeligheter, er Guds hemmeligheter», mente en på de tider.  At Newtons mekaniske kosmologi eliminerte behovet for Gud, er altså oppspinn. 

I tillegg til Kopernikus og Galileo bidro mange andre katolikker, blant dem anatomen Vesalius, mikroskopisten Malpighi, som oppdaget kapillærer, Cabeo som gjord magnetiske feltlinjer synlig v.h.a. jernfilspon; og på 1700-tallet hadde jesuitter de fleste stillingen i matematikk ved europeiske universiteter. Og for øvrig:    en  katolsk pater og matematiker, nemlig Georges Lemaïtre (1894-1966), ble en hovedpioner i utviklingen av Big Bang teorien – «A Day without Yesterday» - for universets tilblivelse. Det fins ingen konflikt mellom vitenskap og religion, hevdet han.

Men det fins spørsmål som vitenskap aldri kan besvare, uansett fremgang; det mente i hvert fall  rasjonalisten og Nobelprisvinner i medisin Sir Peter Medawar (1915-1987); spørsmål som:  Hvorfor er vi her? Hva er meningen ved å leve? (McGrath, 2011). Også pave Frans poengterer vitenskapens begrensning ved å stille lignende spørsmål i avhandlingen Laudato Si.    

Nylige forsøk på mytedannelse. I «Da Vincy Koden» hevdes bl.a. at Bibelen ble samlet av hedningen keiser Constantine den store. – Men nytestamentlige tekster nærmest anbefalte seg selv for kristne allerede et par århundrer før de ble kanonisert, ifølge teologiprofessoren C.E. Hill i Who Chose the Gospels, probing the great Gospel Conspiracy, 2010.  I  «The God Delusion» angripes vitenskapsfolk med en gudstro, og all religion fremstilles som mye roten til alt ondt på kloden. Ikke minst filosofiprofessor  og ateist Michael Ruse  er  pinlig berørt over Dawkins rabiate påstander; se  «The Dawkins Delusion» av McGrath & McGrath (2007).

Gå til innlegget

Abort-tall og Det som virker

Publisert nesten 2 år siden

bruk av prevensjon av begge parten i et forhold vil kunne dramatisk redusere antall uønskede svangerskap og antall aborter per 1000 fertile kvinner, trolig mer enn 80% i løpet av ett år. Og for øvrig: kondom hindrer kjønnssykdommer; og p-stav er mer etisk forsvarlig enn spiral.

Antall provoserte aborter pr år i Norge har vært nokså konstant høyt, rundt 14000 pr år  i gjennomsnitt siden abort ble tillatt i 1979.

Totalt ble det utført 12733 provoserte aborter i Norge i 2017.

Abortrater per 1000 fertile kvinner i aldersgruppen 25-29, 30-34, 35-39, 40-44 og 45-49 var like høye i 20017 som 2001 (tall fra FHI; SSB).

Tallene betyr at forebyggende tiltak har hatt liten virkning på de fleste kvinner i fertil alder.

Men regionale forskjeller finnes:  

Abortratene for 2017 er høyest i Finnmark, Troms og Oslo (13,6-13,5 per 1000 kvinner), lavest i «bibelfylkene» Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Aust-Agder (7,2- 8,0 per 1000 kvinner); FHI.

Nesten ni av ti provoserte aborter blir nå utført med piller, og åtte av ti aborter skjer før niende svangerskapsuke. Ca. 30 prosent av abortsøkende tar mer enn én abort. 4 av 10 norske kvinner tar abort i løpet av livet.

Sex skjer før ekteskapet allesteds, og i stor grad allerede i ung alder. I år 2007 skjedde ca. 18 aborter per 1000 fertile i aldersgruppen 15-19 år, deretter avtok raten og var relativt lav på  6,3 aborter per 1000 fertile i 2017, altså var raten 3 ganger lavere i 2017 enn i 2007.

 Også i aldersgruppen 20-24 år skjedde en nedgang i slike rater fra år 2007 til år 2017, men ratene var høye,  ca. 31aborter per tusen fertile  i år 2007 og 18 i 2017.  Til sammenligning skjedde det året  10,6 aborter per tusen fertile i hele den fertile populasjon (15-49 år)

Nedgangen i abortrater for unge aldersgrupper skyldes trolig først og fremt økt bruk blant kvinner av spiral (som hindrer at befruktet egg fester seg til livmoren) og p-stav ( som hemmer eggløsning og reduserer motilitet og penetrering).

Verden er ikke ideell. Dog, den store nedgangen i abortrater i unge aldersgrupper viser at bruk av prevensjon er viktig for å redusere abortrater. Derfor følgende bemerkninger:

Som nevnt skjedde 12733 provoserte aborter i Norge i 2017. Trolig var antall uønskede svangerskap adskillig høyere, idet en del av uønskede svangerskap ikke medførte abort. Hvis vi antar at  halvparten av uønskede svangerskap medførte abort i 2007, så skjedde presumptivt  25466 uønskede svangerskap dette året. Og uønskede svangerskap skyldes i de fleste tilfeller fravær av prevensjon, feil bruk eller mangler ved prevensjonen.

Et forenklet regnestykke.  Hvis risikoen for graviditet uten prevensjon settes lik 1,0, så er risikoen for graviditet ved bruk av ett prevensjonsmiddel ved samleier ca. 0,2 (på verdensbasis skjer uønskede svangerskap i 20 av 100 tilfelle ved bruk av prevensjon)

DVa. denne risikoen på 0,2 tilsvarer altså, under mine antagelser, 25466 uønskede svangerskap i 2017.

Om derfor også menn alltid hadde brukt kondom, så ville antall uønskede svangerskap blitt 25466 x 0,2 =  5093   i år 2017. Og om halvparten av dem hadde resulterte i abort, kunne abortraten blitt så lav som 2547aborter det året, mens altså 12733 aborter faktisk skjedde.

Estimatet er trolig for høyt fordi jeg har antatt at kvinnens og mannens prevensjonsmidler begge sviktet (hvilket er lite sannsynlig), og at i gjennomsnitt én av partene brukte kun ett prevensjonsmiddel, hvilket trolig er overoptimistisk; dessuten er det mulig de fleste uønskede svangerskap medførte abort. På den annen side,  estimatet kan være for lavt dersom mer enn halvparten av uønskede svangerskap ikke medførte abort. 

Ett er sikkert:  bruk av prevensjon av begge parten i et forhold vil kunne dramatisk redusere antall uønskede svangerskap og antall aborter per 1000 fertile kvinner, trolig mer enn 80% i løpet av ett år.  Og for øvrig: kondom hindrer kjønnssykdommer; og  p-stav er mer etisk forsvarlig enn spiral.   

KrF-estimatet. Et forslag om storsatsing på opplysning,  prevensjon og støtte til unge familier kunne ha gitt i overkant av 4000 færre aborter i 2028 (Geirmund Lykke, Hilde Ekeberg, Marit Brandt Lågøyr, Vårt Land 16. november). Hvordan dette estimatet er fremkommet, vet jeg ikke. Men det er klart at opplysning, prevensjon og støtte til både unge og eldre trengende familier er viktig.

Hvor stor vil andelen av uønskedes svangerskap som ikke medførte abort bli i årene 2017, 2018, 2019 … ?  Svarene kan finnes ved spørreundersøkelser.   

   

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere